search expand

Skal bringe sammen klima og antropologi

Den danske antropologen Kirsten Hastrup skal bygge opp et nytt klimasenter under Institut for Antropologi i København. Det EU-støttede prosjekt skal bringe klimadebatten og antropologi sammen, melder danske aviser.

Senteret skal ta seg av de sosiale konsekvensene av klimaendringer: Hvilke konsekvenser har klimaendringene for dagliglivet vårt? Og hvordan kan vi takle slike endringer?

Antropologen sier:

“Vi har brug for at få belyst alle de menneskelige vinkler på fremtidige klimaændringer. Det kan give os vigtig viden om, hvad der reelt kan gøres ved de problemer, der opstår, der hvor folk bor og lever”

>> les pressemeldingen

I Norge har forskningsprogrammet PLAN vært opptatt av lignende spørsmål. Mer enn 20 samfunnsvitere undersøker hvordan Norge kommer til å håndtere et varmere klima med flere stormer, hetebølger og flommer, forteller forskningsleder Karen O’Brien i et intervju. Det er flere antropologer involvert, bl.a. Grete Hovelsrud.

SE OGSÅ:

Håper at samfunnsforskere begynner å interessere seg for globle miljøendringer

Klimaendringer truer Arktis, kan tvinge urbefolkningen til å flytte

How Anthropologists Can Respond to Disasters

“Disasters do not just happen” – The Anthropology of Disaster (2)

Den danske antropologen Kirsten Hastrup skal bygge opp et nytt klimasenter under Institut for Antropologi i København. Det EU-støttede prosjekt skal bringe klimadebatten og antropologi sammen, melder danske aviser.

Senteret skal ta seg av de sosiale konsekvensene av klimaendringer:…

Read more

Antropolog: "Å være =Osloselger er ikke nok for å bli tatt inn i varmen"

=oslo cover

I det siste kom det ut mange spennende masteroppgaver. En av dem er ”Nå er vi væpnet med varmende ord”. En etnografisk undersøkelse av =Osloselgere på gata i Oslo av Ben C. Pedersen.

I ett halvt år har antropologen vært på feltarbeid blant selgere av bladet =Oslo. Han fulgte dem rundt omkring i Oslo og besøkte også noen av dem hjemme og var med på grillturer.

=Oslo har som mål å være et verdig alternativ til tigging og kriminalitet. Bladet koster 50 kr, selgerne får halvparten per solgt eksemplar.

Antropologen ville finne ut om og i hvilken grad =Oslo fører til endring. Klarer initiativet å gi rusmisbrukerne et bedre selvbilde? Utfordres storsamfunnets forestillinger om “de andre”?

Ben C. Pedersen skriver at =Oslo har et stort potensial og representerer noe positivt for de aller fleste selgere. =Oslo er blant annet et “alternativ til stresset som følger med å tjene penger på ulovlige eller stigmatiserte virksomheter” og mange setter pris på at salget av =Oslo hjelper dem å komme i kontakt med ”normale folk”.

Men samtidig befester =Oslo oppfatningen om selgerne som avvikere. Storsamfunnets normalitet/avvik-distinksjon ser ut til å reproduseres i disse møtene, skriver han.

For eksempel la antropologen merke til at selger Eskild hele tiden har et behov på å forklare kundene at han hadde endret seg og ikke lenger er den kriminelle narkomanen.

Eskild sier at =Oslo er et møte mellom ”dere og de narkomane”. Antropologen kommenterer:

Han (Eskild) objektiverer seg og vennene sine i rusmiljøet, gjennom forstå seg selv gjennom storsamfunnets degraderende termer. Det at rusbrukere, tiggere og kriminelle rangerer seg lavere en ”normale folk” ser fortsatt ut til å ligge under som et stilltiende og bærende premiss i samhandlingen.

