search expand

Forsker på "Norges mest flerkulturelle menighet"

Den katolske St.Olav-menigheten i Oslo er “Norges mest flerkulturelle menighet” ifølge antropolog Sidsel Mæland. De troende kommer fra 138 ulike land. I St.Olav feirer de gudstjenester på polsk, vietnamesisk, tagalog, ungarsk, kroatisk, spansk, engelsk og norsk. Nordmenn er en minoritet og utgjør ca 40% av medlemmene og antakelig rundt 20% av kirkegjengerne.

Mæland holder på med et doktorgradsprosjekt der hun skal undersøke hvordan dette fellesskapet som går på tvers av språk og etnisitet faktisk fungerer. Likhetsdiskursen i kirken, som går ut på at alle katolikker deler de samme verdiene og har de samme behovene, ser ut til å fungere som en støtdemper mellom de ulike språkgruppene i kirken, sa hun da hun nylig presenterte prosjektet sitt.

De fleste katolikkene hun har snakket seg ikke som en religiøs minoritet, men som medlem av en verdensreligion. Kirken er universell og dette gjør nasjonale grenser uinteressante.

>> les hele saken (lenke oppdatert)

SE OGSÅ:

Fram med den dagligdagse kosmopolitismen

Slik skaper de et felles verdigrunnlag

Researches neo-paganism in an overwhelmingly Catholic society

Den katolske St.Olav-menigheten i Oslo er "Norges mest flerkulturelle menighet" ifølge antropolog Sidsel Mæland. De troende kommer fra 138 ulike land. I St.Olav feirer de gudstjenester på polsk, vietnamesisk, tagalog, ungarsk, kroatisk, spansk, engelsk og norsk. Nordmenn er en…

Read more

Doktoravhandling: Forskjellene mellom offentlige og muslimske skoler er overdrevet

friskoler-cover

Antropolog Åsa Aretun (Linköpings universitet) har vært på feltarbeid på en muslimsk friskole i Sverige i ett år. Igår forsvarte hun sin doktoravhandling Barns ”växa vilt” och vuxnas vilja att forma: Formell och informell socialisation i en muslimsk skola.

Debatten om muslimske friskoler er polarisert. Til Östgöta Correspondenten sier antropologen at debatten har et utpreget voksenperspektiv. En går utifra at skolen har en stor påvirkning på barnas utvikling. Men slik er det ikke:

– Men min forskning visar att det inte är så. Barn umgås framför allt med andra barn under skoldagen och det är i det samspelet, och i familjen, som barnen framför allt formas som individer.

Forskjellene mellom den offentlige skolen og muslimske friskoler er overdrevet, mener hun:

– Skolmiljöer är ungefär likadana. Elever umgås förbluffande lite med vuxna under en skoldag, utan nästan bara med varandra. De tycker att det är trist att vara tysta och att ägna sig åt skolarbete hela tiden och tar ofta möjligheten att tänja lite på gränserna. Så var det i den muslimska skolan också.

– Föräldrarna kopplar av lite grann och bevakar inte barnen lika hårt som om de hade gått i en kommunal skola. Men barn på muslimska friskolor är lika nyfikna på sin omvärld som andra barn och agerar därefter.

>> les hele saken i Östgöta Correspondenten

>> last ned doktoravhandlingen

SE OGSÅ:

– Elever fra muslimske friskoler klarer seg best

Antropolog: “Muslimske friskoler er for autoritære”

Doktoravhandling: Skolen skaper skiller

friskoler-cover

Antropolog Åsa Aretun (Linköpings universitet) har vært på feltarbeid på en muslimsk friskole i Sverige i ett år. Igår forsvarte hun sin doktoravhandling Barns ”växa vilt” och vuxnas vilja att forma: Formell och informell socialisation i en muslimsk skola.

Debatten om…

Read more

Ute med ny bok om døve som verdensborgere

breivik-bok

Om noen skal stå fram som verdensborgere, er døve gode representanter, mener antropolog Jan-Kåre Breivik, som nettopp har lansert sin bok Døv identitet i endring. Lokale liv – globale bevegelser, melder På Høyden.

