search expand

– Lite forskning på elitene

Sosiolog Katrine Fangen tar i en kronikk i Aftenposten opp en viktig sak: Noen av de rikeste nordmennene er svært synlige i mediene. Men det forskes svært lite på landets økonomiske eliter. Det kan skyldes at det er vanskelig å få innpass – og å få penger til slik forskning, skriver hun:

Forskningsmidler gis ofte til områder der noe defineres som et problem av myndighetene. Det kan være kriminalitet, rus, overgrep, eller psykiske lidelser. Med slike temaer vil forskningen derfor rette oppmerksomheten mot ulike lavstatusgrupper.

(…)

Forskere som har prøvd å få innpass i ulike typer makt- eller overklassemiljøer for å utføre feltarbeid eller kvalitative intervjuer har opplevd at det er vanskelig å komme inn.

Antropologen Hortense Powdermaker hadde i 1946 planlagt å utføre feltarbeid i Hollywood, men erfarte at menneskene der bare godtok å delta i formaliserte intervjuer.
(…)
Den svenske antropologen Christina Garsten har studert bedriftene Apple og Olsten og fulgt deres nettverk i et par amerikanske og en europeisk storby. Hun opplevde tilsvarende at det var vanskelig å få noe ut av å observere, og at intervjuer ga liten innsikt ut over det overfladiske.
(…)
Resultatet blir, som sosiologen Ragnhild Skogheim påpeker, “manglende innsikt i hvordan de rike lever, hvordan de forholder seg til sin egen rikdom og en rekke levekårs- og velferdsspørsmål som er godt dokumentert når det gjelder andre samfunnsgrupper”.

>> les hele kronikken i Aftenposten

Marianne Gullestad forsket på eliten, blant annet om hverdagsrasisme og forskningsresultatene ble ikke akkurat møtt med velvilje. Se også intervju med Niels Schia: På feltarbeid i FNs sikkerhetsråd

Sosiolog Katrine Fangen tar i en kronikk i Aftenposten opp en viktig sak: Noen av de rikeste nordmennene er svært synlige i mediene. Men det forskes svært lite på landets økonomiske eliter. Det kan skyldes at det er vanskelig…

Read more

Ikke spøk med flagg, bunader og nasjonalsangen

17.mai er over og sosialantropolog Long Litt Woon har skrevet et innlegg i Aftenposten om noe som ble diskutert da jeg var ute på nasjonaldagen: Hvilken bunad kan en ha på når f.eks foreldrene er fra Bergen henholdvis Trondheim og en selv bor i Oslo. Enda mer vanskelig blir det med innvandrere fra andre land: Ikke alle syns det er ok at de bærer en norsk bunad. Hun skriver:

Hva man måtte mene om hvorvidt en innvandrer kan bære en norsk bunad, og eventuelt på hvilke betingelser, sier mye om hvor man vil streke opp grensen for norskhet.

Men jobben for bunadspolitiet blir vanskeligere og vanskeligere:

Ifølge Statistisk sentralbyrå utgjør ekteskap mellom en etnisk nordmann og en utenlandsk kvinne/mann over 20 prosent av alle ekteskap som inngås i dag. Hver etnisk norsk nordmann har nå ikke bare et søskenbarn på Gjøvik, men også en utenlandsk svigerinne fra Murmansk, Manila eller Bangkok.
(…)
Å være norsk vil i fremtiden være mindre et spørsmål om hvor man kommer i fra, og mer et spørsmål om hvem man vil være – og får lov til å være.

Hun påpeker dessuten på at mange bunader ikke ble produsert i Norge, men i Kina.

>> les hele saken i Aftenposten

Men i Sandefjord ble den indiskfødte Ap-politikeren nektet å bruke indisk festantrekk. Hun måtte stille opp norsk nasjonaldrakt

>> les Ap-politiker nektes å bruke indisk festantrekk

Bunader, hijab og “islamiseringen” av 17.mai

Enda sterkere følelser knyttet nordmenn til flagget. I Femina leser vi:

For vi nordmenn har et slags religiøst forhold til det norske flagget, og behandler det med omtanke og respekt.