=Osloselgeren Bjørn ser ingen stor forskjell mellom tigging og salget av bladet:

Det er litt bedre en å tigge, men ikke mye. Jeg er egentlig usikker på hvor mye bedre jeg føler meg av å stå her å selge. Jeg merker det kanskje litt, men synes alt det snakket om økt verdighet og det der er overdrevet. Det kan være vel så stigmatiserende å stå her med dette bladet i hendene. Du føler at de ser ned på deg som narkoman.

I oppgaven fins det flere eksempler på at salget av bladet ikke er nok for å bli tatt inn i varmen. Antropologen skriver f.eks om selgeren Jan som ikke fikk lov å bruke vasken i bakrommet på salgskontoret. Ingen selger har lov til det:

Episoden må ha føltes litt forvirrende for Jan. For eksempel: Er han =Osloselger eller rusbruker i de ansattes øyne? Og dersom han er =Osloselger i deres øyne, bør Jan tolke dette som at rollen som =Osloselger ikke er likverdig rollen som ansatt i =Oslo? Denne og liknende situasjoner kan vise de begrensningene som ligger i kategorien =Osloselger for selgere selv, og de tvetydighetene det medfører.

Et annet eksempel er besøket av den kjente Ap-politikeren Rune Gerhardsen. Det var omtrent ingen kommunikasjon mellom politikeren og selgerne, skriver antropologen. Det oppsto en fysisk og sosial todeling av rommet, mellom selgere på den ene siden og Gerhardsen og de ansatte på den andre:

Vel inne i salgslokalet håndhilste han på de to ansatte som skulle prate med ham, Terje og Lise, og nikket og smilte til de selgerne som tilfeldigvis var innom akkurat da for å handle =Oslomagasiner.
(…)
Jeg opplevde at atmosfæren og den sosiale settingen i lokalet med ett ble veldig annerledes en det den var til vanlig. Det var som om rommet ble delt opp i to ulike sosiale sfærer eller avgrensede sosiale felt. Sofaen og bordet ved den høyre veggen der politikeren og de ansatte satt utgjorde den ene. Og fra midten av lokalet og ut til den venstre veggen der selgere befant seg utgjorde den andre.

I møtet med Gerhardsen er =Osloselgere tydeligvis ikke likeverdige borgere:

Her ser vi normalitet/avvik-distinksjonen utfolde seg helt konkret, materielt, sosialt og symbolsk/politisk på samme tid. =Osloselgere ble i dette møtet definert først og fremst som rusbrukere og kriminelle, ikke som likeverdige ”normale folk”. Å være =Osloselger var tydeligvis ikke nok for å bli tatt helt inn i varmen.

Et viktig spørsmål blir ifølge antropologen om det å bli =Osloselger forsterker opplevelsen eller forestillingen av å være avviker.

Hvis =Oslo vil hjelpe rusbrukere til å endre rangeringsordenen mellom seg selv og representanter for storsamfunnet må de i større grad utfordre de forestillinger om avvik og normalitet som taes for gitt i det norske samfunnet, konkluderer Ben C. Pedersen.

>> last ned oppgaven (Link oppdatert 27.5.2018)

=Oslo fikk for to uker siden negativ publisitet da det ble kjent at bladet diskriminerte fattige på etnisk grunnlag

Nylig skrev jeg om en annen spennende masteroppgave, se Antropolog studerte FrP-lokallag

SE OGSÅ:

Antropolog: “Umoralsk å kaste ut tiggerne”

– Vi trenger mer kunnskap om fattigdom

Fattigdomsforskning: Sats på universelle ordninger!

Sammenhengen mellom rasisme og fattigdom i Iran – Ny masteroppgave

=oslo cover

I det siste kom det ut mange spennende masteroppgaver. En av dem er ”Nå er vi væpnet med varmende ord”. En etnografisk undersøkelse av =Osloselgere på gata i Oslo av Ben C. Pedersen.

I ett halvt år har antropologen vært på…

Read more

Thomas Hylland Eriksen om fiskere, facebook og Groruddalen

– Målet var å omdefinere Norge. Vi er på vei, men det tar tid å etablere et nytt analytisk blikk og utfordre akademisk vanetenkning. Derfor tenker jeg mer og mer på muligheten til å fortsette Culcom-prosjektet noen år til, sier Thomas Hylland Eriksen i et intervju med meg (på vegne av Culcom).

