Kilden

I den norske kirke lover ektepar hverandre troskap til døden skiller dem ad. I den katolske kirke kan ikke en gift bli ikke-gift, så lenge ektefellen er i live. I ortodokse jødiske trossamfunn er det ektemannen som gir og kvinnen som får skilsmisse. Dette er regler som strider mot sekulære likestillingsidealer. Men hvor langt bør og kan den norske stat gå for å reformere religiøse ideer? Den nye boka Evig din? Ekteskaps- og samlivstradisjoner i det flerreligiøse Norge presenterer ulike trossamfunns regler for ekteskap, skilsmisse, gjengifte og homofilt partnerskap. Boka er redigert av sosialantropolog og religionshistoriker Berit Thorbjørnsrud. >> les mer

SE OGSÅ:
Thorbjørnsrud: - Lite kunnskap om muslimenes hverdagsliv

Kilden

- Jeg synes det er paradoksalt at nesten ingen snakker om ’rase’ i Norge. Det er en kategori som er helt fraværende i debatten, men som finnes likevel. Faktisk tror jeg ’rase’ er svært viktig for nordmenn. Tenk bare på hvordan vi kategoriserer menneskene rundt oss, argumenterer norsk-skotske Eileen Wood, som er doktorgradsstudent i feministiske studier ved University of Minnesota. Hun forsker på norske konstruksjoner av ’rase’ og hvithet.

- Andre- og tredjegenerasjon blir fortsatt kalt ’innvandrere,’ selv om de er født i Norge. Det vil si, om de da ikke er svenske, franske eller amerikanske. Da er man ikke ’innvandrer’, men svensk, fransk og amerikansk! Denne kategoriseringen har noe med våre oppfatninger av ’rase’ å gjøre, og med de kategoriseringer vi gjør i tråd med disse oppfatningene.

Forskeren frykter at kategorien ’rase’ er blitt en blind flekk for nordmenn. >> les mer

Sosialantropologisk institutt, UiO

Eduardo Archetti (1943–2005) døde på Radiumhospitalet natt til 6. juni. Eduardo Archetti var professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo. Han var respektert og beundret i brede internasjonale kretser. I sitt virke ved Sosialantropologisk institutt var Eduardo en institusjonsbygger og opptatt av fellesskapet. Han var uten sammenligning den sentrale person ved instituttet i over 20 år, og med sin uforlignelige humor og varme personlighet hadde han en betydning som gikk langt ut over det faglige. >> les mer

SE OGSÅ:
antropologi.info's intervju med Eduardo Archetti
Eduardo Archetti : In Memoriam (EASA)

LINKS UPDATED 10.11.2023

antropologi.info

For å forbedre produktene sine har alle store konserner i USA ansatt antropologer. Nå blir antropologisk produktutvikling - også kalt designantropologi - mer og mer populær i Skandinavia. I Danmark finner vi en av de ledende miljøer. antropologi.info tok en kort epost-prat med Mette Mark Larsen som koordinerer studiet i IT Product Design ved Syddansk universitet. - les mer

Finnmark Dagblad

Heidi Stenvold tilbrakte sju måneder i Nord-Vietnam der hun tok sin feltoppgave som sosialantropolog. Nå får hun stadig forespørsel om å holde foredrag om sine observasjoner og opplevelser. - Det er utrolig hvor tilpasningsdyktig vi mennesker er. Jeg hadde fokus på at alt ville være annerledes enn det jeg var vant til hjemmefra. Derfor gikk overgangen fra livet i Vesten veldig bra, sier hun.

På forhånd hadde Heidi bestemt seg for å observere forskjellen mellom gutter og jenter. Hun hadde en hypotese om at gutter får bedre matstell enn jenter. At gutter var mer verdifull enn jentene. Slik var det ikke. Hun oppdaget et samfunn som sto sammen. Et folk som jobbet sammen, men bidro på hver sin måte. >> les mer

SE OGSÅ:
Heidi Stenvold: Feltrapport fra Vietnam (Cultura Polaris, UiTø, p 38)

(Linker oppdatert)

Klassekampen

«Thomas Hylland Eriksen og origamijenta» er ein original tittel på ein original film. Historia bak han er om ein regissør som vil laga «politisk film» med den kjende norske sosialantropologen: om kvifor så mange kjenner avmakt i det norske demokratiet. Om korleis einskildmennesket er avhengig av eit samfunn for å utfalda seg, men at vår tids individualisme har utdefinert kollektiva som utgjer samfunnet, som Hylland Eriksen uttrykkjer det. >> les mer

>> se traileren

>> Origamijenta.no - filmens hjemmeside

SE OGSÅ:

Hva har en sosialantropolog og papirbretting til felles? (Tv2Nettavisen,7.6.05)

Hylland Eriksens unyttige rolle: - Origami er et fint eksempel på noe helt unyttig. Det gir ingen status, og har en verdi som ikke kan måles. Allikevel skal vi verdsette det unyttige, mener professoren (TV2 Nettavisen, 9.6.05)

Intellektuell papirbretting (anmeldelse i Stavanger Aftenblad, 9.6.05)

En sorgmunter lek (anmeldelse i Aftenposten, 9.6.05)

Filminfo på filmweb.no

Dagens navn: Thomas Hylland Eriksen (Dagsavisen, 4.6.05)

Igår feiret svenskene nasjonaldagen - ganske "mångkulturellt" ser det ut til.

