Fellesskap på arbeidsplassen forebygger ulykker, konkluderte antropolog Charlotte Baarts i sin avhandling om sikkerhet på byggeplasser. Og et viktig element i fellesskapet er humor, melder Berlingske Tidende og intervjuer antropologen om hennes artikkel i Dansk sosiologi:

Sanktioner over for den enkelte arbejder eller endnu flere regler var derfor ikke vejen frem. I stedet skulle man styrke fællesskabet i sjakkene. Hun fandt også ud af, at humor var et vigtigt element i fællesskabet, og derfor har hun i sin nye tidsskriftsartikel viet humoren særlig opmærksomhed.
(...)
Den alvorlige kerne i betongernes humor er, at den udstiller og fordømmer de former for adfærd, som ikke er hensigtsmæssige i forhold til arbejdet og sikkerheden: drikkeri, pjækkeri, pylrethed og sjusk, siger Charlotte Baarts.

Som antropolog er det ikke nok å intervjue folk. Derfor jobbet hun som læring i sju måneder og lærte å støpe vegger. Etter feltarbeidet fikk hun faktisk tilbud om jobb der!

>> les hele saken i Berlingske Tidende

SE OGSÅ:

Fellesskap på arbeidsplassen forebygger ulykker

Flere artikler av Charlotte Baarts

Thomas Hylland Eriksen og Halvor Finess Tretvoll kommer til uka med en ny bok som heter Kosmopolitikk. I Dagbladet forklarer Thomas Hylland Eriksen bokas tema. Forfatterne går inn for en kosmopolitisk kulturradikalisme - for en kurs som både forsvarer minoriteters rettigheter og de kulturradikale verdiene. Eriksen skriver:

Kulturradikalismen gikk inn for kvinners rettigheter og seksuell frigjøring, men var også radikalt individualistisk og sekularistisk. I dag vil en ukritisk videreføring av dette prosjektet skape konflikt, på tross av at verdiene har en del for seg.

Både kosmopolitanismen og kulturradikalismen forholder seg til balansen mellom det partikulære og det universelle, men nærmer seg problemet fra ulike sider. Svaret vårt ligger i en kombinasjon: En kosmopolitikk som er seg bevisst toleransens grenser, og en kulturradikalisme med større følsomhet overfor variasjon.

Et slikt prerspektiv er nødvendig for å unngå en økende polarisering, skriver han:

Det ropes opp om trusler mot ytringsfriheten, om antisemittisme - eller om islamhets - raskere enn før. Krigen i Libanon har forsterket frontene. Ett år etter tegningene, og fem år etter terrorangrepet mot USA, er få tendenser farligere. Ideen om sivilisasjonskonflikter kan vise seg å bli en selvoppfyllende profeti, ikke bare tomt prat. For å unngå dette, er det nødvendig å bryte med polariseringens destruktive logikk.

>> les hele saken i Dagbladet

Og i Morgenbladet argumenterer Thomas Hylland Eriksen og Halvor Finess Tretvoll for mer overnasjonalitet og kritiserer bl.a. ATTACs "manglende vilje til ny politikkutvikling":

Som George Monbiot sier: Alt ser ut til å ha blitt globalisert, unntatt demokratiet. Vi kunne legge til miljø-, lønns- og arbeidsrettigheter. Skal vi løse det 21. århundrets problemer er det imidlertid nødvendig med slike bindende reguleringer på globalt nivå. Og det er nødvendig med sanksjoner mot dem som bryter med dem. Med andre ord: Vi trenger mer overnasjonalitet.

>> les hele saken i Morgenbladet

>> utdrag av boka (publisert i Klassekampen 16.9.06)

>> kritisk kommentar i Klassekampen

I bloggosfæren er innleggene kun blitt debattert på sosialisme.no. Mimir Kristjansson kaller innlegget for "Kaffe latte-vrøvl fra Hylland-Eriksen" og går selv inn for "mer egoistisk venstreside i Norge". De fleste lesere av denne bloggen ser ut til å være enige i Kristjansson - til tross for at hans argumentasjon ikke akkurat er overbevisende, men heller vitner om anti-intellektualisme. >> les innlegget

OPPDATERING (5.10.06)

To kommentarer av Ronny Kjeldsberg (tidligere publisert i Klassekampen):
40 pluss i snøfonna - et oppgjør med «globalvenstre» og En misantrops bekjennelser. Han skriver blant annet:

Har Tretvoll og Eriksen overtatt høyresidas filantropi-ideologi? De har i alle fall en merkelig tendens til å angripe norske grupper som allerede er under press, og å la de som virkelig sitter på makta og ressursene gå fri.

