search expand

Ny doktoravhandling: Nordsvenske ungkarers jakt etter kjærligheten

“Det är en fängslande bok om vad, hur och varför kärlek är och bör vara, något som inte bara ensamstående män i inlandet funderar över”, skriver Svenska Dagbladet om doktoravhandlingen “Man ska ju vara två. Män och kärlekslängtan i norrländsk glesbygd” av sosialantropologen Lissa Nordin.

Nordin har i to år vært på feltarbeid blant ensomme single menn i Norrland, vært med på fiske­turer, dans og sjekketurer til St Petersburg. Hun har vært blant menn som er dobbelt marginaliserte: De bor i utkanten – i “glesbygden” og i tillegg er de ugifte – en livsform som ikke er like akseptert i glesbygden som det er i byen.

Avhandlingens styrke er ifølge SvD at antropologen ikke har bidratt til en ytterlige stereotypisering av mennene i Nord-Sverige. Det er samfunnets forestillinger om det gode liv som gjør disse mennene til outsidere. Ifølge disse normene må en være gift for å være lykkelig:

Hon visar hur männen hela tiden måste parera mot olika ”felaktiga” mansroller i sin strävan efter kärlek och tvåsamhet. I ord och handling söker männen konstruera sig själva som ”riktiga” och ”bra” män, trots att den avgörande ingrediensen saknas, nämligen den kärleksfulla tvåsamheten med en kvinna.
(…)
Lissa Nordin konstaterar att det inte finns några “singelmän” i Västerbottens inland – bara ungkarlar och gammpojkar som måste förhålla sig till det faktum att de är levande stereotyper.

I en tidligere artikkel i samme avis om Nordins forskning leser vi:

Hon menar att de här männen inte är undantagen som behöver förklaras. I stället använder hon sig av ett perspektiv där hon kritiskt granskar den heterosexuella normen, heteronormativiteten. Då framkommer en helt annan bild.

Det handlar istället om ett system som producerar de här männen. Männen är i sin tur en förutsättning för att det här systemet ska fungera. De behövs för att andra ska kunna definiera sig som normala gentemot de här männen som ses som avvikare. Det är alla de krav och förväntningar som ryms inom det heteronormativa som gör att de här männen agerar som de gör.

Idealet er dessuten at kjærlighet ikke skal være arrangert. Derfor er det fortsatt mange som syns at sjekking på nett eller en tur til St.Petersburg er moralsk tvilsom. “Men hur”, spør Nordin, “ska männen då bete sig för att träffa kvinnor?”

>> les hele saken i SvD: Att bygga en mansroll i Norrland

>> les mer om studien i SvD: “Ett hus utan en kvinna är inget hem”

>> pressemelding fra Stockholms universitet

Avhandlingen kom ut som bok. Det er vel derfor at den ikke er tilgjengelig som pdf.

Antropologen har under feltarbeidet vært intendent på Vindelfjällens Forskningsstation “mitt i den nordsvenska vildmarken” i Ammarnäs:

Min dröm ar att kunna locka hit samhällsvetare och humanister, att samla många vetenskaper under samma tak och väcka både nationella och internationella intressen för forskning om och i dessa trakter.
(…)
Av stor vikt år också att få till stånd ett längre forskningsprojekt, gärna med lokalbefolkningen involverad. Idag försvinner ofta forskningen med sin utövare.

– Det hör till forskningsvärldens realiteter. Folk blir klara, till exempel med sina avhandlingar, och sedan upphör verksamheten.

>> les hele saken: “Forskning vid vägens ände. Med mångvetenskapen som mål och glesbygdens över”

SE OGSÅ:

– Snakk om normalitetssentrisme! Ikke bare folk fra andre land, men også døve, blinde og folk i rullestol kan ha alternative forestillinger om det gode liv.

“Normalitet” og “Trygghet” – Thomas Hylland Eriksen med to nye bøker

Etnologer forsker på samlivskurs

"Det är en fängslande bok om vad, hur och varför kärlek är och bör vara, något som inte bara ensamstående män i inlandet funderar över", skriver Svenska Dagbladet om doktoravhandlingen "Man ska ju vara två. Män och kärlekslängtan i norrländsk…

Read more

Feltarbeid? Fem måneders rundtur i Sørøst-Asia!

Erlend Skjortnes Aano har valgt et perfekt tema for sin masteroppgave i antropologi: Backpackere. “Planen er å oppsøke tilfeldige backpackere og bli med dem hvor enn det er de har tenkt seg”, leser vi i Studvest.

Han har nok rett når han sier:

Min påstand er at disse menneskene først og fremst er på reise. Backpackere reiser uavhengig. De er på ingen måte på ferie i Thailand. De er på reise

– Det finnes litteratur om backpackerfenomenet, men ikke så mye”, legger han til.

