Professor Lars Kolvereid mener at kinesiske innvandrere lykkes bedre som gründere fordi de har høyere "nasjonal intelligens" enn etiopiere. I Helgeland Arbeiderblad blir professoren fra Handelshøyskolen i Bødø til tross for sitt rasistiske utspill framstilt som en helt.

"Nå har han måttet advare familien og naboer mot reaksjoner fra innvandrer-miljøet", skriver journalisten Knut Folkestad som er tydelig stolt over at en forsker fra sin landsdel får omtale i hovedstadspressen.

- Hva sier du til barna dine, spør journalisten og forskeren svarer:

– Jeg har bedt dem være oppmerksomme dersom det kommer fremmede som lurer på hvem som er faren deres. De mest ubehagelige mailene er fra afrikanere.

IQ-artikkelen har han skrevet sammen med doktorand Evgueni Vinogradov. "Kolvereid har bestemt seg for å ta støyten", skriver journalisten:

– Jeg står fram sjøl. Ikke for å ta æren, men fordi jeg ønsker å skjerme ham til han blir ferdig med doktorgraden sin.

– Hvordan opplever du å bli kalt rasist?

– Det tar jeg ikke så ille. Det blir bare komisk. Og jeg har fått mange støttemeldinger også. (...) I går opplevde jeg å få spandert en øl "på huset" da jeg var på pub. Det har aldri skjedd meg i Norge før. Det var rett og slett en belønning for å ha turt å ha stått fram, og for det jeg har gått gjennom den siste uka.

>> les hele saken i Helgeland Arbeiderblad

>> les Rangerer innvandrere etter IQ i Dagens Næringsliv

Forresten: På spørsmålet "Hvilken betydning mener du dette bør få?" svarer professoren overfor Avisa Nordland:

– Vil vi ha økonomisk vekst, bør vi være mer åpen for asiatiske innvandrere og mer skeptiske til afrikanske.

Til Dagens Næringsliv sier Thomas Hylland Eriksen:

– Det er helt skandaløst, rasistisk og useriøst. Dette er rent pølsevev. Det går ikke an å vektlegge slik forskning som en forklaringsfaktor på at kinesiske innvandrere er best på gründervirksomhet i Norge. Det er ikke noe vitenskapelig over metoden disse forskerne bruker for å komme frem til hva som er de ulike nasjoners intelligens.

I artikkelen Vitenskap og "nasjonal IQ" (forskning.no) forteller oss Rolf Marvin Bøe Lindgren hvorfor «nasjonal IQ» ikke kan forklare nasjonale forskjeller i entreprenørskap.

Resultatene er basert på omstridt raseforskning. I Bergen Tidende spør derfor Morten Strøknes: Forsøker forskere ved Handelshøyskolen i Bodø å gjenopplive raseforskningen?

Bente Aasjord fra Steigen i Nordland argumenterer på en lignende måte og ironiserer i Nationen: "Høgskolen der Kolvereid jobber er tross alt plassert i et område av landet hvor man i følge forskerne selv må anta at intelligensen er lavere."

Og Odd Arne Olafsen (LO-Aktuelt) kommenterer:

At noen i vitenskapelige miljøer i det hele tatt skal gidde å bruke krefter på sånt, er om ikke uansvarlig, så i alle fall helt bortkastet. Når nordmenn har gått fra å være en fattig bondenasjon til det moderne kunnskapssamfunnet vi er i dag, sier det mye mer om de mulighetene vi over tid har fått lagt til rette for at IQen vår skal få komme til nytte.

Tidligere ble Kolvereid spurt etter religionens rolle blant dagens entreprenører. Han svarte: "Vi vet imidlertid at politisk tilhørighet spiller en rolle. De fleste gründere stemmer Fremskrittspartiet og Høyre."

OPPDATERING (kl 1725): Det viser seg at en forsker ved London School of Economics gikk ut med en lignende påstand: Afrika er fattig fordi afrikanere er mindre intelligente enn folk i rikere land, se i dagens Guardian Low IQs are Africa's curse, says lecturer Les også kommentaren Africa is filled with people too dumb to live, according to the LSE

SE OGSÅ:

Rasetenkning i Språkrådet?

IQ-testing i norske skoler: Innvandrerelever stemples som dumme

Norske verdier, islam og hverdagsrasismen

- Kategorien ’rase’ er blitt en blind flekk for nordmenn

"Sosialantropologi er som skapt for personalfaget", skriver Marianne Sørtømme, månedens antropolog november 2006, kåret av Norsk antropologisk forening. Hun er personalrådgiver i Departementenes servicesenter.

