search expand

Mindre frihet, mer ansvarlighet?

“Freedom” står det på 7eleven-plakaten. Dagens frihetsfokus (ofte synonymt med friheten til å forbruke) vil på grunn av miljøkrisene bli utfordret av begrepet ansvarlighet, mener sosialantropolog Henrik Sinding-Larsen.

Frihetsfokuset har nemlig vært en medvirkende årsak til de miljøutfordringene vi nå står overfor, leser vi i Apollon. Vår frihet påvirker andres ufrihet, mener antropologen. Det er “et tankekors at de samfunn hvor demokrati og liberale friheter i dag står sterkest, i størst grad påtvinger framtidige generasjoner en drastisk ufrihet gjennom rovdrift på ressurser og ødeleggende klimaendringer.”

(Jeg kan legge til: ikke bare framtidige generasjoner, men like mye nålevende generasjoner når en tenker på det store antallet miljøflyktninger rundt om i verden)

Forskere og kunstnere har gjennom den friheten de er tildelt, et spesielt ansvar å reflektere over sånne ting, mener han. Men også denne refleksjonen er ifølge Sinding-Larsen truet: “De universitetsansatte er frie til å skrive hva de vil, fortrinnsvis dersom det gir uttelling i universitetets stadig mer markedsbaserte produksjons- og belønningssystemer.”

>> les hele saken i Apollon

Sinding-Larsen har skrevet etterordet i den nye boka Frihet, redigert av Thomas Hylland Eriksen og Arne Johan Vetlesen som nettopp ble lansert og baserer seg på innlegg fra et tidligere seminar om frihet.

(Bilde: Cicilie Fagerlid, flickr)

SE OGSÅ:

På jobb: Jo mer frihet jo større trivsel?

Fengslende frihet – GEMINI om det nye arbeidslivet

På vei til større ufrihet? “Når alle snakker så positivt om frihet må vi være vaktsomme”

Håper at samfunnsforskere begynner å interessere seg for globle miljøendringer

Samfunnsforskere inn i klimadebatten – Intervju med Karen O’Brien

"Freedom" står det på 7eleven-plakaten. Dagens frihetsfokus (ofte synonymt med friheten til å forbruke) vil på grunn av miljøkrisene bli utfordret av begrepet ansvarlighet, mener sosialantropolog Henrik Sinding-Larsen.

Frihetsfokuset har nemlig vært en medvirkende årsak til de miljøutfordringene vi…

Read more

Skal ta mastergrad i luksus

Det har vært forsket mye på folk flest, men lite på overklassen. Antropolog og trendforsker Gunn-Helen Øye skal dra til Firenze for å ta en mastergrad i luksus, skriver Aftenposten.

Hun forteller:

– Selv om jeg som antropolog og trendforsker har konsentrert meg om bolig og interiør, har jeg alltid vært ekstremt opptatt av mote og fascinert av luksusmerkenes makt. Nå får jeg anledning til å lære mer om begge deler.

– Rent faglig er jeg opptatt av distinksjoner, eller forskjelligheter om du vil; både de synlige og de usynlige. Det har vært forsket mye på folk flest, deres levemåter og verdier, men lite på overklassen. Men det er fascinerende å se hvordan alle mennesker bevisst tar i bruk objekter for å vise status. I alle samfunn til alle tider brukes visse gjenstander for å markere høyere status og avstand til andre.

– Luksus er noe som angår og påvirker oss alle. Både lavprismarkedet og mellombutikkene har en relasjon til luksusmarkedet, fordi det er dette toppsjiktet som definerer trenden for alle de andre. Og alle har en mening om luksus, enten de syns det er vulgært eller fantastisk. De “gamle rike”, Kongen, for eksempel, utmerker seg ved et diskret forbruk, mens de nyrike, som Kjell Inge Røkke, har et mye mer prangende forbruk.

– Men dette er bare ytterlighetene. De siste årene er det dukket opp interessante mellomgrupper, som for eksempel av og på-gruppen, som kjøper en enkelt luksusting av og til. Eller wannabeesen, som kjøper fake, fordi de elsker luksus uten å ha råd til den. Eller de som hater luksus på grunn av ideologiske verdier. Men alle har altså et forhold til overdådigheten.

