search expand

På feltarbeid blant poeter og opprørere i Paris

Antropolog Cicilie Fagerlid har siden ifjor høst vært rundt på demonstrasjoner, debatter og mye på slam-poesi-festivaler i Paris. Egentlig hadde hun tenkt å studere fredelig kosmopolitisk sameksistens i Paris. Men en måned etter at hun hadde bosatt seg der, på dagen hun var ferdig med franskkurset sitt, brøt opprørene i forstedene løs. Nå vil stipendiaten finne ut hvorfor Frankrike er havnet i denne situasjonen – blant annet ved å studere slam-poesi-miljøet.

I et intervju (med meg) sier hun:

– Jeg ønsker å forstå hvor sinnet kommer fra: Hvorfor er så mange så oppgitte og opprørske? Hvordan opplever og uttrykker de situasjonen de er i? Jeg lurer også på – og det er de store filosofiske, politiske og kanskje også økonomiske, spørsmålene jeg må lese meg opp på etterhvert – hvordan situasjonen i Frankrike kan forklares. Jeg mener jo at jeg har sett mer rasisme og forskjellsbehandling her enn i Storbritannia – men er det mulig? De har jo så høye og flotte idealer her… Hvordan er det mulig at praksis er så milevis unna idealene, som det kan virke som om er tilfellet?

Om slam-poesi-miljøet forteller hun:

– I går var jeg på en kvalifiseringsrunde for det franske slam-poesimesterskapet. En hvit 45-åring vant runden med noen poetiske fortellinger. Andreplassen gikk til noen intense dikt av en vietnamesisk innvandrer i 30-årene, mens en afrikaner (dikt om krigsherjet Afrika) og en med kinesisk opphav (med lettere tematikk, men jeg husker ikke hva akkurat nå) og en hvit fyr fra banlieuen i Strasbourg (framføring om dataspill og ungdomskjærlighet) knivet om 3. kvalifiseringsplass.

(…)

Mange av tekstene er veldig personlige, gjerne om spørsmål rundt identitet, historie (stadig kolonihistorie), politikk eller hverdagshendelser, og litt sex og kjærlighet, selvsagt. Og jeg synes opptredenene er temmelig typisk franske, med mye autensitet, opprør, gestikulering og sinne, rim, rytme, ordspill… Så jeg kunne vel knapt valgt et vanskeligere fokus, rent språklig. Men det er verdt det, fordi det er virkelig utrolig bra, og som en av de revolusjonære informantene mine sier: Politikk er nå en ting, men poesi er jo mye viktigere!

Hun har hele tiden blogget om opplevelsene sine i Paris. Ganske fort la hun merke til at blogging skjerper sansene:

– Det er som å fotografere (og sannsynligvis å male): En begynner å se motiver overalt, og så må en prøve å lage en historie utav det en observerer, slik at leserne forstår hva du ønsker å formidle.

Men nå har hun lært at det ikke er entydig positivt å blogge midt i en forskingsprosess:

– Jeg begynner å lure på om det skremmer enkelte fra å ta kontakt med meg når de ser at jeg har blogg de kan risikere å havne i (det gjør de jo selvsagt ikke, men det er ikke sikkert de skjønner det med en gang). Men jeg har fått ganske mye cred (ros) for den, og ikke minst for alle bildene jeg har tatt og lagt ut på nettet. Så det betyr slett ikke at jeg angrer på at jeg har ført blogg over forskningsprosessen – jeg vil absolutt anbefale det. Men det er verdt å reflekterer over konsekvensene det medfører for prosjektet.

>> les hele intervjuet på nettsiden til forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge

Antropolog Cicilie Fagerlid har siden ifjor høst vært rundt på demonstrasjoner, debatter og mye på slam-poesi-festivaler i Paris. Egentlig hadde hun tenkt å studere fredelig kosmopolitisk sameksistens i Paris. Men en måned etter at hun hadde bosatt seg der, på…

Read more

Fattigdomsforskning: Sats på universelle ordninger!

