search expand

Omskjæring: Hvorfor er ingen interessert i de positive nyhetene?

Antropolog Aud Tal­le sy­nes det er ned­slå­en­de at den po­si­ti­ve for­and­rin­gen som har skjedd in­nen kvin­ne­lig kjønns­lem­les­tel­se ikke blir truk­ket frem, leser vi i Morgenbladet. Ifølge Talle er det få, om noen, om­skjæ­rer sine døt­re et­ter at de er kom­met til Nor­ge. Hvor­for?

– Man­ge har trau­ma­ti­ske min­ner fra det­te. Når de kom­mer i ek­sil, blir det ikke nød­ven­dig at døt­re­ne de­res skal gjen­nom­gå den­ne smer­ten. Sam­ti­dig er de blitt mer re­li­gi­øse, men det er en opp­lyst re­li­gi­øsi­tet der de le­ser mer i Ko­ra­nen og har sett at det­te ikke inn­går som en del av is­lam.

Hun mener dessuten at til­ta­ke­ne som er iverk­satt i Norge gjen­nom dia­log og kunn­skaps­over­fø­ring har falt i frukt­bar jord.

Antropologen har tidligere kritisert en reportasje i NRK der ti omskjærere i So­ma­lia ble intervjuet. NRK kon­klu­der­te med at de had­de om­skå­ret 185 norsk-so­ma­lis­ke jen­ter i lø­pet av de sis­te tre åre­ne. Aud har in­ter­vju­et 80 omskjærere og me­ner NRKs tall er alt­for høye:

Vi in­ter­vju­et også tre av dem som NRK in­ter­vju­et. In­gen har om­skå­ret jen­ter fra ut­lan­det. Man ser av spørs­måls­stil­lin­gen til NRK at vel­dig man­ge svar er lagt i mun­nen de­res, sam­ti­dig som jour­na­lis­ten ikke kjen­ner sam­fun­net. Så NRK kan være feil­in­for­mert, selv om omskjærerne ikke har løy­et be­visst. Det er helt utro­lig at myn­dig­he­te­ne umid­del­bart re­ager­te med til­tak – uten at in­for­ma­sjo­nen ble kva­li­tets­sik­ret. Når barne- og li­ke­stil­lings­mi­nis­te­ren nå kom­mer med en hand­lings­plan, som ikke er for­ank­ret i hva som fak­tisk skjer, sy­nes jeg det er in­ter­es­sant.

Intervjuet i Morgenbladet er kun tilgjengelig for abonnenter. Se tidligere omtale Aud Talle om omskjæring: “NRKs tall er tvilsomme”. Også i Sverige er kvinnelig omskjæring på vei ut.

Samtidig er det interessant å vite at langt fra alle syns at kvinnelig omskjæring er helsefarlig og skadelig. Flere afrikanske kvinneaktivister og forskere ser omskjæring som en feministisk handling

Antropolog Aud Tal­le sy­nes det er ned­slå­en­de at den po­si­ti­ve for­and­rin­gen som har skjedd in­nen kvin­ne­lig kjønns­lem­les­tel­se ikke blir truk­ket frem, leser vi i Morgenbladet. Ifølge Talle er det få, om noen, om­skjæ­rer sine døt­re et­ter at de er kom­met…

Read more

Bloggende Inger i India og Rakel på Malta

Ifjor feiret hun Samefolkets dag i New Delhi, nå er antropologistudenten på feltarbeid blant tibetanere i Dharamsala for å studere tibetansk medisin – og blogger. Det har skjedd en del på bloggen siden jeg kikket sist, Inger Kristine Vasstveit har kommet igang med prosjektet sitt.

For å forstå tibetansk medisin, må man forstå tibetansk kultur og levemåte, skriver hun og det betyr å leve sammen med en gjeng tibetanere i India:

Jeg sover paa “sofaen” i “stua”, sammen med en tibetansk fyr. I rommet ved siden av deler tre andre tibetanere to senger. Vi har et lite kjoekken, og et lite baderom. Vi har kun vann mellom 07.00 – 09.00 om morgenen – og vannet er kaldt. Vil vi ha varmt vann maa vi koke det. Tennene pusses paa kjoekken, og dusjen er en liten balje og spes med en gryte kokende vann. Jeg blir behandlet som en dronning, og faar servert frokost, lunsj og middag.