Men dette skoleåret skal bli “et liv med luksus, ikke et liv i luksus”, forsikrer hun. Det er en managementutdannelse for folk som skal jobbe med “luxury brands” på høyt nivå. De er 12 studenter fra hele verden, det blir 40 timers uke fordelt på undervisning og feltarbeide.

>> les hele saken i Aftenposten

I Sverige har antropologer forsket mer på luksus enn i Norge.

SE OGSÅ:

Doktorgrad på Luksusforbruk: Mer forbruk! Mer luksus!

– Lite forskning på elitene

Antropolog: Uten dress ingen makt

Hagemøbler og elitenes smak

– Viktig å vite hva folk oppover i systemet tenker

Anneli Ståhlberg: Nyrike er annerledes

Shoppa dyrt – och köp dig en ny identitet

Det har vært forsket mye på folk flest, men lite på overklassen. Antropolog og trendforsker Gunn-Helen Øye skal dra til Firenze for å ta en mastergrad i luksus, skriver Aftenposten.

Hun forteller:

- Selv om jeg som antropolog og trendforsker har…

Read more

Der en kvinne er gift med flere menn: Doktorgrad på flermanneri i Tibet

Igår ble saken om flermanneri i Tibet publisert i forskningsmagasinet Apollon, via nyhetsbyrået NTB har den allerede funnet veien til NRK og Aftenposten.

Heidi Fjeld har nettopp tatt doktorgraden om flermanneri (polyandri) i Tibet. Over halvparten av alle ekteskapene i Panamdalen i Tibet er mellom én kvinne og flere menn. Oppblomstringen av flermanneri er blitt langt vanligere de siste årene, leser vi. I India, Sri Lanka, Kamerun og blant indianerne i Nord-Amerika er denne ekteskapsformen derimot blitt sjeldnere.

Heidi Fjeld er ifølge Apollon den første utenlandske forskeren som har bodd hos en tibetansk familie på landsbygda i Tibet (er det sant?). Hun studerte polyandri ut fra kvinnenes synspunkt og forteller:

– Mange kvinner mener de har en sterkere posisjon i polyandriske enn i monogame ekteskap. Det er helt logisk. Når en kvinne gifter seg, flytter hun inn til mannens eller mennenes familie. I monogame ekteskap er mannen hennes eneste forankring i et nytt liv. I det polyandriske ekteskapet kan hun alliere seg med flere, slik at overgangen til det nye husholdet blir enklere.

– Med polyandriske ekteskap kan man derfor samle den mannlige arbeidskraften og få mer ut av jorda. Det ideelle er tre ektemenn. Én jordbruksarbeider, én gjeter og én som driver med handel eller jobber i bygningsbransjen utenfor landsbyen. Sistnevnte er blitt viktigere de siste årene etter at bøndene i Panam i større grad er innlemmet i den nasjonale pengeøkonomien.

Både menn og kvinner foretrekker polyandri. Men det er bred enighet om at denne formen for ekteskap krever mye av kvinnen. Kvinnen må ha gode samarbeidsevner og sette felles mål foran seg selv. De kvinnene som kan håndtere fem til seks menn, har høy status og blir sett på som gode og sjenerøse mennesker, forteller Heidi Fjeld til Apollon.

Det virker som om det vanlig at en kvinne er gift med en brødreflokk. Ifølge Fjeld er det lite sjalusi mellom fedrene. Og biologisk farskap blir ikke ansett som viktig. “Alle er fedre.”

Ekteskapet ser ut til å være en fleksibel institusjon. Ekteskapsformene kan endres underveis. De yngre brødrene kan melde seg inn og ut av ekteskapet etter hvert. Selv om ekteskapet vanligvis er arrangert av familien, så kan kvinnen velge ekteskapsformen.

– En kvinne fikk først tilbudet om å gifte seg med en velstående byråkrat i nærmeste by, men valgte et polyandrisk ekteskap med tre brødre i en landsby fordi hun foretrakk å bo på bygda, forteller antropologen.

Heidi Fjeld stiller i doktoravhandlingen kritiske spørsmål til de klassiske sosialantropologiske teoriene om polyandri.

– De gamle teoriene er fundert i den vestlige ideen om at den mannlige seksualiteten i bunn og grunn handler om at menn vil spre genene sine og at menn bare vil dele kone når de må. Polygyni (betegnelsen på et ekteskap mellom én mann og flere kvinner) blir derfor sett på som forståelig og kanskje som foretrukket. Derimot blir polyandri fremstilt som uforståelig og til og med umoralsk.

