innvandring migrasjon | antropologi.info

Unni Wikan: Æreskodeksen utgjør det største hinderet for integrering

Published on May 28, 2006 by lorenz Posted in innvandring migrasjon, Kultur tradisjon kunnskap, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

En voldelig æreskodeks truer grunnleggende menneskerettigheter i Europa. Denne æreskodeksen utgjør det største hinderet for integrering. Den bunner i tradisjon, ikke religion. Derfor er ikke dialog med muslimer løsenet, skriver Unni Wikan i en kronikk i Aftenposten.

Hun omtaler tre rettssaker der en bror ble til morder:

I saken som nå pågår i København, dro fire menn i vei, med nyinnkjøpt revolver, for angivelig å redde en 18-årig jente ut av klørne på den mannen hun hadde valgt å gifte seg med. (…) Et foto tatt med mobiltelefon av en tilfeldig forbipasserende idet broren skyter sin søster på kloss hold på en togstasjon på lyse dagen, levner tvil om hans vitnesbyrd. Ghazala Khan døde momentant. Hennes ektemann ble hardt kvestet. (…) I Kalmar i april i år ble en 17-åring dømt for å ha helt brennende olje på og hakket i hjel søsterens 20-årige kjæreste, Abbas Rezai.

Mye tyder på at en slik æreskodeks brer seg og intensiveres i deler av Europa, Asia og Nord-Afrika, mener Wikan:

I provinsen Punjab i Pakistan drepes årlig minst 500 mennesker i æresdrap; en tredjedel er menn. Bare i syv prosent av sakene faller det dom, ifølge myndighetene. I India, Tyrkia, Norden og andre land lever en æreskodeks som er menneskefiendtlig i sitt vesen. Den ofrer individet på kollektivets alter. Den rammer både kvinner og menn. Den gjør brødre til overvåkere og endog drapsmenn. Den truer liv og eksistens til den unge mann som måtte våge å bli kjæreste med den gale jenta, og også hans familie. Represalier er utbredt.

>> les hele saken i Aftenposten

SE OGSÅ:

Ny bok: De fleste drap begås av vestlige menn med gammeldags æresbegrep

Intervju: Unni Wikan med planer om ny bok om innvandrermenn, ære og verdighet

– Æresdrap har sammenheng med patrilineære slektskapssystemer

«Ære» eller folkesnakk? Forfatter utfordrer antropologer

Fra æresdrap til familietragedie: «Æresdrapsalarmen» i norske redaksjoner

Unni Wikan: Hederskulturen vill kontrollera privatlivet och dölja det för insyn

Et spørsmål om ære – om Unni Wikans bok, “For ærens skyld. Fadime til ettertanke”

Berit Thorbjørnsrud: Fokus på æresdrap er blåst ut av proporsjoner

Hun omtaler tre…

Danske muslimer: Ja til ekteskap med ikke-muslimer

Published on May 28, 2006 by lorenz Posted in Danmark, innvandring migrasjon, islam, religion kosmologi, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, ungdom oppvekst

Danske muslimer har ikke noe noe imot at deres barn gifter seg med en ikke-muslim. Flertallet kan tenke seg å bryte med Koranens bud om at muslimer bør gifte seg med muslimer. Dette viser en undersøkelse som Rambøll Management har foretatt for Jyllands-Posten:

I følge Koranen må muslimske kvinder alene gifte sig med muslimske mænd, der tillige kan gifte sig med jødiske og kristne kvinder. Alligevel siger over halvdelen af danske muslimer ja til, at deres datter gifter sig med en ikke-muslim, og to ud af tre siger, at det er ok, at deres søn gifter sig med en ikke-muslim.

Antropolog Mikkel Rytter som forsker på ekteskaper blant unge pakistanere, forklarer utviklingen med at det er en stor forskjell på livene de unge lever i Danmark og foreldrene i Pakistan.

>> les hele saken i Jyllands-Posten

SE OGSÅ:

Unge pakistanere vælger deres egen ægtefælle, bryder det traditionelle mønster

Mikkel Rytter: ”Én som os” – ægteskaber blandt pakistanere i Danmark’ (pdf)

Islam i Europa: Majoritetssamfunnet som premissleverandør

Dette mener norske muslimer: Ny undersøkelse slår sprekker i mytene om muslimer og deres holdning til Norge.

Å leve med hijab – to nye studier

Published on May 15, 2006 by lorenz Posted in identitet etnisitet, innvandring migrasjon, islam, kjønn, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Kanskje inspirert av nasjonaldagen der vi kommer til å se mange norske kvinner med slør, har Mina Hauge Nærland i Dagblad Magasinet gått gjennom flere studier om bruken av hijab i Norden. Og hun har gjort en god jobb.

I følge en ny studie av det svenske Integrationsverket opplever mange kvinner i Sverige at de ikke bli hørt fordi de går med hijab, at de blir umyndiggjort og at det antas at de er lavt utdannet og dårlige til å snakke svensk selv om de har bodd i landet hele livet.

Kristin Engh Førde (som også er redaktør i det feministiske tidsskriftet FETT) er i ferd med å avslutte sin masteroppgave i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo. Hun har gjort feltarbeid ved en videregående skole i Oslo, og fulgt ti jenter som bruker hijab i et halvt år. Hun har gjort lignende funn i Norge.

Informantene hennes opplever at folk kobler bruken av hijab til det motsatte av det moderne:

De opplever at folk rundt tror de er spesielt tradisjonelle, at de lever under sterk patriarkalsk undertrykking. Folk regner med at jentene ikke har bestemt selv om de vil bruke hijab eller ikke. Jentene sier de møter mye misforstått medlidenhet, og at de opplever dette som veldig ubehagelig.

