search expand

En vitenskaplig innføring i blogging

cover

Hun var en av de første forskere i Norge som blogget. Nå er Jill Walker Rettberg ute med en av de første akademiske bøkene om blogging, melder forskning.no.

”Blogging” heter boka og skal gi “et akademisk perspektiv på bloggkulturen, både for forskere og studenter, men også for det generelle publikum”.

Hun har blogget siden høsten 2000, og for henne har blogging vært ”kjempenyttig”, sier hun, både personlig og akademisk:

Bloggen gjorde det lettere å bygge opp et nettverk av personer som forsket på lignende tema som henne selv, utveksle erfaringer og diskutere faglige problemstillinger. Gjennom bloggen ble hun invitert med på konferanser, fikk forespørsler om å skrive artikler eller bøker og hun fant sin egen akademiske stemme

>> les hele saken på forskning.no
.
Boka ble også omtalt i UiBs magasin På Høyden. Hun sier:

– Å ha ein stad å utvikle stemma si, er gull verdt som ny forskar. Bloggen var ein god måte å utvikle si eiga stemme og eigne meiningar på. Som stipendiat er ein litt utanfor forskinga elles, ein er gjerne usikker. Etter eit år hadde eg 20-30 lesarar til dagen, det var lesarar som gav meg tilbakemeldingar.

Boka hadde selvfølgelig ikke vært mulig uten erfaringene som blogger og dialogen med andre bloggere. Et av de seks gratiseksemplarene hun fikk fra forlaget ga hun bort til en av sine lesere.

Jill Walker Rettberg har forresten på grunn av bloggingen fått UiBs formidlingspris. Allerede i 2002 sa hun til forskning.no Alle forskere bør skrive weblogg.

I Jills første blogginnlegg den 9. oktober 2000 skriver hun forresten:

Fins det weblogger på norsk? Jeg har ikke sett noen – send meg en mail om du vet om noen.

SE OGSÅ:

Thomas Hylland Eriksen: – Antropologer må bli flinkere til å bruke nettet

Avgjørende å forstå de nye mediene

Blogg som ekstra hukommelse: “Hjelper meg å dokumentere min faglige refleksjon”

On fieldwork: “Blogging sharpens the attention”

Anthropology blogs more interesting than journals? or Why do anthropologists blog?

Paper by Erkan Saka: Blogging as a Research Tool for Ethnographic Fieldwork

Skriver heller blogginnlegg enn aviskronikker

Why blogging matters: Handbook for global bloggers is out

The Internet Gift Culture

cover

Hun var en av de første forskere i Norge som blogget. Nå er Jill Walker Rettberg ute med en av de første akademiske bøkene om blogging, melder forskning.no.

”Blogging” heter boka og skal gi "et akademisk perspektiv på bloggkulturen, både…

Read more

– Genteknologien har ført til en kommersialisering av forskningen

cover

Som fiskere i havet på jakt etter en stor fangst, leter biologer i den menneskelige kroppen etter genene som gir den største avkastningen, skriver den islandske antropologen Gisli Pálsson.

I boka Anthropology and the New Genetics kaster han et kritisk blikk på den islandske gendatabasen Decode, leser vi i Dagens Nyheter.

Store forventninger var knyttet til geneteknologien, spesielt når det gjelder utviklingen av medisiner. Men den har heller ført til en kommersialisiering av forskningen:

Gisli Pálsson bok är en intressant studie av den fartblindhet som ofta kommer i kölvattnet av omvälvande kunskapsutveckling, som ju både den nya biologin och informationstekniken genomgått. Det ligger en frestelse i att slippa de gamla sega strukturerna, den tröga vetenskapliga vardagen, brottningen med en förlamande komplexiteten, och i stället kunna agera snabbt för att omvandla den grå vetenskapen till gyllene mynt.

Decode er et eksempel på gensentrismen eller genetiske determinisme som ifølge Gisli Pálssons dominerer den nye biologien:

Det finns också en metaforik och retorik som samverkar med ekonomin om att skapa den ideologi som betraktar genen som den enda nyckeln till kunskapen om livet. Träddiagram och släktträd är exempel på metaforer och retoriska figurer som reproducerar determinismen och föreställningen om enkla samband mellan orsak och verkan.

Ifølge antropologen blir denne utviklingen ikke diskutert på universitetene men innen skjønnlitteraturen. Flere nye romaner tar for seg denne problematikken.

>> les bokanmeldelsen i Dagens Nyheter

SE OGSÅ:

Bioteknologi-konferanse: Samfunnsvitere vil kjøle ned ”gen-hypen”

cover

Som fiskere i havet på jakt etter en stor fangst, leter biologer i den menneskelige kroppen etter genene som gir den største avkastningen, skriver den islandske antropologen Gisli Pálsson.

I boka Anthropology and the New Genetics kaster han et kritisk…

Read more

Ny bok løfter fram homoliv på bygda

bokomslag

Homofile forhold mellom menn var forbudt i Norge fram til 1972. Likevel var det på den tida mulig å leve ut sin legning – også på bygda. “Jeg var svært overrasket over historiene om seksuelle relasjoner mellom tenåringer som jobbet som gjetere, forteller antropolog Hans W. Kristiansen, som nylig lanserte boka Masker og motstand – Diskré homoliv i Norge 1920-1970, skriver Kilden.

Boka er basert på intervjuer med godt voksne og eldre homofile kvinner og menn, men mest menn. Til Kilden sier antropologen:

˗ Det er viktig å ikke underkjenne den prestasjonen som homofilt samliv i denne perioden representerer. En konservativ nostalgi har lagt lokk på disse fortellingene, når den rene bygda blir satt som motpol til den syndige byen. Eller også har urbanister satt bygdas trangsynthet opp mot byens frihet.