Sentralt i utgivelsen står det globale fellesskapet. Breivik har fulgt miljøet på globale sammenkomster for døve, hvor de gjør et sted, gjerne en hel by, til sin midlertidige metropol. Breivik har lagt merke til at døve har en annen måte å knytte kontakter på og disse strekker seg over landegrenser. Døve benytter seg flittig av ny teknologi og internett, hvor de har etablert mange egne rom og videokonversasjoner over nettet skal etter sigende ha eksplodert.

>> les hele saken i På Høyden

Boka er en nyskrivning av et materiale som først ble gitt ut på amerikansk forlag som jeg har omtalt tidligere, se New Ethnography: The Deaf People – A Forgotten Cultural Minority og Døve som etnisk gruppe?

SE OGSÅ:

Døve som etnisk gruppe med egen kultur?

Kva vil det seie å vere funksjonshemma?

Døv identitet over alle grenser

– Snakk om normalitetssentrisme! Ikke bare folk fra andre land, men også døve, blinde og folk i rullestol kan ha alternative forestillinger om det gode liv

For mer kosmopolitisme – ny bok: “Verdensborgeren som pædagogisk ideal”

Fram med den dagligdagse kosmopolitismen

breivik-bok

Om noen skal stå fram som verdensborgere, er døve gode representanter, mener antropolog Jan-Kåre Breivik, som nettopp har lansert sin bok Døv identitet i endring. Lokale liv – globale bevegelser, melder På Høyden.

Sentralt i utgivelsen står det globale fellesskapet.…

Read more

På nett: Masteroppgave om fotballsupportere i Klanen (Vålerenga)

oppgave-cover

Hva skjer når en antropolog bruker innsikter fra studier om lokalsamfunn i Afrika og Papua New Guinea for å analysere fotballsupportere i Klanen, Vålerengas uavhengige supporterklubb? Resultatet er masteroppgaven Den kollektive kroppen.En antropologisk studie av kropp blant norske fotballsupportere.

Antropolog Elisabeth Skoglund Johnsen har reist Norge rundt på fotballkamper og hengt på puber til langt på natt for å studere det sterke fellesskapet blant supporterne i Klanen. Studien viser hvordan det i det moderne samfunn etableres sosiale fellesskap som danner grunnlaget for sterke mellommenneskelige relasjoner. Dataene er samlet inn fra fotballsesongen 2006.

Hun skriver:

Ideen til denne oppgaven begynte etter mitt første besøk på en fotballkamp med Vålerenga for noen år tilbake. Interessen for fotballsupportere ble ytterligere forsterket da jeg så hvordan Klanen beveget seg på tribunen. Jeg ble mer fascinert av supporterne enn det som foregikk på banen.

Det som hovedsakelig fanget oppmerksomheten min, var måten alle supporterne samstemte både syngingen og bevegelsene på. Alle visste hvilke bevegelser som skulle gjøres når og hvilke sanger som skulle synges når. I tillegg hadde alle samme kroppsspråk og reaksjoner i forhold til spillet på banen. Dette kunne da ikke være tilfeldig? Det var slike observasjoner som pirret min antropologiske nysgjerrighet og gjorde at jeg hadde lyst til å se på hva som ligger bak denne aktive deltagelsen.

Med dette som bakgrunn for oppgaven, vil jeg nå legge frem avhandlingens sentrale problemstilling: Jeg skal undersøke hvordan fotballsupportere tilegner seg fellesskapet gjennom kroppslig erfaring og tilstedeværelse på tribunen?

klanen-logo

Antropologen viser hvordan den enkelte supporter utgjør en viktig funksjon i fellesskapet, ved å være en aktiv og deltakende part av de kollektive bevegelsene som utøves på tribunen:

Et grunnleggende element i supportervirksomheten er at kroppsteknikkene som utøves på tribunen, må mestres før individet innlemmes i fellesskapet. Supporterne er avhengige av hverandres bevegelser for å oppnå effekter på tribunen. Gjennom å kle seg i klubbens farger, dekorere kroppen med tatoveringer og bevege seg synkront på tribunen, skaper supporterne en tilhørighet til hverandre.

