Å la folk fritt få reise dit de vil, er ikke bare mulig. I det meste av menneskenes historie har folk fått reise fritt. Å åpne grensene for folk i fattige strøk er også det lureste som Vesten kan gjøre for å minske gapet mellom fattig og rik, skriver statsviter Jonathon Moses i sin nye bok International Migration – Globalization’s Last Frontier.

I boka viser han at vi ikke trenger verken grensekontroller eller institusjoner som UDI, skriver NTNUs magasin Gemini. Statsviteren viser at argumentene mot fri migrasjon ikke holder vann:

1) Lønningene våre går kraftig ned: Historien viser at arbeidsmigrasjon bedre forholdene og lønningene for arbeidsfolk også i avsenderlandet fordi det er færre der til å konkurrere om jobbene. Det er få områder der vi ville merke konkurransen fra arbeidsmigrantene (Eneste punkt som ikke virker overbevisende etter mitt inntrykk).

2) Demokratiet og velferdsstaten vil bli truet: Også her viser historien at heller det motsatte er tilfelle: Folkestrømmene fra Europa til USA bidro til utviklingen av politiske, økonomiske og sosiale retter på begge kontinenter. "Folk emigrerte ikkje berre på grunn av rein naud, men også fordi dei kjente seg politisk eller religiøst undertrykte", sier Moses. Han mener også at DDRs sammmenbrudd, masseflukten vestover sparket igang de demokratiske reformene.

3) Kriminaliteten går i taket: Her er det viktig å bygge opp et sterke internasjonalt system i kampen mot internasjonal kriminalitet

4) Vi får ei flodbølge av folk over oss: En myte, mener han. Folk flest vil helst bo der de kommer fra. De fleste migranter returnerer dessuten eller / og bidrar med sine nye inntekter til å utvikle hjemlandet sitt.

Men det viktigste argument for fri migrasjon er et annet: moral. Han sier:

– Kva for rett har vi til å døme eit fleirtal av verdas folk til ei tilvære utan fridom og i djup fattigdom? (...) Vi lever i eit globalt apartheidsamfunn. Den einaste vegen ut av uføret er fri migrasjon.

>> les hele saken i GEMINI

På Jonathon Moses' hjemmeside kan vi laste ned flere relaterte papers og artikler, blant annet

Exit, vote and sovereignty: migration, states and globalization
Increased mobility is shown to improve the responsiveness of governments to citizen demands. In a world characterized by relatively free mobility for other factors of production (and their owners), labor/voters appear to be handicapped by being prisoners of territory.

The Economic Costs to International Labor Restrictions: Revisiting the Empirical Discussion

Two (Short) Moral Arguments for Free Migration

OPPDATERING 3:

Jeg har skrevet om Moses' (og andres) forskning om åpne grenser i Utrop, se For en verden uten UDI

OPPDATERING 2:

En grenseløs verden? (Interessant kommentar og debatt på nettvint.net)

OPPDATERING 1:

Jonathon Moses: En hjelpende hånd (Når Norge åpner grensene for flere innvandrere, bidrar dette bidra til den type økonomisk vekst og politisk utvikling som i neste omgang kan dempe behovet for mer innvandring i fremtiden - Dagbladet, 20.11.06)

Kritikken utløste en debatt:

Trygve Refsdal: Hjerneflukt og fattigdom (Jonathon W. Moses samanliknar den med utvandringa til USA frå Irland og Noreg. Det er ei nostalgisk samanlikning som ikkje held mål i dag - Dagbladet, 23.11.2006)

Ottar Brox: Importen av arbeidskraft
Det står mye riktig i Moses' artikkel, men når det gjelder arbeidsmigrasjon, vandrer han fremdeles rundt i ørkenen (Dagbladet, 25.11.06)

SE OGSÅ:

Migrasjon mer effektiv enn bistand (En fersk doktoravhandling viser at flyktninger og arbeidsmigranter bidrar mer til utvikling i hjemlandet enn bistandsarbeidere. Hvis det internasjonale samfunnet vil bekjempe fattigdom, bør det støtte migrasjon.)

Passtvang avskaffet - fri innvandring til Norge! (Passkontroll er avleggs. Åpen samferdsel og kontakt med verdenen fremmer utvikling. Derfor kan fra nå av hvemsomhelst reise fritt inn til Norge. Det bestemte Stortingspolitikerne 21. mars 1860.)

