Sosiolog Katrine Fangen tar i en kronikk i Aftenposten opp en viktig sak: Noen av de rikeste nordmennene er svært synlige i mediene. Men det forskes svært lite på landets økonomiske eliter. Det kan skyldes at det er vanskelig å få innpass – og å få penger til slik forskning, skriver hun:
Forskningsmidler gis ofte til områder der noe defineres som et problem av myndighetene. Det kan være kriminalitet, rus, overgrep, eller psykiske lidelser. Med slike temaer vil forskningen derfor rette oppmerksomheten mot ulike lavstatusgrupper.
(…)
Forskere som har prøvd å få innpass i ulike typer makt- eller overklassemiljøer for å utføre feltarbeid eller kvalitative intervjuer har opplevd at det er vanskelig å komme inn.
Antropologen Hortense Powdermaker hadde i 1946 planlagt å utføre feltarbeid i Hollywood, men erfarte at menneskene der bare godtok å delta i formaliserte intervjuer.
(…)
Den svenske antropologen Christina Garsten har studert bedriftene Apple og Olsten og fulgt deres nettverk i et par amerikanske og en europeisk storby. Hun opplevde tilsvarende at det var vanskelig å få noe ut av å observere, og at intervjuer ga liten innsikt ut over det overfladiske.
(…)
Resultatet blir, som sosiologen Ragnhild Skogheim påpeker, “manglende innsikt i hvordan de rike lever, hvordan de forholder seg til sin egen rikdom og en rekke levekårs- og velferdsspørsmål som er godt dokumentert når det gjelder andre samfunnsgrupper”.
>> les hele kronikken i Aftenposten
Marianne Gullestad forsket på eliten, blant annet om hverdagsrasisme og forskningsresultatene ble ikke akkurat møtt med velvilje. Se også intervju med Niels Schia: På feltarbeid i FNs sikkerhetsråd
Sosiolog Katrine Fangen tar i en kronikk i Aftenposten opp en viktig sak: Noen av de rikeste nordmennene er svært synlige i mediene. Men det forskes svært lite på landets økonomiske eliter. Det kan skyldes at det er vanskelig…