search expand

Hvordan er det å bo og forske i Bangladesh?

Antropolog Hanne Cecilie Geirbo jobbet to år ved forskningsavdelingen til den største lokale utviklingsorganisasjonen i Bangladesh. På Kilden skildrer hun opplevelsene sine. Hun skriver om uvante hierarkiske ordninger og at det kan være et problem for kvinner å sykle i mørket:

I Bangladesh er det vanlig at menn ser det som sin plikt å passe på kvinner i sine omgivelser, også kvinnelige kolleger og fremmede kvinner de treffer i det offentlige rom. Av og til opplevde jeg dette som hyggelig, men andre ganger føltes det som frihetsberøvelse.

Hanne Cecilie Geirbo forsket blant annet på hva det er som motiverer folk til å opprettholde medgiftspraksisen som “er et stort problem for de fattige”:

Å gifte bort en datter krever år med sparing, hardt arbeid, salg av jord, tigging eller dyre lån. Ofte brukes mikrokreditt til medgift. Siden lånet ikke brukes til produktive investeringer, slik det er meningen at det skal, havner låntakeren lett i en ond sirkel der nye mikrokreditter tas opp for å dekke avdragene på det gamle.

Et annet problem med medgiftspraksisen er risikoen for vold mot bruden hvis hennes familie ikke klarer å betale den medgiften de har avtalt, eller årelang utpressing for å få henne til å be familien om stadig mer medgift.

>> les hele saken på Kilden

Antropologen har skrevet en hovedoppgave med den interessante tittelen “Kosmopolitter og lokale i islamsk grenseland. Fellesskap og identitetsbygging blant mennesker med pakistansk og nord-indisk muslimsk bakgrunn i Vancouver”. Men den er dessverre kun tilgjengelig på papir.

Teksten er en del av Kildens spalte Utenriks med tekster fra norske forskere som har utenlandsopphold bak seg eller utenlandske forskere med erfaring som gjesteforsker i Norge.

Antropolog Hanne Cecilie Geirbo jobbet to år ved forskningsavdelingen til den største lokale utviklingsorganisasjonen i Bangladesh. På Kilden skildrer hun opplevelsene sine. Hun skriver om uvante hierarkiske ordninger og at det kan være et problem for kvinner å sykle i…

Read more

Vet ikke hva antropologi er for noe

“Dette er statsstøttet, norsk, hegemonisk sosialantropologi på ville veier”, skrev nylig journalist Arnt Folgerø. Han mislikte at antropologer studerer muslimer som enkeltindivider og sammenligner omskjæring med moderne former for kroppsmekking.

Det ser ut som om Folgerø ikke er helt oppdatert på det som antropologer driver med. Antropolog Berit Thorbjørnsrud svarer i et innlegg idag:

Muslimske kvinners valg og handlinger kan ikke forklares utelukkende som en konsekvens av at de er muslimer. Muslimske kvinner må – som andre – studeres og analyseres ut i fra alle de faktorer som påvirker deres liv.

Dette burde være banale poenger, men i en kronikk i Dagbladet 13. mai hevder Arnt Folgerø tvert i mot at en slik metodisk tilnærming ville føre til stryk i antropologi grunnfag. Han mener dessuten at dette ville føre til at man «eliminerer særpreg ved folk som bor i visse områder under visse tradisjoner og verdier». (…)

Når det gjelder påstanden om stryk i antropologi er det imidlertid Folgerø som er «på ville veier». Man får nemlig ikke eksamen i antropologi før man lærer å kontekstualisere de man studerer. Det vil nettopp si at alle mennesker må studeres og forklares ut i fra de faktorer som påvirker deres liv.

Dette bidrar ikke til å eliminere forskjeller mellom folkegrupper eller mellom individer innenfor disse. Tvert i mot er det slik vi lærer å forstå ulike livsverdener; hva som skaper dem og hva som bidrar til å endre dem. Og ikke minst, det er slik vi lærer å forstå hvordan ulike individer utvikler sine spesielle versjoner og strategier.

Å lese Koranen kan gi verdifull innsikt i ideer, regler og verdier svært mange muslimer verdsetter. Men Koranen kan ikke anvendes som en oppskriftsbok for å forstå konkrete handlinger utført av konkrete mennesker. Muslimer er akkurat like kompliserte og motsigelsesfulle som alle andre.

Ved å sammenligne ulike prakisiser i ulike deler av verden får en ny innsikt:

Sammenliknende studier har vist at alle folkegrupper anvender kroppsendrende teknikker. (…) Men hvorfor gjør folk dette? Hvorfor er de bokstavelig talt villige til å risikere liv og lemmer for å gjennomføre dem? Enkelte slike teknikker har flyttet på museum (for eksempel fotbinding), andre, som kvinnelig omskjæring, flytter forhåpentligvis etter. Samtidig florerer andre varianter, og man kan blant annet som fjernsynsunderholdning hver eneste uke oppleve kvinner som lar seg operere fra topp til tå.