(…)

Det finnes selvfølgelig påvirkning, som det gjør i alle miljøer. Men mitt udiskutable inntrykk er at de fleste jentene bruker det fordi de vil det selv. Den tvangen man ser for seg at jentene er utsatt for er nok mindre vanlig enn man tror.

Mina Hauge Nærland siterer også Randi Gressgård i en artikkel i Tidsskrift for Kjønnsforskning:

Mange assosierer sløret med kvinnens underordning. Men flere muslimske kvinner, særlig de som har vokst opp i et vestlig samfunn, mener på sin side at sløret frigjør dem fra mannens seksualiserte blikk.

>> les hele saken i Dagbladet Magasinet

SE OGSÅ:

Et barneperspektiv på hijab – om boka Hijab i Norge

Begrepsforvirring om hijab – om boka Hijab i Norge – Trussel eller menneskerett?

“Hodeplagg er obligatorisk”: Den skjulte islamiseringen av 17.mai

I…

Eksilkunnskap krever tid – ny bok om vietnamesiske flyktninger

Published on May 15, 2006 by lorenz Posted in bøker, identitet etnisitet, innvandring migrasjon, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

– Flyktninger gjør nordmenn usikre. Ikke fordi de er så ulike oss, men fordi de er så like, sier sosialantropolog John Chr. Knudsen, som har fulgt vietnamesiske flyktninger i over 20 år. Nå har han satt et foreløpig punktum for det tjueårige prosjektet med boken ”Capricious worlds” – lunefulle verdener, melder På Høyden.

Han har i løpet av disse årene forstått at det nesten er umulig for andre å forstå hva det vil si å måtte forlate alt man har kjært. Han tror at en av grunnene til at vi frykter det fremmede er at vi kjenner oss igjen. Å møte flyktninger minner oss om hva vi kan miste, sier han til På Høyden.

Vietnamesere oppleves ofte som lukket gruppe. Antropologen forklarer:

Det er viktig for et menneske å få bekreftelse på hvem man er – og det kan man ikke få hvis man er alene. Mange opplever nemlig at avstanden til nordmenn er stor.

Det er viktig for flyktningene å finne ro:

– Når alt har vært omskiftelig, lunefullt, blir det viktigste å temme tilfeldighetene, skape ro rundt seg og finne mening. Men også slå seg til ro med at noe er meningsløst.

>> les hele saken i På Høyden

SE OGSÅ:

Sosialantropologens hjertelige møte i Vietnam

Studerer livet til vietnamesiske båtflyktninger over en periode på 23 år

Religion spiller en avgjørende rolle når flyktninger fra Rwanda skal etablere nye liv i eksil

Intellektuelle flyktninger: Det norske samfunnet er ekskluderende

Nettet som hjem. Antropologioppgave om internett og den tibetanske diasporaen

For en multikulturalisme uten kultur

Published on May 14, 2006 by lorenz Posted in identitet etnisitet, innvandring migrasjon, Kultur tradisjon kunnskap, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Professor Anne Phillips ved London School of Economics and Political Science ønsker ingen aldersgrenser for familiegjenforening ved ekteskap. Hun mener slike forslag bygger på en forståelse av at kultur fullstendig styrer folks handlinger. En kultur er, sier hun, ikke en “ting” som kan forklare hvorfor mennesker handler som de gjør, leser vi på nettmagasinet Kilden.

Hun sier:

– Jeg mener multikulturalisme er havnet i miskreditt på grunn av en misforstått og statisk forståelse av kultur. Derfor er det behov for å jobbe med en alternativ multikulturalisme, som ikke bygger på en forståelse av kultur som skaper rasisme og stereotypier. Men som samtidig setter fokus på urettferdighet kulturer imellom og tillater normative vurderinger av kulturelle praksiser.

(…)

Det burde være mulig å tillegge kultur vekt, uten å mene at den dikterer alle handlinger. Og det burde være mulig å erkjenne at noen individer utsettes for kulturelt og religiøst press, uten å konkludere med at alle gjør det. Det har vært mulig å skape rom for en slik nyansert forståelse når det gjelder klasse og kjønn. Da burde det også være mulig å forhold til kultur.

Hun syns ikke en burde snakke om kosmopolitisme istedet “fordi det kosmopolitiske tenderer mot en arrogant form for kulturell imperialisme, der et hierarki av kulturer etableres”. Det kosmopolitiske har fokus på åpenhet for andres oppfatinger. Etter hennes mening er det “vanskelig å tenke seg at man med et slik utgangspunkt unngår å rangere kulturer som mer eller mindre åpne”.

>> les hele saken på Kilden

>> Anne Phillips: Multiculturalism, Universalism and the Claims of Democracy (pdf)

Mange ville være uenige i Philipps påstander om kosmopolitisme. Dle fleste forsker framhver at det er særlig på grasrota vi finner kosmopolitistiske holdninger, se bl.a. Owen Sichone: Poor African migrants no less cosmopolitan than anthropologists og oppsummeringen min Kulturkamper og diskriminering: Hjelper kosmopolitisme?

SE OGSÅ:

– Kvinneundertrykking handler ikke om kulturforskjeller

Ny bok: Bruket av kultur: Hur kultur används och görs socialt verksam

Plukker fra hverandre vår forståelse av kultur og tradisjoner

– Foreldrenes kultur står ikke i veien for unge etniske minoritetsjenter

Tar et oppgjør med debatten om multikulturalismen – Intervju med Alexa Døving