search expand

Ogsaa vi, naar det blir krævet … Ny bok om skolebøker og nasjonsbygging

Thomas Hylland Eriksen, Morgenbladet

Skolen er en nøkkelinstitusjon i nasjonsbyggingen. Den bidrar til kulturell og språklig standardisering, den etablerer nasjonale opprinnelsesmyter og felles, nasjonale referanser innen kunst og litteratur, og formidler en verdiorientering, implisitt og eksplisitt. Langt fra alle land har en like nasjonalistisk orientert skoleideologi som Norge.

Fra rundt 1860 begynte en høyrøstet, separatistisk og bonderomantisk nasjonalisme å bli synlig i lærebøkene. Det blir færre konger og mer sosialhistorie, der myten om den rakryggede, selvstendige norske bonden står sentralt, parallelt med en stadig tydeligere glorifisering av storhetstiden i middelalderen. Svein Lorentzen dokumenterer i sin bok om skolebøkene som nasjonsbyggere en forbløffende kontinuitet fra 1860-årene til annen verdenskrig med hensyn til hvilke sentralmyter som fortelles og hvilke historiske perioder som prioriteres. >> les mer

SE OGSÅ:
Lærebøker og identitet: Mange lærebøker i historie gir et inntrykk av nordlendingen og i enda større grad samen som bakstreverske i utviklingen fram mot dagens moderne Norge (Håkon Rune Folkenborg i Dagbladet, 1.11.99)

Thomas Hylland Eriksen, Morgenbladet

Skolen er en nøkkelinstitusjon i nasjonsbyggingen. Den bidrar til kulturell og språklig standardisering, den etablerer nasjonale opprinnelsesmyter og felles, nasjonale referanser innen kunst og litteratur, og formidler en verdiorientering, implisitt og eksplisitt. Langt fra alle land har…

Read more

Et flerkulturelt Bunads-Norge og norske stammeidentiteter

“Bunaden samler Norge til fest. Men samtidig viser den hvordan vi kan opprettholde enhet gjennom et stort mangfold. Siden bunaden har så store lokale variasjoner og slik viser at mange forskjellige kulturer og tradisjoner kan leve innen én og samme stat – og feire Grunnlovsdagen i fred og fordragelighet. Det lover godt for det flerkulturelle Norge”, skriver Per Normann Waage i en interessant artikkel i Dagbladet.

Waage nevner den søramerikanske antropologen Julian Kramer som i boka Den norske væremåten (Oslo 1984) sammenligner 17. mai med markering av stammeidentiteter i sitt hjemland. Men Kramer ser mindre positiv på vektleggingen av norske stammeidentiteter enn Waage. Den legger alvorlige hindringer i veien for utviklingen av et pluralistisk samfunn i Norge, skriver han.

Fokuset på lokale stammeidentiteter er også grunnen til at selv innflyttede nordmenn ikke blir integrert og blir ansett som fremmede selv om de har bodd i bygda i mange år, skriver Kramer:

“Man ble norsk fordi han eller hun var trønder eller hedmarking, og ved denne understrekningen av at man enten var trønder eller hedmarking ble det mulig å bevise sine ekte norske røtter. Man kan med andre ord ikke bli regnet som ekte norsk uten at røttene er iorden og festet til det rette sted. Det er fremdeles slik i dag at mange nordmenn vil si at selv om de bor i Oslo, kommer familien deres egentlig fra Setesdal, Telemark osv. (…) Det kan med andre ord ikke eksistere en kategori med svarte nordmenn – i alle fall ikke slik Norge er idag og slik norsk identitet knyttes til opprinnelse” (side 94-96).

SE OGSÅ:
Norge i rødt, hvitt og bunad (Aftenposten, 18.5.05)
Også nordmenn er flerkulturelle (egen tekst, 20.11.2002)

"Bunaden samler Norge til fest. Men samtidig viser den hvordan vi kan opprettholde enhet gjennom et stort mangfold. Siden bunaden har så store lokale variasjoner og slik viser at mange forskjellige kulturer og tradisjoner kan leve innen én og samme…

Read more

Arbeidsledig antropolog innkaller til inspirasjonsmøte

Moss Avis

Nicole Rezende (31) har hovedfag i sosialantropologi, men er arbeidsledig. – Slike situasjoner vil vi gjøre noe med, sier Anita Elsrud Lauli. Hun innkaller til inspirasjonsmøte. – Ideen med det åpne møtet på Son kro 31. mai er å samle folk som føler at de ikke er der de ønsker å være rent karrieremessig i yrkeslivet. Vi søker arbeidsledige, studenter, eller folk som vurderer å starte noe eget. Vi skal utveksle erfaringer, og så får de som møter bestemme hvordan fortsettelsen skal bli, om det er behov for en jobbklubb eller andre typer nettverk. >> les mer

SE OGSÅ:

Akademikere uten jobb

Generasjon P: Tyske antropologistudenter aksjonerer mot arbeidsledigheten

Moss Avis

Nicole Rezende (31) har hovedfag i sosialantropologi, men er arbeidsledig. – Slike situasjoner vil vi gjøre noe med, sier Anita Elsrud Lauli. Hun innkaller til inspirasjonsmøte. – Ideen med det åpne møtet på Son kro 31. mai er å…

Read more

OPPDATERT: 17.mai, nasjonale symboler, særtrekk, drømmer og andre pinligheter

samisk flagg I anledning nasjonaldagen noen utvalgte tekster:

Den nye selvopptattheten

Filosof Espen Hammer, Morgenbladet, 13.5.05

Norge og norsk kultur, mentalitet og politikk preges av en sterk og ureflektert selvopptatthet. Det spiller liten rolle hvor man kommer fra eller hvilket sosioøkonomisk sjikt man tilhører: Dette dreier seg om et nasjonalt særtrekk. At det litterære og intellektuelle Norge virker like lukket som det gamle DDR; at NRK Dagsnytt, Dagbladet og Aftenposten knapt kjører utenriksnyheter; at Norge to ganger har avvist medlemskap i EU – dette kan man fint leve med. Verre er det at landets nest største parti har fremmedfrykt som sitt viktigste tema, og at erfaringene med to eller tre generasjoners innvandring fra land som Pakistan og India har vært særdeles lite vellykkete.

