search expand

Muslimer i Göteborg berättar i ny rapport

Socialantropolog Katarina Högfeldt har intervjuat elva muslimska göteborgare på uppdrag av Enheten för mångkulturell utveckling i Göteborgs stad, leser vi på Göteborgs stad sin hjemmeside. Resultatene er ikke særlig oppsiktsvekkende og ser ut til å gjenta mye av det som ble sagt og skrevet før:

– Tyvärr är det problembilden som dominerar, även om det finns positiva delar, säger Katarina Högfeldt.

Men hon är inte förvånad över bilden som träder fram i rapporten, där mycket av svårigheterna och problemen är kopplade till hur muslimer uppfattar att de blir bemötta i samhället.

– De vittnar om att de är ovälkomna och känner sig som andra klassens medborgare, säger Katarina Högfeldt.

Ofta är det kvinnor med slöja som drabbas. Slöjan blir en symbol för islam.

>> les hele saken

SE OGSÅ:
>> nyhetsarkiv islam

Socialantropolog Katarina Högfeldt har intervjuat elva muslimska göteborgare på uppdrag av Enheten för mångkulturell utveckling i Göteborgs stad, leser vi på Göteborgs stad sin hjemmeside. Resultatene er ikke særlig oppsiktsvekkende og ser ut til å gjenta mye av det som…

Read more

Ny utgave av Axess: Den seiglivande nationen

Globalisering, transnasjonalisme og flytende identiteter er moteord innen samfunnsvitenskapen. Den nye utgaven av tidsskriftet Axess ser nærmere på “den seiglivande nationen”: Hvorfor er nasjonen fortsatt så viktig for en del mennesker? Et svar kunne jo være oppdragelsen, den daglige konstruksjonen av nasjonen i aviser og ikke minst tregheten i systemet (“cultural lag”) osv. Hva mener skribentene?

“En förkrossande majoritet av världens invånare är fast förankrade i sina lokalt avgränsade existenser och kommer så att förbli. (…) Vetskapen om att höra hemma någonstans ger en självklar trygghet”, mener etnolog Karl-Olov Arnstberg. “Etnisk och nationell tillhörighet uppfattas som något beständigt och ”äkta” i en alltmer föränderlig och relativiserad värld”. Men det utelukker ikke at det som oppfattes som “eget” og “typisk for nasjonen” ikke forandres:

De symboler vi hyllar behöver inte alls vara svenska för att fungera stärkande på den svenska identiteten. Sport på elitnivå är ett bra exempel. Ishockey är ingen svensk uppfinning eller särskilt förknippat med Sverige, lika lite som slalom och tennis. De som tävlar för Sverige är inte alltid födda och uppvuxna i Sverige. Ändå fungerar sportens idoler i nationellt avseende såväl integrerande som stärkande. (…) Globalisering och lokalisering är inte motställda begrepp, utan länkas samman och formar på så sätt framtiden.

>> les hele teksten: “Det typiskt svenska behöver inte vara svenskt”

Flere tekster i Axess:

Anthony D. Smith: Nationella identiteter består eftersom de förändras

Lisa Irenius: Socialpatriotism växer sig stark i det gränslösa Europa

Globalisering, transnasjonalisme og flytende identiteter er moteord innen samfunnsvitenskapen. Den nye utgaven av tidsskriftet Axess ser nærmere på "den seiglivande nationen": Hvorfor er nasjonen fortsatt så viktig for en del mennesker? Et svar kunne jo være oppdragelsen, den daglige…

Read more

Styrer kulturen blikket? Antropologer kritiserer ny undersøkelse

Forskning.no skriver om en undersøkelse som hevder at amerikanere og asiater oppfatter bilder (og verden) på en annen måte:

“Amerikanere konsentrerer seg stort sett om tingene eller personene som er hovedfokus i bildet, mens kinesere er opptatt av bakgrunnen og sammenhengen mellom tingene i fokus og miljøet de finnes i:
– Harmoni er en sentral del av den østasiatiske filosofien, og dermed følger fokus på hvordan ting relaterer seg til helheten. I Vesten, derimot, dreier livet seg om å nå mål, sier Richard E. Nisbett til New Scientist.”

Denne saken er allerede blitt diskutert på antropologi-siden Savage Minds. Flere antropologer mener at det ikke går an å generalisere på den måten. Kerim Friedman utelukker ikke at metodiske feil og spåråkproblemer har bidratt til resultatet (som det har vært tilfelle i tidligere undersøkelser).

Kerim Friedman:

There is a big difference between how we see pictures and how we see the world. I am ready to accept that there are cultural differences that affect how we “read” a picture, but I’m not sure that these translate into differences in how we see the world – or even what that might mean. (…)
When Japanese and American’s are asked to look at underwater scenes and Japanese spend more time describing the background, it may not be because of “differences in perception go back at least 2,000 years,” it may just be something simple – like the fact that Americans eat a lot less seafood and aren’t used to seeing pictures of fish. It may also be that differences which have been observed in eye movement when reading Chinese and English may account for different habits of visually scanning a printed page – whether text or image; but these differences might not necessarily reflect how we visually scan the real world around us.

