vi og de andre | antropologi.info

Finnmarksloven vedtatt: – Loven anerkjenner rettigheter

Published on May 25, 2005 by lorenz Posted in samer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Innføringen av Finnmarksloven blir det største historiske øyeblikket i Ragnhild Nystads 58-årige liv. – Kun etableringen av Sametinget er i nærheten av å være like stort, sier Nystad, som nå er Sametingets visepresident på det åttende året, til VG >> les mer

SE OGSÅ:

VG mener: En god lov for Finnmark

Sametingspresident Sven-Roald Nystø: “En avkoloniseringsdag for Finnmark” (Finnmark Dagblad)

Forlater SV i protest mot partiets håndtering av Finnmarksloven (siste.no)

Samleside Finnmarksloven (NRK)

Innføringen av Finnmarksloven blir det største historiske øyeblikket i Ragnhild Nystads 58-årige liv. - Kun etableringen av Sametinget er i nærheten av å være like stort, sier Nystad, som nå er Sametingets visepresident på det åttende året, til VG …

Feiret Buddha fødselsdag / Flere og flere nordmenn konverterer til buddhismen

Published on May 24, 2005 by lorenz Posted in innvandring migrasjon, nordmenn, religion kosmologi, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Aftenposten

Flere tusen buddhister i Oslo og Akershus samlet seg for å markere den viktigste av de buddhistiske høytidene. – Det er som jul og påske på én gang, sier Egil Lothe, leder i Buddhistforbundet. – Vi markerer Buddhas fødselsdag (Vesak-feiringen), og dette er den viktigste dagen for buddhister.

Buddhistforbundet har over 1000 medlemmer som er etnisk norske og som har konvertert til buddhismen. – Det blir stadig flere. Buddhismens verdier, som toleranse og det å finne rikdommen i det enkle liv, slår an, mener Lothe. >> les mer (link oppdatert)

Aftenposten

Flere tusen buddhister i Oslo og Akershus samlet seg for å markere den viktigste av de buddhistiske høytidene. - Det er som jul og påske på én gang, sier Egil Lothe, leder i Buddhistforbundet. - Vi markerer Buddhas fødselsdag (Vesak-feiringen),…

Ny rapport: Foreldrenes bakgrunn viktigere enn etnisitet eller nasjonalitet

Published on May 23, 2005 by lorenz Posted in klasse, Kultur tradisjon kunnskap, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, ungdom oppvekst, vi og de andre

Det er de siste ti til 20 år blitt mote å bruke “kultur” og “etnisitet” som forklaring for hvordan folk oppfører seg. Ofte sammenlignes innvandrere med nordmenn når det gjelder arbeidsledighet eller skoleprestasjoner. Men kultur og etnisitet er bare et par av utallig mange mulige faktorer. Ofte er alder, kjønn og sosial bakgrunn / klasse mye viktigere.

Den svenske LO har nettopp utgitt en ny rapport “Betyg och bakgrund”. En av konklusjonene: “Vilket avgångsbetyg en elev i grundskolan får bestäms i hög grad av föräldrarnas utbildning, inkomst och klass samt av elevens kön”. Rapporten slår ifølge Tidningarnas Telegrambyrå (TT) “hål på en myt – att barn med utländska föräldrar klarar sig sämre än barn med svensk bakgrund. Om barnen har samma sociala förutsättningar finns det inga större skillnader i resultaten.”

>> les LO’s pressemelding

>> last ned hele rapporten (pdf)

SE OGSÅ:

Et fokus på klasse vil synliggjøre forskjeller innad i den norske kulturen og vil bidra til å komplisere vårt bilde av innvandrere som en enhetlig gruppe (Av Jeanette Sky, Morgenbladet)

– Klasse minst like viktig som etnisitet

Levemåte viktigere enn etnisk bakgrunn

Bort fra etnisitet som forklaringsmodell

Det er de siste ti til 20 år blitt mote å bruke "kultur" og "etnisitet" som forklaring for hvordan folk oppfører seg. Ofte sammenlignes innvandrere med nordmenn når det gjelder arbeidsledighet eller skoleprestasjoner. Men kultur og etnisitet er bare et…