Utvikling av medarbeidere er vanligvis rettet mot medarbeiderne som enkeltmennesker. Her har psykologene hatt sin store mulighet. Men organisasjonen må også utvikles kulturelt – medarbeiderne må utvikles som del av en kulturell gruppe eller subkultur. Her er det antropologene som er ekspertene, skriver hun.

For det er nemlig slik at det utvikles egne kulturelle grupper på en arbeidsplass:

I en organisasjon er det gjerne flere ulike grupper medarbeidere. Kontor- og resepsjons-medarbeidere, saksbehandlere, selgere, it-folk, økonomer, jurister, ledere, renholdere med mer. Jeg vil anslå at det utvikles en subkultur, hvis det er tre eller flere i en gruppe. (...) Medarbeidere innen samme subkultur har i en viss grad samme oppfatning av virkeligheten, sitt arbeidsområde og hvordan de kan ivareta områdets, eventuelt egne interesser på beste måte. Disse oppfatningene er ikke nødvendigvis sammenfallende med de andre gruppenes oppfatninger.

Men selv om flere og flere antropologer forsker på arbeidslivet og jobber som konsulenter og næringsutvikling, er det ikke alltid lett å nå fram med sine budskap til "beslutningstakere som er vant til å forholde seg til kulepunkter i god, gammel McKinsey-stil". Derfor, skriver hun, må antropologer "rett og slett tenke som selgere – hvor uvant og lite tilfredsstillende det enn er. Hvordan kan vi lokke beslutningstakerne til å ville være med på ideene våre?"

>> les hele saken på hjemmesiden til Norsk antropologisk forening

SE OGSÅ:

Duftende telefoner og etno-raids: Bedriftsantropologer på frammarsj

Microsofts husantropolog: Vi kan bare glemme normalarbeidsdagen

Feltarbeid i bedrifter: Åpen arkitektur gir skjult kontroll

Månedens antropolog: - Antropologifaget verdifullt for troverdig kommunikasjon

Fellesskap på arbeidsplassen forebygger ulykker

Antropolog hjelper bedrifter med å kartlegge ruskulturen

Fengslende frihet - GEMINI om det nye arbeidslivet

Farlig kunnskap: Tian Sørhaugs Managementalitet og autoritetenes forvandling

Vil vi ha et samfunn hvor det er vanlig at mor får nye bryster i julepresang, undres antropologiprofessor Anne Karen Bjelland. I et intervju med KILDEN kritiserer hun markedsføringen av kosmetisk kirurgi som "setter likhetstegn mellom det vakre, det sunne og det ”normale”.

I nr. 1-2 av Tidskrift for kjønnsforskning (ikke på nett, kun på gammeldags papir) legger hun fram forskningsresultater fra en undersøkelse om kvinner som har lagt seg under kniven. Antropologen har også sett på hvordan kosmetisk kirurgi og odontologi inngår i TV-programmer, pasientlitteratur etc.

- Fra å være tabubelagt og skjult i Norge, har nå den kosmetiske virksomheten flyttet ut fra skjermete operasjonsbenker og tannlegestoler til den offentlige arena, mener hun. I en lokalavis kunne man lese under overskriften ”Pupper på salg” at en ”puppe-klinikk” annonserer med ”kampanjepris” på brystproteser. Og en annen klinikker tilbyr gavekort på større bryster til jul, forteller antropologen.

Hun sier:

– Vi kan ikke tvile på at noen får større selvtillit, et ”bedre liv” og blir lykkeligere mennesker gjennom et forbedret smil. (...) Men dette endrer ikke at den kosmetiske helsismens forståelse av at det er bare de ”pene” og de ”normale” som er de sunne og vellykkede. Utfordringen ligger i hvordan man kan få til en samfunnsdebatt om kosmetisk kirurgi og odontologi, uten å ta fra de som har utført inngrep verdighet.

