search expand

Ute med ny bok om døve som verdensborgere

breivik-bok

Om noen skal stå fram som verdensborgere, er døve gode representanter, mener antropolog Jan-Kåre Breivik, som nettopp har lansert sin bok Døv identitet i endring. Lokale liv – globale bevegelser, melder På Høyden.

Sentralt i utgivelsen står det globale fellesskapet. Breivik har fulgt miljøet på globale sammenkomster for døve, hvor de gjør et sted, gjerne en hel by, til sin midlertidige metropol. Breivik har lagt merke til at døve har en annen måte å knytte kontakter på og disse strekker seg over landegrenser. Døve benytter seg flittig av ny teknologi og internett, hvor de har etablert mange egne rom og videokonversasjoner over nettet skal etter sigende ha eksplodert.

>> les hele saken i På Høyden

Boka er en nyskrivning av et materiale som først ble gitt ut på amerikansk forlag som jeg har omtalt tidligere, se New Ethnography: The Deaf People – A Forgotten Cultural Minority og Døve som etnisk gruppe?

SE OGSÅ:

Døve som etnisk gruppe med egen kultur?

Kva vil det seie å vere funksjonshemma?

Døv identitet over alle grenser

– Snakk om normalitetssentrisme! Ikke bare folk fra andre land, men også døve, blinde og folk i rullestol kan ha alternative forestillinger om det gode liv

For mer kosmopolitisme – ny bok: “Verdensborgeren som pædagogisk ideal”

Fram med den dagligdagse kosmopolitismen

breivik-bok

Om noen skal stå fram som verdensborgere, er døve gode representanter, mener antropolog Jan-Kåre Breivik, som nettopp har lansert sin bok Døv identitet i endring. Lokale liv – globale bevegelser, melder På Høyden.

Sentralt i utgivelsen står det globale fellesskapet.…

Read more

Alkoholismus und Selbstmorde bei den Inuit: “Kolonisierung hat Schuld”

Die WoZ interviewt Ethnologen Yvon Csonka, der ueber Zwangsumsiedlungen von Inuit in Kanada und Grönland forscht:

Angefangen hat das zur Zeit des Zweiten Weltkriegs. In Kanada zum Beispiel war bis 1945 gar nicht klar, ob Inuit überhaupt kanadische Staatsbürger sind. Erst als wegen des Kriegs im Norden Militärstationen gebaut wurden, realisierte man, dass es dort eine Bevölkerung gibt. Zur selben Zeit baute die Regierung ihr Wohlfahrtssystem aus. (…) Damit (die Kinder) zur Schule gehen konnten, sollten sie auch in der Nähe einer Schule leben. Also überzeugte man die Familien, dorthin zu ziehen, wo Schulen entstanden – namentlich in Orte, wo es bereits eine Polizeistation oder eine religiöse Mission gab. Einer der ersten Schritte war also, die Nomaden zu sesshaften Bürgern zu machen.

Eine andere Zwangsumsiedlung: In 1953 errichtete die US-Armee in der Nähe von Thule, im Nordwesten Grønlands einen Armeestützpunkt:

Ja, die dänische Regierung erteilte den Amerikanern grünes Licht für den Bau – ohne die Menschen, die dort lebten, nach ihrer Meinung zu fragen. Die mussten von einem Tag auf den andern umziehen. Man hatte ihnen Grosses versprochen: wunderbare neue Dörfer mit schönen Häusern und finanzielle Kompensation. Dort angekommen aber sahen sie, dass das leere Versprechen waren. Erst viel später wurde das Versäumte nachgeholt.

Derzeit forciert die Regierung auf Grönland den Umzug von in kleinen Siedlungen lebenden Menschen in grössere Dörfer und Städte. Ein riesiges Aluminiumwerk ist geplant. Dafür müssten dann Tausende von Arbeitern in Fabriknähe verlegt werden.

Bringen diese Verän­derungen auch etwas Positives mit sich? Für wen hat sich die Situation verbessert, für wen nicht? Dies versucht der Ethnologe herauszufinden.

