search expand

For en multikulturalisme uten kultur

Professor Anne Phillips ved London School of Economics and Political Science ønsker ingen aldersgrenser for familiegjenforening ved ekteskap. Hun mener slike forslag bygger på en forståelse av at kultur fullstendig styrer folks handlinger. En kultur er, sier hun, ikke en “ting” som kan forklare hvorfor mennesker handler som de gjør, leser vi på nettmagasinet Kilden.

Hun sier:

– Jeg mener multikulturalisme er havnet i miskreditt på grunn av en misforstått og statisk forståelse av kultur. Derfor er det behov for å jobbe med en alternativ multikulturalisme, som ikke bygger på en forståelse av kultur som skaper rasisme og stereotypier. Men som samtidig setter fokus på urettferdighet kulturer imellom og tillater normative vurderinger av kulturelle praksiser.

(…)

Det burde være mulig å tillegge kultur vekt, uten å mene at den dikterer alle handlinger. Og det burde være mulig å erkjenne at noen individer utsettes for kulturelt og religiøst press, uten å konkludere med at alle gjør det. Det har vært mulig å skape rom for en slik nyansert forståelse når det gjelder klasse og kjønn. Da burde det også være mulig å forhold til kultur.

Hun syns ikke en burde snakke om kosmopolitisme istedet “fordi det kosmopolitiske tenderer mot en arrogant form for kulturell imperialisme, der et hierarki av kulturer etableres”. Det kosmopolitiske har fokus på åpenhet for andres oppfatinger. Etter hennes mening er det “vanskelig å tenke seg at man med et slik utgangspunkt unngår å rangere kulturer som mer eller mindre åpne”.

>> les hele saken på Kilden

>> Anne Phillips: Multiculturalism, Universalism and the Claims of Democracy (pdf)

Mange ville være uenige i Philipps påstander om kosmopolitisme. Dle fleste forsker framhver at det er særlig på grasrota vi finner kosmopolitistiske holdninger, se bl.a. Owen Sichone: Poor African migrants no less cosmopolitan than anthropologists og oppsummeringen min Kulturkamper og diskriminering: Hjelper kosmopolitisme?

SE OGSÅ:

– Kvinneundertrykking handler ikke om kulturforskjeller

Ny bok: Bruket av kultur: Hur kultur används och görs socialt verksam

Plukker fra hverandre vår forståelse av kultur og tradisjoner

– Foreldrenes kultur står ikke i veien for unge etniske minoritetsjenter

Tar et oppgjør med debatten om multikulturalismen – Intervju med Alexa Døving

Professor Anne Phillips ved London School of Economics and Political Science ønsker ingen aldersgrenser for familiegjenforening ved ekteskap. Hun mener slike forslag bygger på en forståelse av at kultur fullstendig styrer folks handlinger. En kultur er, sier hun, ikke en…

Read more

"Hodeplagg er obligatorisk": Den skjulte islamiseringen av 17.mai

bunad Hijab-tvang på 17.mai? “Hodeplagg er obligatorisk”, skriver VG i 10 bud for bunadsbruk i anledning nasjonaldagen 17.mai. En skjult islamisering er igang! advarer Muhammad Mohsan Basit i et (satirisk) innlegg i medlemsbloggen på nettstedet underskog. Siden teksten er så bra og en må være medlem for lese den her noen utdrag, gjengitt med forfatterens tillatelse (Bilde til høyre fra Eirik Newth, kilde: flickr, bildet lenger nede fra Atle Brunvoll, også fra flickr)

Advarsel! Skjult islamisering av Norge er i gang!

Av Muhammad Mohsan Basit

Kjære landsmenn, det er med skrekk og gru at jeg skriver om det jeg har oppdaget. Og jeg anser det som min plikt overfor fedrelandet og grunnloven å dele denne erkjennelsen med dere, mine kjære venner: Det land som våre fedre bygget med sine bare hender og oljesølte lommer, mens mødrene har grett, er kuppet av våre egne medier som kjemper for å islamisere landet – foran øynene våre! Og (nesten) ingen taler imot dette, som de fleste ikke engang vil innse!

