search expand

Fastlegens møte med flyktninger: Manglende kompetanse, for lite støtte

Fastleger opplever at de mangler kompetanse til å behandle pasienter med flyktningbakgrunn. Fastleger angir at de mangler støtte fra spesialisthelsetjenesten når det gjelder denne pasientgruppen. Dette er resultatene av en undersøkelse som ble publisert i Tidsskrift for Den Norske Lægeforeningen. Det kommer også fram at en fortsatt vet altfor lite om forholdet mellom lege og flyktning. Mer forskning er nødvendig.

Lisbet Grut, Laila Tingvold og Edvard Hauff skriver blant annet i artikkelen:

Nesten ingen [av de intervjuede legene] hadde et medisinsk-faglig støtteapparat utenom kollegene på legekontoret. De sa at spesialisthelsetjenesten sjelden er tilgjengelig for disse pasientene, og heller ikke for veiledning for dem selv. Dermed ble de stående alene med behandlingsansvaret for mennesker som skulle hatt hjelp i spesialisthelsetjenesten: «Jeg som allmennpraktiker føler meg overhodet ikke kvalifisert til å ta meg av dem, og det er ingen andre som vil ta ansvar for dem»

(…)

Noen mente at fastlegeordningen generelt er dårlig tilpasset grupper som ikke kan spillereglene i helsevesenet og som ikke er i stand til å ta initiativ selv, og at dette gjelder flyktninger: «De kan ikke forholde seg til tid, vet ikke hva egenandel er og vet ikke hva trygdekontoret gjør … alle disse tingene som det tar tid å lære».

(…)

Enkelte hadde kontaktet det tidligere Psykososialt senter for flyktninger, men fikk ikke den hjelpen de hadde forventet. Det kan også se ut som det mangler kunnskap om det nåværende veiledningstilbudet, tatt i betraktning at dette senteret er nedlagt: «De legene som er på psykososialt senter, har jammen gjemt seg godt. Vi som bruker dem, må finne ut av at de finnes via jungeltelegrafen»
(…)

Samtidig vet vi lite om hvordan pasientene opplever dette møtet. Vi vet generelt ikke mye om flyktningers tilgang til og bruk av helsetjenester, både på primær- og spesialistnivå. Mer inngående studier av lege-pasient-forholdet, sett fra begge sider, vil blant annet kunne øke forståelsen av traumedimensjonen i interaksjonen.

>> les hele saken i Tidsskrift for Den Norske Lægeforeningen

SE OGSÅ:

Berit Viken: Helse og kulturforståelse (Tønsberg Blad, 11.5.06)

Antropolog: Sykepleiere må kjenne pasientenes hverdag

Svangerskap og fødsel i et flerkulturelt Norge

I Århus: Master i sundhetsantropologi – “hæver kvaliteten på sundhedsområdet”

medisin og helse – nyhetsarkiv

Fastleger opplever at de mangler kompetanse til å behandle pasienter med flyktningbakgrunn. Fastleger angir at de mangler støtte fra spesialisthelsetjenesten når det gjelder denne pasientgruppen. Dette er resultatene av en undersøkelse som ble publisert i Tidsskrift for Den Norske…

Read more

Thomas Hylland Eriksen: “Chatkanaler är livsviktiga för att hålla identiteten levande”

I Norrköping holdt Thomas Hylland Eriksen et foredrag om nasjonalisme på internett. Nyckeln till Norrköping skriver blant annet:

– När den nya informationsteknologin, kabel-tv, internet och mobiltelefonen, slog igenom trodde man att det skulle leda till en total fragmentarisering och en upplösning av vår nationella identitet men kanske, förbluffande nog, har det enligt forskningen blivit tvärtom, säger Thomas Hylland Eriksen i inledningen på sin föreläsning.

Förklaringen till detta är att det blivit mycket enklare och billigare att hålla kontinuerlig kontakt på stora avstånd. Internet har bland annat använts till att stärka migranters identitet.

– Chatkanaler är livsviktiga för att hålla identiteten levande, säger han och exemplifierar med hinduer på Trinidad.

Långt från ursprungslandet kan man driva befrielsekamper för det land man lämnat för gott. Thomas Hyllande Eriksen kallar det, med en term lånad från Benedict Anderson, för långdistansnationalism. Sikher i exil driver kampen för ett fritt Punjab men det är sikherna som bor där som utsätts för de ofta våldsamma konsekvenserna.