Den enhet (eller fellesskapsformel) man trenger i et land som Norge bør verken bygge på nasjonalisme eller patriotisme, men på ideen om at et sivilisert samfunn er et pluralistisk samfunn. Gi meg gjerne hardingfeler og bunader. Men ikke uten gambiere, kebabsjapper, punkere og moskeer. >> les mer

En gledesdrepers 17. Mai-tale

Morten A. Strøksnes, Morgenbladet, 16-05-2003

FNs World Development Report kåret i fjor Norge til verdens beste land. Vi sitter rundt verdens største kjøttgryte, og burde ikke ha noe som helst å klage over. Men veldig mange nordmenn ikke er så lykkelige som de burde vært. >> les mer

17. mai og drømmen om Norge

Siw Ellen Jakobsen, forskning.no

Nasjonaldagen er den dagen da innvandrere i Oslo føler seg mest hjemme. Feiringen, som for noen står som et symbol på vår nasjonale selvgodhet og sjåvinisme, representerer det de drømte om å finne da de emigrerte. >> les mer

Samenes flagg i byen med det store hjertet

Alf van der Hagen, Morgenbladet, 13.5.05

Bård Folke Fredriksen, Høyres gruppeleder i Oslo bystyre, har uttalt i Aftenposten at det er unaturlig å markere forskjeller på en dag som Grunnlovsdagen. Og Rune Gerhardsen har allerede skrevet seg inn i historien med sitt utsagn: “Vi er ett folk med ett flagg.”

La oss med lyst sinn bryte hovedstadens påbud om bare norske flagg i årets 17. mai-tog, og frimodig utstyre oss med norske, samiske, pakistanske, somaliske og vietnamesiske tekstiler – og således feire at vi er mange folk, mange flagg og én nasjon i en liten verden. >> les mer

SE OGSÅ:

17.mai-togene: Mye norsk, noe samisk og lite utenlandsk (Aftenposten, 18.5.05)

Oslo Kommune slipper til utvalgte bedrifter under egne faner i barnetoget: Samiske flagg er fy-fy, mens Aker Kværner er bra-bra. Forskjellen er vel at Aker Kværner og de andre utvalgte bedriftene betaler 50 000 kroner hver for å være med? (Arne Hjorth Johansen, 18.5.05)

Sameflagget og nasjonens enhet

Universitetet i Oslo kjem til å flagga med sameflagget (UiO)

Norsk Folkemuseum heiser det samiske flagg (Sami Radio)

Samiske flagget til topps i Tromsø (NRK)

SOS-Rasisme: 17.mai for alle

Hva betyr 17. mai for deg? (Utropia, UiTø, 13.5.05)

Pengegaloppen: Vi feirer og feirer, men hva – oss selv, eller pengene? (Dagbladet, 15.5.05)

Tips til 17. mai-talen i 2005: “Nedenfor finner du tre tekster som du kan plukke poenger og informasjon fra til din 17. mai-tale” (oppdatert link)

Kvasir.no temaguide 17.mai

samisk flagg

I anledning nasjonaldagen noen utvalgte tekster:

Den nye selvopptattheten

Filosof Espen Hammer, Morgenbladet, 13.5.05

Norge og norsk kultur, mentalitet og politikk preges av en sterk og ureflektert selvopptatthet. Det spiller liten rolle hvor man kommer fra eller hvilket sosioøkonomisk sjikt man tilhører: Dette…

Read more

Sameungdom på besøk hos inuit-ungdom: – Vi så flere likheter enn ulikheter

Samisk videregående skole i Karasjok har en vennskapskole i Iqaluit (Canada), Inuksuk High School. I november i fjor fikk de besøk fra Canada og i april dro elever fra Karasjok på besøk til dem. Inger Eline Eriksen skriver på nettstedet Infonuorra Sapmi: “På samme måte som samene, er inuitter også en folkegruppe som har blitt undertrykt av myndighetene. I dag er det av stor betydning for dem å holde på sin kultur og sitt språk for at dette skal overleve til neste generasjon. På en måte så vi flere likheter enn ulikheter mellom vår hverdag og deres. Barna lærer både engelsk og inuktitut på skolen, dette er selvsagt valgfritt. Naturen er også meget viktig for dem.” >> les mer på infonuorra.no

SE OGSÅ:
Circum-polar cooperation initiated between Nunavut, Canada and Sapmi, Norway (Aboriginal Planet)
Globalisering – positivt for urfolkene (Utveier)

Samisk videregående skole i Karasjok har en vennskapskole i Iqaluit (Canada), Inuksuk High School. I november i fjor fikk de besøk fra Canada og i april dro elever fra Karasjok på besøk til dem. Inger Eline Eriksen skriver på nettstedet…

Read more