search expand

Ny bok: Tatarerna på Krim

Svenska Dagbladet

Folkmord eller etnisk rensning? Under andra världskriget deporterades nära 200 000 tatarer från Krim, efter att ha anklagats för samröre med nazisterna. Deras språk och böcker förbjöds. Men genom muntliga tradition har tatarerna bevarat sin historia. I boken Beyond Memory: The Crimean Tatars” Deportation and Return (Palgrave Macmillan, 320 s) analyserar Greta Lynn Uehling Krimtatarernas syn på sin historia och deras berättelser om sitt lidande. Uehling är antropolog vid University of Pennsylvania i USA, och har levt bland tatarerna på Krim i flera år. >> les mer

SE OGSÅ:
The Crimean Tatars – Essay by Greta Lynn Uehling

Svenska Dagbladet

Folkmord eller etnisk rensning? Under andra världskriget deporterades nära 200 000 tatarer från Krim, efter att ha anklagats för samröre med nazisterna. Deras språk och böcker förbjöds. Men genom muntliga tradition har tatarerna bevarat sin historia. I boken Beyond…

Read more

Harde tider for samene etter 1905

Jon Gustavsen, Ny Tid

Den norsk-svenske separasjonen i 1905 førte ikke til lettere vilkår for samene. Den norske stat åpnet med sin fornorskningspolitikk døren for de mest effektive i faget. I Sverige dreide politikken seg i mer sosialdarwinistisk retning og det utviklet det seg et romantisk rasesyn på samene. >> les mer (OBS: NyTid har fjernet teksten fra det åpne nettet)

SE OGSÅ:
Hva feirer vi? I 1905 lærte barn at tatere, negere og samer var lavtstående

Jon Gustavsen, Ny Tid

Den norsk-svenske separasjonen i 1905 førte ikke til lettere vilkår for samene. Den norske stat åpnet med sin fornorskningspolitikk døren for de mest effektive i faget. I Sverige dreide politikken seg i mer sosialdarwinistisk retning og det…

Read more

Hva feirer vi? I 1905 lærte barn at tatere, negere og samer var lavtstående

Nils Heldal, Dagbladet

Jeg har ikke reflektert noe særlig over hva man lærte på skolen for hundre år siden. Jeg har aldri lært det. Sannheten kom tilfeldig da jeg forleden på et loft i Leksvik lette etter noe helt annet, men fant Dr Hans Reuschs «Geografi for Middelskolen» anno 1905. På hundreårsmarkeringens hjemmesider kan vi lese at 1905 var et dramatisk år, og at i sentrum sto viktige temaer som krig og fred, stormakter og diplomati, og ikke minst demokrati. Hva slags demokrati var det egentlig? Eksemplene fra læreboka viser et fascistisk hjerte som satt intoleranse og rasisme ut i et statsautorisert system. >> les mer

SE OGSÅ

Ny bok om skolebøker, nasjonsbygging og nasjonalisme

Professor Thomas Hylland Eriksen ser ingen grunn til å feire unionsoppløsningen

Norske fremtider 2005–2105 – en annerledes hundreårsmarkering

Nils Heldal, Dagbladet

Jeg har ikke reflektert noe særlig over hva man lærte på skolen for hundre år siden. Jeg har aldri lært det. Sannheten kom tilfeldig da jeg forleden på et loft i Leksvik lette etter noe helt annet, men…

Read more

OPPDATERT: 17.mai, nasjonale symboler, særtrekk, drømmer og andre pinligheter

samisk flagg I anledning nasjonaldagen noen utvalgte tekster:

Den nye selvopptattheten

Filosof Espen Hammer, Morgenbladet, 13.5.05

Norge og norsk kultur, mentalitet og politikk preges av en sterk og ureflektert selvopptatthet. Det spiller liten rolle hvor man kommer fra eller hvilket sosioøkonomisk sjikt man tilhører: Dette dreier seg om et nasjonalt særtrekk. At det litterære og intellektuelle Norge virker like lukket som det gamle DDR; at NRK Dagsnytt, Dagbladet og Aftenposten knapt kjører utenriksnyheter; at Norge to ganger har avvist medlemskap i EU – dette kan man fint leve med. Verre er det at landets nest største parti har fremmedfrykt som sitt viktigste tema, og at erfaringene med to eller tre generasjoners innvandring fra land som Pakistan og India har vært særdeles lite vellykkete.