More Global Apartheid? (The South African system came to an end just as the rest of the world was reinventing it in new forms.)

Thomas Hylland Eriksen: Hvorfor innvandring?

Thomas Hylland-Eriksen: Sett at vi tok inn halvannen million innvandrere

Why borders don't help - An engaged anthropology of the US-Mexican border

Research: How migration fights poverty

Migration and development - a report from Tonga

"Anthropologists Should Participate in the Current Immigration Debate"

Sommeren 2005 reiste antropolog Anette Nyqvist 500 mil gjennom Sverige for å høre på hva folk flest tenker og tror om det nye pensjonsreformen som legger mer ansvar på den enkelte. Hun oppdaget et stort gap mellom de styrende og de styrte, skriver LO Tidningen.

Politikerne og ekspertene som utformet systemet i begynnelsen av 1990-tallet er mer enn fornøyd:

– I mina intervjuer beskriver de pensionssystemet med ord som ”fantastiskt”, ”genialt” och ”tjusigt”. De ser reformen som en succé, sier Anette Nyqvist. Folk flest derimot sa i intervjuene "Vi är lurade, de lurade oss".

Antropologens foreløpige tolkning:

Pensionssystemets producenter är nöjda över att ha lämnat över ansvaret till individerna och till matematiska beräkningar. Myndigheterna kämpar fortfarande med att förmedla information om systemet. Och mottagarna verkar förstå, men vill inte helt acceptera detta nya ansvar.

>> les hele saken i LO Tidningen: Många känner sig lurade av pensionsreformen

>> omtale på E24: PPM-val plågar sparare

OPPDATERING:

Omtale i Smålandsposten: Folket lurat - men statens ekonomi räddad

Ifølge skriftlige kilder er afrikanske slaver i Dansk Vestindia blitt grovere behandlet enn slavene i USA. Snart skal et nytt forskningsprosjekt kaste et lys på slavenes villkår i den danske kolonien i Karibia, melder Politiken:

Antropolog Pia Bennike og en medhjælper regner med i februar at begynde at åbne en anonym gravplads på Sankt Croix. Her ligger skeletterne af 25, måske op til 50, sorte slaver.(...)
Projektet hedder 'Stemmer fra hinsides graven', og knogler og tandsæt ventes sammen med kemiske analyser at røbe detaljer om de usle forhold, som danske plantageejere bød de afrikanske slaver. Skeletterne kan sladre om opvækstvilkår, infektionssygdomme, kost og sult, tungt og ensidigt arbejde samt vold og mishandling.

I Magisterbladet forklarer antropologen:

"Vi er inviteret af slavernes efterkommere, som synes, det er på tide, at vi ser på vores fælles forhistorie. Vi skal ikke bare komme trampende, og derfor inddrager vi lokalbefolkningen så meget som muligt.
(...) Jeg tror, tiden er moden til, at vi vedkender os den fælles fortid. Mange af slavernes efterkommere føler sig rodløse, og derfor er det vigtigt at være med til at få den fælles historie frem. Jeg håber, det her bliver begyndelsen på et godt samarbejde med slavernes efterkommere."

>> les hele saken i Magisterbladet "Grebet af knoglen"

>> les omtalen av prosjektet i The Guardian: Caribbean Grave Site Illuminates Slavery

SE OGSÅ:

Rethinking Nordic Colonialism! Nordisk kolonialhistorie fram fra glemselen

Wikipedia om Danmarks kolonitid

Nett-Utstilling om slavehandelen av Liverpool Maritime Museum

Menneskeutstillinger og myten om hvit overlegenhet

Bølgen av konspirasjonsteorier henger sammen med framkomsten av massemediene og den moderne verdens økende kompleksitet, hevder den franske antropologen Véronique Vincent-Campion som har skrevet en bok om konspirasjonsteorier "La société parano – Théories du complot, menaces et incertitudes".

Den danske avisa Information skriver om boka:

Den franske antropolog hælder til teorien, at megakomplottet finder sine rødder i den franske revolution. De gamle autoriteter og sandheder omstyrtes, folket tager magten, konspirationsteorierne universaliseres, og allerede i 1792 antages frimurerne at have iscenesat den ny orden. Beviset er den trekantede figur i guillotinen.