På hvilken måte påvirkes barns oppvekst av at familien har dårlig råd? Hvordan kan samfunnet bidra til å hjelpe disse familiene? En ny NOVA-rapport viser at flertallet ønsket seg generelle ordninger framfor målretta tiltak fra det offentlige.

NOVA-forskerne har intervjuet barn og foreldre i 26 familier som hadde en inntekt på under 60 prosent av medianinntekten (EUs offisielle fattigdomsgrense). Rapporten er et delprosjekt knyttet til Prosjekt “Barns levekår – betydningen av familiens inntekt for barns hverdag” – et samarbeidsprosjekt mellom NOVA og Norske Kvinners Sanitetsforening.

I en omtale av rapporten skriver NOVA:

Fattigdom dreier seg først og fremst om å ha for lite penger, og derfor må barnefamilier sikres en inntekt som det går an å leve av, enten det er lønnsinntekt eller trygder og offentlige overføringer. Flere foreldre var opptatt av fordelen ved de universelle ordningene, fordi de ikke virket stigmatiserende samtidig som de ga det lille overskuddet som var nødvendig for å sikre barnas behov. (…)

Materialet antyder en etnisk forskjell. Kombinasjonen av å være i den økonomisk svakeste gruppa, slik mange av familiene med innvandrerbakgrunn er, og en materiell orientering gjør skjermingsoppgaven vanskelig for foreldrene. De kommer hele tiden til kort, og flere av intervjuene er preget av betydelig motløshet.

Et viktig funn er dessuten hvilken betydning kulturlivet har for fattigdombekjempelsen – ikke bare som organiserte fritidsaktiviteter for barn og unge, men også som opplevelsessentre og kulturformidlere for hele familien.

Rapporten avsluttes med disse setningene:

Når de offentlige budsjetter skal i havn, er svært ofte kulturbudsjettene salderingspost og kuttes til fordel for «viktigere» oppgaver. Kultursektoren, både den frivillige og offentlige, må få romslige økonomiske kår, men må også være sitt ansvar bevisst ved å iverksette tiltak for å nå fram til utsatte grupper. Først da kan den i enda større grad fylle sin funksjon som en forebyggende og inkluderende arena for alle barn og unge.

(…)

Mange av foreldrene som deltok i vår studie var i arbeid. Likevel strakk
ikke inntekten til. Dette er en utfordring til arbeidslivet om å tilby forsvarlige lønnsforhold. I en globalisert verden med fri flyt av arbeidskraft vil lønninger være under press, noe som i verste fall kan føre til lønninger som ikke gir tilstrekkelig inntektsgrunnlag til å dekke vanlige levekårsutgifter. Derfor må det politiske system og arbeidslivet trekke sammen for å sikre at norske lønninger gir en forsvarlig inntekt å leve av.

>> les omtalen av rapporten på NOVAs hjemmesider

>> last ned hele rapporten (pdf)

SE OGSÅ:

Etnisk fattigdom i Norge?

– Vi trenger mer kunnskap om fattigdom

Skal analysere verdsbankens syn på fattigdom

På hvilken måte påvirkes barns oppvekst av at familien har dårlig råd? Hvordan kan samfunnet bidra til å hjelpe disse familiene? En ny NOVA-rapport viser at flertallet ønsket seg generelle ordninger framfor målretta tiltak fra det offentlige.

NOVA-forskerne har intervjuet…

Read more

Kritiserer gammeldagse kulturbyråkrater

Sosialantropolog og ungdomsforsker Viggo Vestel kritiserer Sandefjord kommune som ikke vil gi støtte til datapartys. Datapartys er ikke innenfor retningslinjene som politikerne har vedtatt for å gi prosjekttilskudd til kulturformål.

Til Sandefjord Blad sier han:

– Et dataparty skaper så absolutt like mye fellesskap som et ungdomsdisco. Dermed kan det skape en ungdomskultur. Hvis man vil støtte ungdomskulturell aktivitet, synes jeg det er opplagt at en slik ting bør være støtteberettiget.

