bøker | antropologi.info

Organdonasjon skaper nye slektskapsbånd

Published on April 30, 2008 by lorenz Posted in bøker, familie, kropp, medisin og helse, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Hvordan er det å leve med et fremmed hjerte? Båndene mellom organmottakere og pårørende til organdonorene kan bli sterke og nye ritualer har oppstått, skriver antropolog Lesley Sharp i en ny bok, skriver Svenska Dagbladet.

Egentlig skal de jo ikke vite om hverandre. Donoren skal alltid være anonym. Men som Sharp skriver i boka Bodies, Commodities and Biotechnologies: Death, Mourning and Scientific Desire in the Realm of Human Organ Transfer oppsøker organmottakere og pårørende til organdonorene hverandre for å bearbeide sine minner og tanker. De omtaler hverandre om “min nye familie”. Nye organdonasjonsfamilier har oppstått og nye seremonier for å hedre donoren og “gjenfødselen”.

Boka handler også om handelen med kroppsdeler. Kroppen er i økende grad blitt en vare.

>> les hele saken i Svenska Dagbladet

>> Utdrag av boka

SE OGSÅ:

Organdinasjon: Kulturen skapar nya gränser för liv och död

Anthropology professor working on organs trafficking

Doktorgradsprosjekt: Foreldreskap i bio- og genteknologiens tidsalder

Egentlig skal de…

Antropologi og aktivisme: Jeff Halper med ny bok om Israel-Palestina

Published on April 14, 2008 by lorenz Posted in aktivisme og protest, bøker, konflikter katastrofer, Midt-Østen, politikk, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

To tredjedeler af den israelske befolkningen har ingen interesse i å fortsette okkupasjonen av Palestina. Mange politikere og forskere ønsker seg en løsning. Likevel skjer det ingenting. Hvorfor? Og hvordan kunne en løsning se ut?

Slike spørsmål tar antropolog og fredsaktivist Jeff Halper opp i sin nye bok An Israeli in Palestine. Resisting Dispossession, Redeeming Israel som nettopp ble anmeldt i Information.

I boka får vi også vite litt om den personlige historien til Halper som er en av Israels mest profilerte fredsaktivister:

Halper er født og opvokset i et jødisk sekulært hjem i small-town America (Hibbing, Minnesota). I sin ungdom søgte han en kort overgang tilbage til sine jødiske rødder og studerede ved et rabbinsk seminarium i Cincinatti. Men religion var ikke sagen for Halper, det var derimod antropologien, og det var da også hans antropologiske studier, der først bragte ham til Israel, hvor han i 1973 valgte at bosætte sig.
(…)
Halper forklarer også hvorfor og hvordan han endte som fredsaktivist og som en af stifterne af Israeli Committee Against House Demolitions (ICAHD). Alene i de seneste år under den anden Intifada er mere end 5.000 palæstinensiske hjem blevet jævnet med jorden. Ofte er Halper på stedet for – forgæves – at forsøge at forhindre myndighederne i at bulldoze husene. Han har været arresteret otte gange – senest den 3. april 2008.

>> les hele anmeldelsen i Information

Det fins også en (mer kritisk) anmeldelse av Raymond Deane in The Electronic Intifada. Halper er (blant annet) intervjuet av OhMyNews: ‘As Israelis, We Also Fight for Palestinians’ og Counterpunch: “Like Being Autistic With Power”. Ifjor har Halper blogget litt.

SE OGSÅ:

Conflict Resolution and Anthropology: Why more scholarship on violence than on peace?

Antropolog Bård Kårtveit: Godt forhold mellom kristne og muslimske palestinere

Sosialantropolog studerer palestinernes vitser

“Voices”: Anthropologist publishes e-book about Palestinian women

For an Anthropology of Cosmopolitanism

Slike spørsmål tar antropolog og…

Veier til et lykkelig liv – ny bok av Thomas Hylland Eriksen

Published on March 7, 2008 by lorenz Posted in bøker, forbruk, individ og samfunn, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Aldri har vi hatt det bedre materielt. Likevel klager vi. Hva er det som gjør livet verdt å leve? Antropolog Thomas Hylland Eriksen drøfter dette spørsmålet i den nye boka Storeulvsyndromet: Jakten på lykken i overflodssamfunnet som nettopp er blitt anmeldt i Morgenbladet.

Lasse Midttun er mer enn fornøyd of skriver:

Hylland Eriksens form er leservennlig som få andres. Han sier viktige og fornuftige ting på en så sprudlende og lett kåserende måte at man nesten ikke merker at man blir fortalt noe – et klassisk pedagogisk grep. Han er samtidig så rettferdig og anstendig at nesten alle noenlunde vettuge holdninger til lykkeproblemet får ordentlig behandling og blir skikkelig vurdert.

Hylland Eriksen faller heller ikke i fella med de enkle løsningene. Han lar han boken munne ut i omtale av noen hovedinnfallsvinkler til oppnåelse av lykke, en slags finalister, ifølge Midttun:

En av disse innfallsvinklene, eller svarene, er «42», hvilket jo er hva superdupercomputeren i The Hitch-Hiker’s Guide to the Galaxy hevder som meningen med livet. Dette er kode for at det egentlig ikke er noen mening med livet, at det dypest sett er absurd («mennesket føder skrevende over en grav», som Beckett uttrykte det) og at veien til lykken er aksept av denne absurditeten.

En annen vinkel på lykken for Hylland Eriksen er at det er tre ting som gir livet mening: «Å tro på Gud, å få barn og det tredje har jeg glemt», hvilket tar opp i seg de to klassiske trøsterne: religionen og familien, eller religion og darwinisme for dem som liker å se vitenskapelig på det.

