Klassekampen

Dei siste to månadane har det gått eit heitt ordskifte i Aftenposten. Fleire profilerte akademikarar med Arne Johan Vetlesen, Tore Rem og Bernt Hagtvet i spissen har gått til åtak på universitetsleiinga for det dei meiner er ei servil tilpassing til regjeringas universitetsreformer.

No tek professor i nordisk språk og litteratur ved Universitetet i Oslo, Kjell Lars Berge, og nemnde Rem initiativ til å opprette ei eiga gruppe som kan organisere motstanden mot reformene.

- Vi ynskjer eit rektorat som er tydelegare på at universiteta skal vere uavhengige institusjonar. Vi kan ikkje innføre eit brutalt liberalistisk regime i universitetssektoren. Vi fryktar for ei banal bedriftstenking som øydelegg det kunnskapsrommet eit universitet skal vere, seier Kjell Lars Berge. >> les mer

SE OGSÅ

Thomas Hylland Eriksen: Universitetenes grunnleggende unyttighet

Sosialantropologer i Bergen bekymret over "avdemokratiseringen av universitetet" (På Høyden, UiB )

Olaf H. Smedal: Er utdanningen bedre? (På Høyden, UiB )

Ett år etter innføringen av Kvalitetsreformen vurderer de største fakultetene å kutte ned på undervisningen (Universitas, UiO )

Sponsor fikk forelese ved UiO (Morgenbladet)

Kvalitetsreformen vil kvele den samfunnsengasjerte studenten (Vårt Land)

Fyens Stiftstidende

- Elevernes kostvaner er et problem, som skolerne er forpligtet til at tage sig af, mener antropolog Morten Kromann Nielsen, der har forsket i unges forhold til sundhed og er koordinator på det fynske projekt Børn, Mad og Bevægelse. Et projekt, der netop sætter skoleelevernes kostvaner på dagsordenen.

- Det er naivt at tro, at et forbud alene vil hjælpe. Vi skal også ind og præge børnenes madvaner. Men det hænger ikke sammen, hvis skolerne sætter fokus på elevernes dårlige kostvaner, samtidigt med at man sælger chokoladekiks og kakaomælk i boderne, siger Morten Kromann Nielsen. >> les mer

SE OGSÅ:

MELLEM KONTROL OG FRIHED - mer om Morten Kromann Nielsens forskning (Tidsskrift Ungdomsforskning Juli 2001)

Hjemmesiden til prosjektet "Børn, Mad og Bevægelse"

Nordlys

Det høres ganske pussig ut. Men noen har altså i fullt alvor sett på hele Nord-Troms som et eneste stort museum. Det går fram av boka «Kulturmøter i Nord-Troms» som nettopp er gitt ut. Bokutgivelsen markerer at den viktige kulturinstitusjonen Nord-Troms Museum er 25 år i år. Ideen var at folk selv var de fremste ekspertene på hvordan livet i distriktene hadde vært levd og skulle leves.

Skjebnen til den kvenske kulturen er spesielt interessant. Mens den samiske kulturen har møtt mye godvilje og har fått et oppsving de siste årene, er situasjonen mer usikker for kvenene, påpeker lektor Bente Imerslund i en artikkel i boka. Det gamle finske språket i Nord-Troms er i ferd med å dø ut fordi de fleste som behersker det er over 80 år. >> les mer

SE OGSÅ:
Nord-Troms Museum sin hjemmeside

På Høyden, UiB

– Islam er ikke nødvendigvis kvinneundertrykkende i seg selv. Det er den patriarkalske tolkningen av tekstene som har ført til og som fører til kvinnediskriminering, sier førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet, Henriette Sinding Aasen. Hun mener islam er blitt et instrument for å rettferdiggjøre kvinnediskriminering.

Sinding Aasen arbeider med et forskningsprosjekt som tar for seg kvinners rettsstilling i Den islamske republikk (Iran) i lys av historie, religion og rettsutvikling. Utgangspunktet for prosjektet er boka ”Democracy, Human rights and Islam in modern Iran: Psychological, social and cultural perpectives”, som hun har skrevet sammen med blant andre fredsprisvinner Shirin Ebadi.

Hennes nye prosjekt bærer den tentative tittelen ”Women, equality and rationality in Islam: The influence of religion, law and cultural traditions in Iran”.Og formålet med forskningen er å utfordre legitimiteten til kvinnediskriminerende lovgivning i Iran. >> les mer

Antropress er det eneste antropologiske studentmagasinet som er igjen etter at Kula Kula (Bergen) og Cultura Polaris (Tromsø) er blitt lagt ned.

I lederen skriver redaktør Ola Andersbakken bl.a.

"Denne utgaven har vi valgt å kalle Vi og De Andre, siden vi har en hovedfokus på de kategorier folk ofte klassifiserer som ”annerledes”. Det er derfor viktig å stadig utvikle metode og teori i sosialantropologien, hvis ikke faller man lett offer for å reprodusere de vitenskaplige stereotyper, noe som er like ille som å videreføre stereotypene til ”mannen i gata”.