I dekke av å treffe nasjonaldagsstemningen, trykker særlig papirmediene artikkel etter artikkel for å få oss til å bruke bunad-plagget. Til og med pålitelige og nasjonslojale VG har blitt med i denne kampen.

Bra med bunad-artikler, tenker du? Akk, om det bare var så uskyldig! Faren er helt åpenbar i en Aftenposten-artikkel der bunaden framstilles som et kult plagg for menn. Og oppi denne verbale voldtekten av det norskeste av det norske, legger avisen inn bilder av kvinner som bærer dette satanske kvinneundertrykkende sløret!

(…)

bunad Også på selveste 17. mai ifjor ble min landsfølelse vanæret, da NRK intervjuet en ”ekspert” på bunader på selveste Karl Johans gate. Det hun fortalte om de tilsynelatende uskyldige “tradisjonene”, var at kvinner ikke skal bruke sminke eller solbriller når de går i bunaden, og i tillegg er ikke bunaden komplett før hodeplagget er på plass. Dette viste denne “eksperten” demonstrativt ved å dekke til de to modellene som hadde stilt opp i bunad. “Nå er dere virkelig fine”, sa journalisten mens modellene forsøkte å bevare det falske smilet.

Jeg er redd vi er under et ekstremt farlig angrep. Disse såkalte “norske” bunadsreglene er blitt gjengitt i VG. Der regel nr 1 er: Hodeplagg er obligatorisk: Dette er en del av alle bunader, både for kvinner og menn. Hodeplagget hører med.

Jeg spør, hvem vet ikke innerst inne at alle kvinner som dekker til sitt hode – om det ikke er med en hatt eller en hjelm på krigens fronter – at disse enten er ofre for tvang eller ikke vet sitt eget beste?

Tidspunktet kan ikke være tilfeldig. Samtidig som Carl I. Hagen trer av, ser vi at den fjerde statsmaktens sanne ansikt tør vise seg. Vi står i gjeld til Herr Hagen som avslørte at norske kvinner kun har båret tørkleet for å beskytte seg mot vær og vind; for sannelig var det norske været hardt i gamle dager; men siden det i vår tid har sluttet å blåse så kraftig er det slutt på bruken av den slags. Med unntak av disse eldre damene man kan støte på, men som sikkert er senildemente alle sammen. La dere ikke forledes til å tro at tørkleet eller sløret eller skautet er en del av vår kulturarv.

Hagen, takk for dine mange år som landets beskytter! Og måtte Dovre unngå fall, også uten deg, i all framtid!!

Artikkelen utløste en lang debatt, hittil er det 72 kommentarer. Muhammad Mohsan Basit presiserer at han ikke har noe imot bunader:

Jeg hater ikke bunader, men det er i stor grad fordi bunaden for meg virker fryktelig unorsk. Faktisk ganske internasjonal. Det er en del indianske tradisjonelle drakter som ligner så mye at de for et utrent øye kunne vært en bygdebunad fra Norge. Og ikke bare blant indianere. Tradisjonelle drakter over store deler av sentral-asia ser ut som bunadene. Derfor er det kult. Nordmenn er asiater de også.

bunad Gudbrandsdalen Jeg kan legge til at spørsmålene og svarene i Dagbladets nettmøte med en Bunads-ekspert er en studie verdt! På nettsiden til Bunadsrådet er det mange norske kvinner med skaut, f.eks. kvinnen til venstre (fra Gudbrandsdalen)!

OPPDATERING:

Teksten ble nå publisert i en post-17.mai-versjon i Dagbladet!

SE OGSÅ:

Et barneperspektiv på hijab – om boka Hijab i Norge

Begrepsforvirring om hijab – om boka Hijab i Norge – Trussel eller menneskerett?