Se blant annet:

Siri Johnsen: Jalan jalan! En sosialantropologisk analyse av backpackere i Nusa Tenggara, Indonesia

Christina Anderskov: Backpacker Culture. Meaning and Identity Making Processes in the Backpacker Culture among Backpackers in Central America

SE OGSÅ:

Runar Døving om nordmenn på ferie: – Alle normer snus på hodet

Antropologer kritisk mot økoturisme

Erlend Skjortnes Aano har valgt et perfekt tema for sin masteroppgave i antropologi: Backpackere. "Planen er å oppsøke tilfeldige backpackere og bli med dem hvor enn det er de har tenkt seg", leser vi i Studvest.

Han har nok rett når…

Read more

Interview with Michael Wesch: How collaborative technologies change scholarship

(via del.icio.us) After his video about collaborative tools on the web (like blogs, wikis etc), Michael Wesch has become the most talked about anthropologist on the internet. In an interview with John Battelle’s Searchblog, Wesch explains his interest in what geeks call web 2.0:

For me, cultural anthropology is a continuous exercise in expanding my mind and my empathy, building primarily from one simple principle: everything is connected.

(…)

For me, the ultimate promise of digital technology is that it might enable us to truly see one another once again and all the ways we are interconnected. It might help us create a truly global view that can spark the kind of empathy we need to create a better world for all of humankind.

He made his first website in 1998 and saw “a tremendous potential for transforming the way we present our research”. Since then, he tells us, he has had a passion for exploring the latest technologies and how they an be used to communicate ideas in more effective ways.

Farther down in the comment field he explains:

The radically collaborative technologies emerging on the Web create the possibility for doing scholarship in the mode of conversation rather than argument, or to transform the argument as war metaphor into something that suggests collaboration rather than combat.

Personally, I prefer the metaphor of the dance and that we are all here in this webscape dancing and playing around with ideas. The best dancers are those that find a way to “lose themselves” in the music – pushing the limits of the dance without fear of tripping or falling because they know that it is all part of the dance.

>> read the whole interview on John Battelle’s Searchblog

>> watch the video

As said, his video was widely debated, for anthropological comments see among others: mike wesch rocks the video essay (Savage Minds), Mike Wesch’s Web 2.0 video makes waves, expands our understanding of this digital phenomenon (Anthropology.net), Anthropologists on Web 2.0 (TechnoTaste) and Internet 6 or Web 2.0: Video Edition (Disparate, Alexandre Enkerli)

His video is part of his work at the Digital Ethnography working group at Kansas State University.

Last year, Wesch was guestblogger at Savage Minds and blogged about new teaching methods.

SEE ALSO:

antropologi.info survey: Six anthropologists on Anthropology and Internet

Paper by Erkan Saka: Blogging as a Research Tool for Ethnographic Fieldwork

Ethnomusicologist uses website as an extension of the book

“YouTube clips = everyday ethnography”

Ethnographic Skype

Ethnographic Flickr

Ethnographic research on Friendster’s online communities

Ethnographic Study on “Digital Kids”

2006 – The Year of Open Access Anthropology?

The Internet Gift Culture

(via del.icio.us) After his video about collaborative tools on the web (like blogs, wikis etc), Michael Wesch has become the most talked about anthropologist on the internet. In an interview with John Battelle's Searchblog, Wesch explains his interest in what…

Read more

“Nesten som på feltarbeid” – Månedens antropolog på jobb i Uteseksjonen

Antropolog Anniken Sand har skrevet en interessant tekst om jobben som sosialarbeider i Uteseksjonen i Rusmiddeletaten (Oslo kommune). Det er en del i denne jobben som ligner på et feltarbeid. Sand er blitt kåret til månedens antropolog februar 2007 av Norsk antropologisk forening (NAF).

Hun skriver:

På mange måter lignet den første tiden i Uteseksjonen på et feltarbeid, hvor det å bli kastet ut på patrulje nattestid i Oslo var et ganske rått møte med (narkotika-)feltet. Mandatet var mer spisset, men som oppsøker er man nødt til å være åpen for de situasjoner som oppstår, og følge retningen en samtale tar, i likhet med en antropolog på feltarbeid.

I samtalene med klienter inne på Uteseksjonen hadde jeg også god bruk for min antropologiske bakgrunn. Jeg forsøke å ikke være forutinntatt, og å se det hele fra ”The natives point of view”.

(…)

De fleste av Uteseksjonens ansatte har en unik evne til, og også muligheter til å ta klientens ståsted, i motsetning til en ansatt på et sosialkontor som også må svare for sin bruk av kontorets budsjett. Uteseksjonens idealer om å være den meningsberettigete narkomanes stemme ut i det offentlige (makt-) systemet, samsvarer mye med antropologiens ønske om å bringe de undertryktes stemmer ut, og var kanskje årsak til at jeg raskt fant meg til rette.