Mikkel Gulliksen, en av arrangørene forteller at LAN er svært populært blant ungdom. Norges største dataparty, “The Gathering”, samlet i år 5.200 mennesker i Vikingskipet i Hamar:

– 70-80 prosent av gutter mellom 15 og 18 driver med PC. Vi skal også ha masse annet, blant annet sceneshow. Så dette er et viktig arrangement for ungdom.

Norsk kulturråd støtter heller ikke datapartys med mindre det har kulturvern eller andre klassiske kulturuttrykk som tema.

SE OGSÅ:

Viggo Vestel vil demonstrere for flere fritidsklubber

Viggo Vestel: – Ungdommen håndterer kulturforskjeller ved å vektlegge det de har felles

Sosialantropolog og ungdomsforsker Viggo Vestel kritiserer Sandefjord kommune som ikke vil gi støtte til datapartys. Datapartys er ikke innenfor retningslinjene som politikerne har vedtatt for å gi prosjekttilskudd til kulturformål.

Til Sandefjord Blad sier han:

– Et dataparty skaper så absolutt…

Read more

Danske muslimer: Ja til ekteskap med ikke-muslimer

Danske muslimer har ikke noe noe imot at deres barn gifter seg med en ikke-muslim. Flertallet kan tenke seg å bryte med Koranens bud om at muslimer bør gifte seg med muslimer. Dette viser en undersøkelse som Rambøll Management har foretatt for Jyllands-Posten:

I følge Koranen må muslimske kvinder alene gifte sig med muslimske mænd, der tillige kan gifte sig med jødiske og kristne kvinder. Alligevel siger over halvdelen af danske muslimer ja til, at deres datter gifter sig med en ikke-muslim, og to ud af tre siger, at det er ok, at deres søn gifter sig med en ikke-muslim.

Antropolog Mikkel Rytter som forsker på ekteskaper blant unge pakistanere, forklarer utviklingen med at det er en stor forskjell på livene de unge lever i Danmark og foreldrene i Pakistan.

>> les hele saken i Jyllands-Posten

SE OGSÅ:

Unge pakistanere vælger deres egen ægtefælle, bryder det traditionelle mønster

Mikkel Rytter: ”Én som os” – ægteskaber blandt pakistanere i Danmark’ (pdf)

Islam i Europa: Majoritetssamfunnet som premissleverandør

Dette mener norske muslimer: Ny undersøkelse slår sprekker i mytene om muslimer og deres holdning til Norge.

Danske muslimer har ikke noe noe imot at deres barn gifter seg med en ikke-muslim. Flertallet kan tenke seg å bryte med Koranens bud om at muslimer bør gifte seg med muslimer. Dette viser en undersøkelse som Rambøll Management har…

Read more

– Ungdom i Sverige mer utseendefokusert enn i Norge

Unge norske jenter er lei av kroppshysteriet. De drømmer ikke om å se ut som glamourmodeller med nyinnkjøpte attributter, skriver VG og viser til en ny undersøkelse.

Antropolog Gunn-Helen Øye er enig. Vi leser:

– I Sverige er ungdom mer utseendefokusert enn i Norge. Her snakker de unge om å bleke tennene som om de skulle spise et eple, sier trendanalytiker og sosialantropolog Gunn-Helen Øye til VG. Hun har med undring observert at det er blitt glohett blant norske tenåringer å gå med usexy joggebukse på skolen.

– Det kan virke som om jentene ikke orker all kroppsfokuseringen. Mens mødregenerasjonen sprøyter inn botox i pannen, tar ungdommene et oppgjør med dette skjønnhetsidealet.

>> les hele saken

Unge norske jenter er lei av kroppshysteriet. De drømmer ikke om å se ut som glamourmodeller med nyinnkjøpte attributter, skriver VG og viser til en ny undersøkelse.

Antropolog Gunn-Helen Øye er enig. Vi leser:

- I Sverige er ungdom mer utseendefokusert…

Read more