(…)

Det som taerer mest paa, er samvittigheten av aa bo og spise gratis dag etter dag. Jeg har tatt dette opp med folkene, men de blir sinte, og sier:

– du forstaar ikke kulturen vaar! Vi gir deg det du vil ha, og naar vi kommer til Norge, behandler du oss paa samme maate!

>> besøk Inger’s blogg

En annen bloggende antropologistudent – Rakel M Hansen – befinner seg på Malta. Hun har vært på øya et par uker og er fortsatt på utkikk etter gruppen hun skal studere. Hva er det en antropolog gjør på begynnelsen av feltarbeidet?

Så, hva har jeg gjort? Jeg har vært en kveld på byen med maltesiske jenter, jeg har vært på utflukt med et ektepar som nå er mine gode venner (nei, ikke maltesiske de heller), etablert ”butikk-venner” som jeg besøker nesten daglig (har blitt godt kjent med fire jenter/damer som jobber i hver sin butikk her i Valletta), funnet et fast sted å kjøpe grønnsaker, avisen, melk og brød (alle ulike ”tradisjonelle” butikker), snakket med mange ukjente mennesker på gaten, hatt et intervju med en prest, vært på kino med maltesiske antropologistudenter(Kite Runner, anbefales!), vært på konsert med National orkestret fra Malta (naboen min spiller der), vært på Kinesisk opera og akrobatikk show, sett en lokal drama gruppe fremføre, vært på politisk fotballkamp uten å se fotball.. and this is how the days go by…… J

Bortsett fra å snakke med mennesker ”som møter meg på min vei” i Valletta, har jeg bestemt meg for å oppsøke mange flere mennesker og gjøre intervjuer (prester, nonner, politikere, sosialarbeidere).

>> besøk Rakels blogg

En av de få andre nordiske feltarbeidsblogger (som jeg vet om) er danske Nanette Andersen i Cape Town som jeg skrev tidligere om. Doktorgradsstipendiat Cicilie Fagerlid er imidlertid tilbake fra feltarbeidet i Paris, antropyton også.

SE OGSÅ:

Professor lets students blog their field experiences: More than 20 new blogs online!

Blogging as a Research Tool for Ethnographic Fieldwork

On fieldwork: “Blogging sharpens the attention”

Fieldblogging from Nicaragua

Blogger får Universitetets formidlingspris

Ifjor feiret hun Samefolkets dag i New Delhi, nå er antropologistudenten på feltarbeid blant tibetanere i Dharamsala for å studere tibetansk medisin - og blogger. Det har skjedd en del på bloggen siden jeg kikket sist, Inger Kristine Vasstveit…

Read more

Er sex mot penger alltid prostitusjon?

Menn føler seg forpliktet til å legge igjen penger til kvinner de hadde vært sammen med. Noe annet ville være en fornærmelse. I Tanzania er det ikke noe generelt stigma knyttet til å koble sex og penger, slik det er hos “oss”, sier antropolog Turid Misje, som har tilbrakt åtte måneder sammen med bararbeidere i Moshi som del av sitt hovedfag i sosialantropologi.

Til Kilden sier antropologen:

Kvinnene jeg møtte stilte seg helt uforstående til at det skulle være et problem i seg selv. De betrakter det tvert imot som problematisk dersom de ikke får penger av en mann de har sex med, enten det er en kjæreste eller en såkalt one night stand. Ingen penger betyr ingen respekt, da synes han ikke kvinnen er verdt noe.

Hun understreker at sex selvfølgelig ikke handler bare om penger. Kvinnene er også opptatt av egen seksuell nytelse og at de blir forelsket.

De fleste av barkvinnene har sex med gjester som gir dem penger, og mange av dem er i praksis avhengige av penger de får fra mennene, siden bareierne betaler så lite. Likevel ser ikke kvinnene på seg selv som prostituerte:

– Deres identitet er først og fremst knyttet til arbeidet som servitører og renholdere, selv om de kanskje får mer penger fra menn de ligger med enn de får i lønn.