Et flerkulturelt Bunads-Norge og norske stammeidentiteter

17.mai, nasjonale symboler, særtrekk, drømmer og andre pinligheter

17.mai for alle

Haan ji, hume is mulkh se mohabbat hai – For «Ja, vi elsker dette landet» på urdu! (Vårt Land, 15.5.06)

bunad

Hijab-tvang på 17.mai? "Hodeplagg er obligatorisk", skriver VG i 10 bud for bunadsbruk i anledning nasjonaldagen 17.mai. En skjult islamisering er igang! advarer Muhammad Mohsan Basit i et (satirisk) innlegg i medlemsbloggen på nettstedet underskog. Siden teksten er så…

Read more

Fastlegens møte med flyktninger: Manglende kompetanse, for lite støtte

Fastleger opplever at de mangler kompetanse til å behandle pasienter med flyktningbakgrunn. Fastleger angir at de mangler støtte fra spesialisthelsetjenesten når det gjelder denne pasientgruppen. Dette er resultatene av en undersøkelse som ble publisert i Tidsskrift for Den Norske Lægeforeningen. Det kommer også fram at en fortsatt vet altfor lite om forholdet mellom lege og flyktning. Mer forskning er nødvendig.

Lisbet Grut, Laila Tingvold og Edvard Hauff skriver blant annet i artikkelen:

Nesten ingen [av de intervjuede legene] hadde et medisinsk-faglig støtteapparat utenom kollegene på legekontoret. De sa at spesialisthelsetjenesten sjelden er tilgjengelig for disse pasientene, og heller ikke for veiledning for dem selv. Dermed ble de stående alene med behandlingsansvaret for mennesker som skulle hatt hjelp i spesialisthelsetjenesten: «Jeg som allmennpraktiker føler meg overhodet ikke kvalifisert til å ta meg av dem, og det er ingen andre som vil ta ansvar for dem»

(…)

Noen mente at fastlegeordningen generelt er dårlig tilpasset grupper som ikke kan spillereglene i helsevesenet og som ikke er i stand til å ta initiativ selv, og at dette gjelder flyktninger: «De kan ikke forholde seg til tid, vet ikke hva egenandel er og vet ikke hva trygdekontoret gjør … alle disse tingene som det tar tid å lære».

(…)

Enkelte hadde kontaktet det tidligere Psykososialt senter for flyktninger, men fikk ikke den hjelpen de hadde forventet. Det kan også se ut som det mangler kunnskap om det nåværende veiledningstilbudet, tatt i betraktning at dette senteret er nedlagt: «De legene som er på psykososialt senter, har jammen gjemt seg godt. Vi som bruker dem, må finne ut av at de finnes via jungeltelegrafen»
(…)

Samtidig vet vi lite om hvordan pasientene opplever dette møtet. Vi vet generelt ikke mye om flyktningers tilgang til og bruk av helsetjenester, både på primær- og spesialistnivå. Mer inngående studier av lege-pasient-forholdet, sett fra begge sider, vil blant annet kunne øke forståelsen av traumedimensjonen i interaksjonen.

>> les hele saken i Tidsskrift for Den Norske Lægeforeningen

SE OGSÅ:

Berit Viken: Helse og kulturforståelse (Tønsberg Blad, 11.5.06)

Antropolog: Sykepleiere må kjenne pasientenes hverdag

Svangerskap og fødsel i et flerkulturelt Norge

I Århus: Master i sundhetsantropologi – “hæver kvaliteten på sundhedsområdet”

medisin og helse – nyhetsarkiv

Fastleger opplever at de mangler kompetanse til å behandle pasienter med flyktningbakgrunn. Fastleger angir at de mangler støtte fra spesialisthelsetjenesten når det gjelder denne pasientgruppen. Dette er resultatene av en undersøkelse som ble publisert i Tidsskrift for Den Norske…

Read more

Thomas Hylland Eriksen: “Chatkanaler är livsviktiga för att hålla identiteten levande”

I Norrköping holdt Thomas Hylland Eriksen et foredrag om nasjonalisme på internett. Nyckeln till Norrköping skriver blant annet:

– När den nya informationsteknologin, kabel-tv, internet och mobiltelefonen, slog igenom trodde man att det skulle leda till en total fragmentarisering och en upplösning av vår nationella identitet men kanske, förbluffande nog, har det enligt forskningen blivit tvärtom, säger Thomas Hylland Eriksen i inledningen på sin föreläsning.

Förklaringen till detta är att det blivit mycket enklare och billigare att hålla kontinuerlig kontakt på stora avstånd. Internet har bland annat använts till att stärka migranters identitet.

