search expand

Drar til Tyrkia for å forstå Norge

Hvorfor er de, selv om de har vokst opp her, så opptatte av å være tyrkisk? Er ikke ungdom flest ganske kosmopolitisk? For å finne ut dette (og mye annet) skal antropolog Therese Sandrup snart dra til Tyrkia.

Fordi for å kunne forstå innvandrere i Norge må en også vite hva som skjer i hjemlandet (eller der foreldrene er fra), ha kunnskap om migrantenes ressurser og nettverk utenfor Norge, sier hun i et intervju med meg og forklarer:

– Barn av tyrkiske arbeidsinnvandrere har ofte tilbragt sommerferiene blant slektninger på opprinnelsesstedet. Dette har skapt nære relasjoner til folk og sted. Barn og unge har dermed kunnet knytte foreldrenes og besteforeldrenes minner og historier til steder de selv har vært. I tillegg har de holdt kontakten god ved hjelp av telefon, “videobrev” og senere epost og sms. (…) En føler seg som en del av en storfamilie, og storfamilien har opprinnelse på et sted. I sosialiseringen av barna har førstegenerasjon vektlagt betydningen av stedstilhørighet – at man kommer fra noe fint og bærer på verdifulle kulturtradisjoner.

(…)
De unge kan føle seg både norsk og tyrkisk, avhengig av kontekst. Mange sier de føler seg norske i Tyrkia og tyrkiske i Norge. Imidlertid gir mange uttrykk for at det er viktig for dem å bevare det tyrkiske. Det gir fellesskapsfølelse og selvtillit.

(…)

Jeg tror personlig at det er viktig for selvfølelsen at en kan være være stolt av stedet en kommer fra. Hvis en kan være stolt av bakgrunnen sin, står en styrket i møtet med majoritetssamfunnet.

Antropologen mener at det her dreier seg om “fellesmenneskelige ting”. Nordmenn som utvandret til Amerika for hundre år siden hadde det på samme måte:

Amerikavandreren omtalte seg aldri som amerikaner, tok vare på norske mattradisjoner og lærte barna sine norsk. Barna fikk kjeft på skolen fordi de snakket norsk i friminuttene. Kontakt med familien i Norge var svært viktig. Som innflyttere står folk i spenningsfeltet mellom samfunnet de forlot og det nye de skal etablere seg i. Behovet for å ta vare på tradisjoner og samtidig innpasse det vante i det nye, er ikke alltid like lett. Dette er fellesmenneskelige ting. Det er viktig å ikke å eksotifisere

>> les hele saken på forskningsprogrammet CULCOMs hjemmeside

Hvorfor er de, selv om de har vokst opp her, så opptatte av å være tyrkisk? Er ikke ungdom flest ganske kosmopolitisk? For å finne ut dette (og mye annet) skal antropolog Therese Sandrup snart dra til Tyrkia.

Fordi…

Read more

UiO samarbeider med Bondeviks omstridte “fredssenter”

Kjell Magne Bondeviks omstridte Oslosenteret for fred og menneskerettigheter har inngått en avtale med masterprogrammet “Peace and Conflict Studies” ved Universitetet i Oslo, skriver Uniforum. Fra våren 2007 skal mastergradsstudenter få anledning til å arbeide ved Oslosenteret og kunne skrive masteroppgaver der.

Senteret er sponset av selskaper som Statoil, Hydro, Aker som ikke akkurat er kjent for sin innsats for menneskerettigheter. Ord som «vennekorrupsjon», «kameraderi», «smøring» og «korrumperende praksis» er blitt brukt om disse pengegavene fra Bondeviks venner i næringslivet. En rekke forfattere, akademikere og kulturpersonligheter har startet et opprop.

Samtidig som Bondeviks Fredssenter er blitt etablert, måtte Norsk fredsråd legge ned sekretariatet sitt. Bondevik-regjeringen hadde kuttet i bevilgningene. Bondevik er heller ikke kjent for å være en krigsmotstander.

Likevel gleder UiO seg over samarbeidet. Statsviter Anne Julie Semb sier:

Denne avtalen vil gjøre det mulig for våre studenter å få arbeide med sine masteroppgaver i et spennende og lærerikt miljø. Vi er glad for avtalen med Oslosenteret og håper dette vil gjøre vårt masterprogram i Peace and Conflict Studies enda mer spennende

“Peace and Conflict studies” inneholder komponenter knyttet til statsvitenskap, sosiologi, antropologi, religion, psykologi, jus og historie.

