antropologi.info | Page 155 of 726 | social and cultural anthropology blog

In Norwegian TV: Indian tribe paid to go naked to appear more primitive

Published on September 25, 2008 by lorenz Posted in anthropology in the news, indigenous people / minorities, Latin- and Central America, media, Native American, Us and Them

(Norwegian version) In the reality program «Den store reisen» (Ticket to the tribes), a Norwegian family moved in with Waorani-indians in Banemo, Ecuador. The TV-pictures show people who go naked and live “primitively”. What the TVstation NRK fails to mention, is that they pay the Indians to take off their western clothes during filming, the magazine Ny Tid (New Times) reports.

NRK wanted to present the Indians as more different from Norwegians as they in reality are.

Many anthropologists criticized the program. One of them is Laura Rival from the Centre for International Development at Oxford University. She has studied the Waorani tribe since 1989 and was in the village of Banemo when the Belgian version of the series was recorded:

The Waorani take their clothes off just for these programmes. I know them. They never walk around naked in groups any longer, it’s only for tourists and reality shows.

There were too many modern elements that disturbed things in the village where they really live.

These programmes are built on the same ideas that the west has had for 400-500 years: find the last people in the wild and live with them. The TV companies are only interested in recreating western myths. This is very patronising and gives a false idea of their differences.”

NRK has not problem admitting that parts of the series have been staged: “We are not pretending this is a “fly on the wall” documentary. Reality programs are always a mixture of fiction and reality.

But on the NRK website, the fiction is presented as reality. “The Waorani go around naked. The men’s penises are tied to their bodies with string,” says NRK’s website.

The Waorani have taken part in a large number of reality programmes. The BBC’s Tribal Wives and several countries’ versions of Ticket to the Tribes were filmed in the area.

Read the whole story in these two articles which I have based my summary on:

NORWAY: “Naked bluff” on Primetime TV (Galdu – Resource Centre for the Rights of Indigenous Peoples 19.9.08)

Indian bluff on NRK: Natives turned out not to be so primitive after all (Stavanger Aftenblad, 19.9.08)

LINKS UPDATED 9.7.2019

We’ve had many similar stories before:

“Tribal wives” – Pseudo-anthropology by BBC?

Primitive Racism: Reuters about “the world’s most primitive tribes”

“Good story about cannibals. Pity it’s not even close to the truth”

The Dictionary of Man: Will Bob Geldof and the BBC reproduce racist anthropology?

On Savage Minds: Debate on the Construction of Indigenous Culture by Anthropologists

(Norwegian version) In the reality program «Den store reisen» (Ticket to the tribes), a Norwegian family moved in with Waorani-indians in Banemo, Ecuador. The TV-pictures show people who go naked and live "primitively". What the TVstation NRK fails to mention,…

Religiøse motiver bak fornorskningen av samene

Published on September 25, 2008 by lorenz Posted in kristendom, master-/ hovedoppgaver, nasjonalisme, Norge, samer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

(Lenkene oppdatert 20.11.2020) Fornorskningen av samene er et mørkt kapittel i norsk historie. I en fersk masteroppgave viser kulturhistoriker Bente Persen at fornorskningspolitikken var motivert ut fra religiøs tro: Kirken så på samer som “halvville” og “djevelbesatte” mennesker som ved hjelp av troen skulle gjøres til “levedyktige nordmenn”.

Denne myten om det samiske samfunnet var grunnlaget for fornorskningspolitikken. Myten ga fornorskningen “mening” og en forklaring på hvorfor og hvordan samene skulle fornorskes, skriver hun.

Funnene hennes er også interessant for innvandringsdebatten. Religiøs nasjonalisme er på frammarsj når vi ser på FrP og debatten om kristne verdier. Religionsviter Torkel Brekke betegner FrPs retorikk som uttrykk for en type “etnisk-religiøs nasjonalisme”.

– Analysen min bekrefter at konservative bibeltolkninger ofte er de mest motstandsdyktige i historien, sier Persen i et intervju med meg.

Kulturhistorikeren fant også materiale som minnet om hijabdebatten:

– For eksempel måtte jeg med engang tenke på hijabdebatten da jeg fant ut at eldre samiske kvinner helt bevisst dekket til hodet med den røde kvinneluen (ládju). Det var en måte å vise motstand på. Misjonærene hadde jo tidligere forbudt kvinneluene, fordi de trodde at djevelen bodde i samekvinnenes hornluer.

I oppgaven siterer hun kirkehistoriker Dag Thorkildsen som mener at nasjonalreligiøsitet er et undervurdert studiefelt i nasjonalismeforskningen

Hun fortalte også om spennende funn i Nasjonalbibliotekets nettarkiv om nordområdene. En spennende nettside som jeg forhåpentligvis kan skrive mer om senere.

~~Oppgaven vil bli publisert i slutten av oktober.~~

>> les intervjuet med Bente Persen

>> last ned oppgaven: “At bringe dem fram til mands modenhet” : en studie av fornorskningen av samene i Porsanger, 1880-1980

SE OGSÅ:

Er folketroens troll demoniseringer av samene?

