search expand

Off to Damascus

Time for Easter Holidays! I’ll be mostly offline the following 8 days that I’ll spend in Syria. My first time there! More updates after the 14.4.09. Happy Holidays!

Time for Easter Holidays! I'll be mostly offline the following 8 days that I'll spend in Syria. My first time there! More updates after the 14.4.09. Happy Holidays!

Read more

Kan antropologien bidra til at flere barn blir vaksinert?

Mange barn i fattige land dør av sykdommer som kunne har vært unngått. Hvordan kan man få flere barn vaksinert? Antropolog Rune Flikke er med i et nytt tverrfaglig forskningsprosjekt som skal identifisere faktorene som fører til en god eller en dårlig vaksinedekning i Malawi og India.

Det fins en del studier av statsvitere og økonomer. Men det som mangler er studier av det som skjer lokalt, påpekte konsulentfirmaet McKinsey nylig.

– Det er veldig gøy å se at et konsulentfirma som McKinsey faktisk sier at det dere mangler er antropologisk kunnskap, sa Flikke i et intervju med meg.

I mai skal han dra på feltarbeid i Malawi for å gjøre en etnografi over helsearbeiderne i de rurale områdene. Malawi er et land med en forholdsvis høy vaksinedekning – mye høyere enn India for eksempel.

Han sier:

– Grunnen til at det fungerer så bra i Malawi, er fotfolka på grasrota. De er aldri blitt dekket. Hver gang man gjør en analyse i Malawi har en rettet fingeren på feil nedover i systemet, men det er faktisk mye arbeid som foregår der som fungerer bra og som er blitt usynliggjort gjennom et “ovenfra og ned”-perspektiv.

Det er en personlig tilfredsstillelse å kunne jobbe “anvendt”, sa han:

Jeg begynte på grunnfag i antropologi med det mål å jobbe anvendt. Så ble faget en ting i seg selv og jeg har brukt mange år på å lese og skrive ting som ingen andre enn fagidioter med samme interesse har glede av. Sånn sett er det veldig ok å kunne jobbe med en type problemstilling som kan ha positive praktiske konsekvenser. Jeg vender tilbake til det jeg hadde visjoner om da jeg startet med faget.

Vaksinasjon (eller variolasjon) er faktisk en praksis som amerikanske medisinere har lært av sine afrikanske slaver.

Han fortalte også at forskningsprogrammet kommer til å utlyse masterstipender – to til India og to til Malawi.

>> les hele intervjuet på hjemmesiden til Sosialantropologisk institutt i Oslo

Instituttet har forresten fått nye nettsider som er mye bedre enn de gamle. De skal også satse mer på forskningsformidling, hørte jeg.

SE OGSÅ:

Hvorfor bruker de ikke vaksinene?

The emerging research field of medical ethnomusicology: How music fights AIDS

Antropolog kikket legemiddelindustrien i kortene

Doktoravhandling: Kärlek i virusets tid

Mange barn i fattige land dør av sykdommer som kunne har vært unngått. Hvordan kan man få flere barn vaksinert? Antropolog Rune Flikke er med i et nytt tverrfaglig forskningsprosjekt som skal identifisere faktorene som fører til en god eller…

Read more

De glemte likhetene mellom klassereisende og innvandrere

cover

De må lære seg et nytt språk, nye koder og må ta farvel med familien: Å reise fra arbeiderklassen til middelklassen kan være like utfordrende som å reise fra Bagdad til København: I en i Danmark allerede mye omtalt bok betegner antropolog og journalist Johanne Mygind klassereisende som “sociale immigranter”.

I boka “Opdrift” har Mygind intervjuet 11 “mønsterbrydere” – de har brutt med familiens tradisjoner i arbeiderklassen og blitt en del av den danske eliten. Men, som Tanja Nyrup Madsen skriver i Ugebrevet A4, er Johanne Myginds fortelling “ikke noget heltekvad, men snarere en hjerteskærende historie om sorgen over at vende sine nærmeste ryggen og miste sit tilhørsforhold”. Boka er “fortællingen om den høje pris for en plads i den øvre middelklasse, hvis man ikke er født ind i den””.

Klassesamfunnet er ikke avskaffet. Det lever i beste velgående. Det koster dyrt for de sosialt dårligst stilte å “komme seg opp i samfunnet”.

Det er ikke lett å integrere seg i et nytt miljø – dette gjelder ikke bare innvandrere fra Irak, men også klassereisende. Johanne Mygind kaller klassereisende derfor ”sociale immigranter”:

Ingen af dem vil tilbage til det land, de har forladt, men de savner det alligevel, for der er nogle mennesker, som forstår dem på en anden måde. Og når de så kommer tilbage, opdager de, at de heller ikke længere føler sig forstået der, fordi de selv har forandret sig for meget. Den følelse af hjemløshed gør det meget ensomt at være indvandrer – og mønsterbryder.