>> les hele saken i Uniforum

SE OGSÅ:

Kjendisopprop mot Bondevik (Dagsavisen, 6.4.06)

Med Bondevik for fred (Dagsavisen, 13.1.06)

Får millionkutt. Opplysningsarbeid for fred blir kutta med to tredelar i statsbudsjettet (Klassekampen, 2.12.04)

Krever at Stortinget gransker Bondevik (Dagsavisen, 7.4.06)

Bondeviks moralske forfengelighet: Kunne ikke Bondevik & Co. heller donert pengene til noen som har greie på hva de driver med? (Debatt hos VamPus, 10.1.06)

Ny utgave av Antropress: Forsvaret sponser undervisning

Børs og bibliotek: Det er bonanza i kunnskapsmarkedet

Sponsor fikk forelese. En representant for salgsavdelingen til den italienske helikopter-produsenten Agusta foreleste over luftfartens historie i Italia på Universitetet i Oslo

Kjell Magne Bondeviks omstridte Oslosenteret for fred og menneskerettigheter har inngått en avtale med masterprogrammet "Peace and Conflict Studies" ved Universitetet i Oslo, skriver Uniforum. Fra våren 2007 skal mastergradsstudenter få anledning til å arbeide ved Oslosenteret og kunne…

Read more

Forsker på hiv-smittedes levekår i Danmark

Hiv og AIDS er fortsatt de mest tabuiserte sykdommene. Holdningene overfor hiv og AIDS har ikke endret seg de siste årene, mener Anders Dahl som sammen med Mie Carstensen holder på med en undersøkelse om de danske hiv-smittedes levekår og livskvalitet, skriver Politiken.

Dahl sier:

Behandlingen af hiv er i dag så god, at det at være hiv-smittet på mange måder kan sammenlignes med at leve med en hvilken som helst anden kronisk sygdom. Men forskellen er, at sidder du til et middagsselskab, kan du godt sige, at du har sukkersyge. Men siger du, at du er hiv-smittet, vil det første, folk tænker – i hvert fald hvis de ikke kender nogen med hiv – være: Gud, har han drukket af mit glas? Eller: Mon han var på toilettet lige før mig?.

Fordommene overfor hiv-smittede henger ifølge DAhl sammen med at sykdommen forbindes med stigmatiserte grupper som homoseksuelle og narkomaner.

>> les hele saken i Politiken (link oppdatert)

Anders Dahl har skrevet et paper om aids-opplysningskampagner og nye metoder i antropologisk sexforskning. Han argumenterer for at en antropologisk tilgangsmåte kan være nyttig i bekjempelsen av AIDS. Den helsefaglige tilnærmingen overser at mennesker ikke alltid handler rasjonalt – noe som betyr at opplysningskampanjer om sikker sex ikke strekker til.

>> les: Masser af grunde til usikker sex!- en undersøgelse af gode forklaringer. Av Anders Dahl

SE OGSÅ:

Film skal forebygge HIV i Tanzania

“There’s no AIDS here because men and women are equal”

Hiv og AIDS er fortsatt de mest tabuiserte sykdommene. Holdningene overfor hiv og AIDS har ikke endret seg de siste årene, mener Anders Dahl som sammen med Mie Carstensen holder på med en undersøkelse om de danske hiv-smittedes levekår og…

Read more

Kurs i akademisk engelsk! Utenlandsopphold for masterstudenter!

Internasjonalisering er blitt et mantra i forskningspolitikken. På oppdrag fra KILDEN har fire studenter ved Universitetet i Oslo kartlagt hvilke utfordringer kjønnsforskere ser i internasjonaliseringsprosessen.

Chiu Wai Mickey Yip mener at masterstudenter burde få flere tilbud om utenlandsopphold. Utenlandsopphold kan være nøkkel til internasjonalisering, ved at man da får en mulighet til å bygge nettverk. “Da har de færreste familie, og derfor er det lettere å bo utenlands en periode”, fastslår han.

Rasmus Durban Jahr påpeker at flere forskere etterlyser kurs i akademisk engelsk. “Flere sier at de ikke har hatt noe annen engelskundervisning enn den de fikk i grunnskole og på videregående, og at dette ikke holder”, sier han. Den største barrieren mot internasjonal publisering er nemlig språk, sier Inger Wold.