Hva har filmen “Kautokeino-opprøret” med innvandringsdebatten og Afghanistankrigen å gjøre?

Stor interesse for “världens första doktor i jojkberättelser”

Internett – samenes og antropologens beste venn

Tromsø Museum har lagt ut samenes historie på nett

(Lenkene oppdatert 20.11.2020) Fornorskningen av samene er et mørkt kapittel i norsk historie. I en fersk masteroppgave viser kulturhistoriker Bente Persen at fornorskningspolitikken var motivert ut fra religiøs tro: Kirken så på samer som “halvville” og “djevelbesatte” mennesker som…

Når russiske og indiske surrogatmødre lager norske barn

Published on September 25, 2008 by lorenz Posted in familie, globalisering transnajonalt, klasse, kropp, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, teknologi

Stadig flere norske barn er resultat av “reproduksjonsturisme”. Samtidig er assistert befrukting blitt et av de største temaene innen medisinsk antropologi, sier Marcia Inhorn til Kilden.

– Den teknologiske utviklingen har ført til endringer i kulturelle ideer om familien, og reist en rekke spørsmål rundt kontroversielle tema, sier Inhorn.

Når man for eksempel kan kjøpe eggceller fra en russisk kvinne, sette embryoet inn i en indisk livmor og ta den ferdige babyen med hjem til Norge, blandes etiske diskusjoner med spørsmål om rase og klasse. Bruk av surrogatmødre kan skape nye bånd mellom kvinner, men det kan skape nye forskjeller, påpeker antropologen.

I de delene av verden som har flest infertile kvinner er det nemlig nesten ingen som har tilgang på det. Heller ikke i USA har ikke alle like god tilgang til behandlingen. Infertile amerikanske par må betale hele behandlingen ut av egen lomme, noe som fører til klasse- og rasebasert ulikhet, leser vi.

>> les hele saken i Kilden

SE OGSÅ:

Organdonasjon skaper nye slektskapsbånd

Doktorgradsprosjekt: Foreldreskap i bio- og genteknologiens tidsalder

Stadig flere norske barn er resultat av "reproduksjonsturisme". Samtidig er assistert befrukting blitt et av de største temaene innen medisinsk antropologi, sier Marcia Inhorn til Kilden.

– Den teknologiske utviklingen har ført til endringer i kulturelle ideer om familien, og reist…

Antropologer kritiserer produksjonslogikken på universitetet

Published on September 25, 2008 by lorenz Posted in antropologi allment, forskning(spolitikk) akademia, neoliberalisme / velferdsstaten, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Universitetene har dårlige kår i Norge. Det er få som protesterer mot utbredelsen av økonomisk nyttetenkning. Institutt for sosialantropologi i Bergen er et hederlig unntak. I et nytt protestbrev kritiserer antropologene en ny innstilling som “nedfeller i klare vendinger en produksjonslogikk som grunnlag for universitetets indre virke”.

Den foreslåtte finanseringsmodellen impliserer en betydelig omfordeling av midler internt ved UiB fra allmennfakultetene til profesjonsstudiene. Ideen om et universitet med mange ulike fag med stor frihet til å forske er på vei ut. På vei inn er kortsiktige satsinger med vekt på kvantitet istedenfor kvalitet.

Vi er videre kritiske til at utvalget plasserer fagbredde under ”særlige forhold” og at begrepet ”restkategori” brukes for å karakterisere basisbevilgningen i finansieringsmodellen. Dette reflekterer den inverteringen av universitetets akademiske mandat som ligger til grunn for utvalgets logikk: basal finansiering og faglig bredde blir heretter det markerte – nærmest unormale – i en logikk hvor produksjonsmål og tidsavgrensede satsninger fremmes som selve premisset for universitetets virke.
(..)
I den grad utvalget reflekterer over universitetets egenart som akademisk institusjon, er dette som en ”restkategori” som trår inn for å justere produksjonslogikkens mest dramatiske utslag.
(…)
Det er bare i en særegen form for diskurs, som dessverre er i ferd med å invadere universitetet helt ned til grunnvollene, også på vårt fakultet, at produksjonsmål framstår som det ”naturlige” grunnlag for vår virksomhet.”

>> les hele brevet i På Høyden

En del av denne nye logikken er økt fokus på konkurranse istedenfor samarbeid. Forskningsbyråkratene og politikerne vil gjerne at universiteter skal være “internasjonal toppklasse”. Men det er jo ikke slik god forskning fungerer. Innen akademia er samarbeid viktigere enn konkurranse. Jeg må tenke på en fin reportasje i Morgenbladet om CERN som nylig prøvde å gjenskape BigBang.

