search expand

Open Access: South Asia Multidisciplinary Academic Journal

Migration and Constructions of the Other is the topic of the first (and most recent) issue of the Open Access journal South Asia Multidisciplinary Academic Journal.

According to their self-description, the journal “seeks to ‘democratize’ research-based studies on South Asia by giving them a greater visibility through a free and worldwide access. It is the “first academic and peer-reviewed on-line journal devoted to social sciences studies on South Asia.” It covers studies in history, geography, anthropology, sociology, political science and economy.

The next issue (due in Spring 2008) will deal with the mobilization of ‘offended communities’ in South Asia.

>> visit the journal’s website

Migration and Constructions of the Other is the topic of the first (and most recent) issue of the Open Access journal South Asia Multidisciplinary Academic Journal.

According to their self-description, the journal "seeks to ‘democratize’ research-based studies on South Asia…

Read more

Auf der Suche nach ethnologischen Onlinepublikationen

Es gibt zwar immer noch Forscher, die nur auf Papier publizieren. Doch immer mehr Magisterarbeiten, Dissertationen und Papers sind im Netz zugänglich. Es gibt zwar Kataloge und Suchmaschinen, doch eine gewöhnliche Google-Suche ersetzen sie nicht.

Eine praktische Lösung bietet die Humboldt-Universität Berlin, die Zugriff auf katalogisierten Abhandlungen deutschlandweit und weltweit bietet, indem sie mehrere Suchmaschinen auf der Webseite integriert.

Evifa, die ethnologische Fachbibliotek, ist eine der ersten Initiativen, ethnologisches Wissen zu katalogisieren. Eine Suchmaschine in Entwicklung ist Science-Commons (auf Deutsch und Englisch).

Doch wie ein kurzer Test ergab, sind bei weitem nicht alle Publikationen erfasst – u.a. jene die im Manao, einem neuen Ethnologie-Open Access Archiv oder Anthrobase, genausowenig diverse norwegische Archive.

SIEHE AUCH:

Zugang zur Forschungsliteratur im Netz: Widerspruechliche Entwicklungen

Already lots of publications in the open access anthropology repository Mana’o

Danah Boyd on Open Access: “Boycott locked-down journals”

Anthropology News February about Open Access Anthropology

2006 – The Year of Open Access Anthropology?

Es gibt zwar immer noch Forscher, die nur auf Papier publizieren. Doch immer mehr Magisterarbeiten, Dissertationen und Papers sind im Netz zugänglich. Es gibt zwar Kataloge und Suchmaschinen, doch eine gewöhnliche Google-Suche ersetzen sie nicht.

Eine praktische Lösung bietet die Humboldt-Universität…

Read more

"Wie findet man Naturvölker?"

planetwissen screenshot

Es hat sich nicht viel verändert. Manchmal war es nicht so klar, ob der Zeitungsartikel aus dem Jahr 1902 oder 2002 stammte. Der Kolonalismus lebt weiter in Berichten über sogenannte nicht-westliche Länder. Das sagten die Ethnologin Anne Hege Simonsen und die Medienwissenschaftlerin Elisabeth Eide vor ein paar Tagen, als sie ihr neuestes Buch vorstellten, in dem sie die Berichterstattung norwegischer Zeitungen über “nicht westliche Länder” untersuchen.

Daran musste ich gerade denken, als ich auf die Seiten von Planet Wissen (TV-Sendung) zum Thema “Naturvölker” (Begriff!) stiess. Das Interview mit Roland Garve, der sich “einen Traum erfüllt” hat und “Naturvölker” besucht, beobachtet und ihrem Alltag in Filmen dokumentiert, hätte auch vor 100 Jahren geführt werden können.

Und die Einführungsseite über “Naturvölker” könnte auch aus alten Zeiten stammen. Ich kann mir denken, die Maori sind nicht gerade geschmeichelt darüber, dass ihnen unterstellt wird, dass sie “nur wenig von unserer industrialisierten Welt, von Autos, Flugzeugen, Städten, von großen Ereignissen oder von Erfindungen wissen.”

