search expand

Avslørende fantasier om muslimske menn

Når man i Tyskland argumenterer for å fjerne “tabuet” mot å kritisere muslimene, snakker man egentlig om å fjerne tabuet mot å diskutere sin egen nasjonale identitet som en kilde til stolthet, skriver antropolog Katherine Pratt Ewing i en ny bok som blir anmeldt i de nyeste utgaven av Morgenbladet.

Islamdebatten i Tyskland skiller seg ikke noe særlig fra debatten vi har i Norge. Også der blir muslimske menn (de fleste har bakgrunn fra Tyrkia) framstilt som autoritære, kvinneundertrykkende og voldelige.

Debatten om “muslimske menn” sier minst like mye om tyskerne selv enn om de muslimske mennene. Forestillingene om “muslimske menn” er nemlig mer preget av majoritetsgefolkningens fantasier enn på den faktiske virkeligheten , skriver antropologen i Stolen Honor: Stigmatizing Muslim Men in Berlin.

De tyske debattene må etter antropologens oppfatning ses i sammenheng med tyskernes problematiske forhold til egen nasjonale identitet etter annen verdenskrig. Anmelderen i Morgenbladet, antropolog Berit Thorbjørnsrud, skriver:

Gjennom en kompleks analyse av tyskernes uforløste forhold til egen nære historie viser Pratt Ewing hvordan muslimene omdefineres til å representere hva tyskhet ikke er, og muslimske menn blir til hva tyske menn ikke er. Dermed produseres tyskhet som noe – gjennom en negasjon. Og dermed kan det gamle tabuet rundt «tyskhet» brytes.

Når man i Tyskland argumenterer for å fjerne tabuet mot å kritisere muslimene, snakker man egentlig, ifølge Pratt Ewing, om å fjerne tabuet mot å diskutere sin egen nasjonale identitet som en kilde til stolthet. Gjennom denne indirekte diskusjonen får muslimske menn altså en viktig funksjon, samtidig som denne gradvis undergraver deres legitime plass innenfor det tyske eller som borgere i Tyskland overhodet.

>> les hele anmeldelsen

>> mer info om boka

En lignende konklusjon trakk religionshistoriker Elise Skarsaune i sin masteroppgave om muslimske menn i Oslo. “Den muslimske mannen” er blitt bæreren av alle egenskapene som norske menn ikke lenger skal ha. Hun innførte derfor begrepet maskulinitetsorientalisme. I et intervju med meg sa hun:

– “Den muslimske mannen” har blitt den nye ‘Andre’ som man definierer seg opp mot. Han er blitt bæreren av alle egenskapene som norske menn ikke lenger skal ha. Han er sjåvinistisk, kvinneundertrykkende, han er voldelig, han er potensielt terrorist. Det er en konstruksjon som også sier noe om oss, om hvordan vi ønsker å se oss selv. Det er det jeg vil si med begrepet. Det er ikke bare en måte å se de andre på, men også en måte å konstruere oss på -gjennom konstruksjonen av dem.

Og statsviter Ulrik Pram Gad mener at Islam skaper danskhet

SE OGSÅ:

Hvem er den muslimske mannen?

Hvem er innvandrermannen?

Når man i Tyskland argumenterer for å fjerne "tabuet" mot å kritisere muslimene, snakker man egentlig om å fjerne tabuet mot å diskutere sin egen nasjonale identitet som en kilde til stolthet, skriver antropolog Katherine Pratt Ewing i en ny…

Read more

Problematische Weltmusik und argentinische Klassik: Neue Ethmundo über Musik

Die Studierendenzeitschrift Ethmundo scheint keine Sommerpause zu machen. Soeben ist die allerneueste Ausgabe ins Netz gestellt worden – und zwar zu einem besonders spannenden ethnologischen Thema: Musik.

Wie so oft haben die Autorinnen und Autoren eine breite Perspektive angelegt mit Beiträgen aus der ganzen Welt.

