I juli har det har vært en interessant debatt om feministisk forskning. Lar enkelte kjønnsforskere det feministiske standpunktet overstyre forskningsresultatene sine, spurte vitenskapsteoretiker Cathrine Holst. - les mer i Klassekampen. (Se også Avviser Holsts kritikk - Fra forskning til politikk og En åpen vitenskap.

Her er et beslektet eksempel fra antropologien. Det dreier seg ikke om feministisme, men om miljøvern og urfolksromantikk som premissleverandør. Den tyske antropologen Maya Sabok Sir fornærmet informantene sine - samene i indre Finnmark - da hun sto fram og sa at "reindriftssamene er i ubalanse med naturen, og dermed med seg selv". Hun hevder bl.a. at samene driver "grotesk ørnejakt".

- Vi må lære å dele, skal fremtiden bli bedre. Det gjelder også i naturen. Reindriftssamene må dele med rovdyrene. Alt har en ånd. Ingenting er dødt, sa antropologen til Finnmark Dagblad.

Samene vil ikke lenger snakke med henne, men det rokker ikke ved hennes prosjekt:

- Men jeg vil det beste for samene. Og for naturen, understreker hun.

Ikke særlig antropologisk dette her og minner dessuten om litt mørkere deler av faghistorien.

>> les artikkelen "Samene et urfolk i ubalanse" i Finnmark Dagblad

>> les lederen i Finnmark Dagblad " Urfolk i balanse"

Inspirert av antropologen Tad McIlwraith kan si: Hun har blandet rollen som økologisk antropolog med rollen som miljøaktivist >> les teksten "Environmental Anthropologist versus Environmentalist"

Jannicke Hjelmervik har vært månedens antropolog i juli i serien på Norsk antropologisk forening sine hjemmesider. Hun har skrevet et spennende selvportrett. Hun har gjort lignende erfaringer med å jobbe innenfor det offentlige som jeg:

Gjennom studiene og spesielt antropologien har vi blitt oppmuntret til å stille spørsmål til hvordan ting henger sammen. Men det viste seg å være farlig å stille spørsmål når en jobber innenfor byråkratiets rammeverk. I rutinens- og produksjonens verden er det ikke rom for egne tanker. De som ikke ønsker å arbeide under slike betingelsene må finne seg andre jobber.

Hun har derfor bestemt seg for å starte opp starte egen rådgivervirksomhet. Kunnskap om entreprenørskap har hun tilegnet seg allerede under feltarbeidet for hovedoppgaven om kvinnelig entreprenørvirksomhet i Toronto:

I løpet av feltarbeidet var det flere av mine informanter som mente at de nå hadde lært meg alt de kunne og at jeg nå kunne starte for meg selv.

>> les teksten "Fra offentlig ansatt til entreprenør", skrevet av Jannicke Hjelmervik

>>Jannicke Hjelmerviks hjemmeside

>> last ned hovedoppgaven "Making a change and creating a future, om kvinnelig entreprenørvirksomhet i Toronto, Canada" (688kb, Microsoft Word dokument)

Charlotte Bik Bandlien kjenner vi fra flere mediaoppslag, bl.a. om retromøbler som hun har skrevet hovedfagsoppgaven om. Hun hadde valgt temaet bl.a. med sikte på sin framtidige karriere, får vi vite. Via kontakter fikk hun jobb i reklamebyrået Bates. Hun skriver:

Til min store overraskelse har det vist seg at antropologi presenteres som den nye frelsen innen forbruksforståelse om dagen. På et seminar arrangert av Annonsørforeningen (ANFO) sist høst var jeg en av foredragsholderne under temaet “Når ungdom velger merkevarer”. Før meg på podiet var Paal Fure fra den gang Bengal Consulting samt en representant for Coca Cola. De snakket begge varmt om antropologi og gjorde således min entré langt mer takknemlig enn antatt… (...) Behovet er stort for flere som kan balansere markedsførernes perspektiv på forbruk. Flere antropologer inn i analyse- og kommunikasjonsfeltet!

>> les teksten "Antropologer vs. kaosprofitører", skrevet av Charlotte Bik Bandlien

>> Antropologi og interiør: Retro som status. Om Charlotte Bik Band

>> artikler om antropologer i produktutvikling på norsk og flere artikler på engelsk

Universitetsavisa, NTNU

To hundre forskere deltar på den internasjonale konferansen om globalisering ved NTNU denne uka. I forskerverdenen er interessen økende for de praktiske konsekvene av globalisering. PhD-student Trine Kvidal ved University of Utah har studert bruken av ord som ”globalisering”, ”kulturell globalisering” og ”amerikanisering” i ni norske dagsaviser og fire fagblader i perioden 1993 til 2003 . >> les mer

Universitetsavisa NTNU

En av fire arbeidsledige i Norge er høyt utdannet, og tallene for denne gruppen er stigende. Når arbeidsledigheten øker, rammes de med høyest utdanning hardest. Samtidig er det de med videregående skole eller lavere utdanning som først får seg jobb når ledigheten faller. >> les mer

Etter ett år på nett fikk antropologi.info en grundig overhaling. Alle nyhetene ble sortert i forskjellige kategorier. En får dermed opp nyheter som omhandler nye bøker, hovedoppgaver, språk, kjønn etc. Kategoriene ser du i spalten til høyre.