Den overnasjonaliteten «globalvenstre» ser for seg, vil i vår verden aldri bli annet enn de mektiges overnasjonalitet til å undertrykke de svake. Skal vi skape en demokratisk internasjonal makt, må den komme nedenfra. De sosiale bevegelsene må samarbeide globalt – noe de har begynt å gjøre. Fagbevegelsen må også bli internasjonal, og LO hjelper til med utbygging av fagbevegelse i u-land. Ja til Via Campesina, nei til et USA/EU-styrt WTO.

Og i teksten Kosmopolitisk avsporing kritiserer Eivind Archer forfatternes reaksjon på kritikken de har fått:

I sin lanseringstale i Klassekampen den 16 september proklamerer Finess Tretvoll og Hylland Eriksen at ”Kosmopolitisme handler ikke om hvilke meninger man har, men måten man har dem på. (...) det handler om å ta andre på alvor, og å ha tvisyn”. Nok en gang har det vist seg at det å etterleve egne idealer kan være en hard dyd å utholde.

Thomas Hylland Eriksen og Halvor Finess Tretvoll har svart på tidligere kritikk:

Nærstad er nærsynt (Morgenbladet, 29.9.06)

Et par spørsmål til Anfindsen (Dagbladet, 28.9.06)

SE OGSÅ:

Thomas Hylland Eriksen: Cosmopolitanism is like respecting the ban on smoking in the public

Fram med den dagligdagse kosmopolitismen

For mer kosmopolitisme - ny bok: "Verdensborgeren som pædagogisk ideal"

For an Anthropology of Cosmopolitanism

Interview with Arjun Appadurai: "An increasing and irrational fear of the minorities"

George Monbiot: Without global democracy, national democracy is impossible

I en nettopp publisert doktoravhandling kritiserer sosialantropolog Chris Coulter det rådende syn på kvinner som uskyldige ofre i kriger. I Sierra Leone har mange kvinner vært aktive krigsdeltakere. Men fordi en bare har sett på kvinnene som ofre, har ikke de kvinnelige soldatene fått den støtten de hadde trengt for å vende tilbake til et normalt liv etter krigen. De fleste av dem endte derfor som prostituerte, skriver antropologen ifølge en pressemelding av Uppsala universitet.

Dessverre fins avhandlingen kun på papir. Men på nettsiden til University of the Witwatersrand i Sør-Afrika ligger et paper av Chris Coulter ute med tittelen The Post War Monent: Female Fighters in Sierra Leone (pdf)

I Aftonbladet har Coulter tidligere skrevet om hvordan kvinnene i Sierra Leone ble misbrukt av vestlige bistandsarbeidere

I en kronikk i Nordlys argumenterer den samiske kunstneren Hans Ragnar Mathisen for at folketroens troll og nisser er demoniseringer av samene:

Troll som gestalt eller konkret uhyre, er en projisering, tror jeg, av de groteske sidene ved samenes sjamanisme, de farer og redsler det representerer, en ekte demonisering altså.
(...)
Det er iallfall nærliggende å tro at dette kan være en forbindelse. Det styrkes jo av det faktum at de fleste stedsnavn som på samisk har førkristen tilknytning, ofte på norsk får benevnelsen «Troll-», som første ledd. F.eks. Trollfjord, Trollvik, Trollfoss, osv. I tillegg til den før nevnte betegnelsen på samene som «trollfolk» har vi «trolltrommen», den samiske goavddis eller spåtromme.

>> les hele saken i Nordlys

"Minoriteter er et lite fagfelt innenfor historie. Nettopp fordi minoritets- og urfolksstudier er vanlig innenfor antropologi tror jeg historie kan ha godt av å lære litt fra den kanten", skriver Thor Indseth fra tidskriftet Fortid til antropologi.info.