– Det er påfallende at studier i monogami og polygyni knytter ekteskapsformen til slektskap og lokal organisering, mens studier i polyandri har vært opptatt av økonomiske og økologiske sammenhenger. Polyandri er derfor blitt knyttet til fattigdom.

Heidi Fjeld har ikke funnet noen sammenheng mellom polyandri og fattigdom i Panamdalen. Tvert imot forekommer polyandri hos den mer velstående delen av befolkningen og særlig blant dem med arvelig tilgang til jord.

>> les hele saken i Apollon

Jeg fant ikke mye om og av Heidi Fjeld på nett bortsatt fra en kronikk om Tibet i Dagbladet og paperet Representing the Past: Some Perspectives on Change and Continuity in the Former Tibetan Nobility in Lhasa (pdf, link oppdatert).

Men det fins en del om flermanneri i Tibet på nett blant annet i Wikipedia. Flere artikler om ekteskap og polyandri i Tibet finner vi på hjemmesiden til The Center for Research on Tibet. Ifjor har “Sexy Sadie” slått et slag for polyandrien.

SE OGSÅ:

– Flerkoneri handler om solidaritet

Flerforeldreprinsipp blant samene – Doktorgrad på rituelt slektskap

Where women rule the world and don’t marry

On African Island: Only women are allowed to propose marriage

Anthropologists: U.S. Marriage Model Is Not Universal Norm

Igår ble saken om flermanneri i Tibet publisert i forskningsmagasinet Apollon, via nyhetsbyrået NTB har den allerede funnet veien til NRK og Aftenposten.

Heidi Fjeld har nettopp tatt doktorgraden om flermanneri (polyandri) i Tibet. Over halvparten av alle ekteskapene i…

Read more

– Flerkoneri handler om solidaritet

På landsbygda i Gambia er de fleste gift med nære slektninger. Mennene har minimum to koner. Men han må sørge godt for sin første hustru, før han kan ta sin neste. Antropolog Tone Sommerfelt tar doktorgraden om ekteskap og flergifte blant folket Wolof på landsbygda i Gambia.

Hun tilbrakte to år i feltarbeid i en gambisk landsby for å studere ekteskapsrelasjoner. Til forskningsmasinet Apollon sier hun at flerkoneri handler om solidaritet:

– Ekteskap dreier seg ikke bare om relasjonene mellom dem som skal gifte seg, men mellom begge familiene. Allerede fra de er små, gjøres barn oppmerksomme på hvem de kan og ikke kan gifte seg med. Det skjer derfor mye flørting fra man er liten.
(…)
– Flerkoneri i Gambia handler om solidariteten med hus og familie. Det dreier seg om å gjøre familieenheten sterk og motstandsdyktig. Lojalitet til den store boenheten er viktig. For å få fred og fordragelighet i et hus, gjøres det helhetsvurderinger. Det er derfor viktigere å velge hva slags ektefelle som passer inn, enn å følge de strenge reglene for hvem man kan gifte seg med.

Et hus består av mange hushold. Brødre holder til i samme hus, men danner ulike hushold. Rekorden i landsbyen var 111 medlemmer i ett og samme hus. Samholdet i huset er viktig. Det er undervurdert i den sosialantropologiske litteraturen, sier hun.

Antropologen forteller også at de verste konfliktene ikke alltid er mellom hustruene til den samme mannen, men mellom hustruene hans og hustruene til de andre brødrene.

>> les mer i Apollon

Tone Sommerfelt har skrevet landprofilen Gambia og har utgitt FAFO-rapporten Domestic Child Labour in Morocco

SE OGSÅ:

Kærlighedens gidsler: Sanselig bog om livet i Gambia

Flerforeldreprinsipp blant samene – Doktorgrad på rituelt slektskap

Where women rule the world and don’t marry

Anthropologists: U.S. Marriage Model Is Not Universal Norm

På landsbygda i Gambia er de fleste gift med nære slektninger. Mennene har minimum to koner. Men han må sørge godt for sin første hustru, før han kan ta sin neste. Antropolog Tone Sommerfelt tar doktorgraden om ekteskap og flergifte…

Read more

På jobb: Jo mer frihet jo større trivsel?