– Chatkanaler är livsviktiga för att hålla identiteten levande, säger han och exemplifierar med hinduer på Trinidad.

Långt från ursprungslandet kan man driva befrielsekamper för det land man lämnat för gott. Thomas Hyllande Eriksen kallar det, med en term lånad från Benedict Anderson, för långdistansnationalism. Sikher i exil driver kampen för ett fritt Punjab men det är sikherna som bor där som utsätts för de ofta våldsamma konsekvenserna.

Etter forelesningen spurte journalisten om nasjonalismen på nettet er noe lignende som tidlige tiders utopier som blir prøvd i praksis. Antropologen svarer:

– Politiken i dag är så visionslös att det inte finns rum för utopier. men kanske finns det utopier på nätet. Det borde man kunna forska om.

Et mulig svar de ulike former for gaveøkonomier som har bedre muligheter til å blomstre online enn offline (som alternativ til et pengestyrt samfunn)

>> les hele saken i Nyckeln till Norrköping (link oppdatert)

SE OGSÅ:

Nettet som hjem. Antropologioppgave om internett og den tibetanske diasporaen

– Vi bør fjerne skillet mellom virtuelt og virkelighet

Flere antropologer med i boka: Internett i praksis. Om teknologiens uregjerlighet

How Media and Digital Technology Empower Indigenous Survival

The Internet. An Ethnographic Approach

I Norrköping holdt Thomas Hylland Eriksen et foredrag om nasjonalisme på internett. Nyckeln till Norrköping skriver blant annet:

- När den nya informationsteknologin, kabel-tv, internet och mobiltelefonen, slog igenom trodde man att det skulle leda till en total fragmentarisering och en…

Read more

Voksende slumområder, nye former for apartheid

Innen dette eller neste år vil det for første gang i historien bo flere mennesker i byer enn på landsbygda. Befolkningsveksten er størst i slumområdene. Mens slumproblemene var hjerteskjærende i slutten av 1800-tallet, bekymringsverdig på 1980-talet, holder det nå på å gå fullstendig overstyr (till exempel i Mexico City och Manilla) är det nu på väg att gå fullständigt över styr. Det er hovedbudskapet i boka “The Planet of Slums” av geografen Mike Davis ifølge Thomas Hylland Eriksen som anmelder boka i Sydsvenskan:

Tillväxten i de fattiga länderna är (…) explosiv och utan historisk motsvarighet. Mellan 1800 och 1910 sjudubblades befolkningen i London. Det låter dramatiskt, men på mycket kortare tid, från 1950 till 2000, har befolkningen i städer som Dhaka, Kinshasa och Lagos fyrtiodubblats.

Samtidig oppstår nye former for apartheid:

Myndigheternas och medelklassens främsta huvudvärk handlar om kontroll över slumbefolkningen så att den inte sprider sig, med sina trasor och sin stank, in i välbeställda områden. I koloniala städer har militärer, apparatchicks, politiker och lokala affärsmän ofta övertagit de forna kolonialherrarnas luftiga, gröna stadsdelar. I alltfler städer får dessa rika delar en karaktär av gated communities, inhägnade, tungt bevakade bostadsområden där ingen släpps in utan tilllåtelse. I delar av Kapstaden har elektriska stängsel ersatt de mänskliga vakterna. Nya former för apartheidliknande exkludering uppstår som ett resultat av de rikas behov av att få vara i fred med sin rikedom.

(…)

Klyftan mellan de rika och de fattiga fortsätter att växa – och aldrig har de rikaste befunnit sig närmare de fattigaste än i dagens storstäder i tredje världen.

>> les hele saken i Sydsvenskan

>> les et utdrag av boka “The Planet of Slums” av Mike Davis (New Left Review)

SE OGSÅ:

More Global Apartheid?

Innen dette eller neste år vil det for første gang i historien bo flere mennesker i byer enn på landsbygda. Befolkningsveksten er størst i slumområdene. Mens slumproblemene var hjerteskjærende i slutten av 1800-tallet, bekymringsverdig på 1980-talet, holder det nå på…

Read more