Dyrkelsen af megakomplottet som massebeskæftigelse spores imidlertid tilbage til massemediernes fremkomst og mordet på Kennedy, hvorom størsteparten af amerikanerne stadig tvivler.

En af grundene, skriver Campion-Vincent, er den moderne verdens øgede kompleksitet, hvor sagerne besluttes på tværs af landegrænser i en global bureaukratisk struktur. Kravet om transparens stiger i de demokratiske lande og konspirationsteorier, der intet overlader til tilfældet, kan her gennemskue alt.

(...)

En af bogens mere interessante passager er gennemgangen af marxismen som en komplotteori, der blotlægger, hvorledes alt styres af et princip, nemlig kapitalismen. De tre grundantagelser, som konspirationsteoretikere som regel arbejder med - 'alt er forbundet', 'intet sker ved et tilfælde' og 'tingene er ikke, hvad de giver sig ud for at være' - genfindes i mange marxistiske afsløringer.

>> les hele saken i Information

Jeg fant følgende tekster av Véronique Vincent-Campion:

The Tell-Tale Eye. An analysis of a fairly widespread false idea (Folklore 1999 / findarticles.com)

Scaring by numbers. France was once immune to news stories based on dodgy statistics. No longer. (Spiked, 27.4.06)

SE OGSÅ:

Wikipedia om konspirasjonsteorier

11/9-teoriene florerer (Aftenposten, 11.9.06)

Den store sammen-svergelsen. Onde brorskap og falske månelandinger: Vi gir deg beste konspirasjonsteoriene (Dagbladet, 4.8.06)

Den flerkulturelle avisa Utrop utvider debatten om undertrykte menn og spør: Er den muslimske mannen også undertrykt?

Runar Døving sier til Utrop-journalisten Vegard Aas at muslimske familier ofte er mer patriarkalske enn norske familier og at forskjellene delvis er klassebetinget:

Vi må huske at kvinnekampen i Norge har vært for middelklassen. Det er kvinnene fra middelklassen som har kjempet for å delta i yrkeslivet. Innvandrerkvinner fra lavere klasser har ikke kjempet for å delta i yrkeslivet, fordi alternativet til å ta seg av familien har vært lite attraktive lavtlønnsyrker. Likestillingskampen har ikke handlet om å få innvandrerkvinner inn i styrerommene

>> les saken i Utrop: Muslimske menn og likestilling

Imran Ullah og Zia Uddin sier til Utrop at muslimske menn ikke har noe å klage over selv om han har ansvaret for å skaffe mat på bordet.

Zia Uddin som har studert sosialantropologi trekker fram betydningen utdanning har for utviklingen av den muslimske mannsrollen. Mannsrollen har gjennomgått en stor forandring siden de første arbeidsinnvandrerne fra Pakistan kom til Norge på syttitallet:

- Menn fra middelklassen har nok en tendens til å være mer liberale, mens de fra lavere sosiale klasser er mer bundet til tradisjon. Det er jo naturlig at de som har mindre kunnskap har vannskligere for å bryte med tradisjonen. Derfor er utdanning viktig for å forandre familiemønstre.

>> les saken i Utrop: Verken undertrykkende eller undertrykt

Religionsviter Elise Skarsaune fant ut noe lignende, se saken "Vil være ansvarlige menn" - Hovedoppgave om muslimske menn

"Alle som ønsker å kalle seg nordmann, kan kalle seg nordmann". Språkråd-direktør Sylfest Lomheim slår retrett i debatten om begrepet nordmann. Språkrådet hadde fått mye kritikk etter en epost til Ny Tid der de skrev: "En pakistaner kan aldri kalle seg nordmann, selv om han blir norsk statsborger. Nordmannen tilhører sin gruppe, og pakistaneren sin gruppe."

"Innholdet slik det var formulert skulle aldri vært sendt. Jeg legger meg flat, sier Lomheim til Aftenposten.

På Språkrådets hjemmeside stadfestes:

En trenger ikke være «etnisk norsk» for å kalle seg nordmann eller for å bli kalt nordmann. Etter som det norske samfunnet de siste tiårene har blitt mer mangfoldig, avspeiler dette seg også i betydningene og bruksmåtene til ordet «nordmann».

