search expand

Im Kino: Ethnologin drehte Film ueber Hippies in Indien

“Was hat Damaris Lüthi, die während der Hippie-Zeit ein kleines Mädchen in Brienz war, mit einem Mann wie dem Hippie Cesare zu tun?”, fragt die Jungfrau Zeitung. Die Antwort: Damaris Lüthi ist Ethnologin. Die Schweizer Ethnologin hat zusammen mit dem Kameramann Ueli Grossenbacher einen Dokumentarfilm über Hippies gedreht, die in Indien hängen geblieben sind.

Wir lesen:

Er ist ein Porträt von Menschen aus der westlichen Welt, die in ein fremdes Land emigrierten. Wie haben sie sich integriert? «Sie haben sich kaum integriert und leben in einer Art Parallelgesellschaft. Allerdings ist es sowieso fast unmöglich, sich in die indische Kastengesellschaft zu integrieren», sagt sie.
(…)
Was auffällt: Damaris Lüthi wertet nie. Sie erzählt von den sechs Protagonisten, welche sie und Ueli Grossenbacher schliesslich ausgewählt haben, mit einer gewissen Sympathie, ohne gut oder böse oder richtig oder falsch zu finden, was sie tun. Cesare, der Asket aus Italien, Hanspeter, der Bauer aus dem Emmental, Zwillingsschwestern aus Südamerika, die Designerinnen von Hippiekleidern für Touristen sind, Meera, die Asketin und der Maler Robert.

Die Ethnologin war fuer Dissertation im südindischen Tamil Nadu auf Feldforschung. Anschliessend war sie während drei Jahren Projektverantwortliche für Indien beim Fastenopfer. Seit vier Jahren ist sie nun beim Schweizerischen katholischen Frauenbund für Entwicklungsprojekte in Indien zuständig, die ausschliesslich Frauen zugute kommen. Sie leitete vor kurzem auch eine Forschung zu Tamilen in der Schweiz.

>> mehr in der Jungfrau Zeitung

Update:: Nun ist der Film gezeigt worden. “Es ist ihr gelungen, in Indien hängengebliebene Hippies so zu porträtieren, dass das Publikum gerne wissen wollte, wie es ihnen heute geht”, schreibt die Jungfrau-Zeitung.

MEHR ZUM FILM:

Uni Bern: Endstation eines Blumenkindes

Der Bund: Gestrandet in Indien

Zueri-Tipp: Hanspeters Haschpfeife

Filmtrailer auf Art-TV (Breitband notwendig)

SIEHE AUCH:

Wo Araber, Berber, Juden und Hippies zusammenleben – Doris Byers Ethnologie

"Was hat Damaris Lüthi, die während der Hippie-Zeit ein kleines Mädchen in Brienz war, mit einem Mann wie dem Hippie Cesare zu tun?", fragt die Jungfrau Zeitung. Die Antwort: Damaris Lüthi ist Ethnologin. Die Schweizer Ethnologin hat zusammen mit dem…

Read more

“Ethnologie macht Hilfe möglich”

Warum benutzen die Dorfbewohner keine Moskitonetze? Am Preis kanns nicht liegen. Dieser effektive Schutz gegen Malaria ist in Nigeria nicht teuer. Warum sie nicht verwendet werden – das herauszufinden, ist ein Job für Ethnologin Doris Burtscher, die fuer Aerzte ohne Grenzen arbeitet schreibt Vorarlberg online.

Sie fand heraus, dass die Dorfbewohner Malaria nicht den Moskitos zuschreiben, sondern u.a. dem heftigen Wind, der waehrend der Regenzeit uebers Land zieht.

Die Ethnologen moechte den Einheimischen nicht vorschreiben was sie zu tun haben. Dagegen moechte sie gerne einheimische Traditionen fuer ihre Zwecke benutzen:

In Niger lag der Schlüssel zur Lösung des Problems in Männerhand. „Ein Mann lebt mit bis zu vier Frauen zusammen.“ Als Zeichen von Wohlstand erhalten die Frauen Emailtöpfe geschenkt. „Richtige Statussymbole“, sagt Burtscher. Nun muss es noch gelingen, Moskitonetzen denselben Status zu verschaffen.

>> weiter bei Vorarlberg Online

Das erinnert an einen Text der Ethnologin Ingvild Solvang, die fuer Jesuit Refugee Service in Indonesien arbeitete. In Fetsawa Umamane – a wedding ceremony in support of durable solutions in West Timor. beschreibt sie wie Elemente einer Hochzeitszeremonie Konflikte zwischen Einheimischen und Fluechtlingen in West-Timor loesen konnten.