Supporterkulturen, skriver hun, kan bli sammenlignet med emosjonelle tilstander som oppnås i rituell aktivitet der kollektiv smerteopplevelse er sentral:

Deltakelsen på tribunen oppleves som intens for supporterne og frembringer sterke emosjonelle opplevelser bestående av glede, spenning eller smerte. Et viktig element i denne delen er å se på hvordan fotballsupporteres opplevelser av smerte på tribunen kan sees i kontekst til smertepåføring i ritualer slik tidligere antropologiske studier har presentert (Csordas 1990, Durkheim 1915, Turner 1970).

Opplevelsen av smerte viste seg å være sentral for dannelsen av fellesskapet fordi supporterne relaterer seg til hverandres følelser gjennom en ide om hva de andre opplever ut fra egne erfaringer. På denne måten blir smerte en felles opplevelse som styrker fellesskapet fordi supporterne ikke trenger ord for å kommunisere. De kommuniserer via følelser.

vif logo

Elisabeth Skoglund Johnsen trekker på sentrale antropologiske perspektiver som tidligere har omtalt “tradisjonelle” småskalsamfunn, og viser hvordan disse kan forklare komplekse fenomener i eget samfunn.

>> last ned oppgaven “Den kollektive kroppen.En antropologisk studie av kropp blant norske fotballsupportere” (pdf, 1.4 MB )

OPPDATERING (7.12.07): Oppgaven kom nettopp ut som bok, se Elisabeth Skoglund Johnsens masteroppgave om Klanen har blitt til bok

Fotball er blitt et viktig tema i antropologien i det siste, se tidligere omtale:

Fotball: Det viktigste er fellesskapet

World Cup Enthusiasm: “Need for a collective ritual, not nationalism”

Forsvarte doktoravhandling om fotball og identitet

– Den skotske fotballkulturen er spesiell

Derfor piper de mot landslaget – en antropolog forklarer

Artikler om fotball av antropologen Halvdan Haugsbakken

Play as research method – new Anthropology Matters is out

oppgave-cover

Hva skjer når en antropolog bruker innsikter fra studier om lokalsamfunn i Afrika og Papua New Guinea for å analysere fotballsupportere i Klanen, Vålerengas uavhengige supporterklubb? Resultatet er masteroppgaven Den kollektive kroppen.En antropologisk studie av kropp blant norske fotballsupportere. …

Read more

Forskere “overvåker” bymennesker ved hjelp av GPS

Hvordan bruker vi byrommet? Forskere på Aalborg Universitet utstyrer unge testpersoner med GPS-mottaker for å følge deres vei gjennom byen, melder Jyllands-Posten.

»Man diskuterer i dag meget om, hvordan vi indretter vores byer, men vi har ikke haft så megen viden om, hvordan vi bruger byrummet,« sier Henrik Harder som leder forskningsprogrammet ”Det mangfoldige byrum”.

Antropolog Louise Kielgast som er i gang med å skrive boka ”Mennesker i byer” sammen med arkitekt Jan Gehl sier at vi trenger nye perspektiver i byplanleggingen:

»Der er en tendens til, at man i byudvikling gerne vil have spændende arkitektur, men man ser ofte på, hvordan tingene tager sig ud fra oven eller på afstand. Ikke på hvordan de fungerer i borgernes øjenhøjde. Planlægningen tager ofte udgangspunkt i at sikre gode adgangsforhold for biler, men ikke infrastrukturen for cyklister og fodgængere.«

>> les hele saken i Jyllands-Posten

>> Forskningsprogrammets nettside

SE OGSÅ:

Bedre arkitektur = bedre samfunn?

Antropologisk byforskning – nytt temanummer av Tidsskriftet Antropologi

Tverrfaglig forskningsprosjekt avslører romantiske forestillinger om Grünerløkka

Hvordan bruker vi byrommet? Forskere på Aalborg Universitet utstyrer unge testpersoner med GPS-mottaker for å følge deres vei gjennom byen, melder Jyllands-Posten.

»Man diskuterer i dag meget om, hvordan vi indretter vores byer, men vi har ikke haft så megen…

Read more