search expand

Afrikanische und andre Dörfer – “Sie sprießen wie die Schwammerl aus dem Boden”

Auf no-racism.net sind zwei Artikel zu einem hier vieldebattierten Thema erschienen: In ‘Fremde Dörfer’ – die Präsentation von ‘Lebensgewohnheiten’ ist in lesen wir von der Popularitaet von afrikanischen, indianischen und anderen “exotischen” Doerfern (“Negerdoerfern”!) auf kommerziellen Veranstaltungen:

Doch nicht nur der “Schwarze Kontinent” dient immer wieder für die Präsentation exotischer Vorstellungen und Wünsche, auch die Amerikanischen Kontinente, ebenfalls Schauplatz der europäischen Kolonisierung, werden immer wieder als Aufputz genommen. So zählt in der jährlich stattfindende “Langen Einkaufsnacht” in Korneuburg, die vor allem zur Belebung der Wirtschaft dient, seit dem Jahr 2003 ein sogenanntes “Indianerdorf” zu den absoluten “Highlights”.

(…)

Während das Interesse für “fremde Kulturen” wieder mehr und mehr für kommerzielle Zwecke entdeckt wird, nehmen auch rassistische Vorstellungen und Mythen zu. (…)

>> zum Artikel auf no-racism.net

In Kolonial-rassistische Stereotype und ‘Afrikanische Dörfer’ lesen wir dass die Firma MaxVita GmbH (die das African village im Augsburger Zoo veranstaltet hat), wieder Rassismus vorgeworfen wird, diesmal wegen ihres “Afrika Festivals” in Wien und München. Leider handelt der Artikel nur ueber die Veranstaltung im Augsburger Zoo. Aber auf der Webseite der Afrika-Tage 2006 kann sich jeder selber ein Bild vom Afrika-Bild machen, das dort vermittelt wird.

SIEHE AUCH:

Bewusster oder unbewusster Rassismus? Proteste gegen “African Village” im Zoo

African Village eröffnet, Aussteller zeigen kein Verständnis für Kritik

Ethnologe Leo Frobenius und der koloniale Blick auf Afrika

German families are sent into the African bush to live with “African tribes”.

The spectacle and entertainment value of living Indians in the museum

Our obsession with the notion of the primitive society

Ancient People: We are All Modern Now

Auf no-racism.net sind zwei Artikel zu einem hier vieldebattierten Thema erschienen: In 'Fremde Dörfer' - die Präsentation von 'Lebensgewohnheiten' ist in lesen wir von der Popularitaet von afrikanischen, indianischen und anderen "exotischen" Doerfern ("Negerdoerfern"!) auf kommerziellen Veranstaltungen:

Doch nicht nur der…

Read more

Forsket på hvorfor markedet for healing vokser

Flere og flere mennesker oppsøker spirituelle healere fordi healere også interesserer sig for personens åndelige tilstand. Healere tilbyr noe som en ikke får i det etablerte helsesystemet, konkluderer antropolog Ann Maria Ostenfeld-Rosenthal, som nettopp har har forsket på hvorfor markedet for healing i Danmark vokser.

Healing går ikke ut på å helbrede fysiske sykdommer. Det handler heller om å skape orden i kaoset som kroniske sykdommer ofte skaper, ifølge avisa Nordjuske:

En af de healere, som Ostenfeld-Rosenthal har brugt i sit projekt, beskriver sig selv som “en slags moderne præst”.

Og healerens rolle som åndelig vejleder er ifølge Ostenfeld-Rosenthal ofte vigtig for patienten.

– Som åndelig vejleder udfylder healeren for mig at se et eksistentielt og åndeligt tomrum, som mange moderne mennesker står med i dag, siger hun.

I oktober skal hun starte et nytt forskningsprojekt: Hun skal sammenligne hva pasienter “med funksjonelle lidelser” får ut av konsultasjoner hos en vanlig lege eller hos en healer.