SIEHE AUCH:

Interview mit Verena Keck: “Ethnologen notwendig in der AIDS-Bekaempfung”

Warum benutzen die Dorfbewohner keine Moskitonetze? Am Preis kanns nicht liegen. Dieser effektive Schutz gegen Malaria ist in Nigeria nicht teuer. Warum sie nicht verwendet werden - das herauszufinden, ist ein Job für Ethnologin Doris Burtscher, die fuer Aerzte ohne…

Read more

Antropolog: Uten dress ingen makt

Maktmennesker er del av en eksotisk subkultur. Charlotte Bik Bandlien, sosialantropolog og forbruksanalytiker i Bates United deler innsiktene sine med oss i Dagens Næringsliv. Dresspresset har aldri vært større for norske næringslivsledere, fordi det er i dressen makten ligger, mener hun og forklarer:

– Dressen har vært standarduniform for europeiske menn i mektige posisjoner i 150 år. Og jo nærmere pengene du kommer jo blankere blir den.

I ethvert miljø er det ørsmå detaljer som avslører om du hører til eller ikke, detaljer som er usynlige for uinnvidde. I finansmiljøene kan det bety noe om dressen er håndsydd fra Savile Row i London, om skjorten er kjøpt i Jermyn Street i samme by og om skoene er fra Church’s.

Men også hår, briller, dokumentmapper, telefoner, lommebøker, sko, mansjettknapper og belter er viktige markører. Det gjelder å velge de «riktige» symbolene:

Klokker som tydelig sier «sport» eller «penger» kan oppfattes som vulgært av enkelte. Kremeksempelet er Rolex, som for mange blir et for tydelig signal, mens andre igjen trenger nettopp det.

Det er stort sett gjennom studietiden på BI, NTH eller Norges Handelshøyskole og den aller første jobben en lærer denne kulturen, sier hun.

>> les hele saken i Dagens Næringsliv

SE OGSÅ:

Charlotte Bik Bandlien om Hagemøbler og elitenes smak

Charlotte Bik Bandlien om Retro som status

Charlotte Bik Bandlien og Jannicke Hjelmervik: Månedens antropologer juli og august

– Lite forskning på elitene

Maktmennesker er del av en eksotisk subkultur. Charlotte Bik Bandlien, sosialantropolog og forbruksanalytiker i Bates United deler innsiktene sine med oss i Dagens Næringsliv. Dresspresset har aldri vært større for norske næringslivsledere, fordi det er i dressen makten ligger, mener…

Read more

Den utbredte romantiseringen av Norges homogenitet

Den utbredte romantiseringen av Norges homogenitet gjør debatten om “hvem som er norsk” unødvendig vanskelig, mener sosialantropolog Long Litt Woon i en kommentar i Aftenposten. Debatten om Språkrådets definisjon av en nordmann har også med hudfarge (og dermed “rasetenkning”) å gjøre. Hun skriver:

Regjeringens “hvithet” ble kritisert da den kom til makten. Men ikke alle i Regjeringen heter Olsen eller Hanssen. Jeg tipper at det er flere innvandrere i familietreet til regjeringsmedlemmene. Den utbredte romantisering av Norges homogenitet gjør det vanskelig å se at gårsdagens svensker og spanjoler er blitt erstattet med dagens muslimer, født på Ullevål sykehus med en samosa i hånden og kanskje også med ski på beina. Gårsdagens innvandrere til Norge er over tid blitt “hvitere” og “norskere”.

Erfaringer fra norske bygder viser at man skal måtte bo der i generasjoner før man kan bli kvitt stempelet som innflytter. Kanskje er det det samme fenomenet vi ser på nasjonalt nivå når vi debatterer om hvem som er norsk.

Debatten har hittil satt søkelys på hvordan man kan bli norsk, ikke om man kan slutte å være det. Prinsesse Ragnhild i Brasil er fortsatt norsk. Ifølge ukebladene gjelder dette også hennes barn og barnebarn som ikke bor i Norge.

>> les hele saken i Aftenposten

SE OGSÅ:

Slapp av, vi venner oss til dem (I århundrer har utlendinger vandret inn i Norge. Vi har vent oss til dem alle sammen. Enten fordi de har blitt som oss, eller fordi vi slutter å legge merke til forskjellene – Ny Tid,30.8.03)

Også nordmenn er flerkulturelle (Ingen skal fortelle meg at en 70 år gammel fisker fra Berlevåg og en 25 år ung aksjemegler fra Aker Brygge fører det samme livet og har samme verdisyn og interesser og dermed felles kultur – egen tekst, 20.2.02)

Hva er Third Culture Kids? (De er unge og norske og har bodd flere år i utlandet. De har ofte mer til felles med innvandrerungdom enn med “monokulturelle” nordmenn. Hvorfor tenker vi bare på innvandrere når vi snakker om “flerkulturelle mennesker”? – egen tekst, 8.11.06)

“En pakistaner kan aldri kalle seg nordmann”: Rasetenkning i Språkrådet?

Språkrådet legger seg flat, antropologer er glade

Et flerkulturelt Bunads-Norge og norske stammeidentiteter

Den utbredte romantiseringen av Norges homogenitet gjør debatten om "hvem som er norsk" unødvendig vanskelig, mener sosialantropolog Long Litt Woon i en kommentar i Aftenposten. Debatten om Språkrådets definisjon av en nordmann har også med hudfarge (og dermed "rasetenkning") å…

Read more

Æresdrap og dovaner: Kun innvandrere har kultur

Det er ikke det samme om nordmenn eller visse innvandrere dreper hverandre. Marte Michelet har skrevet en utmerket kommentar om trippeldrapet i Sandefjord der en 38-åring nordmann drepte sin egen far, sin sønn og sin kjæreste.