Den enhet (eller fellesskapsformel) man trenger i et land som Norge bør verken bygge på nasjonalisme eller patriotisme, men på ideen om at et sivilisert samfunn er et pluralistisk samfunn. Gi meg gjerne hardingfeler og bunader. Men ikke uten gambiere, kebabsjapper, punkere og moskeer. >> les mer

En gledesdrepers 17. Mai-tale

Morten A. Strøksnes, Morgenbladet, 16-05-2003

FNs World Development Report kåret i fjor Norge til verdens beste land. Vi sitter rundt verdens største kjøttgryte, og burde ikke ha noe som helst å klage over. Men veldig mange nordmenn ikke er så lykkelige som de burde vært. >> les mer

17. mai og drømmen om Norge

Siw Ellen Jakobsen, forskning.no

Nasjonaldagen er den dagen da innvandrere i Oslo føler seg mest hjemme. Feiringen, som for noen står som et symbol på vår nasjonale selvgodhet og sjåvinisme, representerer det de drømte om å finne da de emigrerte. >> les mer

Samenes flagg i byen med det store hjertet

Alf van der Hagen, Morgenbladet, 13.5.05

Bård Folke Fredriksen, Høyres gruppeleder i Oslo bystyre, har uttalt i Aftenposten at det er unaturlig å markere forskjeller på en dag som Grunnlovsdagen. Og Rune Gerhardsen har allerede skrevet seg inn i historien med sitt utsagn: “Vi er ett folk med ett flagg.”

La oss med lyst sinn bryte hovedstadens påbud om bare norske flagg i årets 17. mai-tog, og frimodig utstyre oss med norske, samiske, pakistanske, somaliske og vietnamesiske tekstiler – og således feire at vi er mange folk, mange flagg og én nasjon i en liten verden. >> les mer

SE OGSÅ:

17.mai-togene: Mye norsk, noe samisk og lite utenlandsk (Aftenposten, 18.5.05)

Oslo Kommune slipper til utvalgte bedrifter under egne faner i barnetoget: Samiske flagg er fy-fy, mens Aker Kværner er bra-bra. Forskjellen er vel at Aker Kværner og de andre utvalgte bedriftene betaler 50 000 kroner hver for å være med? (Arne Hjorth Johansen, 18.5.05)

Sameflagget og nasjonens enhet

Universitetet i Oslo kjem til å flagga med sameflagget (UiO)

Norsk Folkemuseum heiser det samiske flagg (Sami Radio)

Samiske flagget til topps i Tromsø (NRK)

SOS-Rasisme: 17.mai for alle

Hva betyr 17. mai for deg? (Utropia, UiTø, 13.5.05)

Pengegaloppen: Vi feirer og feirer, men hva – oss selv, eller pengene? (Dagbladet, 15.5.05)

Tips til 17. mai-talen i 2005: “Nedenfor finner du tre tekster som du kan plukke poenger og informasjon fra til din 17. mai-tale” (oppdatert link)

Kvasir.no temaguide 17.mai

samisk flagg

I anledning nasjonaldagen noen utvalgte tekster:

Den nye selvopptattheten

Filosof Espen Hammer, Morgenbladet, 13.5.05

Norge og norsk kultur, mentalitet og politikk preges av en sterk og ureflektert selvopptatthet. Det spiller liten rolle hvor man kommer fra eller hvilket sosioøkonomisk sjikt man tilhører: Dette…

Read more

En av de mindre minoritetene

Studvest, UiB

– Det er så lenge siden jeg snakket morsmålet mitt at jeg begynner å glemme det, sier Rajmoni Wahengbarn. Den 29 år gamle sosialantropologen er en av landets minste minoriteter: Norges eneste manipuri. – Mitt folk, manipuriene, kommer opprinnelig fra delstaten Manipur i nord-øst-India. I India er det en million av oss, i Bangladesh bare 5-6000. Men begge steder blir vi undertrykt, diskriminert og sett ned på, forteller Raz.

Raz er akkurat i ferd med å levere inn sin andre masteroppgave, hvor han har skrevet om det matrilineære slektskaps- og ekteskapssystemet hos khasi-folket, som lever ute i jungelen i hans hjemfylke, Sylhet. >> les mer

Studvest, UiB

- Det er så lenge siden jeg snakket morsmålet mitt at jeg begynner å glemme det, sier Rajmoni Wahengbarn. Den 29 år gamle sosialantropologen er en av landets minste minoriteter: Norges eneste manipuri. – Mitt folk, manipuriene, kommer opprinnelig…

Read more