>> les hele saken i Nordjyske

På norsk fins et nettsted som heter healing.no der de også forklarer healing. På alternativ.no får vi vite at healing på sykehus blir godt mottat og der har de også en sak om samiske healere.

Flere og flere mennesker oppsøker spirituelle healere fordi healere også interesserer sig for personens åndelige tilstand. Healere tilbyr noe som en ikke får i det etablerte helsesystemet, konkluderer antropolog Ann Maria Ostenfeld-Rosenthal, som nettopp har har forsket på hvorfor…

Read more

Sikhismen – en ukjent verdensreligion

Sikhismen er en verdensreligion med like mange tilhengere som jødedommen. I Norge finnes nesten 5000 skiher, men i Norge vet de færreste noe om denne religionen. Professor Knut A. Jacobsen har nå skrevet den første boken om sikhismen på norsk, melder forskning.no.

De fleste sikher i Norge bor i Drammen og Oslo. Flertallet av mennesker med indisk bakgrunn i Oslo er sikher. De har et tempel på Alnabru i Oslo som har egen hjemmeside med info om sikhismen

Sikherne har hatt en del konflikter med muslimske herskere. Derfor, leser vi, går en del av sikhenes identitet på å ta avstand fra enkelte muslimske skikker, som f.eks å spise halalslaktet kjøtt.

>> les hele saken på forskning.no

SE OGSÅ:

Knut A. Jakobsen: En sikh som leder skaper forsoning i India (Aftenposten, 15.6.04)

Iqbal Singh Virdee: Sikhismen – en enkel religion (Utrop.no, 14.3.02)

Tim Jensens religionsguide: Sikhismen

Sikhismen er en verdensreligion med like mange tilhengere som jødedommen. I Norge finnes nesten 5000 skiher, men i Norge vet de færreste noe om denne religionen. Professor Knut A. Jacobsen har nå skrevet den første boken om sikhismen på norsk,…

Read more

Internett – samenes og antropologens beste venn

Vanligvis kaller en feltforskning på internett “cyberanthropology”. Men i det siste er oppholdet på nettet blitt en integrert del av flere forskningsprosjekter som ikke handler om internett. For “livet på internett er ikke noe som erstatter vanlig samhandling, men blir en del av den”, som sosialantropolog Astri Dankertsen i masteroppgaven sin om samer i Oslo skriver(dette er fjerde og siste del om oppgaven).

Internett er altså blitt ett av mange områder der en kan studere sosialt liv. Dankertsens informanter er stort sett ivrige internettbrukere: De deltar i flere nettsamfunn og diskusjonsgrupper. Internett viste seg nyttig for forskeren også rent praktisk sett. Når en studerer moderne samfunn er det er ikke alltid så lett å følge informantene gjennom hverdagen:

Internett gav meg også mulighet til å følge mine informanter når de var på jobb eller var bortreist. Jeg kunne lese hva de skrev til hverandre i løpet av dagen, og se hvem som hadde kontakt, og hvem som ikke hadde kontakt med hverandre. Slik fikk jeg også litt oversikt over deres nettverk. De hadde også vennelister der de hadde skrevet noen ord om dem de kjente, som alle kunne lese.

Hadde de opplevd noe spesielt en dag, hente det gjerne at de skrev en mail til meg og fortalte om hva de hadde opplevd. Jeg snakket også en del med dem på msn. Mens jeg satt hjemme og skrev feltnotater, kunne jeg derfor samtidig chatte med mine informanter over internett, få tilsendt filer og linker til internettsider om temaer som de mente kunne være interessant for meg, samt få informasjon om arrangementer og annet som de mente jeg kunne dra på. Flere hadde også blogg på internett, og fortalte om reiser eller annet de drev med.