Hvorfor bestemte 38-årige Geir Kaldahl seg for å gå ut og drepe alle sine nærmeste for så å ta sitt eget liv slik han gjorde nå på lørdag? Det er visstnok «ufattelig». «Det er umulig å begripe at et menneske er i stand til å utslette sin familie», sier psykiater Berthold Grünfeld. «Forklaringen på at noen kan gjøre noe slikt, kan være alt mulig rart» sier rettpsykiater Børre Husebø. (…)

Kontrasten til forrige måneds store drapssak – den norsk-pakistanske gutten som tok livet av sine to søstre på Kalbakken – kunne ikke vært større. Da «visste» ekspertene, kommentatorene og debattprogramlederne med en gang hva tragedien dreide seg om, nemlig pakistansk kultur, islam og æresdrap. Hvor er Viggo Johansen nå? Hvorfor stirrer han ikke på meg gjennom tv-skjermen og inviterer til debatten «Hva er det med norske menn»? Hvor er Hege Storhaug? Hvorfor er hun ikke ute og raser mot et samfunn der dette kan skje?

Det er for tidlig å si nøyaktig hva som drev Geir Kaldahl til å gå løs på sin familie. Men vi vet at norske menns drap på sine familier har like strukturelle og kulturelle forklaringer som drap i minoritetsmiljøer. Vi vil bare ikke se det. I hvert fall ikke i disse tider da likestilling stadig trekkes fram som det som skiller oss siviliserte fra de muslimske barbarene.

Hun viser så til en tidligere undersøkelse om menn som dreper en eller flere av sine nærmeste for så å begå selvmord. De fant ut at mannen som begår slike mord-selvmord typisk er en etnisk, norsk mann i 40- 50-årsalderen, en «pliktoppfyllende mannemann med et gammeldags æresbegrep» :

Vi burde for lengst ha begynt å snakke om fellesnevneren: Det sosiale fallet en mann kan oppleve når kjæresten eller kona ønsker å gå fra ham. At samlivsbrudd og tap av samvær med barn går på æren løs, også for norske menn.

>> les hele kommentaren i Dagbladet “Vår ære og vår vold”

Det er altså kun i innvandrersaker at bruker “kultur” som forklaring. En ser den typen holdning også i mer trivielle saker. Et utmerket eksempel er en sak av NRK Hedmark om de nye unisex-doene på Hamar Katedralskole. Ikke alle elever er begeistret for ideen at jenter og gutter deler sammme do. Men mens norske jenters motstand blir forklart med individuelle behov, så forklares muslimske jenters motstand med “deres kultur”. Vi leser:

For flere muslimske jenter ved Hamar Katedralskole er det utenkelig å gå på samme toalett som guttene. De er vant til klare skiller mellom menn og kvinner i sin kultur.

Om norske jenter leser vi:

– Vi vil ha egen do, sier Ingeborg Øveraasen og Jannie Fimland. – Doen er jo det eneste stedet vi kan bare være jenter, sier de to. Venninnene synes det blir problematisk når de har menstruasjon og det er en gutt på avlukket ved siden av.
(…)
Jentene mener jenter og gutter har såpass forskjellige dovaner at det er best å holde dem adskilt. Dessuten vil de få sminke seg i fred. – Vi pleier å sminke oss på do etter gymtimene. Da er det ikke så hyggelig om det står gutter rundt, sier Elise Fangberget.

Til slutt blir altså noe som egentlig handler om jente- og guttekultur til en sak om nordmenn og muslimer:

Byggeleder for den nye storskolen, Knut Erik Manstad, innrømmer at løsningen med unisex-toaletter ikke er særlig gjennomtenkt.
– Vi har egentlig ikke tenkt på promlemstillingen i forhold til flerkulturelle elever, sier han.

>> les hele saken på NRK

SE OGSÅ:

Ny bok: De fleste drap begås av vestlige menn med gammeldags æresbegrep

Per Kristian Bjørkeng: Vår tause aksept av drap
Kan de norske “familietragediene” skyldes at enkelte menn ikke takler den raske likestillingen? Det er på tide vi ser på oss selv (Aftenposten, 23.12.05)

Æresdrapsdebatten: Manglende kunnskap eller uttrykk for norsk nasjonalisme?

Unni Wikan: For tidlig for å snakke om æresdrap

Media skaper enkle bilder av «de andre» (Om boka «Å se verden fra et annet sted» av Elisabeth Eide og Anne Hege Simonsen, Dagsavisen, 23.4.04)

Media må utfordre våre synspunkter (Om Regjeringens dialogkonferanse om media og integrering)

Det er ikke det samme om nordmenn eller visse innvandrere dreper hverandre. Marte Michelet har skrevet en utmerket kommentar om trippeldrapet i Sandefjord der en 38-åring nordmann drepte sin egen far, sin sønn og sin kjæreste.

Hvorfor bestemte 38-årige Geir…

Read more