- Lomheim har dummet seg ut, og det er veldig fint at han innser at han har gjort en feil. Definisjonen virket ekskluderende, både på innvandrere og deres etterkommere mener Thomas Hylland Eriksen.

Hva er felles for Jon Elsters avvisning av franske tenkere, Språkrådets definisjon av "nordmann" og Richard Dawkins nye bok om religion? Jo: En drøm om en enkel verden med skarpe, klare svar, skriver antropologen i kronikken Frykten for pluralismen

Unni Wikan synes det var på sin plass at Språkrådet nå har beklaget hele saken. Det gir håp for landet, mener hun.

Hun er nettopp tilbake fra en reise i Egypt. Til Dagsavisen sier hun:

– Det var som å komme tilbake til bakvendtland. Å påstå at en pakistaner aldri kan bli en nordmann er helt borti hampen hårreisende.

Problemet med Språkrådets uttalelse er at det gjør etnisitet til et spørsmål om rase. Det er et skremmende synspunkt. Det fryser folk fast i sitt biologiske opphav.

Wikan mener at det ikke finnes noe objektivt svar på hvem som er nordmenn. – Det må bero på hva en person selv føler og hva han eller hun vil kalle seg, sier hun til Dagsavisen.

Også OMOD (Organisasjon mot offentlig diskriminering) er glad. OMOD-lederen Akhenaton Al-Madi Oddvar de Leon sier til Dagsavisen:

– Jeg er glad for at Språkrådet nå viser romslighet, fordi ord er makt. Det oppleves ikke som særlig positivt å bli offisielt bortdefinert på denne måten.
(...)
– Jeg er kanskje ingen språkekspert, men jeg er ekspert på meg selv og min egen subjektivitet. Om jeg definerer meg som nordmann, så kan ikke Språkrådet ta det fra meg.
- Språkrådet har såret mange hvite nordmenn som har svarte, adopterte barn. Ikke minst mødrene deres, som hele tiden har fortalt dem at de er norske.

SE OGSÅ:

"En pakistaner kan aldri kalle seg nordmann": Rasetenkning i Språkrådet?

Hva er typisk bergensk? I et forskningsarbeid for Universitetet i Paris, La Sorbonne, skal Diane Berbain ta for seg Bergen som eksempel for lokalpatriotisme i Norge og er ute etter litteraturtips og diskusjonspartnere >> les mer i forumet

Mats Wingborg i LO Tidningen er skuffet over forskernes lave interesse for arbeidernes hverdag og trekker fram som forbilde Pun Ngai's etnografi om arbeidere i Guangdongprovinsen i Kina Made in China: Women Factory Workers in a Global Workplace:

Under åtta månader arbetade hon i en elektronikindustri i staden Shenzhen. I en barack på tio minuters gångavstånd från fabriken bodde hon med arbetarna. Varje dag deltog hon i arbetarnas samtal och småprat; om förhoppningar, orosmoln och motstånd.

(...)

I ett blänkande och modernt centrum, med skyskrapor, luxuösa varuhus och ett högteknologiskt tunnelbanenät, lever en välmående medelklass. I de oändliga förorterna, där solstrålarna kämpar för att tränga igenom smogen, bor och arbetar fyra miljoner arbetare, som flyttat hit direkt från landsbygden. De tillverkar elektroniska prylar, kläder, skor och leksaker; nästan allt för export. Tre fjärdedelar av arbetarna är kvinnor. Oftast benämns de dagongmei, en syster som säljer sin arbetskraft. I realiteten är de ett slags inre migrantarbetare, som varje år måste förlänga sina arbetstillstånd i det kinesiska registreringssystemet, hukou.

>> les saken i LO Tidningen

Etter et rask søk fant jeg følgende nettsider med mer info om boka:

Made in China: Radioprogram med Pun Ngai (NPR)

'Made in China' exposes life as a cog in China's production line: Pun Ngai spent seven months in a Shenzhen factory. Her account is a vivid depiction of the hardships on the frontline of China's manufacturing juggernaut (Tapei Times, 24.4.05)

Bokanmeldelse av Made in China: Women Factory Workers in a Global Workplace (American Ethnologist)

En av de beste filmene jeg har sett om dette temaet er China Blue

Men det stemmer ikke at antropologer ikke interesserer seg for arbeidslivet "på gulvet". Her et utvalg:

Charlotte Baarts studerte betongarbeidernes samhold

Halvard Vike studerte kvinner som jobber med helse og omsorg i kommunesektoren

Feltarbeid i bedrifter: Åpen arkitektur gir skjult kontroll

Forskning på innvandrerbutikker: 60 til 80 timers arbeidsuker er regelen

Fengslende frihet - NTNUs tidsskrift GEMINI om det nye arbeidslivet

Feltarbeid blant kvinnene på Ekofisk

antropologi.info Arkiv: alle nyheter om antropologi og arbeidslivet

Vi hører mye om Islam, men det er de kristne karismatiske bevegelsene som øker mest av verdens religioner, kom det nylig fram på antropologikonferansen Vital Matters i Bergen. Konferansen tok blant annet for seg veksten i religiøs aktivitet etter 11.september-angrepet i 2001.

Den kristen-karismatiske bølgen er spesielt tydelig i USA. Siden 1960 har medlemstallet i enkelte amerikanske karismatiske bevegelser økt med nesten 2000 prosent.

Antropologen Jean Comaroff mener at mens mange europeere ser på Europa som sekulært, blir det av mange utenfra sett på som et kristent kontinent.

Hun advarer mot å overlate for mye makt til de religiøse bevegelsene. Mange av dem ønsker mindre statlig styring og kan undergrave statene de selv er en del av:

De som deltar aktivt i slike karismatiske bevegelser er mindre medlemmer av staten enn de er av sine kirker. Det religiøse samfunnet er medlemmenes alt: deres familie, nettverk og trygghet. Dette gjelder også mange andre land enn USA. I Ghana er det kristne samfunn som leverer posten, i Sør-Afrika gjør de politiets jobb og tar seg av kriminelle.

Vi må ikke tro at utfordringene fra denne typen religiøse grupperinger ikke er noe som angår ”oss”. De er svært profesjonelle i måten de rekrutterer på. De er veldig hippe, og de øker svært raskt i omfang.

Ifølge Comaroff ser man de samme tendensene også innenfor hinduisme, jødedom og Islam.

Tanya Luhrmann har forsket på hvordan folk i ulike amerikanske trossamfunn kommer til å tro at Gud eksisterer. Hun sa:

– For svært mange amerikanere er det derfor helt naturlig når George W. Bush kan høre Guds stemme, for de gjør de jo også selv. De har gått gjennom en læringsprosess der kontakten med Gud blir tettere og tettere. De går på date med Gud i parker, de har med sandwich og brus og snakker med Gud om hverdagslige ting.

Det viktigste for disse karismatiske bevegelsene er å få folk til å tro på Gud, de har ikke så strenge regler for hvordan man skal leve. De hører gjerne på rock, det er ofte lov å danse, det viktigste er å tro og ha Gud med seg hele veien.

Luhrmann tror at en grunn til de kristne bevegelsenes populatritet er den økende sosiale isolasjonen i USA: Færre har daglig kontakt med slekt og venner, medlemstallene i fagbevegelsen har droppet sterkt, 25 prosent av alle amerikanere bor alene.

­– Kirken gir sosial intimitet med Gud, men også med andre mennesker, og er sånn med å tette et hull i disse menneskenes liv, mener hun.

>> les hele saken i På Høyden

SE OGSÅ:

På feltarbeid blant pilegrimsvandrere i Santiago

Typisk norsk å vere med i trussamfunn

Der religionen skiller bygda: Om læstadianismen i Nordnorge: På de årlige møtene samles opptil 100 000 troende

1. desember skal antropologen Ragnhild Elise Brinchmann Johansen forsvare sin doktorgraden om forholdet mellom norsk helsevesen og omskårede somaliere som skal føde, melder Dagsavisen. Antropologen har bl.a. de somaliske kvinnene sjelden får den hjelpen de ønsker. Hun mener omskjæring må komme inn som tema i utdanningen av jordmødre, sykepleiere og gynekologer.

>> les saken i Dagsavisen

SE OGSÅ:

Hvorfor så mye snakk om omskjæring?

Doktorgrad på omskjæring

R. Elise B. Johansen: Arbeidet mot omskjæring bør fortsettes

R. Elise B. Johansen: Female Genital Mutilation Female Genital Mutilation. An overview and research methods (pdf)