Hun fulgte med mange interessante debatter om identitet. Et eksempel på innlegg i et populært debattforumet (som hun kalte “Samer på snei”):

A: Jeg er blitt same! Min oldefar var same, og nå har jeg også meldt meg inn i samemanntallet. Kan jeg nå si at jeg er same, når jeg har vært norsk hele livet? Kan man egentlig bli same, og hvilke kriterier er det for det?
B: Jeg er også blitt same!
C: Kanskje du er halvsame, sånn som jeg er?
D: Går ikke an å være halvt ditt og datt. Enten er man noe, eller så er man det ikke.
E: Du er det som du føler deg som.
F: Jeg er også halvsame, men jeg er da et helt menneske. Så derfor er jeg same. Ferdig med det.
G: Jeg har også nettopp funnet ut at jeg er same, men jeg mener at enten så er man same, eller så er man ikke det. Jeg har vært same hele livet uten å vite om det, men nå vet jeg det. Derfor er jeg same, og nå har jeg sydd min første kofte!

Påfallende: Flere hadde bilder av seg selv i kofte. En del skrev til hverandre på samisk eller hadde noen samiske setninger på profilene sine. Og et par sjamaner i Osloområdet hadde egne hjemmesider. En av dem tilbød også fjernhealing over internett mot betaling.

Antropologen skriver:

Internett er altså en måte for disse å utforske, uttrykke og skape en samisk identitet, eller en måte bli kjent med andre samer. (…) Flere av mine informanter forteller meg også at de har kommet inn i det samiske miljøet i Oslo gjennom På snei! (…)Internett kan altså brukes for å uttrykke samisk kultur og språk, og kan forstås som en form for internettnasjonalisme.

Som mange andre forskere tilbakeviser hun forestillinger om internett som noe upersonlig, anonymt og løsrevet fra tid og sted. For informantene var internett derimot noe høyst personlig. Det var en måte å holde kontakt med venner og bekjente, samt bli kjent med nye mennesker. For mange er internett nå en viktig del av det å være same i Oslo. I dag er det samiske Oslo og hjembygda “bare et tastetrykk unna”, skriver hun.

Men samtidig klarer ikke alle å følge med på teknologikappløpet:

I løpet av feltarbeidet opplevde jeg også at mange av de eldre i Oslo samiid searvi klaget over at de ikke fikk noe informasjon. Dette skyldtes at det meste av informasjonen skjedde gjennom mail og www.samer.no. Internett var med andre ord nesten en absolutt nødvendighet for å kunne delta i aktivitetene som ble arrangert av Oslo samiid searvi.

Dette er et godt eksempel på hvordan teknologi som innovasjon på et vis snur gamle hierarkier på hodet, der det er de yngre som har tilgang på kunnskap og informasjon, mens de eldre lett faller utenfor fordi de ikke behersker teknologien.

TIDLIGERE OMTALE AV OPPGAVEN:

Del III: Ikke kunnskap om “de andre”, men for “de andre”

Å være moderne same i Oslo (Astri Dankertsens masteroppgave del II)

Masteroppgave: Å være same i Oslo (del 1)

SE OGSÅ:

Denise Carter: The Birth of a Cyberethnographer

Denise Carter: Laughing in Cyberspace…or should I say LOL?

Når unge muslimer chatter med imamen – masteroppgave om Internettets betydning for minoritetsungdom.

Nettet som hjem. Antropologioppgave om internett og den tibetanske diasporaen

Thomas Hylland Eriksen: “Chatkanaler är livsviktiga för att hålla identiteten levande”

– Vi bør fjerne skillet mellom virtuelt og virkelighet

How Media and Digital Technology Empower Indigenous Survival

The Internet. An Ethnographic Approach (Om bruken av nettet for eksil-trinidadere)

samer.no

Infonuorra.no

Astri Dankertsen vil innlede fra sin mastergradsavhandling tirsdag 3.oktober kl 18 på Samisk hus i Oslo

Vanligvis kaller en feltforskning på internett "cyberanthropology". Men i det siste er oppholdet på nettet blitt en integrert del av flere forskningsprosjekter som ikke handler om internett. For "livet på internett er ikke noe som erstatter vanlig samhandling, men blir…