Hervorheben möchte ich den Beitrag von Irene Marti, die in Basel Ethnologie und Soziologie studiert. In Wie das Label „World Music“ soziale Realitäten vereinfacht – Ein Beispiel aus Kamerun erklärt sie uns, warum der Begriff “Weltmusik” problematisch ist. Auf der einen Seite ist der Begriff ethnozentrisch: Der Begriff, schreibt sie, reproduziert den “Dualismus zwischen dem „Westen“ und dem „Rest der Welt“ und rückt Europa unreflektiert in den Mittelpunkt. Ausserdem verleitet er uns dazu, Musik mit zweifelhafter politischer Schlagseite unkritisch zu verherrlichen, wie sie anhand eines Beispiels aus Kamerun zeigt.

Sehr interessant ist auch das Interview, das Bianca Schäfer mit dem argentinischen Ethnomusikologen Lucio Bruno-Videla geführt hat über die globalen Einflüsse der argentinischen Klassik, die von Menschen aus afrikanischen Ländern, von indigene Bevölkerungsgruppen, Italieniener, Franzosen usw geprägt wurde.

Ende des 19., Anfang des 20. Jahrhunderts, lesen wir, war Argentinien ein internationales Zentrum der Künste, Literatur, Architektur, Malerei und Musik. Doch bald gerieten die schönen Künste und mit ihr die klassische Musik schnell in Vergessenheit. Im Instituto de Investigación en Etnomusicología versucht man, dieser Tendenz entgegenzuwirken, schreibt Bianca Schäfer, die gerade in Buenos Aires studiert.

>> zur neuen Ausgabe von Ethmundo

Die Studierendenzeitschrift Ethmundo scheint keine Sommerpause zu machen. Soeben ist die allerneueste Ausgabe ins Netz gestellt worden - und zwar zu einem besonders spannenden ethnologischen Thema: Musik.

Wie so oft haben die Autorinnen und Autoren eine breite Perspektive angelegt mit…

Read more

11th RAI International Festival of Ethnographic Film (Leeds)

1-4th July 2009 at Leeds Metropolitan University

The RAI International Festival of Ethnographic film moves biennially from one university host to another, in association with local community and cultural organisations.

http://raifilmfest.org.uk/film/festival/2009-static/

1-4th July 2009 at Leeds Metropolitan University

The RAI International Festival of Ethnographic film moves biennially from one university host to another, in association with local community and cultural organisations.

http://raifilmfest.org.uk/film/festival/2009-static/

Read more

Også nordmenn koloniserte Afrika og Stillehavet – ny bok og utstilling

Nordmenn var langt mer involvert i kolonialismen enn de fleste tror. En ny bok og en utstilling i Bergen museum minner om en mørk epoke i Norges historie som det snakkes (for) lite om.

”Kolonitid. Nordmenn på eventyr og big business i Afrika og Stillehavet” heter utstillingen og boka. I dag er det en veldig bra sak i Dagbladets magasin på nett (ikke på papir) om boka.

Silje Bryne i Dagbladet siterer
bokas redaktører, historiker Kirsten Alsaker Kjerland og antropolog Knut Mikjel Rio som skriver i forordet:

«Norge – så vel som en rekke andre koloniløse småland — nyttet muligheten som den storstilte europeiske koloniseringen bød på, og fulgte ivrig etter i opptrukne spor. De kom sånn sett til dekket bord. De var småbrødre som slapp å pløye åkerens første fure, og som ikke minst slapp å stå skolerett da det hele gikk galt».

Fra boka plukker Silje Bryne ut en av disse norske kolonisatorene, Christian Thams – en av de rikeste menn i Norge på sin tid og gjenforteller hans historie. Det var en mann som frekventerte de høyeste kretser både i Norge og i utlandet og som i 1911 ble medeier og administrerende direktør i Société de Madal i Portugisisk Øst-Afrika/Mosambik. Dette er et selskap som skal ha basert driften sin på tvangsarbeid og holdt slaver.

Det er interessant at de norske eierinteressene i dette selskapet har vedvart helt fram til i dag. I 2000 ble Grupo Madal (som det heter nå) kritisert av Norwatch i en rapport for å drive rovdrift på arbeiderne sine.