>> les hele saken på KILDEN

SE OGSÅ:

Gavekort på kosmetisk operasjoner? - Å forme dagens kropps- og skjønnhetsidealer

Antropolog: - Debatten om kjønnskorrigerende inngrep blant barn må løftes ut av sykehusene

- Ungdom i Sverige mer utseendefokusert enn i Norge

"Ett fåfängt arbete - en socialantropologisk studie av fotomodeller"

Fat is beautiful: "Er du mager er du jo som en mann"

FrPs framgang skyldes ikke venstresidas "velmenende innvandringspolitikk", men TV2's populististike debattprogrammer, sier sosiolog Sharam Alghasi i et intervju med Klassekampen.

Alghasi har skrevet hovedoppgave om debattprogrammer og holder nå på å forske på iranernes medievaner i Norge. Han sier at innvandring var det hyppigste temaet i debattprogrammene på NRK og Tv2 fra fra 1987 til 1997. Fadime-drapet, 11. september og ny utlendingslov har ikke gjort temaet mindre populært siden den gang.

Men hvorfor elsker vi å debattere innvandrere, spør Klassekampen-journalist Åse Brandvold. Sosiologen svarer:

– Det er det jeg liker å kalle «smigreprinsippet». Gjennom slike debattprogram kan Ola og Kari Nordmann identifisere seg med hverandre i kraften av sin norskhet. De er noe annet enn innvandreren som blir skapt og gjenskapt på fjernsyn gang på gang.

Sosiologen fortsetter:

– Det er en klar sammenheng mellom Frps økende oppslutning fra begynnelsen av 90-tallet og etableringen av TV 2. NRK var Arbeiderpartikanalen. TV 2 fikk posisjonen som utfordreren. Da var det viktig å være representant for folkets røst. Innvandringsdebattene var en av teknikkene for å etablere seg som «folkets kanal», andre teknikker gikk ut på å latterliggjøre fagpersoner og politikere. Både Frp og TV 2 har hatt som fremste oppgave å representere mannen i gata, eller det vil si; de har skapt mannen i gata. Her har Frp og TV 2 vært nære allierte. Jeg har masse forskning som viser dette.

(...)

Kriminalitet, vold og tvang er stadig tilbakevendende temaer i debattprogrammene som omhandler innvandring. Dette knyttes igjen til religion, kvinner og seksualitet osv. Dermed har man tryllet fram et forenklet bilde av «de andre» og skapt et grunnlag for en dramaturgisk god debatt:

«Men, Kristin Halvorsen, har ikke Carl I. Hagen rett i at...» [etterligner Nils Gunnar Lie sin stemme i TV 2-programmet «Holmgang».]. Denne type spørsmål gjentar seg til stadighet. Med seg i studio har man som regel også en såkalt innvandrerrepresentant som går ut og kritiserer sin egen kultur. Slik bare fortsetter man å reprodusere skillet mellom innvandrer og nordmann.

>> les hele saken i Klassekampen

>> Sharam Alghasi (2002): Et hjem for deg et hjem for oss; Debattprogrammenes smigre-ideologi (pdf)

>> Avslørende medievaner: Ved å studere norsk-iraneres medievaner vil sosiolog Sharam Alghasi si noe om forholdet mellom nordmenn og iranere

>> Studer majoriteten for å forstå minoriteten!

SE OGSÅ:

"Statoil siviliserer Afrika?" eller "Vi trenger en ny Afrika-journalistikk!"

Norges første flerkulturelle TV-kanal lansert

Media skaper enkle bilder av «de andre» (Om boka «Å se verden fra et annet sted» av Elisabeth Eide og Anne Hege Simonsen, Dagsavisen, 23.4.04)

Allierer seg med ytre høyre: Dagbladets nye kampanje mot innvandrerforskningen

En pakistaner kan aldri kalle seg nordmann, selv om han blir norsk statsborger, mener Språkrådet: "Nordmannen tilhører sin gruppe, og pakistaneren sin gruppe", skriver Svein Nestor, rådgiver i Språkrådet, i en epost til Ny Tid. Desken i Ny Tid kontaktet Språkrådet for å få hjelp til å finne erstatninger for begrepet «etnisk nordmann».

Høres ut som om Språkrådet går ut fra at menneskeheten er delt opp i biologiske enheter? Fordi de mener at ikke ungdommen kan ha en annen identitet enn besteforeldrene? Fordi de mener at en ikke kan være nordmenn og pakistaner (eller somalier eller tysker etc) samtidig? Det ser ut til at de bruker etnisitet som synonym for rase. I eposten skriver Nestor:

En pakistaner som bosetter seg i Norge (blir) ikke nordmann, heller ikke om han blir norsk statsborger. Han er uansett pakistaner (…)Nordmannen tilhører sin gruppe, og pakistaneren sin gruppe (…) Det er noe som heter etnistitet, og det er ikke bare en tom merkelapp, det er en betegnelse som dekker en realitet. Det er kritikkverdig å prøve å tilsløre virkeligheten.»