(Links aktualisiert 1.1.19)

SIEHE AUCH:

“Kolonialistische Propaganda”: Ethnologen protestieren gegen Mel Gibsons „Apocalypto“

“Leben wie in der Steinzeit” – So verbreiten Ethnologen Vorurteile

Die SZ und die Ureinwohner: Gestrandet im vorsintflutlichen Evolutionismus

Auf zum Zoo der archaischen Riten in Papua New Guinea!

Die uebliche Exotisierung: SPIEGEL ueber Garma-Festival der Aboriginees

Our obsession with the notion of the primitive society

Primitive Racism: Reuters about “the world’s most primitive tribes”

“Good story about cannibals. Pity it’s not even close to the truth”

Ancient People: We are All Modern Now

planetwissen screenshot

Es hat sich nicht viel verändert. Manchmal war es nicht so klar, ob der Zeitungsartikel aus dem Jahr 1902 oder 2002 stammte. Der Kolonalismus lebt weiter in Berichten über sogenannte nicht-westliche Länder. Das sagten die Ethnologin Anne Hege Simonsen und…

Read more

– Kolonitida lever videre i utenriksredaksjonene

bokcover verden skapes hjemmefra

Antropolog Anne Hege Simonsen og medieviter Elisabeth Eide har nettopp lansert boka Verden skapes hjemmefra – den første systematiske gjennomgangen av norsk presses dekning av den såkalte ikke-vestlige verden.

Avisene er ikke nøytrale i omtalen av land på andre kontinenter. Det er virkeligheten hjemme som avgjør pressens prioriteringer og vinklinger. Pressedekningen av “andre” sier ofte mer om oss selv og våre verdensbilder enn om de faktiske forholdene i landene, mener de to forskerne.

De viser blant annet hvordan journalistenes verdensbilde fortsatt er preget av kolonitidens syn på “de andre” som underlegen og avhengig av hjelp fra “Vesten”. Her framstår nordmenn gjerne som “den gode hjelperen” (misjonær, bistandsarbeider).

Til Morgenbladet (kun tilgjengelig for abonnenter) sier de to:

– Vår tese er at avisenes dekning av verden utenfor Vesten først og fremst avslører vårt eget selvbilde. Og siden Norge har vært en slags halvkoloni under Danmark, trodde vi først at norsk presse skulle ha en viss forståelse for situasjonen i den koloniserte verden. Men selv om også Norge var et fattig land på denne tiden, så vi på oss selv som moderne og høyteknologiske i motsetning til De andre, altså «de primitive folkeslagene».

Hvem fikk dårligst behandling av pressen? Araberne!

– Araberne blir nesten konsekvent fremstilt som uorganiserte, bakstreverske, late, uselvstendige, dumme, brutale og lette å manipulere. I 1902 skriver en journalist i Social-Demokraten (i dag Dagsavisen) at han foretrekker kamelenes selskap.

>> omtale av lanseringen av “Verden skapes hjemmefra”

>> Intervju med Anne Hege Simonsen i Østlandets Blad

>> Intervju med Eide og Simonsen i Dagsavisen

>> omtale i Utdanningsnytt

>> anmeldelse i VG

Temaet har vært oppe her på antropologi.info flere ganger før. Når det gjelder dagens presse, så er det etter mitt inntrykk omtalen av urbefolkninger og såkalte “stammesamfunn” som er verst. Jeg har skrevet i Utrop om dette, se Skriver rasistisk om tsunamiofre

SE OGSÅ:

Anne Hege Simonsen: “Statoil siviliserer Afrika?” eller “Vi trenger en ny Afrika-journalistikk!”

