search expand

Stipender, konferanser, feltarbeid: Utvidet Tromsø-Botswana-samarbeid

Professor i sosialantropologi Sidsel Saugestad har i mange år drevet fram et samarbeidsprosjektet mellom Universitet i Tromsø og Universitetet i Botswana. Programmet har mottatt en ekstra bevilgning fra UD på vel fire millioner kroner og inkluderer stipender til doktorander og masterstudenter, så vel som annen forskning, konferanser, publisering og feltarbeid, skriver Tromsøflaket.

Målet er å hjelpe ungdom fra den marginaliserte og stigmatiserte urbefolkningen i det sørlige Afrika til høyere utdanning og yrkesretta studier gjennom prosjektet ”San Youth Capasity Building”. Saugestad sier:

Urfolks kamp for rettigheter avdekker noe av svakheten med et demokrati der flertallet bestemmer. Systemet tar ikke vare på urfolks behov. Å behandle alle likt er diskriminering dersom utgangspunktet er forskjellig

>> les hele saken

SE OGSÅ

Anmeldelse av Sidsel Saugestads doktorgradsavhandling “The Inconvenient Indigenous. Remote Area Development in Botswana, Donor Assistance, and the First People of the Kalahari.” (Cahiers d’études africaines)

Professor i sosialantropologi Sidsel Saugestad har i mange år drevet fram et samarbeidsprosjektet mellom Universitet i Tromsø og Universitetet i Botswana. Programmet har mottatt en ekstra bevilgning fra UD på vel fire millioner kroner og inkluderer stipender til…

Read more

Kven-debatt: Minoritetsspørsmål i nasjonalstatens samfunn et tema som engasjerer

(via Jarumas Weblog) Fedrelandsvennen skriver om en het debatt i Kristiansand om hvem som kan defineres som kven og om forholdet mellom kvener og samer: Har samene tillatt seg monopol på etniske minoriteter i nord?

>> les hele saken

Det nevnes en hovedoppgave av statsviteren Trude Iren Paulsen om dette temaet. Hun konkluderer med at forskjellsbehandlingen som den norske myndigheter praktiserer overfor samer og kvener ikke kan forsvares ut fra normativ teori >> les oppsummering

SE OGSÅ:
Kvenene – et upåaktet folk i Norge

(via Jarumas Weblog) Fedrelandsvennen skriver om en het debatt i Kristiansand om hvem som kan defineres som kven og om forholdet mellom kvener og samer: Har samene tillatt seg monopol på etniske minoriteter i nord?

>> les hele…

Read more

Når Dalai Lama dukker op i Lille Tibet

Et reisebrev fra antropologen Merete Demant Jakobsen i Fyens Stiftstidende. Hun er forfatter av boka Shamanism. Traditional and Contemporary Approaches to the Mastery of Spirits and Healing:

Midt på højsletten dukker byen Leh endelig op, og det bliver klart, hvorfor denne del af Nordindien kaldes Lille Tibet. Bjergområdet Ladakh beliggende i 4000 meters højde er det sted, hvor den tibetanske kultur har kunnet fortsætte uden alt for mange forstyrrelser, selv om det vrimler med mennesker i byens centrum såvel klædt i farverige dragter som i shorts og rygsæk. Når Dalai Lama dukker op, er roen for en stund afløst af et sandt leben. >> les mer

Et reisebrev fra antropologen Merete Demant Jakobsen i Fyens Stiftstidende. Hun er forfatter av boka Shamanism. Traditional and Contemporary Approaches to the Mastery of Spirits and Healing:

Midt på højsletten dukker byen Leh endelig op, og det bliver klart,…

Read more

Ny rapport: Barn og unge fra nasjonale minoriteter. En nordisk kunnskapsoversikt

Institutt for samfunnsforskning

Kunnskapsgjennomgangen viser at den forskning som er gjort i forhold til barns oppvekst er fragmentert. Status som nasjonal minoritet er av ny dato, og statusen har ikke blitt lagt til grunn for innhenting av f.eks. statistikk. Det foreligger derfor begrenset kunnskap om livsvilkårene, og mulighet til å sammenligne med andre grupper og kategorier.

Det mangler forskning som kan gi innsikt i de ulike livsbetingelsene for minoritetsbefolkningen, nyansene i livsvilkår, og erfaringene til barn som vokser opp med en minoritetstilhørighet.

I Norge regnes samer, kvener, skogfinner, jøder, romani-folket (taterne) og rom (sigøynere) som nasjonale minoriteter. I Sverige har samer, tornedalinger, svenskfinner, jøder og roma (sigøynere og tatere) status som nasjonal minoritet. >> les mer

>> last ned hele rapporten (pdf)

Institutt for samfunnsforskning

Kunnskapsgjennomgangen viser at den forskning som er gjort i forhold til barns oppvekst er fragmentert. Status som nasjonal minoritet er av ny dato, og statusen har ikke blitt lagt til grunn for innhenting av f.eks. statistikk. Det foreligger…

Read more

Feminister og urfolksromantikere som forskere: Hvordan holdninger påvirkerer forskningen

I juli har det har vært en interessant debatt om feministisk forskning. Lar enkelte kjønnsforskere det feministiske standpunktet overstyre forskningsresultatene sine, spurte vitenskapsteoretiker Cathrine Holst. – les mer i Klassekampen. (Se også Avviser Holsts kritikkFra forskning til politikk og En åpen vitenskap.

Her er et beslektet eksempel fra antropologien. Det dreier seg ikke om feministisme, men om miljøvern og urfolksromantikk som premissleverandør. Den tyske antropologen Maya Sabok Sir fornærmet informantene sine – samene i indre Finnmark – da hun sto fram og sa at “reindriftssamene er i ubalanse med naturen, og dermed med seg selv”. Hun hevder bl.a. at samene driver “grotesk ørnejakt”.

– Vi må lære å dele, skal fremtiden bli bedre. Det gjelder også i naturen. Reindriftssamene må dele med rovdyrene. Alt har en ånd. Ingenting er dødt, sa antropologen til Finnmark Dagblad.

Samene vil ikke lenger snakke med henne, men det rokker ikke ved hennes prosjekt:

– Men jeg vil det beste for samene. Og for naturen, understreker hun.

Ikke særlig antropologisk dette her og minner dessuten om litt mørkere deler av faghistorien.

>> les artikkelen “Samene et urfolk i ubalanse” i Finnmark Dagblad

>> les lederen i Finnmark Dagblad ” Urfolk i balanse”

Inspirert av antropologen Tad McIlwraith kan si: Hun har blandet rollen som økologisk antropolog med rollen som miljøaktivist >> les teksten “Environmental Anthropologist versus Environmentalist”

I juli har det har vært en interessant debatt om feministisk forskning. Lar enkelte kjønnsforskere det feministiske standpunktet overstyre forskningsresultatene sine, spurte vitenskapsteoretiker Cathrine Holst. - les mer i Klassekampen. (Se også Avviser Holsts kritikk - Fra forskning til…

Read more