Det er også interessant at du ikke finner disse opplysningene i nettsidene om han, f.eks i Wikipedia, Kildenett (et digitalt læringsverktøy for elever og lærere i samfunnsfag og historie). Store Norske Leksikon nevner hans Afrika-eventyr, men uten å problematisere det. Inspirert av saken i Dagbladet spør sosialdemokraten.no var Thams Samfunnsbygger og hedersmann…?

Dagbladet siterer antropologen Bjørn Enge Bertelsen som skriver i antologien:

«Norsk kolonialisme i form av Madal og plantasjens investorer var integrerte deler av en større kolonial prosess som også omfattet voldsbruk, territorialisering og andre praksiser vi vanligvis forbinder med dannelser av koloniale stater eller andre former for dominans.»

>> les hele saken i Dagbladet

Men kolonitiden var også en tid som forandret Norge, leser vi på nettsiden til Bergen Museum:

Koloniepoken er ofte sett på som en tid med storpolitikk og konkurranse mellom europeiske stater om landområder og kontinenter. Først og fremst var denne tiden preget av enorme samfunnsomveltninger, moralske paradokser og framvekst av helt nye tenkemåter. Det var også en tid der nye inntrykk fra en stor verden kom ubemerket hjem til oss i Norge via mennesker og last i skip som krysset hele kloden.

Utstillingen skal stå ved museet i Bergen i ett år. Deretter skal den vises i flere norske byer, samt i Hawaii, Cook Islands, Zanzibar, Kenya, Mosambik og Sør-Afrika.

>> KOLONITID! Nordmenn på eventyr og big business i Afrika og Stillehavet (Bergen Museum)

>> Viser Norges mørkere fortid (På Høyden, 26.6.09)

Utstillingen oh boka er et resultat av forskningsprosjektet «In the Wake of Colonialism. Norwegian Commercial Interests in Africa and Oceania» (Wake)

SE OGSÅ:

Nordmenn hentet slaver fra Drammen til Hawaii

Rethinking Nordic Colonialism! Nordisk kolonialhistorie fram fra glemselen

Nytt forskningsprosjekt om dansk slaveri i Karibia

Kongolandsbyen i Oslo: Utstillinger av mennesker fra andre kulturer var i stor grad med på å bygge opp myten om hvit overlegenhet

Svensk dyrepark stiller ut dansende afrikanere

Forbruk som veldedighet: – Næringslivstopper snakker som koloniherrer

Nordmenn var langt mer involvert i kolonialismen enn de fleste tror. En ny bok og en utstilling i Bergen museum minner om en mørk epoke i Norges historie som det snakkes (for) lite om.

”Kolonitid. Nordmenn på eventyr og big…

Read more

Journal of the Anthropological Society of Oxford Goes Open Access

“I am pleased to announce that JASO (Journal of the Anthropological Society of Oxford” has been relaunched as a free online journal, editor David Zeitlyn (University of Kent) writes in an email to the Anthropology Matters mailing list:

The intention is for the new version to exploit the flexibilities of web publication while maintaining a continuity with the precedent set by JASO. A retrospective conversion of the back issues is planned in due course.

On the journal’s website, though, they “reserve the right to levy a charge at any time in the future”.

JASO-Online is no refereed journal. Nevertheless, “a strict quality threshold will apply”.

The journal was originally launched in 1970 as a hard copy journal; it ceased publication in that form in 2005. It has now been re-launched to coincide with the Centenary of the Oxford Anthropological Society in 2009.

There is only one issue online. The most contributors to this issue are graduate students of the Institute of Social and Cultural Anthropology at the University of Oxford.

The current issue consists of nine book reviews and these four articles:

Arielle Rittersmith: Contextualising Chinese medicine in Singapore: microcosm and macrocosm

Marisa Wilson: Food as a good versus food as a commodity: contradictions between state and market in Tuta, Cuba

Harry Walker: Transformations of Urarina kinship

Ieva Raubisko: Proper ‘traditional’ versus dangerous ‘new’: religious ideology and idiosyncratic Islamic practices in post-Soviet Chechnya

"I am pleased to announce that JASO (Journal of the Anthropological Society of Oxford" has been relaunched as a free online journal, editor David Zeitlyn (University of Kent) writes in an email to the Anthropology Matters mailing list:

The intention…

Read more