Fortid er et utmerket blad og et av mange eksempler på hvor mye flinkere historikere er i forskningsformidling. Tidsskriftet blir drevet av studenter ved Universitetet i Oslo og vant i høst prisen for beste studentpublikasjon, utdelt av Universitetet i Oslo.

Fortid er ute etter skribenter for neste nummret som kommer ut neste år (deadline 15.januar 2007). Arbeidstittelen er "Nye spørsmål verdt å svare på" og handler om forskningsområder innen historiefaget som har vært lite forsket på i Norge - som for eksempel historisk forskning på barn, forskning på begreper og følelser, Queer/gay/lesbian history, miljø (enviromental history), innvandring og urfolk.

Forslag til tekster som redaksjonen er på jakt etter:

1. Oversikt og introduksjonstekster om minoriteter og urfolk: Hva er viktige hovedverker på området? Hvilke spørsmål trengs det ytterligere forskning på? Hvor står forskningsfronten i Norge relativt til feks USA, England, Frankrike, Tyskland? Hvilke bøker/artikler gir en god introduksjon til feltet.

2. Debatt tekst om viktigheten av studiefeltet. Hvorfor er historisk forskning på minoriteter og urfolk eller Queer/gay/lesbian viktig? Hvorfor har feltet vært underrepresentert? Sjangeren kan enten være essay, debattinnlegg eller akademisk artikkel.

3. Historiografisk oversikt, enten globalt eller skandinavisk. Hvilke forskningstradisjoner har forskning på barn vært inspirert av? Hva er hovedverkene på feltet? Metodologiske utfordringer?

4. Empirisk tekst og presentasjon av forskningsarbeider på feltet minoriteter og urfolk. Fremstillingen bør være tilpasset lesere som ikke nødvendigvis er godt kjent med feltet fra tidligere.

Redaksjonen ønsker tekster som forholder seg aktivt til historikeres yndlingstema: tid. Altså studier der forandringer over en viss tidsperiode blir belyst. Et studie av "samisk ungdomsidentitet i Norge i dag sammenliknet med i Sverige i dag" vil ikke være aktuelt. En aktuell problemstilling derimot vil feks være: "Konstruksjon og endring i 'samiskhet' i forbindelse med Alta-opprøret".

Tekstene bør ligge på mellom 4 til 12 A4 sider og kan være både på norsk, svensk, dansk og engelsk.

Ingen av våre skribenter eller medarbeidere mottar lønn. Forfatterne beholder selv opphavsretten til egen tekst. Fortid forbeholder seg retten til å trykke teksten og gjøre teksten tilgjengelig på internett, men krever ikke enerett.

Deadline for utgivelsen er 15. januar

>> besøk Fortids' hjemmeside

>> Kontakt redaksjonen

"Markedet er godt for antropologiske firmaer", sa nylig Tina Wilchen Christensen. Jeg ble nettopp tipset om et nytt firma: GLOCALS - et antropologisk dokumentationsbureau som blir drevet av Sine Plambech.

Glocals tilbyr journalistikk og antropologi med fokus på menneskerettigheter, migrasjon og global ulikhet, står det på hjemmesiden:

• Artikler, rejsereportager, fotos, foredrag, lyd- og filmoptagelser med et antropologisk perspektiv
• Kvalitative analyser og konsulentarbejde
• Undervisning i antropologi og feltmetodik

Glocals visjon er å dokumentere konsekvenserne af global ulikhet:

Glocals formidler og producerer antropologisk viden, fordi et antropologisk perspektiv bidrager til et nuanceret samfund. Med dybdegående interviews og kreativ analyse, giver antropologien ny viden om menneskers vilkår og verden.

Når antropologien møder journalistikken, giver det en enestående mulighed for, at fortælle om det globale i det lokale, og det lokale i det globale. Mennesker er først og fremmest lokale, intet menneske kan kun leve i det globale. Derfor er Glocals produkter glokale; lokalt funderede med globalt og politisk udsyn.

Glocals fokuserer på det enkelte menneske, den enkelte gruppe, i den lokale og globale virkelighed. Det giver dybde og god formidling.