Det kommer også fram at yngre forskere på et lavere stillingsnivå sliter med å bli del av forskernettverk. Stipendiater er de som deltar minst. Det kan skyldes at terskelen inn i et nettverk kan synes vanskelig å forsere. “En stipendiat er ganske avhengig av å ha en veileder som introduserer henne til forskere hun vil bli kjent med, påpeker Yip.

>> les hele saken på Kilden

SE OGSÅ:

Hvilken internasjonalisering av norsk forskning?

Internasjonalisering er blitt et mantra i forskningspolitikken. På oppdrag fra KILDEN har fire studenter ved Universitetet i Oslo kartlagt hvilke utfordringer kjønnsforskere ser i internasjonaliseringsprosessen.

Chiu Wai Mickey Yip mener at masterstudenter burde få flere tilbud om…

Read more

The spectacle and entertainment value of living Indians in the museum

Last year we had debates about racism and neo-colonialism when the Zoo at Augsburg exhibited an “African village”. The same is happening right now in Kolmårdens djurpark – the largest zoo in Scandinavia: They have engaged Massai people who “dance, sing and jump” in the zoo (more in Norwegian).

Last Thursday, anthropologist Dustin Wax has reminded us in a paper of the long history of displaying indigenous people in the museums and zoos – living people, not dead people. Even famous anthropologists as Franz Boas and Alfred Kroeber have been involved in organizing “ethnographic zoos”.

How are indigenous people represented? As it was the case in the zoo in Augsburg and Kolmården, the exhibitions in museums focused on the (timeless) past. Not much seems to have changed:

The focus on the enactment of the past, coupled with the insistence that Indian culture was only “authentic” insofar as it was free from the “taint” of Western civilization, had the effect of presenting Indian culture as something static, unchanging, and doomed to disappear. There was no room in either the dominant evolutionary paradigm of the day or the germinal cultural relativism just beginning to take shape for Indian cultures that continued to exist and to adapt to the changing world around them.

Most organizers of these ethnographic shows had an evolutionary view of the world – in the sense that indigenous people are “less advanced” than “us”. They are “stone age people” and can be used to “illustrate the advancement of evolution of man”:

In the United States (…), the Indian became a symbol of the American land brought to heel by the expansion and dominance of the “civilized” Anglo-Americans—a symbolism brought to life and enacted for a self-congratulatory American public in virtually all of the world fairs and expositions hosted by American cities.

But these “Stone age tribes” are in reality no less modern than middle class Americans. So, anthropologists were horrified when they realised that people from Samoan cut their hair and adopt American garb during their lengthy cross-Pacific journey on their way to the zoo:

They were greeted with horror by the manager in charge of their exhibit at the Exposition, who quickly “put a halt to the ‘civilizing process’” (Rydell 1984: 67) and within a short while it was reported that “the Samoans [were] making a heroic and laudable effort to resume their natural state of barbarism” (Daily Inter Ocean, 14 June 1893, in Rydell 1984: 67).

Likewise, Boas’ Kwakiutl were performing rituals that at home were no longer practiced, and which had never been intended for the kind of display expected at the Exposition. Curtis Hinsley writes that “They were aiding Boas in his effort to recapture a presumed pristine, pre-Columbian condition” (350), a state of affairs that sat well both with Boas’ scientific predilection—later realized in his advocacy of “salvage ethnography”

>> read the whole paper: Representations of Indians in American Natural History Museums by Dustin Wax

Just a few days earlier, Kevin Friedman wrote about Ota Benga – a Kongolese was put on display in the monkey house at New York’s Bronx Zoo. He quotes from an New York Times article:

Visitors to the Monkey House that second day got an even better show. Ota Benga and an orangutan frolicked together, hugging and wrestling and playing tricks on each other. The crowd loved it. To enhance the jungle effect, a parrot was put in the cage and bones had been strewn around it.

>> read the whole post

SEE ALSO:

The Construction of Indigenous Culture by Anthropologists

Anthropological Days at the Olympic Games: An homage to imperialism, the exhibit of conquered peoples was designed to show how America would bring progress to savage peoples

In Detroit and London: More African Villages in the Zoo

Our obsession with the notion of the primitive society

Geldof’s Live8 and Western myths about Africa

Kurt Jonassohn, On A Neglected Aspect Of Western Racism: From the beginning of the 1870s to the end of the 1930s – the exposition of so-called exotic peoples in zoological gardens attracted a huge public

Last year we had debates about racism and neo-colonialism when the Zoo at Augsburg exhibited an "African village". The same is happening right now in Kolmårdens djurpark - the largest zoo in Scandinavia: They have engaged Massai people who "dance,…

Read more