search expand

What anthropologists and artists have in common

In the new issue of American Ethnography, we’ll find these words by anthropologist Martin Hoyem:

Artists, like ethnographers, train their eyes to see things other people don’t see. They try to present what they see so that we, the audience, can glimpse something where we have looked a thousand times and failed to find anything noteworthy.

He continues:

“Nothing exists until or unless it is observed,” wrote William Burroughs, in his 1992 Painting & Guns. (…) “An artist is making something exist by observing it. And his hope for other people is that they will also make it exist by observing it. I call it ‘creative observation’. Creative viewing.”

Anthropologists as creative viewers? Sounds good! The January issue includes two articles on the similarities and differences between artists and social scientists. In his article on Robert Frank’s famous photo book “The Americans”, Hoyem quotes anthropology professor Jay Ruby who wrote:

“Frank’s The Americans is a fundamental text. While he did behave like a field worker he knew nothing about ethnography. His contribution to photography was the virtual invention of a photographic narrative. Few have been able to equal it and in many ways it should be a model for ethnographic photographers to follow.”

>> read the whole article “This, upon reading The Americans”

>> Howard Becker: “Photography and Sociology” (republished from Studies in the Anthropology of Visual Communication, 1974).

SEE ALSO:

New e-zine: American Ethnography

The anthropology of nudity: New issue of American Ethnography Quasimonthly

Manga instead of scientific paper: How art enriches anthropology

Connecting Art and Anthropology

Photography as research tool: More engaged Kurdish anthropology

Anthropology, photography and racism

In the new issue of American Ethnography, we'll find these words by anthropologist Martin Hoyem:

Artists, like ethnographers, train their eyes to see things other people don't see. They try to present what they see so that we, the audience,…

Read more

Open access: Journal of Identity and Migration Studies

logo

Xenophobia in South Africa, labour mobility and economic development, minorities’ integration, representation of refugees and forced migrants in the British Economy are some of the topics in the most recent issue of Journal of Identity and Migration Studies.

The journal was founded a bit more than a year ago by The Research Centre for Identity and Migration Issues (RCIMI) at the University of Oradea in Romania. It was recently added to the Directory of Open Acces Journals.

It is an interdisciplinary journal on one of the most popular topics for anthropologists. So far, no anthropologists have contributed to it, though.

>> visit the journal’s website

logo

Xenophobia in South Africa, labour mobility and economic development, minorities’ integration, representation of refugees and forced migrants in the British Economy are some of the topics in the most recent issue of Journal of Identity and Migration Studies.

The journal was…

Read more

I Sverige: Færre studerer antropologi

Högskoleverket har undersøkt antropologi-utdanningen i Sverige. Kvaliteten er høy, men interessen for antropologifaget i Sverige er minkende, kommer det fram i rapporten som kan lastes ned i sin helhet:

Det finns ett minskat intresse för att studera antropologi. Alla utbildningar utom den vid Högskolan Dalarna visar på vikande studentunderlag. Vid Högskolan Dalarna har det skett en återhämtning under de senaste två åren, framförallt beroende på att utbildningen också erbjudits på distans.

Det vikande studentunderlaget gör att resurserna minskar, vilket i förlängningen kan påverka både stabilitet och möjlighet att avsätta interna medel för forskning. Det märks framförallt vid Linköpings universitet där den tillsvidareanställda lärarkåren inte har någon avsatt tid för forskning i tjänsten

>> mer på Högskoleverkets hjemmeside
 

Högskoleverket har undersøkt antropologi-utdanningen i Sverige. Kvaliteten er høy, men interessen for antropologifaget i Sverige er minkende, kommer det fram i rapporten som kan lastes ned i sin helhet:

Det finns ett minskat intresse för att studera antropologi. Alla utbildningar utom…

Read more

– Moderne medarbeidere er som tenåringer

Moderne medarbeidere må være kreative og overskride seg selv hele tida. Mange ledere holder på å drukne i moderne medarbeidernes konstante krav om at bli sett, rost og anerkjent, melder Information. Medarbeiderne oppfører seg som tenåringer, sier antropolog Susanne Ekman:

Moderne medarbejdere kan minde om teenagere. På den ene side er de overansvarlige – eller i hvert fald overengagerede. På den anden side er der en meget stor ansvarsfralæggelse, hvor man længes efter den autoritære chef, der sætter rammerne. De er ekstremt grænsesøgende og vil ikke have eksterne kriterier for, hvad der er godt. Men samtidig vil de gerne have, at chefen er der hvert andet sekund og fortæller dem, om de er gode nok. Chefen skal gå og blive på en gang. Det er det samme skisma som hos teenageren; jeg vil selv bestemme over mit liv, men du skal stadig give mig lommepenge.

