search expand

Derfor er svensker best på fjellet – Antropolog på feltarbeid på Aconcagua (6959 moh)

Hvorfor klarer noen fjellklatrere seg bedre enn andre? Hvorfor får noen høydesyke, andre ikke? Visse grupper er helt overrepresenterte. Det fins ikke noe område som antropologer ikke kan finne svar på. Det er bare å dra på feltarbeid, dvs pakke rykksekken. Sosialantropologen Viviane Seigneur fra universitetet i Rouen klatret med to ekspedisjoner opp til Aconcagua, Søramerikas høyeste fjell (nesten 7000m.o.h.), i følge magasinet Skyddsnätet.

Hun fant ut at kulturelle tradisjoner i problemløsning er årsaken til at f.eks. svenskere klarer seg bedre i fjellet enn japanere. Hun snakker om “ulike typer av ideologier knytta til nasjonalitet”:

Svenskar har ett mer flexibelt och prestigelöst sätt att lösa uppkomna problem. Japaner och koreaner uppviser ett kamikazeliknande beteende. Deras envishet och starka fokusering på att nå toppen är verkligen viktiga egenskaper för en klättrare. Men av rädsla för att ”förlora ansiktet” tenderar de att negligera viktiga varningssignaler om att de inte mår bra och fortsätter helst bara vidare uppåt i en farligt snabb takt. Tyskar och schweizare har däremot en mer medicinsk och vetenskaplig attityd. Men deras mer kontrollerande ideologi gör att de sätter alltför stor tilltro till teknologisk utrustning och mediciner som mildrar symtomen. Detta på bekostnad av tilltro till sina egna sinnen vilket gör att de riskerar att invaggas i en falsk trygghet.

>> les hele saken

Hvorfor klarer noen fjellklatrere seg bedre enn andre? Hvorfor får noen høydesyke, andre ikke? Visse grupper er helt overrepresenterte. Det fins ikke noe område som antropologer ikke kan finne svar på. Det er bare å dra på feltarbeid, dvs pakke…

Read more

Thomas Hylland Eriksen om att våga säga ifrån

Sydsvenskan

Nederst på dataskärmen har jag fäst en post-it-lapp där det står skrivet med svart tusch: –”INTE GLÖMMA ATT SÄGA NEJ”. Jag tror det var historikern Francis Sejersted som gav mig idén. Det är nämligen alltför lätt att glömma att man får säga nej.

Det finns tre sorters systemkritiska ”nej”. Det revolutionära nejet går ut på att bjuda övermakten motstånd tills den helt bryter samman så att den rådande praxisen kan ersättas med något mer humant. Det defensiva nejet handlar om att skydda sig mot övergrepp och att bevara status quo. Det subversiva nejet handlar inte om något av detta utan om att räcka lång näsa åt makthavarna tills de avslöjar sig som komiska papperstigrar.

Det subversiva nejet förekommer sällan i det lydiga Norge, men det är inte desto mindre fullt möjligt. Till exempel när en gäst i en tv-studio oförväget låter tobakspaketet sticka upp ur fickan eller när en professor röker på sitt kontor så märkbart att hans kollegor hävdar att de kan lukta när han är inne. Någon av dem tror till och med att när han har en post-it-lapp på datorskärmen där det står -”INTE GLÖMMA ATT SÄGA NEJ”, så är den menad som en påminnelse om att han inte ska glömma att säga nej till rök-lagen. >> les mer

Sydsvenskan

Nederst på dataskärmen har jag fäst en post-it-lapp där det står skrivet med svart tusch: –”INTE GLÖMMA ATT SÄGA NEJ”. Jag tror det var historikern Francis Sejersted som gav mig idén. Det är nämligen alltför lätt att glömma att…

Read more

Antropologisk byforskning – nytt temanummer av Tidsskriftet Antropologi

Det er sjeldent at aviser ofrer spalteplass til omtaler av antropologiske tidsskrifter. Danske Weekendavisen skriver euforisk om siste nummeret av Tidsskriftet Antropologi, der en kan lese om “19 usædvanlige og interessante udforskninger af byer” rundt om i verden i dobbeltnummeret Byer I Abomey-Mumbai og Byer II Nuuk-Århus.

>> les teksten i Weekendavisen

Tidsskriftet blir utgitt av Institut for Antropologi, Københavns Universitet og har dessverre ennå ikke tatt spranget inn i internettalderen. Det er ikke mye å lese på tidsskriftets hjemmeside.

SE OGSÅ:
>> Liste over antropologiske tidsskrifter som legger ut artiklene i full-tekst

Det er sjeldent at aviser ofrer spalteplass til omtaler av antropologiske tidsskrifter. Danske Weekendavisen skriver euforisk om siste nummeret av Tidsskriftet Antropologi, der en kan lese om "19 usædvanlige og interessante udforskninger af byer" rundt om i verden i dobbeltnummeret…

Read more

Innvandrere inspirerer nordmenn: Parken er vårt nye hjem

Aftenposten

Byens parker er blitt vår nye storstue. Inspirert av innvandrerne legger vi vennetreff, trening og middager til fellesområdene utendørs. – Måten innvandrerne tok i bruk parkene på, kan ha hatt en smitteeffekt. Men den store endringen i parkbruken kom da de unge inntok de gamle arbeiderklassestrøkene i Oslo for rundt ti år siden, mener Gunn-Helen Øye. Sosialantropologen beskriver dagens parker som brukssteder istedenfor prydsteder. >> les mer

(Kommentar: Nå har vi også en agurknyhet på denne sida…)

Kan legge til at Byfolk dropper pølsemat til fordel for “etnisk” mat (Aftenposten)

Aftenposten

Byens parker er blitt vår nye storstue. Inspirert av innvandrerne legger vi vennetreff, trening og middager til fellesområdene utendørs. - Måten innvandrerne tok i bruk parkene på, kan ha hatt en smitteeffekt. Men den store endringen i parkbruken kom da…

Read more

Hylland Eriksen: – Kjemp for retten til å være stygg og fet!

NRK P1

Professor Thomas Hylland Eriksen tror retten til å være moralsk ukorrekt blir en politisk kampsak. Hylland Eriksen er professor i sosialantropologi, er kjent for å snakke svært fort, og svært mye, noe han også rakk å gjøre innenfor tiden han hadde til å inspirere P1-regjeringen i sitt arbeidet med manifestet om Norge i de neste 100 årene. >> les mer

SE OGSÅ:
Hvordan blir Norge i 2105? (Kulturell kompleksitet i det nye Norge, UiO)

NRK P1

Professor Thomas Hylland Eriksen tror retten til å være moralsk ukorrekt blir en politisk kampsak. Hylland Eriksen er professor i sosialantropologi, er kjent for å snakke svært fort, og svært mye, noe han også rakk å gjøre innenfor tiden…

Read more