De fleste klassereisende opplever deres sosiale oppbrudd som et smertefullt brudd med familien. Mange av dem er plaget av dårlig samvittighet over å ha vendt foreldrene ryggen:

Det sker tit på et tidspunkt i deres liv, hvor de er i gang med at lære alle de her nye koder. De er i gang med at finde ud af, hvordan de bliver det her middelklassemenneske, der gør alt på den rigtige måde, og når de så kigger tilbage på deres arbejderfamilie, så ser de lige præcist alt det, de ikke vil være mere.

Å lære seg middelklassens koder er som å lære seg et nytt språk seint i livet. Flere klassereisende beskriver det faktisk selv som å “snakke med aksent”:

Der er enkelte af dem, der i løbet af deres liv bliver vrede og siger: ”Fuck! Min gamle måde er den rigtige”. Men langt de fleste af de her mennesker føler, at det er efterstræbelsesværdigt at opføre sig, som man gør i den højere middelklasse – og det vil sige, at alt, hvad de gør, når de bare er sig selv, er ”forkert”.

Myging mener at denne høye personlige prisen kan være en forklaring på at så få velger å ta spranget:

Hvis arbejderbarnets pris for at blive direktør er, at man ikke har noget ordentligt forhold til sin familie, så er prisen højere end for et middelklassebarn. Det er for mig det, der definerer ulighed. At man ikke betaler samme pris for at opnå det samme gode.

>> les intervjuet i LOs Ugebrev A4

Boka ble også omtalt (og rost) i Politiken. Vi kan dessuten lese om noen mønsterbrydernes historie i Kristeligt Dagblad og i Information
I Norge har vi hatt en lignende diskusjon for et par år siden, der antropolog Marianne Gullestad var mye involvert, se Vis billetten – du er på klassereise.

En veldig interessant klassereise-historie fortalte den tyske historikeren Frank Meyer ved Høyskolen i Oslo i boka “Mellom to kulturer”, se Kritiserer undervurdering av klasseforskjeller i innvandringsdebatten. Lignende klassereise-spørsmål tok også Gjertrud Lian opp i sin hovedoppgave om arbeiderklassen i Newcastle, se Det lukkede rommet rundt arbeiderklassen: Oppgave om arbeiderklasseidentitet

cover

De må lære seg et nytt språk, nye koder og må ta farvel med familien: Å reise fra arbeiderklassen til middelklassen kan være like utfordrende som å reise fra Bagdad til København: I en i Danmark allerede mye omtalt bok…

Read more

University Cancels Alternative G20 Summit – Academics Occupy University of East London

Academic freedom and freedom of speech is more and more under threat in the “Western world”: First, the University of East London (UEL) suspended anthropology professor Chris Knight, now they cancel the Alternative summit that should take place at the University campus, the Guardian reports.

A petition was launched to keep the university open. According the Alternative Summit website, academics and students have started to occupy the university:

Despite management efforts to shut down the Alternative London Summit on Wednesday 1st April organisers and speakers are committed to making sure the event goes ahead at the University of East London as planned.
(…)
Organisers are appealing to the public to join academics, union representatives and students in the occupation of the university in order to ensure that prominent political, scientific, academic and activist speakers who have remained committed to the event will be free and able to speak as planned.

It is vital at this pivotal moment in British and world history that we, the people have a public platform to understand and act on alternative ideas and strategies for our political, environmental and economic future.

According to Bernadette Buckley, from the politics department of Goldsmiths, the shut down of the UEL is “an astonishingly grim reflection on the state of academic freedom today.”

“The university is turned into a wasteland in the very moment when the university should instead be up to the task of hosting critical debate and be a hub of creative energies. This is not just about UEL, but about reclaiming universities and education in these times of crisis”, a member of the Chris Knight Reinstatement Solidarity Group on Facebook said.

“I guess the summit organizers are now openly admitting what they’re really afraid: and it isn’t molotov cocktails. It’s ideas”, the first signatory wrote.

A spokesperson for the university explained “that the potential scale of the event and associated risks had become unmanageable, and we would be unable to accommodate safely an event of this nature.”