Dagens Nyheter: Är du glad att vara svensk?
Sveriges nationaldag har blivit en röd dag och svenskarna är för första gången lediga den 6 juni. Men vad betyder det egentligen att vara svensk? Och kommer nationaldagen att firas? DN har frågat 24 kända personer – är du glad att vara svensk? > >> les mer

Sydsvenskan: Bosnisk folkdans på nationaldagen
Hip hop, karateuppvisning, hemvärnet, Abba, landshövding och bosnisk folkdans var på menyn när Eslöv firade nationaldagen vid Trollsjön på måndagseftermiddagen. >> les mer

Stockholm City: ”Jag älskar Sverige – men ingen nationalism, tack”
Hemma hos familjen Jebari, där orden korsar varandra på spanska, franska, arabiska och svenska, tänker man inte fira nationaldagen alls. >> les mer

Sundsvalls Tidning /PM: Mångkulturellt nationaldagsfirande i radion
Sveriges Radios digitala kanal SR Sverige firar nationaldagen med en mångkulturell revy. I "Du gamla du fria" skärskådas svenskheten i en pluralistisk tid. - Link

Aftenposten: Sverige tar fri under nasjonaldagsfeiring
I år er den svenske nasjonaldagen for første gang offentlig fridag, men de fleste svensker gir blaffen i feiringen. >> les mer

Sosiologen Annechen Bahr Bugge ved NTNU Trondheim har nylig lagt ut doktoravhandlingen sin om den norske middagskulturen ut på nettet. Hun har spesielt interessert seg for spørsmålet hvordan den norske middagskulturen er blitt til. Svarene søkte hun i alt fra skjønnlitteratur, reklame-/opplysningsmateriell, internettreff, kokebøker og matprogrammer på TV til historiske materialer, surveyundersøkelser og kvalitative intervjuer.

Oppgaven setter et spørsmåltegn ved rådende oppfatninger om økt individualisering: Hun skriver "Man er ikke fri til å utforme et middagsmønster slik man ønsker. I sin helhet viser de empiriske resultatene at kvinnenes middagsmønster
i liten grad er noe de personlig velger, men snarere et resultat av konformitet og konvensjonalitet."

"Det finnes i det hele tatt en rekke moralske vurderinger og prinsipper som ligger til grunn for utformingen av et
middagsmønster. Kvinnenes beskrivelser viser at det er mye lettere for dem å si ”i dag spiste vi fiskeboller” enn å si ”i dag spiste vi Pizza Grandiosa”, skriver hun.

>> last ned oppgaven

SE OGSÅ:

Kjøttdeig i alle maver - Omtale av oppgaven i Aftenposten

Annechen Bahr Bugge: Cooking As Identity Work

Thomas Hylland Eriksen: Milk as a symbol of Norwegianness

Mat, kultur och grupptillhörighet

Matpakkas evangelium. Si meg hva du spiser, og jeg skal si deg hvem du er (Dagbladet)

Folk flest spiser ikke ruccola. "Rype med lettøl" er en oppskrift på Norge du bør notere deg (Ny Tid)

Anthropology of Food - Open Access Journal

Aftenposten

- Jeg datet ikke før jeg var 20, men nå har "se og bli sett"-kulturen kommet til India også, sier sosialantropologen Ari Singh (34). Han har bodd femten år i USA, men er nå bosatt i India hvor han driver med feltstudier. Før ble indiske ungdommer regnet for å være unger til de ble gift, nå har tenårene kommet til India også, mener Singh.

- Indisk ungdom i dag har en selvbevissthet vi ikke hadde da vi var like gamle. Selv en mobilreklame i dag forteller dem hvordan de skal kle seg. De tilpasser seg det vestlige konseptet om frihet og letthet. Men man har ikke et indisk vokabular for disse tingene. Indere i dag kaller sine egne klær etniske. Etniske! Ikke indiske? De adopterer til og med Vestens vokabular, og gjør seg kule i det globale markedet, sier han. >> les mer

Dagbladet

Bygda øverst i Østerdalen, et stoppested på Rørosbanen, har vært språkforskeren Unn Røynelands tumleplass de siste årene. Hun har undersøkt hvordan ungdommene snakker i stasjonsbyen Tynset og byen fem mil unna, på Røros. Hun har kommet fram til at ungdom bruker ulike dialektformer for å vise hvor de føler de hører hjemme sosialt. Funnene hennes viser at ungdom endrer språkbruken både ubevisst og bevisst. De tar identitetsvalg gjennom dialektbruk. >> les mer

>> les hele oppgaven på Unn Røyneland si hjemmesideSE OGSÅ:

Dialekten avslører deg - om Unn Røynelands forskning og prosjektet «Talemålsendring i Noreg» (TEIN) (Bladet Forskning, 6/2002)

Tradisjonsturisme er dialektbevarende (forskning.no, 13.6.05)