– For mange av kvinnene er jobb i bar den eneste muligheten til å tjene penger, og mange understreket at de bare gjorde det fordi de var nødt. Veldig mange av mine informanter kommer fra den lutfattige landsbygda og har lite utdannelse. Men selv om livet som bararbeider kan være tøft, opplevde nok mange av kvinnene at de hadde vel så mye kontroll over livet sitt i baren som hjemme hos familien. «For et liv jeg ville hatt i landsbyen», kunne de si.

>> les hele saken i Kilden

Oppgaven er dessverre ikke tilgjengelig på nett

SE OGSÅ:

– Trenger nye perspektiver i prostitusjonsdebatten

Thailandske prostituerte bygger opp Thailand

Når prostituerte kommer selv til orde

Antropolog hjelper politiet til å forstå prostitusjon

Prostitusjon: “Moralske grenser er noe man må ha råd til å opprettholde”

An anthropologist on sex, love and AIDS in a university campus in South Africa

Menn føler seg forpliktet til å legge igjen penger til kvinner de hadde vært sammen med. Noe annet ville være en fornærmelse. I Tanzania er det ikke noe generelt stigma knyttet til å koble sex og penger, slik det er…

Read more

Open Access journal Antrocom now also in English / CFP

Last summer I’ve mentioned for the first time the Italian project Antrocom. Now, their journal consists of articles in English as well. I was asked to forward their Call for papers:

CALL FOR PAPERS

Antrocom – The Online Journal for Anthropology will accept and review submissions in Italian, English and French from any author, in any global locality. A body of international peers will review all submissions, with potential author revisions as recommended by reviewers, with the intent to achieve published papers that:

– Relate to the field of physical anthropology and cultural
anthropology (in its broader domain as a discipline);
– Represent new, previously unpublished work;
– Advance the state of knowledge of the field;
– are conformed to a high standard of scholarly presentation.

The deadline for the next number (volume 4, number 1, 2008) is April, 15th, 2008.

Articles can be sent to redazione [at] antrocom.net. Web site: http://www.antrocom.net

Last summer I've mentioned for the first time the Italian project Antrocom. Now, their journal consists of articles in English as well. I was asked to forward their Call for papers:

CALL FOR PAPERS

Antrocom - The Online Journal for Anthropology…

Read more

Sheds light on the collaboration between science and colonial administration in Naga ethnography

book cover

Paul Pimomo reviews in The Morung Express a book that might not only be interesting for area specialists. The History of Naga Anthropology is, he writes, “a valuable contribution to the broad area of postcolonial studies“.

In History of Naga Anthropology (1832-1947), Abraham Lotha sheds light into a darker part of the history of our discipline. Among other things, he documents the “intimate collaboration between science and colonial administration in the development of Naga ethnography”. The book is based on research for the master’s degree in Cultural Anthropology at Columbia University in New York:

Like other postcolonial studies of history, Abraham Lotha’s book places the first hundred years of writings about Nagas in the category of “colonial anthropology,” that is to say, ethnography by colonial administrators and others enabled by them in ways that directly or indirectly served the colonial functions of the powers that be.
(…)
British writing on Nagas up to 1866 portrayed them as ignorant, stubborn, and hostile to British interests. Several monographs came out of the military expeditions into Naga territory at this time, and shorter individual soldiers’ accounts of their experiences were published in the Journal of Asiatic Society of Bengal. These early articles, mostly in the manner of descriptive reports, sold the Nagas as exotic, wild, and savage tribes to their scholarly readers in India and in England.

The projects of the colonial administration and Christian missionaries resulted in that the Nagas were socialized into the ideology of colonial subordination and, after they left the Naga Hills, into the position of second-class citizens in postcolonial India, he writes.

>> read the whole review in The Morung Express

SEE ALSO:

Book review: An Anthropological history of the Adivasis of Bastar

An exhibition and a movie: The French, colonialism and the construction of “the other”

On Savage Minds: Debate on the Construction of Indigenous Culture by Anthropologists

Anthropology and Colonial Violence in West Papua

Rethinking Nordic Colonialism – Website Sheds Light Over Forgotten Past

“No wonder that anthropology is banished from universities in the ‘decolonized’ world”

book cover

Paul Pimomo reviews in The Morung Express a book that might not only be interesting for area specialists. The History of Naga Anthropology is, he writes, "a valuable contribution to the broad area of postcolonial studies".

In History of Naga…

Read more