search expand

– Vi må snakke om meningsproduksjon istedenfor om integrasjon

Intervju med sosiologen Sharam Alghasi fra forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge om en ny tverrfaglig seminarrekke om diaspora i Europa. Migrantenes erfaringene rundt om i Europa skal sammenlignes, mekanismene som styrer forholdene mellom minoritet og majoritet skal diskuteres. Seminarene som er åpen og gratis for alle. Alghasi sier bl.a.

– Vi må snakke mer om meningsproduksjon istedenfor om integrasjon. I konferansen vil vi stille spørsmål om selve ideen om integrasjon, ideen om at folk skal integreres. En vanlig oppfatning er at en har uproblematiske forhold og så kommer utenforstående elementer inn som skal integreres. Men vi er alle i bevegelse og innvandrerkultur er også en del av norsk kultur. Det er noe transnasjonalt ved min identitet. Jeg kan ikke betraktes som iraner, heller ikke som norsk, men hvem vil plassere meg hvor?

>> les hele saken

Intervju med sosiologen Sharam Alghasi fra forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge om en ny tverrfaglig seminarrekke om diaspora i Europa. Migrantenes erfaringene rundt om i Europa skal sammenlignes, mekanismene som styrer forholdene mellom minoritet og majoritet skal diskuteres.…

Read more

“Vi mennesker. Fra en antropologs reiser” – Snart ny bok av Fredrik Barth

To nye spennende bøker venter på oss i november. Som nevnt tidligere kommer Thomas Hylland Eriksen ut med en ny bok. Nå skriver Aftenposten at antropologiens far i Norge, Fredrik Barth, publiserer memoarene sine i boka “Vi mennesker. Fra en antropologs reiser”:

Boken, som kommer i begynnelsen av november, handler blant annet om basserinomader i Iran, Taliban i grensetraktene mellom Pakistan og Afghanistan, mennesker utsatt for vassdragsutbygging og oppdemming i Kina, myke mennesker på Bali og familieliv i Bhutan.

I intervjuet med Aftenposten sier Barth bl.a. at antropologi burde få en mer fremtredende plass i norsk skole. Det kunne bidra til å øke forståelsen mennesker imellom, mener han.

>> les hele saken i Aftenposten

SE OGSÅ:

Intervju med Fredrik Barth: – Mangler et språk for avmakt

To nye spennende bøker venter på oss i november. Som nevnt tidligere kommer Thomas Hylland Eriksen ut med en ny bok. Nå skriver Aftenposten at antropologiens far i Norge, Fredrik Barth, publiserer memoarene sine i boka "Vi mennesker. Fra en…

Read more

Ny hovedoppgave: Norsk innvandring til Spania skaper et jordskjelv i lokalsamfunnet

Cecilie Skjerdal har skrevet hovedoppgaven Pan Pa’ Hoy – Hambre Pa’ Manana. On processes of change in an agricultural village on Costa del Sol. Hvilke konsekvenser har turismen og innvandringen fra soltørste nordmenn til Spanias solkyst? I Aftenposten oppsummerer hun noen av funnene:

“Den lokale kulturen eksisterer mange steder bare som et nostalgisk sukk blant den eldre generasjon. Prisene har steget til himmels. I dag er det nesten umulig for et ungt par å skaffe seg sin første bolig i den landsbyen hvor de har vokst opp, for prisene er tilpasset norske eller tyske lommebøker, ikke spanske.”

Det ser ikke ut til at nordmennene har integrert seg i det spanske samfunnet:

“Man anslår at rundt 20 000 nordmenn bor fast i Spania, minst 130 000 eier bolig der. Det er ikke uten grunn at man snakker om “Lille Norge” med norske skoler og kjøttkaker på super’n. De færreste nordmenn deltar i det lokale samfunnet, til tross for at de blir fastboende, og samtaler avslører at knapt noen har nære venner blant lokalbefolkningen.”