Kathrine tar oss med på en reise inn i ”homohuset” og forklarer hvorfor mange trenger slike fellesskap. I sin artikkel om feminisme beskriver Tom hvordan mannen kan ha nytte av å slippe sin frykt og utforske hva dette konstruerte begrepet innebærer.

To representanter fra vår redaksjon har vært på hyttetur i skogen sammen med ferske og gamle antropologi studenter og har lagd en uunnværlig reportasje med tips til antropologi studenter som er i ferd med å dra på felt arbeid. Rahima har reportasjer om fysisk antropologi med Jon Kyllingstad, biologisk antropologi med Gisli Palson og antropologer i frivillige organisasjoner. >> til Antropress

Dagbladet

Sametinget endte opp som en tannløs papirtiger og ble en gedigen skuffelse. Det er dommen fra skuespiller Nils Utsi. Han får støtte fra en rekke tidligere sameaktivister.

- Hva skal vi med land og vann når vi ikke lengre vet hvem vi er? Jeg synes dagens ensrettede retorikk på Sametinget virker skremmende. Sametinget trenger sårt fornyelse, nye veivisere, sier Synnøve Persen.

- Min kamp dreide seg om å styrke samenes kulturelle tilhørighet. Det var her jeg håpet at Sametinget kunne bli en styrke. Jeg kan ikke la være å ta hensyn til at Finnmark består av flere folkegrupper. Her mener jeg Sametinget har gått seg helt vill. >> les mer

SE OGSÅ
Sametinget og media (Nordlys)

Sami Radio

Kustsamer har genom årens lopp alltid förknippats med de nordnorska fjordarna, där det finns de som än i dag försörjer på säljakt och fiske. Nu kan forskare visa att den norrländska kusten också har befolkats av en säljagande och fiskande samisk befolkning. Efter hela kusten finns det hundratals rester efter boplatser och offerplatser daterade till 500 -1300 e. Kr. >> les mer

SE OGSÅ
Letar efter bevis för den samiska historien i Jämtland

En debatt i Dagbladet

Misjonær Høybråten

THOMAS HYLLAND ERIKSEN PROFESSOR, UIO

Mange ville bli lettet dersom moderate protestanter kan stå frem og ta klart avstand fra Dagfinn Høybråtens agressive synspunkter. Høybråtens monologiske religiøsitet, som kommer til uttrykk i en særnorsk kobling mellom religion og politikk, er et fenomen som fortjener internasjonal oppmerksomhet fra forskere. >> les mer

Så tenner vi adventskransen

DAGRUN ERIKSEN NESTLEDER I KRISTELIG FOLKEPARTI

Debatten om den kristne formålsparagrafen er ikke en debatt mellom ensporede fundamentalister på den ene sidene og vidsynte humanister på den andre - selv om noen forsøker å framstille det slik. >> les mer

En artikkel jeg skrev for avisa Utrop

Nylig fikk jeg en telefon fra Tyskland. - Nå er det slutt med det flerkulturelle samfunn, sa hun. - Drømmen om det fargerike fellesskapet er brast. Jeg måpte og skjønte ingenting. Så startet jeg nettleseren og klikket meg inn på tyske aviser. Etterhvert skjønte jeg mer. Drapet på filmmakeren i Holland har utløst en hysterisk debatt der politikere og lederskribenter gikk ut og sa at nå er slutt på toleransen. Og alle har begynt å bruke to nye ord: "ledende kultur" og "parallelsamfunn".

At ordet Leitkultur (ledende kultur)- dette allerede tidligere mye utskjelte ord ble hentet fram igjen, sier litt om forholdene i Tyskland der tysk nasjonalisme og patriotisme er blitt stuerene.

Årsakene til segregeringen blir ikke diskutert. Heller ikke blir det debattert om det i det hele tatt er skadelig for samfunnet at det eksisterer parallelsamfunn. Eller under hvilke omstendigheter de kan være skadelige.

Problemet er ikke islam selv, men den økende fundamentalismen - både i kristendommen og islam og ellers i politikken.

>> les mer

Unni Wikan, sosialantropolog, Aftenposten

Debatten om islam og innvandrerkultur tar skade av forenklede begreper og slagord. Muslimer i Norge og i verden svarer ikke til våre sekkebetegnelser og ofte karikerte forestillinger. De utgjør en mangfoldig regnbue av vekslende holdninger og sinnelag, i likhet med oss selv.

For meg har noe av det mest oppsiktsvekkende og urovekkende ved hele debatten vært hvordan norske politikere slår om seg med begrepet fundamentalist. Muslimske fundamentalister innbefatter også mennesker som tar skarpt avstand fra bruk av vold og terror. Hvis politikere har på berget henfaller til å gjøre "fundamentalist" til en samlebetegnelse for muslimer de ikke liker, og å bake "aksept av vold" inn i begrepet, fører det helt galt av sted.

Jeg øyner en farlig mangel på kunnskap her, en mangel som må føre til at folk går i skyttergravene og utsiktene for det flerkulturelle fellesskapet - et forslitt uttrykk - svekkes ytterligere. >> les mer