Thomas Hylland Eriksen har heller ikke mye til overs for Språkrådets posisjon:

– Det er en rent ideologisk uttalelse som er problematisk fordi den handler om kriteriene for gruppetilhørighet. Det kan utvilsomt påstås at Abid Raja og Shabana Rehman, for eksempel, er mer norske enn meg, mer lojale overfor en del norske idealer og verdier.
(...)
Det kan se ut som [Språkrådet] mener en pakistaner kan bli norsk i fransk forstand, som en del av staten, men aldri i tysk forstand, som en del av folket.

Akhenaton Oddvar de Leon i Organisajon for offentlig diskriminering, (Omod) er født i England, av norsk mor og karibisk far, og han har bodd i alle landene. Han sier:

– Når blir kongehuset norsk? Hva med adoptivbarn? Hva med andre generasjons innvandrere, tredje generasjon, fjerde generasjon? Når skal de få lov til å bli nordmenn? Språkrådet har jo ingen nyanser. Ingenting er statisk, utenom Språkrådet. De sitter Eiffeltårnet sitt, de burde tatt med seg rullatoren og kommet seg ut på gata og sett at verden beveger seg.

– Språkrådet glemmer det subjektive, det er ikke alle som bor i Norge som føler seg som nordmenn, men de som gjør det, må få lov til det – og ikke ekskluderes.

– Norsk har jo 50 prosent lånte ord, så det å adoptere fremmedord og kalle dem norske, det er greit, mens en svart nordmann ikke er mulig?

>> les saken i Ny Tid: Norsk, norskere, nordmann

>> NRK: Thomas Hylland Eriksen slakter Språkrådet

Medlemmer i Underskog.no kan følge med en interessant debatt om dette. "Jeg er visst ingen nordmann, likevel!", skriver "Superpaki":

Selv om mine foreldre er innflyttere fra Pakistan, har jeg alltid oppfattet meg selv som norsk, jeg er jo født her og har bodd på samme sted hele livet. Derfor trodde jeg at jeg er en nordmann. Jo da, jeg er pakistaner også. Og hvorfor skulle jeg ikke kunne være begge deler?

Han skrvber at bruken av uttrykket "pakistansk etnisitet" er svært problematisk. Alle som bor i Pakistan og har pakistansk statsborgerskap er nemlig pakistanere - uansett hva slags etnisk bakgrunn en har (det fins veldig mange forskjellige etniske grupper der, dessuten mange "blandninger"):

En pakistaner er altså en som er fra Pakistan, en som bor eller er statsborger i Pakistan. Mange eldre pakistanere som lever i dag, ble født og oppvokst i det som siden 1947 har vært India. Disse er likevel pakistanere. I følge språkrådet må de ha byttet etnisitet.

Å snakke om etniske nordmenn på den måten som Språkrådet ønsker er også problematisk fordi mange nordmenn er blandninger og etterkommere av innvandrere fra Tyskland, Nederland, Portugal og andre steder i verden, skriver han.

OPPDATERING (5.11.06):

Hva skal vi kalle menneskene i Norge med en annen hudfarge enn den hvite? Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) synes "svarte nordmenn" passer best. >> les saken i Aftenposten

Sylfest Lomheim, leder for Språkrådet viser ikke mye innsikt i minoritetsdebatten når han sier: "OMOD har ikke kompetanse til å uttale seg om norsk språk: Hva slags rett har de til å bestemme hva ord skal bety?" >> les saken i Aftenposten

"Vi trenger mer enn én identitet", mener derimot Amin Maalouf som nettopp har vært på Norges-besøk >> mer i Aftenposten

"Språkrådet opererer med et uheldig maktspråk som rangerer mennesker i deres forhold til nasjonen", kommenterer Knut Olav Åmås og snakker også om rasetenkning og om strukturell diskriminering i Norge >> les i Aftenposten "Negeren og nordmannen"

OPPDATERING (15.11.06):

Språkrådet legger seg flat, antropologer er glade

SE OGSÅ:

Hvem er en innvandrer? Assad Nasir kritiserer SSB

Hvordan innvandrere bygde opp Kongsberg (For nesten 400 år siden bodde det flere utlendinger i Kongsberg enn innfødte. Litt innvandringshistorie)

Marianne Gullestad for mindre vekt på den etniske nasjonen

- Kategorien ’rase’ er blitt en blind flekk for nordmenn

Aftenpostens debattredaktør Knut Olav Åmås sliter med å rekruttere studenter som kronikkskribenter. "Vi lærer at man ikke kan mene noe før doktorgraden er levert", sier Elise Skarsaune til Universitas . Hun har levert masteroppgaven i religionsvitenskap og skrevet en kronikk i Aftenposten:

Jeg hadde ikke skrevet kronikk før, noe som nok bunner i en akademisk sjenanse. Man tror at man ikke kan særlig - «det må jo andre også vite», liksom.

Journalist i Morgenbladet Simen Sætre kaller det «Blindern-skammen» - Blinderns egen jantelov som lyder slik: «Du kan ikke skrive om det! Dette vet du ikke nok om! Du skal holde deg til faget ditt!»

Han mener det faglige klimaet på Blindern dreper studenters lyst til å formidle faget sitt, og i det hele tatt mene noe om det:

- Slik jeg oppfattet det, var det veldig forelesningsbasert på Blindern. Man tok liksom notater fra en gammel mann som fortalte hvordan verden hang sammen.

>> les hele saken i Universitas

Samme inntrykk sitter jeg ofte igjen med når jeg leser masteroppgaver. Ikke mange sterke meninger der! En pugger stoff uten at en tar stilling selv. Men er ikke meningen med universitet å utdanne folk i å tenke kritisk og selvstendig?

Johannes Wilm hadde tidligere nevnt lignende anti-intellektuelle holdninger i intervjuet Den antropologiske aktivisten:

I antropologien er en konservativt-liberal. En drøfter noe som "Hvordan ville Bourdieu sett på det?" eller "Hvordan ville Marx sett på det?" En skal helst ikke ta entydig stilling selv. Det er tankespill uten konklusjoner.

Videoopptak fra debatten "Hva er galt med debatten om det flerkulturelle Norge?" og fra en demonstrasjon for fred i Sri Lanka og noen kortfilmer er allerede lagt ut på Utrop TV - Norges første flerkulturelle TV-kanal (men foreløpig kun nett-tv)

Til NRK forteller Majoran Vivekananthan, redaktør i Utrop:

- Norsk media har feila i å dekke fleirkulturelle saker. Men TV-kanalen vår skal ikkje berre vere ein minoritetskanal. Det skal vere ein kanal med eit breiare perspektiv

>> les hele saken på NRK

>> les pressemeldingen

>> til Utrop-TV

Jeg er positivt overrasket over at videoavspilleren ikke er MIcrosoft-basert, at den altså også fungerer i Firefox (i motsetning til Aftenposten og NRK sine avspillere) og på tregere maskiner.

(via del.icio.us) En mobiltelefon som lukter lavendel? Slike ideer springer ut fra antropologisk feltarbeid blant mobilbrukere. "Bevægelsen for brugerdreven innovation har kastet sin kærlighed på antropologien", skriver Danmarks Jurist- og Økonomforbund i en interessant artikkel om antropologenes inntog i erhvervslivet:

For erhvervsantropologerne er det ikke den akademiske søgen efter viden, der er på tapetet. De har skiftet kolonitidens hvide mænds notoriske glasperler ud med mobiltelefoner, tandbørster og løbesko, og målet er, at designe produkter, der taler til vores livsstil, drømme, værdier og ideer. (...)

Antropologernes styrke er, at de kan komme meget tæt på målgruppen.(...) Antropologerne dukker ikke op med fem nye mobiltelefoner og et spørgeskema, men derimod med videokameraer, båndoptagere og vigtigst af alt: Tid til at observere og interviewe.

På feltarbeid blant mobilbrukere fant antropologen Christina Wasson ut at folk åpenbart legger stor vekt på å interagere med produkter med både føle- og luktesansen. Derfor skal nå oppdragsgiveren Motorola vurdere å utvikle aromatiserte telefoner.

Erhvervsantropologien har slått an i Danmark, leser vi. Blant annet firmaet ReD Associates har med suksess gjort den antropologiske metoden til kjernen i sin forretningside.