>> les hele saken i Aftenposten

>> last ned hele hovedoppgaven

SE OGSÅ:

Nordmenn i Spania vil ha det på norsk (Drammens Tidende, 17.3.03)

Når nordmenn er innvandrere – hovedoppgave i sosialantropologi av Marit Lønningen om nordmenn i Paris (egen tekst, 25.1.03)

Cecilie Skjerdal har skrevet hovedoppgaven Pan Pa’ Hoy – Hambre Pa’ Manana. On processes of change in an agricultural village on Costa del Sol. Hvilke konsekvenser har turismen og innvandringen fra soltørste nordmenn til Spanias solkyst? I Aftenposten oppsummerer hun…

Read more

For en antropologi uten radikal annerledeshet

Antatt vi mennesker begynner å bli mer og mer like. Har da antropologien mistet sin oppgave? Er det en forutsetning for antropologien som fag at det fins mennesker som er “radikalt annerledes” enn majoriteten (som f.eks. jegere og sankere i den afrikanske bushen eller uteliggere og andre såkalte subkulturer i vårt eget samfunn)?

Nei, mener sosialantropolog Cicilie Fagerlid i en artikkel i den aktuelle utgaven av Norsk antropologisk tidsskrift. Fagerlid har vært på feltarbeid blant britiske sørasiater i London – blant velstuderte folk, oppdratt i de samme vestlige akademiske tradisjonene som antropologen selv. Fagerlid mener at en slik kontinuitet mellom antropologene og informantene er viktig å dokumentere – ikke bare for å kartlegge verdens mangfold. Den ansporer også til ny teoriutvikling innen antropologi.

Oppmerksomhet rundt overlapping og kontinuitet mellom verdensbilder må være del av det antropologiske prosjektet, mener hun:

Så hvis vi da ikke tar denne strukturalistiske versjonen av menneskelig tekning – altså at all tenkning er grunnet i gjensidig utelukkende kategorier som “vi” og “de andre” – som det hele og fulle fundament for det antropologiske prosjekt, men legger til at ideen om grenseoverskriding – identifikasjon, glidende overganger og delvise overlappinger – også ser ut til å være universelle tankeprosesser, vel så, vips, har vi et nytt epistemologisk grunnlag for kunnskapsproduksjon og verdensanskuelse.

antropologi.info har fått tillatelse fra rettighetshaverne (Cicilie Fagerlid, Norsk antropologisk forening og Universitetsforlaget) til å republisere artikkelen i full lengde.

>> les Cicilie Fagerlids tekst: Antropologi uten radikal annerledeshet. Når informantens og antropologens kunnskapsprosjekter konvergerer

SE OGSÅ:
Fagerlid kritiserer bl.a. Signe Howells definisjon av faget i læreboka “Fjern og nær”. Howell står også bak omstridte endringer i pensumslista ved Sosialantropologisk institutt i Oslo. Hun “ønsker å gi ferske studenter en forståelse av at sosialantropologi i første rekke befatter seg med studiet av ikke-europeiske samfunn og kulturer”, sa hun til Klassekampen nylig. >> les mer

Antatt vi mennesker begynner å bli mer og mer like. Har da antropologien mistet sin oppgave? Er det en forutsetning for antropologien som fag at det fins mennesker som er "radikalt annerledes" enn majoriteten (som f.eks. jegere og sankere i…

Read more

Kapittel-festivalen: Vi bør se kritisk på nasjonsbegrepet

Tema for årets Kapittel-festival i Stavanger var Nasjonen. Et seninar samlet nasjonalismeforskere som Zygmunt Bauman, Benedict Anderson og Thomas Hylland Eriksen. Til Stavanger Aftenblad sier Hylland Eriksen at nordmenn burde lære seg at det går an å ha en kulturell og språklig identitet uten å bli politisk eksklusiv. >> les mer i Aftenbladet. Skamfølelse er viktig i vår opplevelse av nasjonen: Har vi den i behold, kan vi være gode nasjonalister, sa Benedict Anderson i foredraget sitt. >> les hele saken i Aftenbladet. Når velferdsstaten bygges ned, blir borgerne utrygge. For å bøte på angsten blir vi frenetisk opptatt av å sikre oss mot pedofile, kriminelle, terrorister og asylsøkere, sa Zygmunt Bauman >> mer i Aftenbladet

MER OM KAPITTEL

Kroatias tause fortrengning (Stavanger Aftenblad, 18.9.05)

Den skandinaviske bedreverdighetsfølelsen (Stavanger Aftenblad, 16.9.05)

Tema for årets Kapittel-festival i Stavanger var Nasjonen. Et seninar samlet nasjonalismeforskere som Zygmunt Bauman, Benedict Anderson og Thomas Hylland Eriksen. Til Stavanger Aftenblad sier Hylland Eriksen at nordmenn burde lære seg at det går an å ha en kulturell…

Read more