Berlingske Tidende

Sognepræst Torben Hangaard harkirke midt i en af landets mestudskældte indvandrerghettoer, Vollsmose. I en ny bog - »Det kan lade sig gøre!«, som Torben Hangaard har fået udgivet sammen med sin muslimske medarbejder Maher El-Badawi - beskriver han hvordan tro kan danne udgangspunkt for en vellykket integration.

»Religion er et kanongodt udgangspunkt, når man arbejder sammen med muslimer om integration, for troen er noget, de går meget op i. Samtidig er der også flere og flere danskere, der er ved at få en større religiøs bevidsthed. Der er så mange ting, der er fælles i islam og kristendom, « siger Torben Hangaard.

Også i den lokale Humlehaveskole har integrationen taget udgangspunkt i troen, paradoksalt nok ved at afskaffe religionsundervisningen, selvom »det vistnok strider mod gældende skolelovgivning«, som sognepæsten siger. >> les mer

SE OGSÅ:

Det hellige rommet mellom kristne og muslimer

Oddbjørn Leirviks hjemmeside om religionsdialog mellom kristne og muslimer

forskning.se / Umeå universitet

I svensk långfilm framställs invandrare som trevligare än svenskar. Samtidigt framstår de som annorlunda. Trots att bilden av invandrare är positiv kan den, enligt Umeåforskaren Carina Tigervall (sociologiska institutionen), ändå förstärka traditionella rasistiska uppfattningar. Fredagen den 11 mars försvarar hun sin doktorsavhandling "Folkhemsk film: med ”invandraren” i rollen som den sympatiske Andre". >> les mer

SE OGSÅ:

Carina Tigervall: De nya ”Invandrarfilmerna” både ifrågasätter och befäster föreställningar om invandrare (Microsoft Word Dokument, 6 sider)

les hele doktoravhandlingen "Folkhemsk film: Med ”invandraren” i rollen som den sympatiske Andre [Film representations of the sympathetic ‘immigrant’]" (pdf, 1,3MB )

Nationen

På Oslos vestkant er det blitt trendy for høyt utdannede kvinner å være hjemme med barn, gjerne mange barn. – Det som før var sedvane på bygda, blir trender når det når de rette miljøene i byen, sier Gunn-Helen Øye, trendanalytiker og sosialantropolog ved Prognosesenteret. Hun har selv observert kvinnene blant annet på kafeen i interiørbutikken Room på Oslos vestkant og tyvlyttet til det de snakker om.

– I byen er det alltid nok å gjøre. De kan svømme, trene, gå på kafe og musikkskole. De har et sosialt liv med mange i samme situasjon. Men ordet husmor tror jeg ikke passer på dem, sier Øye. Å være hjemme med barn i Bygde-Norge, har ikke hatt like høy status, men forsker Mariann Villa ved Senter for bygdeforskning har en magefølelse som tilsier at det er ganske trendy å være hjemmeværende også utenfor storbyene. >> les mer

Kilden, Forskningsrådet

”Kjønnsrevolusjon i akademia – Forskning for endring!” Dette er en av parolene i årets 8.mars tog i Oslo. Er dette en nødvendig parole i 2005? Kunne du tenke deg å gå under den? Nei, mener Kristin Clemet og Thomas Hylland Eriksen. Ja, sier Harriet Bjerrum Nielsen, Elisabet Rogg og Annett A. Helset – som er en av kvinnene bak parolen. >> les mer

Uniforum, UiO

For første gong er ei fersk doktoravhandling tilgjengeleg på Universitetsbibliotekets digitale utgjevingar (DUO). Det er Anne-Beate Solås frå Det medisinske fakultetet som har forfatta denne doktoravhandlinga. Til no er det lagt inn 1400 hovud- og masteroppgåver i DUO.

– I løpet av 2006 skal det bli obligatorisk for alle masterstudentar å levera inn oppgåvene sine i elektronisk form. Det blir no jobba hardt ved institutta for å få dette på plass, understrekar bibliotekdirektør Jan-Erik Røed. >> les mer

Kommentar: Et veldig bra initiativ. Som det er blitt påpekt tidligere her, er de digitale arkivene aldri blitt skikkelig markedsført. Medisinerne har alltid vært flinkest i elektronisk kunnskapsdeling, mens sosialantropologene fortsatt ligger på bunnplass: Bare sju av over 200 oppgaver er lagt ut som en kan se her i Digitalarkivet for sosialantropologi ved UiO.
I artikkelen blir det nevnt problemer med konvertering av oppgaven til pdf-formatet: Stikk i strid med det som mange tror, er (heldigvis) ikke Adobe den eneste leverandøren av pdf-programmvare. Det fins massevis av gratisprogrammer som fungerer utmerket, blant annet CutePDF Writer

SE OGSÅ:

antropologi.info Spesial om Open Access Anthropology

artikkelsamling kunnskapsdeling på Internettet

Vårt Land

I fjor var 94 prosent av den etnisk norske befolkninga med i statskyrkja eller eit anna kristent trussamfunn. Blant innvandrarar i Norge frå muslimske land, er det 70 prosent som er med i eit trussamfunn. – Nordmenn er sterkt lojale til statskyrkja. Tilsynelatande er etniske nordmenn førebels meir religiøse enn innvandrarar, meiner Anne Stensvold. Ho er ein av forfattarane bak Norges første religionshistoriske verk, «Norges religionshistorie».