Den tredje løsningen Hylland Eriksen nevner er det å strekke seg etter noe i livet, noe vanskelig, noe som krever hardt arbeid og mye innsats og helst godt samarbeid, og dette kaller han «Czikszentmihályi- og (Nils Arne) Eggen-metoden». Andre med mindre fotballkunnskap kan kanskje tenke på det som John F. Kennedy-holdningen: «We choose to go to the Moon and do the other things as well, not because they are easy, but because they are hard.»

>> les hele anmeldelsen i Morgenbladet

Boka er blitt omtalt (om enn veldig kort) i Østlandsposten og i Vårt Land. Den vil også være tema i NRKs frokost-tv på onsdag, 12.3.08.

OPPDATERINGER: Anmeldelse i Aftenposten: Misnøye i paradis og intervju i Lokalavisen Groruddalen: – Skituren skal være hard, kvikklunsjen skal inntas i motvind samt anmeldelse i Dag og Tid

– Kolonitida lever videre i utenriksredaksjonene

Published on February 17, 2008 by lorenz Posted in bøker, media, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Antropolog Anne Hege Simonsen og medieviter Elisabeth Eide har nettopp lansert boka Verden skapes hjemmefra – den første systematiske gjennomgangen av norsk presses dekning av den såkalte ikke-vestlige verden.

Avisene er ikke nøytrale i omtalen av land på andre kontinenter. Det er virkeligheten hjemme som avgjør pressens prioriteringer og vinklinger. Pressedekningen av “andre” sier ofte mer om oss selv og våre verdensbilder enn om de faktiske forholdene i landene, mener de to forskerne.

De viser blant annet hvordan journalistenes verdensbilde fortsatt er preget av kolonitidens syn på “de andre” som underlegen og avhengig av hjelp fra “Vesten”. Her framstår nordmenn gjerne som “den gode hjelperen” (misjonær, bistandsarbeider).

Til Morgenbladet (kun tilgjengelig for abonnenter) sier de to:

– Vår tese er at avisenes dekning av verden utenfor Vesten først og fremst avslører vårt eget selvbilde. Og siden Norge har vært en slags halvkoloni under Danmark, trodde vi først at norsk presse skulle ha en viss forståelse for situasjonen i den koloniserte verden. Men selv om også Norge var et fattig land på denne tiden, så vi på oss selv som moderne og høyteknologiske i motsetning til De andre, altså «de primitive folkeslagene».

Hvem fikk dårligst behandling av pressen? Araberne!

– Araberne blir nesten konsekvent fremstilt som uorganiserte, bakstreverske, late, uselvstendige, dumme, brutale og lette å manipulere. I 1902 skriver en journalist i Social-Demokraten (i dag Dagsavisen) at han foretrekker kamelenes selskap.

>> omtale av lanseringen av “Verden skapes hjemmefra”

>> Intervju med Anne Hege Simonsen i Østlandets Blad

>> Intervju med Eide og Simonsen i Dagsavisen

>> omtale i Utdanningsnytt

>> anmeldelse i VG

Temaet har vært oppe her på antropologi.info flere ganger før. Når det gjelder dagens presse, så er det etter mitt inntrykk omtalen av urbefolkninger og såkalte “stammesamfunn” som er verst. Jeg har skrevet i Utrop om dette, se Skriver rasistisk om tsunamiofre

SE OGSÅ:

Anne Hege Simonsen: “Statoil siviliserer Afrika?” eller “Vi trenger en ny Afrika-journalistikk!”

Media skaper enkle bilder av «de andre» (Om boka «Å se verden fra et annet sted» av Elisabeth Eide og Anne Hege Simonsen, Dagsavisen, 23.4.04)

Æresdrap og dovaner: Kun innvandrere har kultur

Primitive Racism: Reuters about “the world’s most primitive tribes”

“Good story about cannibals. Pity it’s not even close to the truth”

The Dictionary of Man: Will Bob Geldof and the BBC reproduce racist anthropology?

Ukontaktede indianere?

Antropolog Anne Hege Simonsen og medieviter Elisabeth Eide har nettopp lansert boka Verden skapes hjemmefra - den første systematiske gjennomgangen av norsk presses dekning av den såkalte ikke-vestlige verden.

Avisene er ikke nøytrale i omtalen av land på andre kontinenter.…

Fotomodeller må passe inn i den hvite skandinaviske normen

Published on January 27, 2008 by lorenz Posted in arbeid(sliv), bøker, doktoravhandlinger, kropp, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, Sverige

Antropolog Ann Frisell Ellburg har skrevet en doktoravhandling om fotomodeller. Den kom også ut som bok. I et kort intervju med Metro forteller hun om modellenes harde arbeid (mye gratisarbeid) og at det fortsatt er kun hvite og slanke mennesker som er etterspurt.

>> les hele saken i Metro

>> Avhandlingens abstract (fins ikke på nett)

Se også tidligere omtale “Ett fåfängt arbete – en socialantropologisk studie av fotomodeller”

OPPDATERING: Sveriges Radio omtaler oppgaven:

“Fotomodeller har egna oskrivna regler om vilka jobb som är acceptabla. Att fotograferas helt naken kan vara mer respektabelt i en viss tidning än ett lättklätt jobb i en annan”

>> les (og hør) hele saken

SE OGSÅ:

Nye pupper til jul?

– Ungdom i Sverige mer utseendefokusert enn i Norge

Fat is beautiful: “Er du mager er du jo som en mann”