Etter forelesningen spurte journalisten om nasjonalismen på nettet er noe lignende som tidlige tiders utopier som blir prøvd i praksis. Antropologen svarer:

– Politiken i dag är så visionslös att det inte finns rum för utopier. men kanske finns det utopier på nätet. Det borde man kunna forska om.

Et mulig svar de ulike former for gaveøkonomier som har bedre muligheter til å blomstre online enn offline (som alternativ til et pengestyrt samfunn)

>> les hele saken i Nyckeln till Norrköping (link oppdatert)

SE OGSÅ:

Nettet som hjem. Antropologioppgave om internett og den tibetanske diasporaen

– Vi bør fjerne skillet mellom virtuelt og virkelighet

Flere antropologer med i boka: Internett i praksis. Om teknologiens uregjerlighet

How Media and Digital Technology Empower Indigenous Survival

The Internet. An Ethnographic Approach

I Norrköping holdt Thomas Hylland Eriksen et foredrag om nasjonalisme på internett. Nyckeln till Norrköping skriver blant annet:

- När den nya informationsteknologin, kabel-tv, internet och mobiltelefonen, slog igenom trodde man att det skulle leda till en total fragmentarisering och en…

Read more

Forskning på innvandrerbutikker: 60 til 80 timers arbeidsuker er regelen

Innvandrere som driver egne forretninger, jobber over dobbelt så mye som “vanlig”. I sosialantropolog Anne Krogstad sin nye forskningsrapport “En stillferdig omveltning i matveien” oppgir de intervjuede at 60 til 80 timers arbeidsuker er regelen fremfor unntaket, og feltobservasjoner støtter påstanden, skriver Aftenposten.

Sosialantropologen forteller:

– I løpet av de siste 30 årene har såkalte innvandrerforretninger sprengt seg frem i markedet, ofte til tross for byråkratiske hindre. Hovedmotivene er arbeidsledighet eller at de har tatt et selvstendig valg om å drive egen virksomhet. Mange viderefører også levemåter fra hjemlandet. Mye av dette er små levebrødsforretninger, så jeg tror arbeidsmengden er en nødvendighet for å få det til å gå rundt. I undersøkelsen ga flere uttrykk for at de var utslitt ved 50- 55-årsalderen, og ønsket at yngre generasjoner skulle ta over.

– Optimismen er større enn hva økonomien burde tilsi. Men butikkeierne definerer suksess på flere måter enn i kroner og øre.

>> les hele saken i Aftenposten

Rapporten ble publisert som bok. Jeg antar at den baserer seg på en tidligere publikasjon med samme navn (kom ut i 2002). Rapporten “En stillferdig revolusjon i matveien. Etniske minoriteter og kulinarisk entreprenørskap” kan lastes ned som pdf-fil.

SE OGSÅ:
Etnisk økonomi – nytt nummer av tidsskriftet Axess

PS: For mer info om rapportene gå til Anne Krogstads hjemmeside, jeg kan ikke linke direkte til dem. De bruker vel et rart publiseringssystem?

Innvandrere som driver egne forretninger, jobber over dobbelt så mye som "vanlig". I sosialantropolog Anne Krogstad sin nye forskningsrapport "En stillferdig omveltning i matveien" oppgir de intervjuede at 60 til 80 timers arbeidsuker er regelen fremfor unntaket, og feltobservasjoner støtter…

Read more

Flerkulturell blogging?

Bloggeren Tonje Brustuen etterlyser “flerkulturelle stemmer” i den norske bloggosfæren og oppfordrer innvandrere til å blogge. I den ferske utgaven av den flerkulturelle avisa Utrop skriver hun i spalten sin:

“Det finnes strikkeblogger, fotoblogger, hverdagslivblogger, feministblogger, ferieblogger, kjendisblogger, pornoblogger, fotballblogger, filmblogger; ja si meg et tema og jeg skal finne deg en blogg. Det eneste vi savner er flerkulturelle stemmer.

(…)

Selvfølgelig kan det godt hende at det skjuler seg masse strikke- eller fotballglade norske muslimer bak anonyme masker. Men jeg har ikke sett mange som markerer seg.”