>> les hele kilden på Kilden

Hans W. Kristiansen har tatt doktorgraden på eldre homoseksuelle menns livsfortellinger. I Samtiden skrev han sammen med sosiologen Willy Pedersen artikkelen Når skeiv teori blir levd liv.

SE OGSÅ:

Antropolog Hans W. Kristiansen vil ha homoforskningen med på pensumlistene og inn i forelesningssalene

– Det må utvikles en antropologi om homofobi

“Populært studium”: Nyrevidert pensum i homoforskning er klart

A subculture of hefty, hirsute gay men is attracting the attention of academics

bokomslag

Homofile forhold mellom menn var forbudt i Norge fram til 1972. Likevel var det på den tida mulig å leve ut sin legning - også på bygda. "Jeg var svært overrasket over historiene om seksuelle relasjoner mellom tenåringer som jobbet…

Read more

Antropolog for legalisering av flerkoneri

cover

Når to voksne av samme kjønn kan gifte seg og få barn, burde vi kanskje også tillate flerkoneri som et individuelt livsstilsvalg, mener antropolog Miriam Koktvedgaard Zeitzen som er bokaktuell med Polygamy: A Cross-cultural Analysis.

Miriam Koktvedgaard Zeitzen er ekstern lektor på Center for Komparative Kulturstudier ved Københavns Universitet.

Til avisa Information sier hun:

Ved at tillade homoseksuelle ægteskaber har vi allerede taget skridtet ud over den konventionelle, vestlige familie. Når man har accepteret det på linje med det tagselvbord af samlivsformer, vi har i Danmark – papirløse ægteskaber, åbne forhold, seriel monogami og så videre – hvor langt er skridtet så til den polygame familie? Er det rimeligt, at staten skal begrænse voksne menneskers mulighed for at vælge polygami eller flermanderi som et individuelt livsstilsvalg, såfremt de ikke gifter sig med mindreårige eller under tvang?

I flere land, bl-a. USA, er polygami blitt del av en moderne kamp for rettigheter, forteller antropologen. Fundamentalistiske mormoner har i USA inngått et samarbeide med homoseksuelle aktivister og lobbyister. De kjemper for retten til å leve annerledes ut fra argumentet om at ekteskaper med flere menn og koner er noe som et moderne samfunn burde ha plass til.

Polygami forekommer i mange deler av verden. Variasjonen blant polygame forhold er like stor som blant monogame forhold. Derfor er det ikke mulig å si noe generelt om polygami er kvinneundertrykkende eller ikke, sier hun.

>> les hele saken i Information

For noen uker siden skrev Miriam Koktvedgaard Zeitzen kronikken i Politikken Flerkoneri på dagsordenen

I Norge gikk Unge Venstre inn for å legalisere polygami

SE OGSÅ:

– Flerkoneri handler om solidaritet

Der en kvinne er gift med flere menn: Doktorgrad på flermanneri i Tibet

(Lenker oppdatert 9.11.15)

cover

Når to voksne av samme kjønn kan gifte seg og få barn, burde vi kanskje også tillate flerkoneri som et individuelt livsstilsvalg, mener antropolog Miriam Koktvedgaard Zeitzen som er bokaktuell med Polygamy: A Cross-cultural Analysis.

Miriam Koktvedgaard Zeitzen er ekstern lektor…

Read more

I Danmark: Ikke begynn med osten!

cover

Da antropolog Jonathan Schwartz for første gang satte seg ved et dansk frokostbord i 1969 – forteller han – “rakte jeg uskyldigt min hånd frem mod skæreosten, og så råbte min svigerinde: Du må ikke begynde med osten!'”

Hva er typisk dansk? Er det enighet om “den danske måde”? Neida, viser Information. Dette gjør ikke saken lettere for ikke-dansker som vil gjerne tilpasse seg. Det er nok slik at rettene i en dansk frokost kommer i en spesiell rekkefølge. Men selv de tre forfattere til en fagbok om danskhet tar feil. De beskriver rekkefølgen slik:

“Sildeanretningen først, så de lune og kolde kødretter, fiskefilet, æg, salater, rejer og til slut osten.”

Lederskribent David Rehling kommenterer:

Nej, nej! Hvilken udansk skændsel! Som påpeget i dette blads anmeldelse af bogen kommer fiskefilet og rejer før kødet. De tre forfattere bør sendes til ugelang tvangsspisning på Ida Davidsens Smørrebrødsrestaurant.

Når selv landets førende eksperter i danskhed kan fejle så fatalt, er der da intet underligt i, at rigtige udlændinge kan komme galt af sted i ‘den danske måde’.

>> les saken i Information

>> les “Du må ikke begynde med osten! Integration og Identitet Anskuet Gennem Socialforskning” av Jonathan Schwartz

Omtalte fagbok om danskhet heter I hjertet af Danmark og er blant annet blitt omtalt i Danmarks Radio, Berlingske Tidende, Weekendavisen og Information

SE OGSÅ:

Dansker: “Lykkeligst fordi de er vikinger”

Dårlig integrerte dansker i Sverige?

Politisk korrekte svensker og islamofobe dansker?

– Ingen tilfeldighet at karikaturstriden brøt ut i Danmark

cover

Da antropolog Jonathan Schwartz for første gang satte seg ved et dansk frokostbord i 1969 - forteller han - "rakte jeg uskyldigt min hånd frem mod skæreosten, og så råbte min svigerinde: Du må ikke begynde med osten!'"

Hva er…

Read more