Hele eksperimentet var kun mulig på grunn mulig på grunn av internasjonalt samarbeid. Steinar Stapnes sier

– Vi har et felles, litt utopisk mål, og vi ønsker å samle data med størst mulig effektivitet fra den best mulige detektoren for å nå målet. Det er helt umulig å få til det uten å samarbeide om ny teknologi. Men målet er jo ikke detektoren i seg selv, målet er ny fysikk

– Nå går vi inn i en ny fase hvor nasjonale konstellasjoner sier at de ikke trenger å samarbeide lenger. Nå blir det mer konkurranse. Jeg håper vi greier å bevare den gode samarbeidsånden.

SE OGSÅ:

Kvantitetsreformen og effektivisering: Hylland Eriksen varsler døden for den frie kunnskapsutvikling

– Kvalitetsreformen truer antropologifaget

Etter kvalitetsreformen: Like bra feltforskning på kortere tid?

Protests at Yale: When Walmart’s management principles run an anthropology department

“Sovjet-liknende produksjonskvoter truer forskningsfriheten”

Meningen med universitetet: Ut mot “produktifiseringen” av utdanningen

Opprop: Forskningsfinanseringen en trussel mot vitenskapen og demokratiet

Blir ikke klokere av å studere raskere: Antropologi og “normert tid”

Kommersialisering av forskning: Artikkel om aidssyke barn uønsket

Fagidioter på eliteuniversitetet – Akademikernes utspill møter motstand

– Fagforeningene trenger en sosialantropologisk gjennomlufting

Published on September 25, 2008 by lorenz Posted in antropologi allment, antropologi utenfor akademia, arbeid(sliv), Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

En aktivistantropolog i fagligpolitisk tjeneste kaller hun seg: Jorid Tveita er blitt kåret til månedens antropolog av Norsk antropologisk forening.

Jorid Tveita er leder i Oslo og Akershus hotell- og restaurantarbeiderforening.

Mens hun studerte, hadde hun en deltidsjobb på et hotell. Slik kom hun i kontakt med fagforeningene (igjen et eksempel på hvor nyttig det er med en deltidsjobb selv om den ved første blikk ikke er relevant!) Etter uteksamineringen fikk hun jobb som studieleder i Oslo og Akershus hotell- og restaurantarbeiderforening.

På kurs hos fagforeninga skal alle lære om de lover og regler som regulerer arbeidsforhold og om hvordan man må snakke med norske sjefer for å bli hørt og forstått. Det var en strålende morsom kombinasjon av forkynning, juss og krysskulturell kommunikasjon.

Det passet utrolig godt for en vestlandsk sosialantropolog som hadde jukset litt innenfor jussfaget. Det var en jobb som nesten ble et kall mens jeg holdt på. Det lille jeg hadde klart å tilegne meg på sosialantropologistudiet viste seg usedvanlig nyttig i arbeidet med å gi kursene en etterlengtet globalisert tilrettelegging

Det viktigste hun fikk med seg i jobben som studieleder var alle livshistoriene hun hørte på kursene. Disse historiene, skriver hun, gav henne et bredt innsyn i dette verdens beste land å bo i:

Det er et ydmykende faktum at vår velstand i sannhet bæres oppe av en stadig strøm av mennesker utenfra som fyller de jobbene nordmenn gradvis ikke lenger vil ha. Mennesker som i alt for mange tilfeller utnyttes brutalt og slites ut i tjeneste på våre arbeidsplasser og som med sin lave lønn skaper stor rikdom for kyniske profitører.

Denne kunnskapen og den viktige kampen mot en videre utvikling av et slikt samfunn gjør at jeg fortsatt jobber i samme fagforening, men nå som leder.

Men fagforeningene er på noen områder gammelmodige og har ikke tilpasset seg den globale virkeligheten. Tida er “overmoden for en sosialantropologisk gjennomlufting av hele organisasjonen”, skriver hun:

Veien er lang og manges innsats er nødvendig for å nå målet om en virkelig representativ fagbevegelse og ikke bare noen utpekte innvandreralibier histen og pisten i organisasjonen, selv om de gjør en etterlengtet innsats der de befinner seg.

Det har i disse årene ofte vært både vittig og tragisk å være vitne til en så stor og gammelmodig organisasjons forsøk på betimelig og nødvendig endring. Det er så man kunne få lyst til å skrive en sosialantropologisk analyse av hele prosessen.

>> les hele saken på NAF sine hjemmesider

Antropologen har vært mye i media med saker om utbytting av hotellansatte – bl.a. En boltreplass for useriøse, Krever respekt fra Olav Thon og – For å overleve må vi arbeide hardt. Sånn er det bare.

SE OGSÅ:

Når velferdsstaten møter verden – ny bok

– For mer fabrikkantropologi

Forskning på innvandrerbutikker: 60 til 80 timers arbeidsuker er regelen

Fellesskap på arbeidsplassen forebygger ulykker

En aktivistantropolog i fagligpolitisk tjeneste kaller hun seg: Jorid Tveita er blitt kåret til månedens antropolog av Norsk antropologisk forening.

Jorid Tveita er leder i Oslo og Akershus hotell- og restaurantarbeiderforening.

Mens hun studerte, hadde hun en deltidsjobb på…