Doch Grønland hat mit vielen Problemen zu kaempfen: Alkoholismus, Kindsmissbrauch und die vielen Selbstmorde. Der Ethnologe sagt:

Diese Probleme gibt es erst seit fünfzig Jahren. Sie entstanden zur gleichen Zeit, in der die sogenannte Modernisierung stattfand und in der die Bevölkerung in die Zentren geholt wurde. Es ist also klar, dass es einen Zusammenhang gibt zwischen den Problemen und dem den Inuit auferlegten Zwang, ihr Leben zu ändern.

Im Westen glaubte man fest an die Modernisierung und dass sie für alle gut sei. Man fand, das Nomadentum sei keine praktische Lebensform, jeder solle von den Errungenschaften und Bequemlichkeiten der Moderne profitieren können. Und dann glaubte man, diese Leute seien zu blöd, um das zu verstehen und für sich selbst zu entscheiden. Deshalb hat man für sie entschieden, ohne sie zu fragen. So lief das damals nicht nur in der Arktis, sondern in den meisten kolonialisierten Ländern ab.

Der Klimawandel wird den Inuit erneut rasche Veränderungen aufzwingen.

Können sie sich den Veränderun­gen anpassen? Menschen sind anpassungsfaehig. Auch die Inuit könnten sich anpassen, wenn die Veränderungen nicht so schnell passieren würden, so der Ethnologe.

>> zum Interview in der WoZ

SIEHE AUCH:

“Der Ethnologie der Arktis kommt eine Vorreiterrolle zu”

Rethinking Nordic Colonialism – Website Sheds Light Over Forgotten Past

Inuit language thrives in Greenland

International Polar Year opened – Anthropologists involved

How internet changes the life among the First Nations in Canada

The Journals of Knud Rasmussen: The impact of Christianity among the Inuit

Arctic Warming and Traditional Knowledge of Climate Change

Die WoZ interviewt Ethnologen Yvon Csonka, der ueber Zwangsumsiedlungen von Inuit in Kanada und Grönland forscht:

Angefangen hat das zur Zeit des Zweiten Weltkriegs. In Kanada zum Beispiel war bis 1945 gar nicht klar, ob Inuit überhaupt kanadische Staatsbürger sind. Erst…

Read more

Indianernes kamp om vannet: “Film er det beste mediet”

I 2002 lempet indianerne et lastebillass med død laks på trappene til kongressen i Washington DC. Nå er filmen om indianernes kamp for The Klamath river – snart klar for å vises på utstillinger og festivaler, ifølge på Høyden.

Antropologene Frode Storaas, Liivo Niglas og Diane Perlov holder på å redigere 40 timer med råopptak fra feltarbeidet de tre gjorde langs elven i fjor.

– I 2002 lempet indianerne et lastebillass med død laks på trappene til kongressen i Washington DC. Bildet var så sterkt, og jeg tenkte at skal man gi innsikt i problemstillingen rundt Klamath-elven og hva den betyr for menneskene som bor der, er film det beste mediet, forteller Perlov.

Indianerne var først litt skeptiske til å la antropologer dele deres hverdag – de har slitt med stereotypier og har ofte følt seg feil framstilt.

>> les hele saken i På Høyden

SE OGSÅ:

Formidling: – Bruk heller film enn skrift

Dokumentar- og dogmefilmer inspirert av antropologisk film? Antropolog Frode Storaas peker på likheter

“Bredbånd til himmelen” – Eksamensfilmer i Visuelle kulturstudier på kino

I 2002 lempet indianerne et lastebillass med død laks på trappene til kongressen i Washington DC. Nå er filmen om indianernes kamp for The Klamath river - snart klar for å vises på utstillinger og festivaler, ifølge på Høyden.

Antropologene…

Read more

Iransk antropolog: “Den sekulære feminismen har utspilt sin rolle”

Publikasjonene til den iranske sosialantropologen Ziba Mir-Hosseini er nærmest obligatorisk for alle som er interessert islam og kvinners rettigheter. På et seminar Universitet i Bergen gikk hun inn for en “kvinnekamp med Koranen”, melder På Høyden:

“Mange sekulære feminister ser på islam som en trussel mot menneskerettigheter og likestilling mellom kjønnene. Jeg vil imidlertid hevde at Koranen slett ikke er kjønnsdiskriminerende. Islamske feminister må gå i dialog med islamistene og kjempe for kvinners rettigheter med religionen som rammeverk. Den sekulære feminismen har her utspilt sin rolle.”