Eneste "ulempen" er at metoden er dyr og tar tid. Derfor har designfirmaet 1508 utviklet en hurtig markedsanalyse som de kaller for etno-raids: En lynhurtig etnografisk undersøkelse:

Her bruger virksomheden for eksempel 24 timer på at studere borgerservice i Århus Kommune som udgangspunkt for at lave designløsninger. Mikkel Jespersen, partner i 1508, er klar over, at ideen om et "etno-raid" kan skurre i visse ører. "Det er ment som en provokation, og det er næsten en selvmodsigelse, fordi den etnografiske metode er langsommelig. Men vi mener faktisk, at der er noget at hente. Metoden kan bruges i den praktiske virkelighed," siger Mikkel Jespersen.

Men forskere advarer mot for hurtige analyser, leser vi:

Hvis alle forelsker sig i metoden som et buzzword, men efterfølgende ikke analyserer grundigt nok - hvis det bare bliver en antropologisk flavour - så får man ikke det ud af det, man forventer," siger Tine Damsholt.

Den situation har man allerede været igennem i USA, fortæller Christina Wasson. Her slog etnografien igennem i stor stil i slutningen af 1990'erne med det resultat, at alle designvirksomheder kunne sige: "Sure, we do etnography!" I praksis var der dog tale om 'designers with videocameras': Designere, der lavede feltobservationer, men som ikke havde de akademiske metoder til at forstå deres data.

>> les hele saken på Danmarks Jurist- og Økonomforbunds hjemmeside

SE OGSÅ:

Designbyrå 1508: Etnoraids – den hurtige vej til viden om brugere

Capitalism and the problems of "High speed ethnographies"

Antropolog: Duft er framtidens design

Studenter på feltarbeid for å designe espressomaskiner og lekeplasser

Popular IT-anthropologists: Observe families until they go to bed

Feltforskning: Hvem er Mac-brukeren?

IT-bransjen vil ha antropologer

To nye innlegg i forumet. Ronald fra Peru lurer på hvor i Norge han burde studere antropologi. >> les innlegget.

Svenske Jessica vil gjerne vite noe om nordmennenes forhold til fisk >> les innlegget

Hva kan vi gjøre mot fundamentalismen i aviser, på blogger og ellers i verden? Heller mer kunst enn flere bøker, sa Thomas Hylland Eriksen på et symposium i Kunstakademiet i Oslo om "kosmokultur":

- Det viktigste den palestinske intellektuelle Edward Said gjorde var å stifte et ungdomsorkester med jøder og arabere. Musikerne hadde mer felles enn det som skilte dem. Å danne dette orkesteret var viktigere enn å skrive 100 bøker. Bøker blir nemlig bare lest av de som er enige på forhånd.

– Kunnskapen er jo der. Likevel kommer ikke debatten framover. Informasjonen kommer bare fram til dem som søker etter den. Jeg tror ikke lenger på folkeopplysning. Folk gidder ikke å høre på det.

- Litteratur, kunst, musikk kommuniserer på en annen måte. Jeg har mest tro på det som skjer utenfor den venstre hjernehalvdelen.

Vi fikk høre flere eksempler på kunstens makt. Billedkunstner Henrik Placht har bygd opp International Academy of Fine Arts Ramallah (IAAR) - Palestinas første kunstakademi i Ramallah på Vestbredden. Kunst er viktig for nasjonsbyggingen i en nasjon som Palestina, sa han. Og nå skal han også gi seg i kast med å opprette et palestinsk nasjonalmuseum for samtidskunst.

Inger Lise Eid fortalte om samarbeidet mellom Kunsthøyskolen og National Ballet of Zimbabwe. I motsetning til tradisjonell bistandsarbeid er det på kunstfeltet virkelig snakk om gjensidighet.

>> les hele oppsummeringen min

SE OGSÅ:

Globalisert folkemusikk: Folkemusikk er internasjonal. Musikere fra ulike land samarbeider

Spiller inn singel med kvensk pop

Inkluderende HipHop: Gjennom amerikansk breakdance og hip og hop møttes ungdom fra ulike nasjonaliteter

Schlager-EM: Kulturell revansch för länder i Europas utkant

Etnografi om unge kunstnere: Hvordan ser verden ut fra deres ståsted?

Å skape et verdenssenter for minoritetskultur

Fra anarkisme til mainstream? Antropolog studerte kulturhuset Hausmania i Oslo

Thomas Hylland Eriksen: "Tiden er inne for en kosmopolitisk kulturradikalisme"