>> les hele debatten på Savage Minds

Språkviter Michael Turton kritiserer også undersøkelsen:

It also encompasses stereotypes in that it uses Chinese to stand for all Asians, and constructs an idealized and non-existent exotic Other of Asia, where social relations are complicated and harmony rules, against the individualism of the US. It is high time these ethnocentric categories that orientalize everyone — Asian, American, Chinese, European-American — were dumped and researchers refrained from cheap, shallow cultural analysis.

>> les hele teksten

PS: forskning.no har fulgt opp saken Diskusjoner rundt blikk og kultur

Forskning.no skriver om en undersøkelse som hevder at amerikanere og asiater oppfatter bilder (og verden) på en annen måte:

"Amerikanere konsentrerer seg stort sett om tingene eller personene som er hovedfokus i bildet, mens kinesere er opptatt av bakgrunnen og sammenhengen…

Read more

Ny hovedoppgave: Hva skaper samhold på en flerkulturell arbeidsplass?

Geir Golden Sæther har vært på feltarbeid på et oljeraffineri i Venezuela for å studere tverrkulturelt samarbeid under vanskelige sosiale forhold. Studiet er sentrert rundt et av antropologiens kjerneområder: Hva skaper og opprettholder bindinger mellom mennesker?

Hovedoppgaven belyser aktuelle politiske spørsmål og er en kritikk av neoliberalismen og “rovdyrkapitalismen”:

En tryggere hverdag i betydningen økt tilgang til helsetilbud, muligheter for utdanning og arbeid vil kunne føre til at staten styrkes ved at innbyggerne får opparbeidet tillit – ”Spillet om tillit” på samfunnsnivå – til at det lønner seg (”gulrot”) å være lovlydig og arbeidsom; ”

Dette gangner bedriften og samfunnet som helhet, skriver han:

Dette studiet har dermed sannsynliggjort at politikk som øker sosial trygghet, i motsetning til politikk som baseres på tradisjonelle økonomiskliberalistiske modeller, også kan påvirke lønnsomheten til kapitalistiske bedrifter ved at de kan bruke mindre penger på de ofte skjulte kostnadene koblet til styrkingen av bindingene i organisasjonskrystallen.

Han viser også at det fins “en økonomisk gevinst i å bruke antropologi som organisasjonsverktøy”:

Redselen i det kapitalistiske vesten for å studere uformelle prosesser (mikromotivasjon) blir litt merkelig når studier som dette sannsynliggjør at det er mye penger å tjene på å forstå bedre hvordan slike prosesser fungerer parallelt med det formelle. Ikke før man har oppnådd en bedre forståelse av uformelle prosessers egendynamikk, kan man iverksette gode tiltak for å redusere kostnadene forbundet med dem – og antropologisk deltagende og kvalitative metode har vist seg som den overtrufne for studier av det uformelle.

>> last ned hele oppgaven

SE OGSÅ:

Det tar lång tid att bygga upp ett samhälle där människor litar på varandra. – Anmeldelse av Bo Rothsteins bok “Sociala fällor och tillitens problem” (Dagens Nyheter, 25.4.03)

Årskonferansen i NAF: Politisert norsk antropologi?

Geir Golden Sæther har vært på feltarbeid på et oljeraffineri i Venezuela for å studere tverrkulturelt samarbeid under vanskelige sosiale forhold. Studiet er sentrert rundt et av antropologiens kjerneområder: Hva skaper og opprettholder bindinger mellom mennesker?

Hovedoppgaven belyser aktuelle politiske…

Read more

– Antropologer er etnosentriske

Lanseringen av sosialantropologistudentenes årbok 2005 er rett rundt hjørnet. En smakebit får vi allerede på Christian Stokke’s hjemmeside. I teksten “Norsk paternalisme overfor muslimer” kritiserer Stokke både journalister og antropologer for å ha en etnosentriske holdinger. Teksten baserer på hans hovedoppgave “Unlearning White Superiority”.

Han har ikke særlig sans for Hylland Eriksens og Unni Wikans “universalisme”:

’Hvite’ liberalere foreslår gjerne en ”fargeblind” tilnærming som søker å bekjempe rasisme ved å ignorere forskjeller og anta at så å si alle er like. Resultatet blir en blindhet for strukturelle så vel som kulturelle forskjeller. Dermed kan maktstrukturen reproduseres blant annet ved hjelp av ubevisst hverdagsrasisme, mens kulturell annerledeshet søkes assimilert inn i det eurosentriske hegemoni (Doane 2003). ’Svart’ antirasisme kjemper derimot for retten til likeverdig forskjell – strukturell likestilling kombinert med kulturell autonomi.

(…)

Hvis vi kan la minoritetskvinnene sette agendaen i kampen mot kvinneundertrykking slipper vi å blande inn ”norske verdier”, og kan i stedet være solidariske støttespillere for en antirasistisk feminisme. Her har vi mye å lære av ”svarte feminister”.

>> les hele teksten (pdf!)

SE OGSÅ:
På jakt etter “svart feminisme” i Norge

Lanseringen av sosialantropologistudentenes årbok 2005 er rett rundt hjørnet. En smakebit får vi allerede på Christian Stokke's hjemmeside. I teksten "Norsk paternalisme overfor muslimer" kritiserer Stokke både journalister og antropologer for å ha en etnosentriske holdinger. Teksten baserer på hans…

Read more