Media skaper enkle bilder av «de andre» (Om boka «Å se verden fra et annet sted» av Elisabeth Eide og Anne Hege Simonsen, Dagsavisen, 23.4.04)

Æresdrap og dovaner: Kun innvandrere har kultur

Primitive Racism: Reuters about “the world’s most primitive tribes”

“Good story about cannibals. Pity it’s not even close to the truth”

The Dictionary of Man: Will Bob Geldof and the BBC reproduce racist anthropology?

Ukontaktede indianere?

bokcover verden skapes hjemmefra

Antropolog Anne Hege Simonsen og medieviter Elisabeth Eide har nettopp lansert boka Verden skapes hjemmefra - den første systematiske gjennomgangen av norsk presses dekning av den såkalte ikke-vestlige verden.

Avisene er ikke nøytrale i omtalen av land på andre kontinenter.…

Read more

Derfor må vi snakke om “rase”

“Raser eksisterer for antirasister på samme måte som Gud eksisterer for ateister – nemlig som en sosial konstruksjon å ta svært alvorlig”, skriver Thomas Hylland Eriksen i Aftenposten. Selv om det ikke fins raser i biologisk forstand, fins det grunner til å bruke ordet “rase”:

Rase er mer ubønnhørlig enn andre kriterier vi bruker for å klassifisere hverandre. I et liberalt samfunn kan du skifte språk, fotballag eller religion; du kan få deg en utdannelse, klippe håret og slutte – eller for den del begynne – med hijab.

Men du kan ikke vaske bort hudfargen. Derfor har vi ikke råd til å glemme at rase lever i beste velgående.

Også i Norge finnes rase:

Forleden leste jeg i lokalavisen min om en ung svensk mann som var på boligjakt i Oslo. Han snakket perfekt svensk i telefonen, men idet han dukket opp personlig, oppdaget huseieren at han var svart. Og da var boligen alltid nettopp utleid. Som Knut Nærum ville ha uttrykt det: Tilfeldig? Neppe.

I situasjoner som disse finnes rase. Det er et levende klassifikasjonsprinsipp i Norge den dag i dag, og det eksisterer i samme forstand som hekser fantes i middelalderen – det er altså høyst reelt.

“Raseidentiteten” oppsto i samband med kampen mot rasisme:

Allerede på 1950-tallet skrev Frantz Fanon om “negeren” (et kurant ord på den tiden) og hans drøm om å bli behandlet som likeverdig. Når dette målet viste seg å være uoppnåelig på grunn av dypt rotfestet rasisme, ble det nødvendig å bygge et solidarisk fellesskap blant svarte.

Enten de var fra Martinique eller Britisk Øst-Afrika, hadde de noen felles erfaringer, som ofre for den hvite manns rasisme.

Dermed fikk de en felles identitet selv om de ikke hadde felles etnisk opprinnelse – en svart identitet. Kort sagt en raseidentitet. Den jamaicanske rastafarianismen springer ellers ut av et beslektet resonnement.

>> les hele saken i Aftenposten

For ikke så lenge siden var filosofen Paul C. Taylor fra Temple University på besøk i Oslo. Han sa noe lignende: Rase er en viktig kategori for å forstå hvit dominans, se >> Snakk mer om rase

SE OGSÅ:

Racism: The Five Major Challenges for Anthropology

– Kategorien ’rase’ er blitt en blind flekk for nordmenn

Fredrik Barth: “Slutt å kalle fordommer for rasisme”

“En pakistaner kan aldri kalle seg nordmann”: Rasetenkning i Språkrådet?

Global identity politics and The Emergence of a Mongol Race in Nepal


“It will take a long time for people to grasp the illusory nature of race”

"Raser eksisterer for antirasister på samme måte som Gud eksisterer for ateister - nemlig som en sosial konstruksjon å ta svært alvorlig", skriver Thomas Hylland Eriksen i Aftenposten. Selv om det ikke fins raser i biologisk forstand, fins det grunner…

Read more