Read more

Ikke kunnskap om “de andre”, men for “de andre”

Tendensen er tydelig i mye nyere forskning: Majoritetsstudenter forsker på minoriteter, minoriteter forsker på seg selv. Det gjelder spesielt studier om identitet, migrasjon, urbefolkninger. En stor del av forskningen om samer i Norge f.eks. blir gjort av samer. I masteroppgaven om samer i Oslo skriver Astri Dankertsen (som også har samisk bakgrunn) om samfunnsvitenskapens betydning:

Mange bruker samfunnsvitenskapen aktivt for å forstå sine egne liv, og motsatt bruker sine egne livserfaringer for å kritisere samfunnsvitenskapelige teorier. For mange blir valg av studier, eller valg av oppgaver (…) og lesning av faglig litteratur om samiske forhold en måte å utforske sin egen identitet på. (…)

På denne måten blir ikke vitenskapen kunnskap om “de andre”, men også for “de andre”, altså for folk selv. Det blir på denne måten en kontinuitet mellom samfunnsvitenskapen og den studerte verden, og en mulighet for de studerte til å selv være en del av definisjonsmakten.

Antropologen legger til:

Og med mine egne samiske aner, er kanskje ikke jeg heller så veldig annerledes enn dem når det kommer til stykke.

Som hun skriver, blir grensene mellom forsker og informant utydelige:

Jeg traff iblant Lisa og Lisbeth i kantinen på Blindern, og selv om vi ikke tilhører samme fag, opplevde jeg at mange av våre samtaler bar preg av en medstudentrelasjon mer enn en forsker-informantrelasjon.
(…)
En del av mine informanter hadde også publisert vitenskapelig materiale selv som jeg kunne lese. (…) Jeg opplevde ofte, som også Cicilie Fagerlid beskriver, at den antropologiske, radikale annerledesheten var fraværende, og at mine informanter var en del av det samme fortolkende fellesskapet som jeg er en del av (Fagerlid, 2005). (…) Skillet mellom den studerende og de studerte er derfor for meg et veldig kunstig skille.

Antropologens samiske bakgrunn var en “viktig portåpner for å komme i kontakt med folk”. Mange var nysgjerrig på hvem hun var og forsøkte til og med “gjøre henne “mer” samisk og “en av dem”. De mente at hun måtte få seg kofte, gå på samiskkurs og enkelte spøkte også med at hun burde gifte meg med en same, leser vi.

Som mange informanter, var antropologens familie fornorskede samer fra kysten av Vest-Finnmark og har også opplevd å bli beskyldt for å ikke være “ordentlig” same selv.

Innpass i miljøet fant hun via Samisk hus der hun ble satt opp som kafévakt noen lørdager. Slik hadde hun en naturlig rolle som hun kunne bruke til å bli kjent med folk. Etterhvert er hun blitt gode venner med mange av dem, har vært hjemme hos dem, har vært med på kafé, på bar, danskebåttur og shopping.

Men den aller første kontakten med miljøet fikk hun på nettet. Som Astri Dankertsen var også mange av hennes informanter aktive internettbrukere. Nyttig var spesielt www.samer.no, Oslo samiid searvis sider på nettet. “Noen tastetrykk, og jeg var midt i samenes Oslo”, skriver hun.

Mer om internett og samisk identitet i del 4!

SE OGSÅ:

Å være moderne same i Oslo (Astri Dankertsens masteroppgave del II)

Masteroppgave: Å være same i Oslo (del 1)

Cicilie Fagerlid: Antropologi uten radikal annerledeshet. Når informantens og antropologens kunnskapsprosjekter konvergerer

Tendensen er tydelig i mye nyere forskning: Majoritetsstudenter forsker på minoriteter, minoriteter forsker på seg selv. Det gjelder spesielt studier om identitet, migrasjon, urbefolkninger. En stor del av forskningen om samer i Norge f.eks. blir gjort av samer. I masteroppgaven…

Read more