Ekman er doktorgradsstipendiat ved Copenhagen Business School og studerer såkalte “kunnskapsarbeiderplasser”. Hun mener medarbeidernes søken etter anerkjennelse har med nyere utviklinger i arbeidslivet å gjøre:

Arbejdspladskulturen i dag kræver, at man skal signalere, at man vil overskride sig selv hele tiden for at være ansættelsesrelevant. Det er ikke legitimt for en medarbejder at sige, at det hele skal være forudsigeligt. Vidensmedarbejdere flytter sig desuden meget fra job til job. Derfor bliver det vigtigt hele tiden at være attraktiv. Og internt i en organisation kan medarbejderne mærke, at de, der bliver favoriseret, er dem, der skiller sig ud.

Det er snakk om et arbeidsmarked, “der er skruet ind i urealistiske og gensidigt udelukkende forventninger omkring nyskabelse, forandring og profit”:

Lederne rekrutterer ud fra idealer om højt engagement og kreativitet, snarere end ud fra stabile håndværksmæssige færdigheder. Men så synes de altså, at det er besværligt at skulle håndtere bagsiden af disse super-medarbejdere, som på fire af ugens fem dage præsterer det umulige – og på ugens femte dag har deres akutte selvværdskrise med dertil hørende monumentale behov for anerkendelse. Så der er ikke nogen good guys og bad guys her.

Hun utfordrer den gjengse forståelsen av hvordan anerkjennelse virker:

I forskningen beskæftiger man sig med at manglende anerkendelse kan være årsag til sociale og personlige patologier. Men jeg prøver at vise med min forskning at selve anerkendelsesdynamikken kan gå ind og feede nogle af de skrøbelighedsmønstre. Anerkendelse fungerer ikke kun som noget, der øger velbefindende, tryghed og sikkerhed. Det kan blive benzin på en accelerationsmaskine, der ikke har nogen stopklods.

>> les hele saken i Information

Jeg har tidligere skrevet om Ekmans forskning, se På jobb: Jo mer frihet jo større trivsel?

SE OGSÅ:

Fengslende frihet – GEMINI om det nye arbeidslivet

Farlig kunnskap: Tian Sørhaugs Managementalitet og autoritetenes forvandling

Når medarbeidere må lede hverandre: Doktorgrad på medarbeidersamhandling og medarbeiderledelse

Feltarbeid i bedrifter: Åpen arkitektur gir skjult kontroll

Kulturen blandt Åskov Kommunes ledere undersøges

– Moderne arbeidsliv er preget av new age

Moderne medarbeidere må være kreative og overskride seg selv hele tida. Mange ledere holder på å drukne i moderne medarbeidernes konstante krav om at bli sett, rost og anerkjent, melder Information. Medarbeiderne oppfører seg som tenåringer, sier antropolog Susanne…

Read more

Hva sier forskere om Gaza-krigen?

Hvordan kan Gaza-konflikten løses? Hva er akademias rolle? Er akademisk boikott veien å gå? Fire forskere diskuterte spørsmålene på et seminar, som Culcom ved Thomas Hylland Eriksen arrangerte spontant.

Seminaret var et godt eksempel på engasjert vitenskap: På få dagers varsel var det mulig å få profilerte forskere som Nils Butenschøn, Hilde Henriksen Waage, Elisabeth Eide og Anne Hege Grung til å stille opp. Og det var altså heller ikke noe problem å fylle benkerådene i auditoriet. Folk strømmet på, det var ikke nok stoler til alle. Slike seminarer trenger vi flere av.

Forskerne var ganske tydelig i sine syn på akademias rolle.

Historiker Hilde Henriksen Waage sa:

– Det viktigste vi akademikere, forskere, studenter kan gjøre er å lære mer, lese mer, analysere mer, tenke mer, spre kunnskap. Det fins knapt en annen internasjonal konflikt der emosjonsnivået er så høyt og kunnskapsnivået så lavt.

Teolog Anne Hege Grung pekte på noe lignende. Mange myter holder liv i konflikten – på begge sider. Forskere må plukke fra hverandre disse mytene.

Vi bør være mer bevisst på hvilke ord vi bruker og være forsiktig med å bruke uttrykk som “Det hellige land”, “Den hellige by”, “terrorist” og “krig mot terror, sa hun. Krigen føres også via ord, påpekte medieforsker Elisabeth Eide. Hun har lagt merke til at journalister sier “kampanje” eller “operasjon” istedenfor “krig”, “å ta ut” istedenfor “å drepe”.

Mens Hilde Henriksen Waage er mot akademisk boikott, går statsviter Nils Butenschøn gikk inn for en “smart akademisk boikott”: En bør bare samarbeide med institusjoner som “ikke driver med folkerettsstridig virksomhet”.

>> les oppsummeringen min på Culcoms nettside

>> oppsummering på forskning.no

SE OGSÅ:

Thomas Hylland Eriksen: Sett Israel og Palestina under administrasjon!

Anthropologists on the war on Gaza

Anthropologists on the Israel-Lebanon conflict

Hvordan kan Gaza-konflikten løses? Hva er akademias rolle? Er akademisk boikott veien å gå? Fire forskere diskuterte spørsmålene på et seminar, som Culcom ved Thomas Hylland Eriksen arrangerte spontant.

Seminaret var et godt eksempel på engasjert vitenskap: På få dagers…

Read more