Gjennom sammenliknende studier av disse ulike teknikkene har vi funnet viktige fellestrekk i forhold til individets behov for å uttrykke identitet, konstruksjon av kjønn, gruppedannelser, osv. Det er dessuten slike studier som kan bidra til å motarbeide åpenbart helseskadelige teknikker som omskjæring av kvinner.

>> les hele saken i Dagbladet

SE OGSÅ:

For mer kulturrelativisme

Antropologi – et ekstremt fag?

Forståelse varer lenger enn fordømmelse – om Aud Talles bok om kvinnelig omskjæring

"Dette er statsstøttet, norsk, hegemonisk sosialantropologi på ville veier", skrev nylig journalist Arnt Folgerø. Han mislikte at antropologer studerer muslimer som enkeltindivider og sammenligner omskjæring med moderne former for kroppsmekking.

Det ser ut som om Folgerø ikke er helt oppdatert…

Read more

Forskningsprogram kobler islam til terrorisme

Et lignende opplegg skapte store protester i England. Imorgen skal Forsvarsministeriet i Danmark åpne et Center for forskning i islamisme og radikaliseringsprocesser. “Forsvarsminister Søren Gade er glad for, at dansk forskning nu sætter fokus på de bevægelser og kræfter, som udgør vor tids største trussel mod en fredelig verden”, leser vi på Forsvarets hjemmeside.

Senteret plasseres ved Århus universitet. Det er tverrfaglig og vil samle antropologer, sosiologer, politologer og teologer.

Men det er sannsynligvis ikke snakk om særlig uavhengig forskning siden premissene for senterets virksomhet ser ut til å være bestemt på forhånd: Terrorisme er definert som et problem som først og fremst har med islam å gjøre. Å forske på terrorisme er viktig. Men den eksplisitte koblingen av islam til terrorisme strider mot grunnleggende vitenskapelige premisser.

Etableringen av senteret må ses i sammenheng med utviklinger i USA og England der båndene mellom militæret, etterretningsorganisasjoner og akademia etter 9/11 er blitt tettere og tettere.

Forsvarsministeren sier det faktisk selv:

“Den koncentrerede forskningsindsats, der nu sættes i gang ved centret, vil kunne indgå som et væsentligt led i det politiske beslutningsgrundlag, når det gælder kampen mod terror.”

>> les hele meldingen på Forsvarets hjemmeside (link oppdatert)

Samtidig blir terrorisme i Jesu navn fortiet som antropolog Gabriele Marranci påpekte for et par dager siden. Nyheten om arrestasjonen av Roberto Sandalo, lederen av en kristen anti-islamsk terrorbevegelse, fikk ingen internasjonal oppmerksomhet. Men også i Italia ble Sandalo ikke omtalt som kristen terrorist – selv om han selv betegner seg slik.

>> les hele saken “Terrorism in the name of Jesus? Everybody ignore”

Jeg har skrevet mye om temaet tidligere, se bl.a.:

Forskere som spioner? CIA betaler antropologer for å “forske“ på muslimer

Protests against British research council: “Recruits anthropologists for spying on muslims”

Antropologer: Militærets beste våpen?

– Norske antropologer bør si NEI til samarbeid med militæret

The dangerous militarisation of anthropology

Oppose participation in counter-insurgency! Network of Concerned Anthropologists launched

Military spies invade anthropology conferences?

“Arabs and Muslims should be wary of anthropologists”

San Jose: American Anthropologists Stand Up Against Torture and the Occupation of Iraq and AAA Press Release: Anthropologists weigh in on Iraq, torture at annual meeting

“War on terror”: CIA sponsers anthropologists to gather sensitive information / see also debate on this on Savage Minds

Et lignende opplegg skapte store protester i England. Imorgen skal Forsvarsministeriet i Danmark åpne et Center for forskning i islamisme og radikaliseringsprocesser. "Forsvarsminister Søren Gade er glad for, at dansk forskning nu sætter fokus på de bevægelser og kræfter, som…

Read more

Hvem er kriminell: EU eller flyktningene?

EUs landbrukspolitikk skaper millioner av sultflyktninger. Samtidig behandler EU disse sultflyktningene som kriminelle og bruker mye penger på å holde dem ute ved hjelp av Frontex, EU’s “delvis hemmelige militære” grensepoliti, kritisierer Jean Ziegler, FNs spesialrapportør om rettigheter til mat, melder Information.

Avisa viser til Zieglers anklageskrift Sultens flyktninger i Le Monde Diplomatique.

Underernæringen i Afrika skyldes bl.a. EUs eksportsubvensjoner:

De industrialiserte OECD-landene betalte i 2006 mer enn 350 milliarder dollar i produksjons- og eksportsubvensjoner til sine egne landbrukere og oppdrettere. Særlig EU praktiserer en slik profesjonell og kynisk «landbruksdumping». Resultatet er systematisk ruinering av afrikansk livsnødvendig landbruk.