De sier at de vil ha mest mulig frihet for å kunne jobbe og prestere best. Men resultatet er ofte utbrenthet. Likevel holder de fast ved frihetsideologien. Etter tre måneder feltarbeid i en stor mediebedrift fant antropolog Susanne Ekman ut at “kunnskapsarbeidernes” hverdag er full av paradokser og selvbedrag, melder Magisterbladet.

Som del av sitt doktorgradsprosjekt “Velfærdsledelse – en undersøgelse af velfærdsdiskursens paradokser” på Institut for Ledelse, Politik og Filosofi ved Copenhagen Business School har antropologen vært fluen på veggen, deltatt i møter og intervjuet medarbeidere for å finne ut hvorfor de er villige til å arbeide seg nesten ihjel.

Vi leser:

Feltarbejdet afslørede, at vidensarbejdernes verden er fuld af paradokser – og en god portion selvbedrag. Tag bare friheden. Den efterspørger flertallet af hendes interviewpersoner hele tiden fra chefen. Giv mig frihed, så skal jeg nok bruge den til at præstere noget virkeligt exceptionelt. Noget ekstraordinært. I en tid, hvor der nærmest er en til en-identifikation mellem menneske og job, bliver den arbejdsmæssige frihed set som vejen til den selvrealisering via arbejdsmarkedet, som i længden vil bringe lykke, fordi man viser, at man er et exceptionelt menneske.

(…)

(D)en konstante trampen på frihedspedalen (har) også alvorlige konsekvenser for de mennesker, der i det moderne videnssamfund er parate til at knokle sig halvt ihjel i forsøget på at gøre deres idéer, artikler, rapporter, fremlæggelser, tv-udsendelser, afhandlinger og undervisningsforløb så kreative og især originale som muligt.

Skidt med, at privatlivet fylder mindre og mindre, og at ægtefællen er på vej væk. Skidt med, at jeg har hjertebanken, når jeg går i seng for at sove alt for få timer. Det er kun en fase, som jeg skal igennem, indtil jeg er færdig med det her projekt, tænker medarbejderne – igen og igen. Og chefen skal i hvert fald ikke blande sig og forsøge at sætte rammer op for arbejdet eller diske op med halvkedelige opgaver, som ikke kræver, at man investerer så meget i dem.

“Der er en utrolig stærk modvilje mod at gøre op med originalitetstrangen. Jeg ser det lidt som en utrolig angst for banalitet. Man skal blive ved med at være i den lidt grænseoverskridende tilstand, for ellers er man banal og i yderste konsekvens værdiløs. I det øjeblik man er en, der kan erstattes, så bliver det meget nemt synonymt med, at så er man ikke noget.”

Rutinearbeid gjelder som noe av det verste for Ekmans informanter. Men paradoksalt lever redselen for rutinen side om side med det hun kaller “rutinenostalgi”. Dette er lengselen etter en jobb som resepsjonist eller garter – ikke på full tid men kanskje to uker hver måned.

Ifølge Magisterbladet er ikke antropologen villig til å peke ut en hovedsynder for utviklingen. Hun sier:

“Man kan ikke placere ansvaret ét sted. Det er en samfundsmæssig diskurs, der bliver understøttet oppefra, af medarbejderne selv, af medierne, af underholdning, af politik”, siger hun. “Det er normen om vidensssamfundet, der fører dette her med som fænomen. Idealet er den evige læring og udvikling, som er tæt koblet til det eksistentielle niveau, hvor jeg udfolder mig som menneske i kraft af læringen, friheden og råderummet i mit arbejde”.

>> les hele saken i Magisterbladet

SE OGSÅ:

Fengslende frihet – GEMINI om det nye arbeidslivet

På vei til større ufrihet? “Når alle snakker så positivt om frihet må vi være vaktsomme”

– Moderne arbeidsliv er preget av new age

Microsofts husantropolog: Vi kan bare glemme normalarbeidsdagen

De sier at de vil ha mest mulig frihet for å kunne jobbe og prestere best. Men resultatet er ofte utbrenthet. Likevel holder de fast ved frihetsideologien. Etter tre måneder feltarbeid i en stor mediebedrift fant antropolog Susanne Ekman ut…

Read more