Høsten 2004 ble, UiOs største satsing på “flerkulturelle” spørsmål satt i lgang. Et av Culcoms målene var å gi en helt ny beskrivelse av Norge ved å utfordre måten vi tenker om forholdet mellom minoritet og majoritet på.

Han har nemlig allerede mange ideer for en eventuell fortsettelse av Culcom. Akkurat nå leder han et pilotprosjekt i Groruddalen. Planen er å studere dagliglivet i en drabantby. Masterstudent i antropologi Lykke Stavnes har allerede flyttet inn hos en vietnamesisk familie for å studere et borettslag.

Thomas Hylland Eriksen har også lyst på å forske på Facebook o.l. for å se hvordan internett bidrar til at vi får flere kontakter utenfor nasjonalstaten. Dessuten etterlyser han forskning på kystidentitet. Inspirert av tysk romantikk har norsk nasjonsbygging vært basert på innlandet, bondekultur og “Blut und Boden”:

Dersom kystidentiteten hadde blitt en offisiell norsk identitet, så kunne mye ha vært annerledes, mener han og forteller om matroser fra Nøtterøy som allerede for 200 år siden seilte på alle verdens hav.

– Det er en utbredt idé her om at du må ha en viss grad av isolasjon for å føle deg trygg på deg selv, og dette synet blir ofte brukt som legitimering av nasjonalisme og ekskludering. Jeg tror at man blir vel så trygg på seg selv ved å merke at man mestrer kontakten med andre folk og ved å oppdage at man har noe felles med folk som kommer fra helt andre steder.

– Her ligger det noe som er veldig siviliserende og som er helt nødvendig for at vi skal klare å komme oss gjennom dette århundre. Dette er samtidig noe det er intellektuelt interessant å forske på.

>> les hele intervjuet

>> Culcoms hjemmeside

- Målet var å omdefinere Norge. Vi er på vei, men det tar tid å etablere et nytt analytisk blikk og utfordre akademisk vanetenkning. Derfor tenker jeg mer og mer på muligheten til å fortsette Culcom-prosjektet noen år til, sier…

Read more

Stjerneantropolog sier opp i protest

For mye byråkrati, for mye toppstyring, for lite tid til forskning: Jonathan Friedman, en av antropologiens fremste teoretikere om globalisering, har fått nok og forlater Lunds universitet, melder avisa Skånsken.

Friedman har i flere år jobbet både i Lund og i Paris. I ett år har Friedman kranglet med fakultetsledelsen om oppdelingen av sin arbeidstid og spesielt sin arbeidsinnsats i Paris. Her var det mange regler og skjemaer – noe som han syns er underlig på et universitet:

– I Paris är de intresserade av hjärnan och vad den gör för något. I USA är det samma sak. De lägger inte så stor vikt vid tjänstgöringstider. Efter ett års trakasserier och missförstånd har jag bestämt mig

Avisen skriver at Friedman har fått mye støtte fra sitt institutt. Men antropologen gidder altså ikke lenger og skal fortsette sin forskningsvirksomhet i Paris og snart også i San Diego.

>> les hele saken i Skånsken

Friedman er ikke den eneste som er kritisk til utviklingen innen akademia, se et utvalg av tidligere saker:

Farvel til gaveøkonomien? Hylland Eriksen varsler døden for den frie kunnskapsutvikling

– Kvalitetsreformen truer antropologifaget

Opprop: Forskningsfinanseringen en trussel mot vitenskapen og demokratiet

Protests at Yale: When Walmart’s management principles run an anthropology department

For mye byråkrati, for mye toppstyring, for lite tid til forskning: Jonathan Friedman, en av antropologiens fremste teoretikere om globalisering, har fått nok og forlater Lunds universitet, melder avisa Skånsken.

Friedman har i flere år jobbet både i Lund og…

Read more