Vi har også fått en ny kalender som er mer brukervennlig enn den gamle. Det er bl.a. lettere å legge inn nye arrangementer. Alle kan legge inn noe uten å være registrert kalender-bruker. Men arrangementene kommer først opp etter at jeg har "godkjent" dem.

En fordel med den nye publikasjonsløsningen er at du kan registrere deg og legge inn egne saker på denne siden her. Det er også mulig å få en egen blog.

Søkefunksjonen er også forbedret. En kan velge mellom å søke kun de nordiske nyheter eller hele nettstedet.

De andre sidene skal etterhvert tilpasses den nye layouten og kategoriene må finjusteres. Skal også lage hjelpesider.

forskning.no

Polynesiernes mytiske hjemland var Taiwan, og ikke Sør-Amerika slik Thor Heyerdahl hevdet. En ny DNA-studie bekrefter det størstedelen av forskningsmiljøet har ment hele tiden. - At polynesierne kom fra Taiwan er veldig sannsynlig. Det er man stort sett enige om, sier Ingjerd Hoem.

Hun er sosialantropolog, forskningsleder ved Kon-Tiki-museet i Oslo og prosjektleder for Oceaniaprosjektet ved Universitetet i Oslo. - Men forskerne er også ganske enige om at polynesierne hadde kontakt med Sør-Amerika, sier hun.

Hoem syns ikke det er problematisk at Heyerdahl tok feil.

- Han oppdaget så mye annet. Han oppdaget at det hadde vært kontakt over havet, at kulturer ikke hadde oppstått i et vakuum, og at folk reiste mye i gamle tider. Det er veldig spennende funn, sier hun >> les mer

SE OGSÅ:
Store Norske: Thor Heyerdahl

LONG LITT WOON, magister i sosialantropologi, Aftenposten

Antall stemmeberettigede innvandrere vokser sakte, men sikkert. Denne utviklingen har partiene tatt innover seg. Ikke overraskende blir derfor innvandrerne i større grad forsøkt appellert til som handlende subjekter. I de siste årene er det nesten blitt obligatorisk med egne partiarrangementer rettet mot innvandrere. Valgplakater på urdu med tilhørende estetisk design har dukket opp. Innvandrere har også i økende grad stilt opp som kandidater.

Men det er et faktum at valgdeltakelsen blant innvandrerne fortsatt er lavere enn i befolkningen forøvrig. Jeg savner kunnskap og statistikk om hvordan innvandrernes inntekt og utdanning påvirker deres valgdeltagelse - sammenlignet med tilsvarende grupper i befolkningen forøvrig. >> les mer

Norske forskere kartlegger om det er kampen mot Bill Gates, frihet eller prestisje som ligger bak Linux-engasjementet. - Vi er opptatt av hvordan Linux samler dette rare, heterogene miljøet som inkluderer alt fra hackere, konsulenter, multinasjonale selskaper som IBM til politiske aktivister, forteller Hans Christian "Tian" Sørhaug, seniorforsker ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK), UiO.

- Bevegelsen rundt Linux er mer opptatt av prestisje og anerkjennelse. Det blir en type æresøkonomi der det ikke eksisterer privat eiendomsrett. Kreditering, sitering og kunnskapsdeling er mye viktigere, konkluderer antropologene. -les mer (Lenke oppdatert 24.7.2021)

Sosialantropolog Anne Birgitte Leseth i Aftenposten

Idrett og fysisk aktivitet er i dag en viktig del av flere nasjonale og internasjonale utviklingstiltak. Kulturutveksling er et sentralt mål med idrettssamarbeidet som drives fra Norge i dag. Det ligger sterke politiske interesser i å definere hvilke verdier, ferdigheter og forestillinger som skal utveksles. Likestilles for eksempel rytmikk og sakte bevegelser med symmetri, tempo, takt og punktlighet? Vurderes forestillinger om afrikansk kvinnelighet som likeverdig med norske ideer om kjønnsnøytralitet? Og er hverdagsklær likestilt med tights (trikot) og shorts som treningsantrekk?

Norsk idrett som en arena for "fargerike fellesskap" styrkes gjennom prosjekter som spesielt involverer ikke-vestlige innvandrere. Det er imidlertid sjelden at innvandreres bevegelseskompetanse etterspørres i utarbeidelser av retningslinjer for fysisk aktivitet og idrett. I den norske grunnskolen er ikke fagplanene i kroppsøving endret nevneverdig de siste tyve årene. I den grad for eksempel "afrikansk kultur" integreres i aktivitetstilbud i Norge, er det gjerne som et "eksotisk" motstykke til "det normale".

I evalueringer av idrettslige utviklingsprosjekter brukes ofte ordet "kultur" som forklaring på problemer med å integrere kvinner i idrett. Bak en slik forklaring ligger en antagelse om at norsk idrett er et slags kulturnøytralt felt, og at "de" i mye større grad enn "oss" er formet av sin kultur. Et slikt utgangspunkt umuliggjør kulturutveksling i idrettsfeltet. >> les mer