>> Alternative G20 summit cancelled – University of East London shuts down for duration of G20 talks and cancels alternative summit (Guardian, 31.3.09)

>> Opposition grows as UEL shuts down for G20 (Wharf 31.3.09)

>> Alternative London Summit Press Release

>> Petition To the Corporate Management Team (CMT) of the University of East London

>> Analysis by Maximilian Forte at Open Anthropology

SEE ALSO:

“Intolerant Universities”: Anthropology professor Chris Knight suspended over G20-activism

Financial crisis: Anthropologists lead mass demonstration against G20 summit

How anthropologists should react to the financial crisis

Academic freedom and freedom of speech is more and more under threat in the "Western world": First, the University of East London (UEL) suspended anthropology professor Chris Knight, now they cancel the Alternative summit that should take place at the…

Read more

– Vold mot kvinner handler ikke om kjønn eller ære

Antropolog Hedi Bel Habib har skrevet en interessant artikkel der han viser at vold som begås mot kvinner, menn og barn har de samme årsakene – og det er sosial utsatthet.

Samfunnet skal derfor “rikta sina åtgärder mot den sociala utsattheten som är själva grunden för våldet istället för att låta sig vilseledes av verklighetsfrämmande spekulationer om hederskulturer eller generell könsmaktordning”. 

Han begrunner tesen sin slik (utdrag):

1. Kvinnor drabbas av våld i betydligt mindre utsträckning än män.
Genusteoretiker talar allmänt om ett mansvåld mot kvinnor. Därför anses våldet bero på en maktordning, där männen har en överordnad samhällsposition. Skulle detta stämma skulle våldet i samhället i huvudsak riktats mot kvinnor

2. Ålder är en viktig faktor
Offerundersökningarna visar att utsattheten är störst för de yngsta kvinnorna och männen i åldersgruppen 16-25 år. Under denna ålder (16-25) är samspelet mellan psykologiska, relationsmässiga faktorer och alkoholkonsumtion viktiga aspekter att beakta oavsett kön.

3. Socialt utsatta begår mest våldsbrott och drabbas allra mest av våldet.
Socialt utsatta kvinnor och män är ca 2,5 gånger mer utsatta för våld eller hot om våld än de som har goda levnadsförhållanden. Särskilt stor är skillnaden mellan socialt utsatta och ekonomiskt gynnande grupper när det gäller risken att bli utsatt för våld eller hot i hemmet (9,5 gånger större för fattiga kvinnor och 7,2 för fattiga män).

4. Samhället vinner på att se våldet som ett socialt problem oavsett mot vem det riktas
Det är alltså i huvudsak män som utövar våld mot andra män, kvinnor och för den delen i stor utsträckning också mot barn. Orsakerna till mäns våld mot andra män och mot kvinnor är i stort sett av social natur, även om det sker inom ramen för olika typer av relationer. Detta våld bör därför behandlas som ett, socialt och inte som ett allmänt könsrelaterat problem.

Antropologen har fått flere kommentarer og er flink til å følge dem opp. Han ble også spurt om teorien også gjelder i Saudi-Arabia og om ærestenkning likevel kan spille en rolle. Han svarer at han skriver først og fremst om Sverige, men…

Det finns i Sverige bosatta män som är uppvuxna i t ex Saudiarabien eller något annat muslimskt land. Alla dessa i Sverige bosatta män tänker inte i termer av heder även om man i hemlandet har betingats att tänka på det viset. De som har en viss utbildning och har ett arbete uppvisar ofta samma beteendemönster som svensk medelklass. Medan de som saknar utbildning eller står helt utanför arbetsmaknaden under en lång period tenderar att reproducera betendemönster från hemlandet som saknar funktionalitet i Sverige.

I fall att dessa begår våldshandlingar mot kvinnor är det ofta “heder” som oberopas som motiv. Dock motivet är ingen orsak till våldshandlingen. Det är bara ett språk för att ursäkta sitt handlande. Det är den sociala situationen som är avgörande för våldshandlingen.

I motsvarande situation kan en socialt utsatt svensk man ha svartsjuka eller något annat som motiv till våldshandlingen. Men alla svartsjuka män blir inte våldsamma automatiskt. Utbildningsnivån, den sociala och ekonomiska situationen och den psykologiska tryggheten har en avgörande betydelse för hur man handskas med en känsla som svartsjuka mm.

>> les hele saken på newsmill.se

Hedi Bel Habib har skrevet flere andre tekster som virker interessant som:
Så kan samhället förebygga förekomsten av skolmassaker

Rosengård är politikernas och inte polisens ansvar,

Skolan och samhället behöver skyddas mot såväl vetenskaplig som religiös fanatism
og
Ekonomiskt samarbete mellan Israel och arabstaterna den enda garanten för varaktig fred

SE OGSÅ:

Ny bok: De fleste drap begås av vestlige menn med gammeldags æresbegrep

– Vi vet for lite om voldelige menn

Etterlyser forskning på voldelige gjenger

Antropolog Hedi Bel Habib har skrevet en interessant artikkel der han viser at vold som begås mot kvinner, menn og barn har de samme årsakene - og det er sosial utsatthet.

Samfunnet skal derfor "rikta sina åtgärder mot den sociala utsattheten…

Read more