search expand

Isolerer seg for å bli frelst – Doktoravhandling om konservativ kristen minoritet

De er kristne i Bolivia, bor avsondret fra storsamfunnet, snakker en lågtysk dialekt og går alle i de samme klærne. Antropolog Anna Sofia Hedberg skal i morgen forsvare sin doktoravhandling om de konservative mennonittene i Bolivia, melder Uppsala Universitet.

Antropologen har vært på feltarbeid i en slik mennonitter-koloni for å finne ut hva som holder dem sammen. Hun fant blant annet ut at de gjennom isolasjon og samhold strever etter kollektiv frelse.

Oppgaven finnes ikke på nett enda.

>> les pressemeldingen

>> les oppgavens abstract

SE OGSÅ:

Kristendommen øker mer enn islam

Norsk kulturendring: Nå er det greit å ha TV i stua

På feltarbeid blant pilegrimsvandrere i Santiago

Der religionen skiller bygda: Om læstadianismen i Nordnorge

De er kristne i Bolivia, bor avsondret fra storsamfunnet, snakker en lågtysk dialekt og går alle i de samme klærne. Antropolog Anna Sofia Hedberg skal i morgen forsvare sin doktoravhandling om de konservative mennonittene i Bolivia, melder Uppsala Universitet.

Antropologen…

Read more

– Muslimske friskoler er bedre enn folkeskolen

Elever fra muslimske friskoler får bedre karakterer enn folkeskoleelever. Selv om karaktermålingen er omstridt, mener antropolog Annette Ihle at de muslimske friskolene er flinkere i å integrere muslimske barn enn folkeskolen. “De ser dem ikke primært som problembørn, men som børn, der kan lære noget. Accepten af børnenes kultur betyder også meget. Her diskuterer man ikke tørklæder eller andre forskelle”, sier hun i et intervju med LOs Ugebrev.

Antropologen har tidligere vært på feltarbeid i tre muslimske friskoler i Danmark.

“Man opdrages vel ikke optimalt til deltagelse i et moderne, demokratisk samfund af langskæggede mænd med koranen i hånden?” spør intervjueren. Antropologen svarer:

»Vi taler ikke om koranskoler, som svarer til vores søndagsskoler. Vi taler om skoler, der er underlagt friskoleloven og tilsyn. Og om lærere, hvoraf nok halvdelen er danske med en lang friskolebaggrund bag sig. Gennemgående meget kvalificerede lærere med bred pædagogisk interesse og viden. Religionen spiller en forholdsvis tilbagetrukken rolle, for den er man færdig med at diskutere.«

>> les hele saken i LOs Ugebrev

Til Kristeligt Dagblad sier Annette Haaber Ihle at hun er “stærkt kritisk over for at vurdere skolerne ud fra karakterlister”:

– Mit indtryk er, at skolerne især lægger vægt på hardcore faglighed, og at de på meget forskellig vis håndterer det, som ifølge loven er deres hovedopgave: At oplære eleverne til medborgere i et samfund med frihed og folkestyre.

>> les hele saken i Kristeligt Dagblad

SE OGSÅ:

Doktoravhandling: Forskjellene mellom offentlige og muslimske skoler er overdrevet

– Elever fra muslimske friskoler klarer seg best

“Muslimske friskoler er for autoritære”

Doktoravhandling: Skolen skaper skiller

Doktoravhandling: “Å skape den normale eleven”

Innvandrerelever stemples som dumme – Ny bok om etnisk mangfold i skolen

-Innvandrere mer ambisiøse studenter

Minoritetsungdom er høyt motiverte for å ta utdanning

Elever fra muslimske friskoler får bedre karakterer enn folkeskoleelever. Selv om karaktermålingen er omstridt, mener antropolog Annette Ihle at de muslimske friskolene er flinkere i å integrere muslimske barn enn folkeskolen. "De ser dem ikke primært som problembørn, men som…

Read more

“Minner om tida før Sovjetunionens fall”

På søndag er det parlamentsvalg i Russland. Stipendiat Hege Toje fra Institutt for sosialantropologi i Bergen forsker på Russland. I en kronikk i Dagbladet skriver hun at Putins støtteparti “Det forente Russland” oppfører som det gamle kommunistpartiet før Sovjetunionens fall:

I bosettingen jeg forsker i, får lokale byråkrater beskjed av sine ledere om å melde seg inn i Det forente Russland, samt å drive aktiv valgagitasjon og medlemsverving. Dette minner mye om rollen til det gamle kommunistpartiet før Sovjetunionens fall. Den gang kunne man ikke engang besitte byråkratiske stillinger uten å ha partiboka i orden.
(…)
Denne høsten har de politiske diskusjonene rundt russiske kjøkkenbord ikke dreid seg om parlamentsvalget i desember. «Alle vet» at Det forente Russland kommer til å vinne. Det er presidentvalget til våren som opptar befolkningen.

Valgkampen er ganske nasjonalistisk med budskap som «Vi tror på Russland. Vi tror på oss selv»:

Denne retoriske cocktailen blander det sovjetiske «plan»-begrepet med det nasjonalromantiske «troen på Russland», med bred referanse til russisk kulturhistorie basert på sterke nasjonale myter om russisk særegenhet og mystikk.

Bruken av sentrale historiske symboler fra ulike epoker er blitt et kjennetegn for Putin og Det forente Russland. I Krasnodar har denne retorikken sterk appell, og som over alt i Russland ellers er Putins popularitet sterk. Putin assosieres med stabilitet, i kontrast til de kaotiske reformårene under Jeltsin. Han fyller rollen som khozyain, en sterk, selvsikker og handlingskraftig leder, og oppfyller slik den russiske idealtypen for maskulin maktutøvelse.