>> besøk Glocals hjemmeside

>> oversikt over antropologiske firmaer

Nei, det er ikke muslimske innvandrere eller Al-Qaida som truer danskenes fredelige og harmoniske liv. Det er danskene selv. I en herlig artikkel om antropologisk forskning om nabokrangler, skriver Morten Beiter i Berlingske Tidende:

Forskanset bag mure, stakitter og hække er vi vore egne værste terrorister og urostiftere. Set i mikro-makro perspektiv foregår der på ligusterplan nogenlunde det samme mellem danskere som mellem stridende lande og grupper.
(...)
Og der er vel at mærke hverken tale om ulmende etniske, religiøse eller politiske konflikter, men nabokonflikter mellem folk, der som regel har den samme brune sovs i årerne.
(...)
Når krigen indimellem bliver varm, bliver der i stedet for raketter kastet ølkapsler, afgnavede grillben og dræbersnegle ind over gærdet, og naboens træer bliver fældet, og kæledyr bliver mishandlet eller myrdet med koldt blod. Og når det helt går over gevind, kører folk hinanden over med deres firhjulstrækkere og Porscher, og det ender i mordtrusler og enkelte tilfælde i mord.

Han snakker så med antropolog Anne-Marie Christensen, som faktisk er den eneste akademiker som er opptatt av nabokonflikter i Danmark. Egentlig var hun allerede på vei ut i verden og skulle studere indianere i Latinamerika, men så oppdaget hun hvor eksotisk sin egen folkestamme er. Nå er hun nesten ferdig med masteroppgaven om nabokrangler mellom danskere, leser vi:

Gennem tre år fulgte hun sagerne i hegnssynet i Århus Kommune på nærmeste hold og interviewede de stridende parter, og i dag tøver hun ikke med at kalde danskerne for »kulturelle analfabeter« med hensyn til at løse konflikter.
(...)
Fra den første uoverensstemmelse bevæger en nabokonflikt sig ofte ind i en spiral, hvor forholdet forværres. På et tidligt tidspunkt hører al kommunikation op, man hilser ikke på hinanden længere, men søger måske alliancer blandt andre naboer og gør alt for at forklare sig selv og andre, at det er naboen, der er sindssyg, og at man selv har gjort alt, hvad man kunne.

»I samtlige sager, jeg har fulgt i Århus, er der ikke ét tilfælde, hvor en af parterne har indrømmet sin egen skyld i det dårlige forhold. Ikke én har stillet sig selv spørgsmålet om, hvad der er min andel i det her. Det synes jeg er skræmmende,« siger Anne-Marie Christensen:

»Fordi vores forestilling om det gode fællesskab ikke kan rumme elementet konflikt, så opstår der et kulturelt dilemma, som gør, at de alle sammen snakker om, at »uh, det er så forfærdeligt, og naboer burde kunne finde ud af det, men lige med ham herovre, han er bare en idiot, så det kan ikke lade sig gøre«.«

>> les hele saken i Berlingske Tidende (link oppdatert)

>> Intervju med Anne-Marie Christensen av Click-pressebureau

>> Nabostrid: En alvorlig sag! Danmarks Radio intervjuer Anne-Marie Christensen

>> Center for Konfliktløsning: Diverse artikler

I et intervju med Klassekampen kritiserer Fredrik Barth NATOs innsats i Afghanistan. Antropologen bodde hos pasthunerne (som utgjør majoriteten i Afghanistan) første gangen i 1954/55 og har jobbet blant dem i ulike perioder i nå rundt femti år.

NATO må tenke i helt andre kategorier enn de har gjort så langt, sier han:

– Taliban-bevegelsen er ikke et sentralt organisert parti med et sentralt maktapparat. Det er et direkte svar på den fortvilede situasjonen som særlig folk i grenseregionen og sydøst i Afghanistan er inne i. Taliban er overalt, og kan ikke knuses på tradisjonelt vestlig og militært vis.

(...)

- Feilen amerikanerne etter min mening gjorde, var at de ikke overlot den videre politikken og strategien til Karzai, som har et realistisk bilde av situasjonen. Amerikanerne begynte i stedet å jage etter Taliban, og de har brukt en voldsom makt. De har trengt inn i store områder som for å utrydde en fiendtlig hær.

(...)