Men det er også visse forskjeller:

Som antropolog kan man ha en teoretisk distanse til visse kulturelle fenomen, man observerer dem for å teoretisere over dem. Som ”hjelper”, må man gå inn i dem. Med hjelpefunksjonen følger det en viss normativitet – man kan ikke hjelpe kun ut fra klientens ønsker. Hjelpen skal være i samsvar med disse ønskene, men ikke ubetinget. Dette er et til dels uløst moralsk dilemma. Man må av og til tilrettelegge for ting man føler er feil.
(…)
Mens en samtale mellom en antropolog og ”innfødt” på feltarbeid, i større grad kan være preget av jevnbyrdighet, så er en sosialarbeider endringsfokusert. Der antropologien ikke skal intervenere er det nettopp det en sosialarbeider skal. Og der antropologen er forpliktet av forskningsetikk, er vi av kommunens.

Det er ikke lett å være akademiker blant sosionomer og andre praktikere. Kun tre av de 25 ansatte hadde universitetsbakgrunn:

Det var ikke bare feltarbeid ”på gata”. I begynnelsen følte jeg like mye at jeg var deltagende observatør blant kollegaene mine. Jeg prøvde å gli inn i et fagmiljø totalt annerledes enn det akademiske. Sosionomer og barnevernspedagoger er for en stor del praktikere og ikke teoretikere, og med stor yrkesstolthet. Jeg var nødt til å legge fra meg akademiske termer i et ”praktisk” miljø.

Det var uvant for meg å se at akademisk utdannelse ikke hadde noe høy status blant mine kolleger. Her var det praksis som var førende. Akademia ble sett på som livsfjernt og lite matnyttig, bortsett fra helt konkrete forskningsprosjekter.

Hennes konklusjon er ikke overraskende. Hun er for tiden hjemme med barn nummer tre og skal ikke tilbake til jobben i Uteseksjonen:

Selv om det er givende og interessante arbeidsdager når man jobber tett opp mot mennesker i kriser, gjør det også noe med en, og jeg har nå behov for distanse og en mer teoretisk tilnærming til problemstillingene disse ungdommene sliter med.

>> les hele teksten på NAFs hjemmeside

Anniken Sand skrev sin hovedfagsavhandling om narkotikabruk blant ressurssterk ungdom.

SE OGSÅ:

Månedens antropolog Jørn C.Øwre: Farvel til næringslivet, hei til humanitært arbeid

Opptatt av byråkratiets stammekultur – månedens antropolog Mona Paulsrud

– Antropologisk kunnskap etterspurt i psykiatrien: Månedens antropolog Tore Gundersen

Antropolog Ingvild Solvang jobber med flyktninger i Indonesia: – Føles bra å anvende antropologien i konfliktsituasjoner

Vil avmystifisere forestillinger om rus – Doktorgrad på lørdagsnarkomaner

Antropolog disputerer med «Alkoholkulturer i norsk arbeidsliv»

Antropolog Anniken Sand har skrevet en interessant tekst om jobben som sosialarbeider i Uteseksjonen i Rusmiddeletaten (Oslo kommune). Det er en del i denne jobben som ligner på et feltarbeid. Sand er blitt kåret til månedens antropolog februar 2007 av…

Read more

Panic, joy and tears during fieldwork: Anthropology Matters 1/2007 about emotions

How to understand religious experiences when you have not ‘experienced’ the experiences? What is the function of emotions in the anthropological research process? Do emotions operate as ‘anthropology’s taboo’? Or are they key tools in our understanding and openings to our ‘informants’? And what are the effects of the emotional appeal of human rights activism on the resulting work?

The new issue of Anthropology Matters – one of the few online journals in anthropology – focuses an very interesting topic: Emotions – both as a state or research method during fieldwork and object of study. Editor Ingie Hovland writes in her introduction:

Emotions are inextricably tied up in our anthropological research and writing-in our apprehensive anticipation of the field, our feelings of helplessness once there, our anger at ‘informants’, our moments of panic, exuberance or exhaustion, our joy over the development of meaningful relationships and our excitement when we are ‘struck’ by something, and the despair, resignation or satisfaction that accompany writing up.

Yet these emotions are often dismissed in a number of curious ways: frequently left out of anthropological research methods courses, frequently edited out of ethnographic texts, admonished when they slip into PhD seminars, in general confined to personal fieldnotes, at times turned into jokes or asides, and at other times treated with uncertainty, embarrassment or silence.

How has this state of affairs come about? Is it only due to anthropology’s over-reliance on the Western academy and its Enlightenment split between knowing and feeling, turning emotions into the dangerous ‘other’ of knowledge? Or does it go beyond the question of hierarchies of knowledge and probe into the regulatory regimes of the anthropological community itself, turning emotions into an object of discipline?

>> overview over all articles in Anthropology Matters 1/2007

As we remember, blogger Antropyton, currently on fieldwork in Nicaragua has been very open concerning her emotions recently.

How to understand religious experiences when you have not 'experienced' the experiences? What is the function of emotions in the anthropological research process? Do emotions operate as 'anthropology's taboo'? Or are they key tools in our understanding and openings…

Read more