Boka skildrar korleis norrøn, samisk, kristen og annan religion har skapt symbol, tenkemåtar og ritual som har prega landet vårt i over tusen år. Stensvold håper boka kan styrke kunnskapen om dei ulike religiøse samfunna i landet vårt. Blant anna vier ho eit heilt kapittel til «Amerikansk vekkelseskristendom i Norge». >> les mer

Antropress er det eneste av magasinene som blir lagt av antropologistudentene som er igjen. I den nyeste utgaven som ble publisert fredag kveld, leser vi om Kathrine Veland sine erfaringer fra studieoppholdet i India, og Tom Magnussons inntrykk fra Sørafrika.

Dessuten har redaktør Syeda Rahima Parvin skrevet to veldig spennende artikler. I artikkelen Politisk engasjement og forskningsfrihet snakker hun med antropologen Marianne Lien om "voldsomme endringer her på universitetet". Utgangspunktet er Parvins oppsiktsvekkende observasjoner i et seminar om "politisk islam" der fem av de seks foreleserne var tilknyttet Forsvaret og en kritisk diskusjon åpenbart var uønsket.

Hun skriver: "Alt var så ensporet og jeg følte at jeg ble utsatt for manipulasjon. Ordet ”kolonitid” ble omtalt som ”en periode med sterkt vestlig innflytelse” og ”krig” ble i enkelte tilfeller unngått og erstattet med frasen ”forsvar av demokratiske prinsipper” uten noe videre begrepsavklaring." >> les mer

I artikkelen Fysisk antropologi - en del av vår arv peker Parvin på at "fysisk antropologi og ideen om "det nordiske herremennesket" er dagsaktuelle tema som ikke må gå i glemmeboken hvis du er interessert i å vite mer om bakgrunnen til rasistiske tenkemåter." Med Jon Røyne Kyllingstad, forfatter av boken "Kortskaller og langskaller, fysisk antropologi i Norge og striden om det nordiske herremennesket", snakket hun om en mørk del av antropologiens faghistorie der også samiske hodeskaller spiller en aktuell rolle >> les mer

Socialantropolog Lisa Åkesson (Göteborgs universitet), Göteborgs-Posten

Det nya Världskulturmuseet lockar genom sitt öppna och inbjudande tilltal besökaren att strosa runt och njuta av vackra ting och installationer. En sak som är slående är att "världskultur" fortfarande förefaller handla mer om "dom" än om "oss". Museets uppdrag är att fånga världsomspännande kulturella flöden, men trots detta ligger fokus nästan genomgående på världen utanför Europa och Nordamerika.

Detta blir uppenbart i enskildheter som exempelvis i utställningen Andlighet där kristendomen överhuvudtaget inte finns med. Besökaren som går runt upplever den Andres kultur, medan frånvaron av det västerländska underblåser den vitt utbredda känslan av att "dom har kultur, men vi är normala". >> les mer

SE OGSÅ:
Världskulturmuseet - Svenskenes nye vindu mot verden
Informasjon om Lisa Åkessons doktoravhandling i sosialantropologi

Muhammad Zawar Khan, Aftenposten

Det er den tredje dagen siden Haj-pilegrimene begynte å reise tilbake til Norge, og bare to dager til jeg også skal sette meg på flyet. Jeg er en av de svært mange Mr. Khan fra Oslo.

For noen uker siden satt jeg i butikken til vennen min på Grønland i Oslo. Her møtte jeg to Haj-pilegrimer som hadde utført Haj-reisen i fjor. De to fortalte stolt om den siste Tawaf, pilegrimenes vandring i ærefrykt rundt den hellige Kaba, før de dro tilbake til Oslo, og hvordan de da begynte å gråte voldsomt. Ingen av dem kunne forklare hvorfor 95 prosent av pilegrimene mister kontroll over følelsene sine og begynner å gråte når de reiser derfra til hjemlandet. >> les mer

Tord Østberg, Morgenbladet

Det er ikke vanskelig å bli imponert over den tålmodighet sosialantropologen Unni Wikan har utvist ved å følge den egyptiske kvinnen Umm Ali, og et knippe fattige familier rundt henne, gjennom 35 år. Bare tidsspennet i seg selv vitner om en uoppslitelig nysgjerrighet.

Som sosialantropolog er det naturlig at Wikan er mer interessert i inngående detaljskildringer enn i å drøfte de store linjer. Men i perioder blir teksten så fattig på interessant informasjon at man får følelsen av at forfatteren avkrever sine lesere den samme grad av tålmodighet som hun selv ser ut til å være utrustet med.

Som i boken om Fadime-saken (2003) er Wikans villighet til å eksponere sine studieobjekters negative sider både hennes styrke og hennes svakhet. >> les mer

TIDLIGERE OMTALE
Unni Wikan er aktuell med bok om venene sine i Kairos bakgater
Bokanmeldelse: Unni Wikan: «Medmennesker. 35 år i Kairos bakgater»