– Det afghanere først og fremst ønsker, er et så autonomt liv som mulig. De vil ha frihet til å organisere sine liv. Når de likevel flokket seg om Taliban, var det et svar på den fortvilelsen som mange afghanere følte etter den stadig økende voldsspiralen etter Sovjets tilbaketrekning. Grunnen til at Taliban nå igjen får støtte, er trolig at folk føler seg truet av den massive militære Nato-intervensjonen. De ser at Nato er i området og tenker trolig: «Først av alt må de fremmende ut, så får vi se hva som skjer.»

Paradokset blir dermed dette, mener Barth: Jo tyngre og mer omfattende krigføring fra Natos side, jo mer støtte til Taliban.

>> les hele intervjuet med Fredrik Barth i Klassekampen (Lenke oppdatert 14.8.2021)

Samme dag har Dagbladet en sak med tittelen - Afghanistan en katastrofe for Nato (Dagbladet, 15.9.06, ikke lenger på nett)

SE OGSÅ:

Fredrik Barth: NATO må ut av Afghanistan

Fredrik Barth: - Uvitenhet i Vesten holder liv i Taliban

Fredrik Barth: Kunnskap gjør verden mindre truende

Fredrik Barth: ‘Vestlig arroganse koster dyrt’

Fredrik Barth underviste Hæren om Afghanistan

Intervju med Fredrik Barth om moralistisk forskning og antropologi som motefag

Tretti sosialantropologer, arkeologer og historikere fra blant annet Sverige, Canada, USA, Finland og Russland skal samarbeide med forskere fra Senter for samiske studier i et stort urfolksprosjekt BOREAS: Home, Hearth and Household in the Circumpolar North, melder Tromsøflaket. Tema er: Hvordan organiserer urfolk sine boliger i arktiske strøk?

Ved å studere boliger kan en nemlig finne ut hva som er viktig for menneskene som bebor dem. En kan også få innblikk i religiøse og sosiale konvensjoner.

Else Grete Broderstad, senterets administrative leder, sier

- Det er ikke bare realfaglige og økonomiske hensyn som må tas i den nye nordområdesatsingen. Nordområdene er ikke bare olje og gass. Samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning må til for å skape en forståelse for hvordan denne satsingen kan påvirke menneskene som bor her.

>> les hele saken i Tromsøflaket

På forskningsprosjektets hjemmeside får vi vite mer om prosjektets mål:

• To contextualise knowledge of circumpolar dwellings and households;
• To understand hearths and households as arenas of learning, knowledge, memory and communication
• To interpret similarities and differences in house construction and the organisation of domestic environments throughout the circumpolar region;
• To study processes of change and cultural contact through households;
• To elaborate a participatory method of the repatriation of knowledge between museums and local communities;
• To write ethnographies of the use of space and of ceremonial dynamics in homes across the circumpolar North;
• To apply new techniques in environmental archaeology to the study of the use of space in ancient dwellings.

Flere og flere mennesker oppsøker spirituelle healere fordi healere også interesserer sig for personens åndelige tilstand. Healere tilbyr noe som en ikke får i det etablerte helsesystemet, konkluderer antropolog Ann Maria Ostenfeld-Rosenthal, som nettopp har har forsket på hvorfor markedet for healing i Danmark vokser.

Healing går ikke ut på å helbrede fysiske sykdommer. Det handler heller om å skape orden i kaoset som kroniske sykdommer ofte skaper, ifølge avisa Nordjuske:

En af de healere, som Ostenfeld-Rosenthal har brugt i sit projekt, beskriver sig selv som "en slags moderne præst".

Og healerens rolle som åndelig vejleder er ifølge Ostenfeld-Rosenthal ofte vigtig for patienten.

- Som åndelig vejleder udfylder healeren for mig at se et eksistentielt og åndeligt tomrum, som mange moderne mennesker står med i dag, siger hun.

I oktober skal hun starte et nytt forskningsprojekt: Hun skal sammenligne hva pasienter "med funksjonelle lidelser" får ut av konsultasjoner hos en vanlig lege eller hos en healer.

>> les hele saken i Nordjyske

På norsk fins et nettsted som heter healing.no der de også forklarer healing. På alternativ.no får vi vite at healing på sykehus blir godt mottat og der har de også en sak om samiske healere.