Slutten av teksten: De som er interessert og trenger mer informasjon inviteres til å sende en epost til Tonje.

Det er nok som hun skriver at norske Norge-ueber-alles-bloggere ser ut til å dominere på norske nettsteder og at det trengs en bedre balanse. Men heldigvis er vi ikke prisgitt grensene på nettet på like måte som i livet utenfor PCen. Så lenge vi venter på flere “flerkulturelle bloggere” kan vi ty til Globalvoices Online som er noe av det beste som nettet av å tilby på dette feltet.

(Teksten er ikke på nett, men hun kommer nok til å legge den ut etterhvert – slik hun gjorde tidligere.)

Bloggeren Tonje Brustuen etterlyser "flerkulturelle stemmer" i den norske bloggosfæren og oppfordrer innvandrere til å blogge. I den ferske utgaven av den flerkulturelle avisa Utrop skriver hun i spalten sin:

"Det finnes strikkeblogger, fotoblogger, hverdagslivblogger, feministblogger, ferieblogger, kjendisblogger, pornoblogger, fotballblogger, filmblogger;…

Read more

Den antropologiske aktivisten – Intervju med Johannes Wilm

johannes wilm

Er antropologens oppgave å dokumentere og analysere eller skal vi også bidra til å forandre samfunnet? Som nevnt tidligere, har Johannes Wilm gitt ut en redigert versjon av hovedoppgaven sin som bok. Han har vært på feltarbeid ved den US-mexikanske grensen i byen Douglas.

Douglas er en ganske ekstrem by: Mer enn halvparten av innbyggerne er arbeidsledig. 53% av ungdommene lever under fattigdomsgrensen. Byens største inntektskilde er smugling – av både narkotika og mennesker. Det som gjør boka interessant er portrettene av innbyggerne og deres livsstrategier. Dessuten gir han oss innsikter som er relevant for debattene om migrasjon. Han fant f.eks. ut at mexikanerne ofte er større forsvarere av “amerikanske verdier” enn amerikanerne. En overraskende konsekvens av den økonomiske nedgangen i Douglas er at de etniske grensene forsvant. (se mer i et tidligere innlegg Too engaged anthropology? The Lumpenproletariat on the US-Mexican Border og i omtalen av boka i Antropress).

Det som fikk meg til å bli litt skeptisk (og til å spørre om han kan tenke seg til å stille opp til et intervju) er hans noen ganger misjonerende tone. Han klager over at folk heller leser bibelen framfor Marx. Han skriver at det er “nødvendig å organisere lumpenproterariatet for å planlegge verdensrevolusjonen eller for å kjempe for et demokratisk og økonomisk rettferdig samfunn”. Er dette grei antropologi?

Det som en må vite er at Johannes Wilm ikke bare en politisk aktivist, men også en antropologisk aktivist. Han betegner seg som marxistisk antropolog.

– Hva er forskjellen på marxistisk og mainstream norsk antropologi?

Norsk mainstream antropologi er en type liberal antropologi. Hensikten er å nedbryte angst mot folk fra andre samfunn og fremme en viss relativisme (ingen er bedre enn andre). Jeg har intet mot det. Det er også et politisk prosjekt.

Innenfor marxistisk antropologi prøver en å se på de konkrete problemene i verden i forhold til klasse og klassekamp. En setter seg dypere inn i hvordan folk har det (for eksempel ved den US-mexikanske grensen) og prøver å komme fram med konkrete handlingsplaner i forhold til det.

Jeg ville tro at det er en forskjell til tradisjonelle antropologer ved at jeg diskuterte med informantene mine om teoriene jeg har. De fikk lese manuskriptet, de oppfattet meg ikke som en pompøs antropolog utenfra som kommer, skriver masse notater for så å dra hjem og skrive mye rart.

Det klasseløse samfunn er et mål for marxistiske antropologer. Men veien dit er åpen. All forskning må ha målsetningen / må gi muligheten for å forbedre samfunnene en forsker på.

Før postmodernismen, når marxistene uttalte seg, så fantes det kun den ene mulige sannheten og det fantes ikke noen alternativer. Men selv om jeg også tydelig skriver at jeg mener det og det, så er det etter å ha vurdert mange ulike måter å se ting på. Man må ikke oppfatte det som at jeg selv mener at jeg vet hele sannheten. Jeg syns heller at jeg kommer med noen innspill.