Dessuten drukner de fleste statene i Afrika sør for Sahara drukner i gjeld. De selger derfor fiskerettighetene sine til industrielle foretak i Japan, Europa eller Canada, skriver Ziegler. Det industrielle fisket har “katastrofale konsekvenser for de små fiskersamfunnene”. Båtene til de industrielle foretakene respekterer ikke avtaler og driver med rovfiske. Og fiskelandsbyene dør:

De ruinerte fiskerne lever i stor armod, uten mye håp, uten midler til å kjempe mot gigantene som knuser dem, og derfor selger de båtene sine på billigsalg til mafiøse mennesketransportører, eller tar på seg transportjobben selv.

Regelmessig drukner båter som er fylt til randen med hundrevis av afrikanske sultflyktninger på vei fra Afrika til Europa:

Flere tusen afrikanere, deriblant kvinner og barn, bor i provisoriske leire utenfor gjerdene til de spanske enklavene Melilla og Ceuta, i det golde Rif-området i Marokko. På ordre fra EU-kommissærer fra Brussel, jager marokkansk politi flyktingene ut i Sahara-ørkenen. Med verken mat eller vann.

(…)
Ofte bruker de ett eller to år på å reise gjennom Afrika. De lever fra hånd til munn, krysser grenser og forsøker litt etter litt å nærme seg et kystområde. Og da blir de fanget opp av agentene til Frontex, som vil hindre dem i å nå havnebyer langs Middelhavet eller Atlanterhavet.
(…)
Generalsekretær Markku Niskala i Den internasjonale Røde Kors og -Halvmånebevegelsen (IFRC) forteller at «denne krisen dysses ned, og ingen vil snakke om den. Ikke nok med at ingen forsøker å hjelpe disse menneskene i den ytterste nød: det finnes ikke engang noen organisasjon som fører skikkelig statistikk som kunne klargjort omfanget av disse daglige tragediene.»

>> les hele teksten i Le Minde Diplomatique, norsk utgave

– Vi har en horde handelsmenn, spekulanter og finansbanditter som har konstruert en verden basert på ulikhet og avskyelighet. Vi må sette en stopper for dette, sa Ziegler, skriver også Dagbladet.

Information nevner antropologen Hans Lucht (Københavns Universitet) som har intervjuet sultflyktninger. Lucht har vært doktorgradsstudent fra 2004 til 2007 og studerte kommersialiseringen av havressursene. I teksten Risking Everything for Europe forklarer han hvordan industrielt fiskeri ruinerer livene til fiskerne.

SE OGSÅ:

Antropologen Shahram Khosravi- Ikke kall dem for illegale flyktninger

Antropolog Anne Hege Simonsen: “Det er mye som tyder på at vi aldri har bygget murer i høyere tempo enn vi gjør idag.

Katja Franko Aas: Flyktninger er ikke lenger mennesker som treger beskyttelse; de er blitt mennesker som majoritetssamfunnet må beskytte seg mot

– Åpne grenser er løsningen: Å åpne grensene for folk i fattige strøk er også det lureste som Vesten kan gjøre for å minske gapet mellom fattig og rik

What anthropologists can do about the decline in world food supply

EUs landbrukspolitikk skaper millioner av sultflyktninger. Samtidig behandler EU disse sultflyktningene som kriminelle og bruker mye penger på å holde dem ute ved hjelp av Frontex, EU's "delvis hemmelige militære" grensepoliti, kritisierer Jean Ziegler, FNs spesialrapportør om rettigheter til mat,…

Read more

Månedens antropolog: Hvordan bruke kunnskap om Kina i arbeidslivet?

Hun skrev sin masteroppgave om Kinas 200 millioner interne arbeidsmigranter. Da hun fortalte folk at hun skulle begynne å studere kinesisk i 1998, så de fleste ut som spørsmålstegn. Hva i all verden skulle hun bruke det til? Men hun har hele tiden kunne bruke Kina-kompetansen sin i arbeidslivet, forteller månedens antropolog Marte Kjær Galtung på nettsiden til Norsk antropologisk forening (NAF).

Hun har jobbet som praktikant og kulturattaché på ambassaden i Beijing. Etterpå fikk hun jobb i Øst-Asiaseksjonen i UD, der hun koordinerte regjeringens arbeid med ny Kina-strategi. Ifjor startet hun sitt eget firma, Access China. Nå skriver hun bok om det moderne Kina til Aschehougs kommende bokserie Bak nyhetene.

>> les hele teksten på NAFs hjemmeside

Marte Kjær Galtung har skrevet en tekst i Minerva Kina: endring og pragmatisme der hun viser at “regelen” om at det er en sammenheng mellom økonomisk vekst og demokratisering ser ikke ut til å gjelde i Kina.

Til Jyllands-Posten Viden sier hun at “bagsiden af det kinesiske vækstmirakel i det store hele ignoreret”.

Hun skrev sin masteroppgave om Kinas 200 millioner interne arbeidsmigranter. Da hun fortalte folk at hun skulle begynne å studere kinesisk i 1998, så de fleste ut som spørsmålstegn. Hva i all verden skulle hun bruke det…

Read more