Det som er viktig er å skille mellom tekst og tolkningstradisjoner, sier hun. Mens sharia står fast, er forståelsen av den åpen for endringer. Det er her en må begynne hvis en skal øke likestillingen i Iran, mener hun.

Mir-Hosseini er kontroversiell ikke bare blant islamister, men også blant feminister. Med merkelappen ”islamsk feminist”, var det tidligere så å si umulig å bli anerkjent i akademia, ifølge antropologen. Hun har bodd i Storbritannia siden 1974, men har gjort feltarbeid i Iran og Marokko. I begynnelsen av sin akademiske karriere følte hun seg ekskludert og fratatt troverdighet.

Hun er også kjent for sine filmer. Dokumentaren ”Divorce Iranian Style”, som viser innsiden av en iransk familiedomstol, fikk over 30 priser på ulike filmfestivaler.

>> les hele saken i På Høyden

>> Intervju med henne i Bergens Tidende

>> Sint strateg – Intervju med Mir-Hosseini om islamsk feminisme i Fett (15.6.06)

SE OGSÅ:

Advarer mot kulturrasistisk feminisme

Kvinnekamp: Ingen monopol for “vestlige” feminister

Ny masteroppgave: Hvordan jobber iranske feminister i et samfunn uten ytringsfrihet?

Lila Abu-Lughod: It’s time to give up the Western obsession with veiled Muslim women

Utfordrer norskheten og hva det vil si å være muslim – Monica Five Aarsets hovedoppgave om unge muslimske kvinner

– Viktig å studere kvinnenes rolle i sosiale bevegelser

Publikasjonene til den iranske sosialantropologen Ziba Mir-Hosseini er nærmest obligatorisk for alle som er interessert islam og kvinners rettigheter. På et seminar Universitet i Bergen gikk hun inn for en "kvinnekamp med Koranen", melder På Høyden:

"Mange sekulære feminister ser på…

Read more

Overrasker med film om afghanske bodybuildere

Bodybuilding er veldig populær blant menn i Afghanistan. Med “Afghan Muscles” – en film om afghanske bodybuildere ønsker antropolog og filmskaper Andreas M. Dalsgaard å vise et ukjent bilde av Afghanistan.

Til Politiken sier han:

90 procent af mediernes nyheder fra Afghanistan handler om krig og ødelæggelse. De sidste 10 procent handler om kvindefrigørelse. Min film viser modbilleder til ting, vi allerede ved om Afghanistan. Det overrasker folk at se en film om bodybuilding derfra. Samtidig er bodybuilding faktisk den største sport blandt afghanske mænd.
(…)
Det er ingen tilfældighed, at netop bodybuilding er mændenes foretrukne sportsgren i Afghanistan. Talebanerne forbød afbildning af mennesker, men de var selv faste kunder hos fotograferne. Iført eyeliner under øjnene. De afghanske kvinder ser man ikke i bodybuildermiljøerne. Man ser mændene, og de ser på hinanden. Det er et samfund upåvirket af kvinder, og mænd har åbenlyst overtaget nogle feminine værdier.

De afghanske mænd var metroseksuelle, længe inden begrebet blev opfundet i Vesten. Kriger- og sportsmentalitet går hånd i hånd med en udtalt forfængelighed.

Dalsgaard har oppholdt seg i Afghanistan i seks måneder. Det var på antropologistudiet, han ble opptatt av Afghanistan. Han er del av afghanistanfilm.dk: “Siden 2003 har fire etnografer fra Århus årligt rejst til Afghanistan for at formidle anderledes historier om landet.”

>> les hele saken i Politiken

>> mer informasjon om filmen

SE OGSÅ:

Formidling: – Bruk heller film enn skrift

“Bredbånd til himmelen” – Eksamensfilmer i Visuelle kulturstudier på kino

Photography as research tool: More engaged Kurdish anthropology

Den nye mannen – nytt nummer av nettmagasinet ALBA

Fredrik Barth: “Jo tyngre NATO-krigføring, jo mer støtte til Taliban”

Bodybuilding er veldig populær blant menn i Afghanistan. Med "Afghan Muscles" - en film om afghanske bodybuildere ønsker antropolog og filmskaper Andreas M. Dalsgaard å vise et ukjent bilde av Afghanistan.

Til Politiken sier han:

90 procent af mediernes nyheder fra Afghanistan…

Read more