>> les hele kronikken i Dagbladet

SE OGSÅ:

Ny doktoravhandling: Hemlöshet och människovärde i dagens Ryssland

Indigenous Russians Unite Against Oil and Gas Development

Illustrates the history of ethnic groups in Russia with exhibition of trousers

Tekster på Anthrobase om Østeuropa og Russland

På søndag er det parlamentsvalg i Russland. Stipendiat Hege Toje fra Institutt for sosialantropologi i Bergen forsker på Russland. I en kronikk i Dagbladet skriver hun at Putins støtteparti "Det forente Russland" oppfører som det gamle kommunistpartiet før Sovjetunionens fall:

I…

Read more

Fredrik Barth: NATO må ut av Afghanistan

Sosialantropolog og Afghanistan-ekspert Fredrik Barth har ved flere anledninger kritisert NATOs krigføring i Afghanistan. På lørdag holdt han et foredrag for en smekkfull sal i Litteraturhuset i Oslo. Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen oppsummerer:

Han gikk igjennom den spesielle politiske strukturen i Afghanistan, med vekt på situasjonen i de pashtunske områdene. Han ga et bilde av land uten statlige tradisjoner, med skiftende allianser mellom ulike familier og høvdinger. Det afghanerne først og fremst ønsker er et selvstendig liv, uavhengig av statsmakter.

På grunnlag av disse tradisjonene blir det naturlig for befolkningen å motsette seg det de oppfatter som den sterkeste makten, i dag representert ved amerikanske og andre vestlige militære styrker. (…) Dess flere sivile afghanere som drepes, dess større blir motstanden. Barth mente Natos og USAs krig mot terror i stor grad antok formen av en utryddelseskrig.
(…)
Den offensive krigen mot terror og Taliban, motvirker derfor det nødvendige strategiske spillet for stabilitet. Natos krigføring står på denne måten i veien for en løsning, og styrkene må trekkes tilbake.

På spørsmål fra salen om de vestlige styrkene bør trekkes ut av Afghanistan, svarte Fredrik Barth likevel nølende, får vi vite: Barth sa soldatene “bør i hvert fall holde seg i ro i forlegningene, og bare gjøre det de er gode til; spille kort”.

>> les hele saken i Klassekampen (Lenke oppdatert 14.8.2021)

SE OGSÅ:

Fredrik Barth: “Jo tyngre NATO-krigføring, jo mer støtte til Taliban”

Fredrik Barth: – Pashtunerne godtar ikke at folk utenfra styrer dem

Fredrik Barth underviste Hæren om Afghanistan

– Norske antropologer bør si NEI – flere og flere antropologer jobber for Bush i Irak og Afghanistan

Sosialantropolog og Afghanistan-ekspert Fredrik Barth har ved flere anledninger kritisert NATOs krigføring i Afghanistan. På lørdag holdt han et foredrag for en smekkfull sal i Litteraturhuset i Oslo. Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen oppsummerer:

Han gikk igjennom den spesielle politiske strukturen i…

Read more

Thomas Hylland Eriksen: Ikke nasjonalisme men nyliberalisme styrer innvandringsdebatten

“Mangfold er bra, men forskjell er dårlig.” Slik karakteriserer Thomas Hylland Eriksen den siste tidas debatter om innvandring og kulturforskjeller i sitt bidrag i boka “Grenser for kultur”. Han viser at den norske innvandringsdebatten ikke er nasjonalistisk men nyliberalistisk:

Kort sagt er mangfold økonomisk lønnsomt og moralsk harmløst (…), mens forskjellighet truer individualismen som ligger under og rettferdiggjør nyliberalismen. I dette perspektivet er det lite overraskende at innvandrere ble rost på 1970-tallet, da den sosialdemokratiske kollektivismen fremdeles var hegemonisk i Skandinavia, for sin sterke familiesolidaritet; mens de nå, i det nye århundret, blir kritisert for den ettersom familieforpliktelser begrenser individuell frihet.

Det er lett, vanlig og politisk ukontroversielt å “bejuble mangfold”. Mangfold er er moralsk harmløst og potensielt økonomisk lønnsomt:

“Mangfold” blir (…) i all hovedsak forbundet med fenomener som mat, ritualer, sagn og myter, håndverk og kunst i vid forstand, inklusive litteratur og musikk, foruten en håndfull tradisjonelle økonomiske tilpasninger som enten trues av moderniteten (og følgelig må få beskyttelse) eller viser seg å være forenlig med den (og som derved fortjener å få en sjanse).

Forskjell derimot i økende grad blir betraktet som en hovedårsak til de sosiale problemene som forbindes med innvandrere og deres etterkommere. Så hvor går grensen mellom mangfold og forskjell?

>> les hele teksten “Mangfold versus forskjellighet” på T.H. Eriksens hjemmeside (pdf, lenke oppdatert 17.11.2020)

SE OGSÅ:

Går inn for mer fokus på toleranse i innvandringsdebatten

Majoritetens redsel for minoriteten: Appadurais nye bok nå på svensk

Kritiserer undervurdering av klasseforskjeller i innvandringsdebatten

Skal vi slutte å snakke om kultur?

– Ungdommen håndterer kulturforskjeller ved å vektlegge det de har felles

For an Anthropology of Cosmopolitanism

– Her er grunnlaget for en global etikk – om seminaret “Verdifellesskap i verdimangfoldige samfunn”

“Anthropologists Should Participate in the Current Immigration Debate”

"Mangfold er bra, men forskjell er dårlig." Slik karakteriserer Thomas Hylland Eriksen den siste tidas debatter om innvandring og kulturforskjeller i sitt bidrag i boka "Grenser for kultur". Han viser at den norske innvandringsdebatten ikke er nasjonalistisk men nyliberalistisk:

Kort…

Read more