Ogsaa vi, naar det blir krævet … Ny bok om skolebøker og nasjonsbygging

Published on May 18, 2005 by lorenz Posted in historie, identitet etnisitet, Kultur tradisjon kunnskap, nasjonalisme, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Thomas Hylland Eriksen, Morgenbladet

Skolen er en nøkkelinstitusjon i nasjonsbyggingen. Den bidrar til kulturell og språklig standardisering, den etablerer nasjonale opprinnelsesmyter og felles, nasjonale referanser innen kunst og litteratur, og formidler en verdiorientering, implisitt og eksplisitt. Langt fra alle land har en like nasjonalistisk orientert skoleideologi som Norge.

Fra rundt 1860 begynte en høyrøstet, separatistisk og bonderomantisk nasjonalisme å bli synlig i lærebøkene. Det blir færre konger og mer sosialhistorie, der myten om den rakryggede, selvstendige norske bonden står sentralt, parallelt med en stadig tydeligere glorifisering av storhetstiden i middelalderen. Svein Lorentzen dokumenterer i sin bok om skolebøkene som nasjonsbyggere en forbløffende kontinuitet fra 1860-årene til annen verdenskrig med hensyn til hvilke sentralmyter som fortelles og hvilke historiske perioder som prioriteres. >> les mer

SE OGSÅ:
Lærebøker og identitet: Mange lærebøker i historie gir et inntrykk av nordlendingen og i enda større grad samen som bakstreverske i utviklingen fram mot dagens moderne Norge (Håkon Rune Folkenborg i Dagbladet, 1.11.99)

Thomas Hylland Eriksen, Morgenbladet

Et flerkulturelt Bunads-Norge og norske stammeidentiteter

Published on May 18, 2005 by lorenz Posted in identitet etnisitet, innvandring migrasjon, Kultur tradisjon kunnskap, nasjonalisme, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

“Bunaden samler Norge til fest. Men samtidig viser den hvordan vi kan opprettholde enhet gjennom et stort mangfold. Siden bunaden har så store lokale variasjoner og slik viser at mange forskjellige kulturer og tradisjoner kan leve innen én og samme stat – og feire Grunnlovsdagen i fred og fordragelighet. Det lover godt for det flerkulturelle Norge”, skriver Per Normann Waage i en interessant artikkel i Dagbladet.

Waage nevner den søramerikanske antropologen Julian Kramer som i boka Den norske væremåten (Oslo 1984) sammenligner 17. mai med markering av stammeidentiteter i sitt hjemland. Men Kramer ser mindre positiv på vektleggingen av norske stammeidentiteter enn Waage. Den legger alvorlige hindringer i veien for utviklingen av et pluralistisk samfunn i Norge, skriver han.

Fokuset på lokale stammeidentiteter er også grunnen til at selv innflyttede nordmenn ikke blir integrert og blir ansett som fremmede selv om de har bodd i bygda i mange år, skriver Kramer:

“Man ble norsk fordi han eller hun var trønder eller hedmarking, og ved denne understrekningen av at man enten var trønder eller hedmarking ble det mulig å bevise sine ekte norske røtter. Man kan med andre ord ikke bli regnet som ekte norsk uten at røttene er iorden og festet til det rette sted. Det er fremdeles slik i dag at mange nordmenn vil si at selv om de bor i Oslo, kommer familien deres egentlig fra Setesdal, Telemark osv. (…) Det kan med andre ord ikke eksistere en kategori med svarte nordmenn – i alle fall ikke slik Norge er idag og slik norsk identitet knyttes til opprinnelse” (side 94-96).

SE OGSÅ:
Norge i rødt, hvitt og bunad (Aftenposten, 18.5.05)
Også nordmenn er flerkulturelle (egen tekst, 20.11.2002)

"Bunaden samler Norge til fest. Men samtidig viser den hvordan vi kan opprettholde enhet gjennom et stort mangfold. Siden bunaden har så store lokale variasjoner og slik viser at mange forskjellige kulturer og tradisjoner kan leve innen én og samme…