– Hvordan skal boka forandre Douglas?

Alle ungdommene har lest den. Den står på biblioteket. Nå har noen av dem også lest Marx og Engels, kanskje de oppfattet meg mer som autoritet, enn jeg trodde?

johannes wilm

Jeg sier ikke at medisinen er å lese Marx Das Kapital, men systemkritiske bøker generelt. Slike bøker mener jeg er viktige når man skal overveie hva slags alternativer som finnes.

Mange er flau over at de er fra Douglas, mens boka gir dem en forklaring på hvorfor forholdene er som de er. Det har ikke noe å gjøre med dem selv. Det er på en måte empowerment. Det jeg sier er “Greit det er ikke forferdelig det dere gjør, det er greit å prøve andre ting”. At de ikke i høyere grad prøvde å skape et mer eksperimentelt samfunn skyldes nok det moralske presset fra de velstående som mener: Det er feil å smugle, å omgå unngå loven. Min bok derimot sier: Det er greit å gjøre det hvis en lever under slike forhold.

Jeg satt på biblioteket og diskuterte med en fyr som bodde i bilen sin: Hvem har rett Marx eller Adam Smith. Han har lest Adam Smith og rundt oss satt mange ungdommer som kom på biblioteket fordi de ikke hadde internett hjemme. De satt der og hørte på oss to diskutere de ting. Det var en diskusjon på like villkår.

De kan forholde seg til meg. De kjenner posisjonen min og de er interessert. De har ikke møtt en sånn som meg før, de har møtt masse liberale før men ikke en som var så langt der ute på venstresiden.

– Din klare posisjon og ditt engasjement var altså en fordel?

Ja det vil jeg absolutt si. Mange ungdommer var republikanere og stemte på Bush. De syntes det var spennende: Her hadde de fiendebildet som FOX NEWS framstilte det i persona, en radikal europeer som ikke ville være med i krigen mot terror. Det har gitt meg helt klart mer tilgang til folk enn ellers.

– Tror du ikke boka kommer til å skremme eliten når de leser hva som foregår ang smugling etc

Hmmm, jeg vet egentlig ikke om de kommer å lese boka. Kanskje, ja, men jeg har ikke tenkt på dem som mottakergruppe

– Men masteroppgaven er altså helt annerledes?

Den er noe annerledes. Jeg kommer ikke med den slags konklusjoner som du oppdaga. Jeg bruker Marx’ teori også der, men jeg har i høy grad holdt meg til den akademiske versjonen, dvs kun å analysere ting og ikke komme med utspill om hva jeg mener.

– Altså ikke noe snakk om verdensrevolusjoner?

Nei nei

– Hva ville skjedd?

Da ville karakterene gått lenger ned.

– Det er lite forståelse for slike perspektiver på Blindern?

Det varierer veldig fra institutt til institutt. På samfunnsgeografi har en mye mer sans for marxismen enn på antropologi. I alt som går under Nordamerikastudier er de veldig subjektivt orientert, der er jeg ikke engang ekstrem. USAs storhetstid var for dem da sosialistpartiet fikk over 12% ved noen valg i begynnelsen av det 20.århundre. I antropologien er en konservativt-liberal. En drøfter noe som “Hvordan ville Bourdieu sett på det?” eller “Hvordan ville Marx sett på det?” En skal helst ikke ta entydig stilling selv. Det er tankespill uten konklusjoner.

MER INFO OM SAKEN:

Too engaged anthropology? The Lumpenproletariat on the US-Mexican Border

Intervju med Johannes Wilm i Antropress

mer informasjon om boka

last ned hele boka (pdf, 30 MB )

Johannes Wilm’s blogg

LITT OM MARXISME OG ANTROPOLOGI:

Marxist Anthropology – anthropological theories

Anthony Marcus and Charles Menzies: Marxism and North American Anthropology in the ‘Short Twentieth Century:’ A Review Essay

Anthrobase om Karl Marx

johannes wilm

Er antropologens oppgave å dokumentere og analysere eller skal vi også bidra til å forandre samfunnet? Som nevnt tidligere, har Johannes Wilm gitt ut en redigert versjon av hovedoppgaven sin som bok. Han har vært på feltarbeid ved den US-mexikanske…

Read more