– Det er en ting man ikke kødder med, og det er det norske flagget, sier forfatter og professor i sosialantropologi, Thomas Hylland Eriksen.

>> les hele saken i Femina

se også Flagg og identitet: Sterke følelser, mystiske ritualer og tvetydige budskap

Minst like varsomt må en være i forhold til nasjonalsangen. En bemerkning at det kunne være en god ide å oversette “Ja vi elsker” til urdu utløste uventede reaksjoner. Saken begynte med at Vårt Land spurte Majoran Vivekananthan, redaktøren i den flerkulturelle avisa Utrop om hva han syntes om ideen. “Og gjerne hindi og arabisk også. Det bør ikke være noen begrensninger for å synge for Norge”, sa han – og det hørtes jo riktig patriotisk ut.

Så kom reaksjonene. FrP sendte ut en pressemelding (imidlertid fjernet fra nettsiden (men omtalt i Aftenposten):

Innvandringspolitisk talsmann i FrP, Per-Willy Amundsen vil ikke åpne for at innvandrere skal kunne synge “Ja vi elsker” på urdu. Han mener innvandrere heller må lære seg norsk.

Utrop-redaktøren oppsummerer:

Innspillet som sprang ut som en humoristisk og spennende gimmick i en flerkulturell avis, er nå blitt en politisk debatt om inkludering og ekskludering.

Han føler seg minnet om Muhammed-karikaturene:

Det er forbløffende å se hvor sterkt nordmenn blir provosert over et humoristisk innspill om oversettelse av nasjonalsangen. Når en gruppes kjerneverdier og identitet blir utfordret, blir dem det gjelder sterkt provosert. Dette gjelder uansett om det er Muhammed-karikaturer eller Norges nasjonalsang, og her er det ingen unntak. I stedet for å bli provosert over at noen innvandrere setter seg ned for å oversette noen vers i nasjonalsangen, så bør man heller bli fasinert over innvandrernes interesse i det norske.

>> les hele saken på utrop.no

>> radiodebatt på NRK om emnet

Men betyr ikke sammenligningen med karikaturene at lignende følelser blir vekket i begge tilfeller? Og at en derfør bør tre varsom fram?

17.mai er over og sosialantropolog Long Litt Woon har skrevet et innlegg i Aftenposten om noe som ble diskutert da jeg var ute på nasjonaldagen: Hvilken bunad kan en ha på når f.eks foreldrene er fra Bergen henholdvis Trondheim og…

Read more

Engaged anthropologists beaten by the Mexican police

There has been a lot of focus on anthropologists and human rights recently. But being engaged is easier said than done. Police Beat and Gas Students at the National School of Anthropology and History is the headline of a story on Narco News. They were part of a demonstration against rights abuses by the Mexican police:

Students from the National School of Anthropology and History (ENAH), of the School for Science and Humanities (CCH) South and the National Pedagogic University (UPN), among other adherents to the Other Campaign, were blocking the “Periférico Avenue” highway near the ENAH when they were attacked with pepper gas and clubs by members of the Mexico City police.

“It was a day of energy and rebellion for the students. This could be the genesis of a real movement coming out of the solidarity of the classroom”, NarcoNews writer Juan Trujillo concludes.

Valentina Palma Novoa is one of the victims of police violence. She’s originally from Chile and student at the National School of Anthropology and History, and tells us about the background of the demonstration some days ago:

On Wednesday, May 3, after seeing the news on television and learning of the death of a 14-year-old boy, I was moved by the death of this small child and, as an anthropologist and documentary filmmaker, decided to go to San Salvador Atenco.

The day after:

It must have been about 6am when the church bells of San Salvador Atenco began to ring – bong, bong, bong, over and over again – while a voice shouted over the loudspeaker that the police were surrounding the town. Bicycles hurried past in every direction.

(…)
I zoomed in with my camera. I saw that there were many of them and that, covered by their shields, they were advancing with small and nearly imperceptible steps. I was afraid. There were many of them, heavily armed, while the farmers were few and unarmed. In the screen of my camera I saw one of the police point and shoot a projectile towards us; when it landed next to me, I could smell and feel that it was tear gas.

(…)

I was panicked and didn’t want to come down from the roof; then a police officer yelled up to me, “Come down here, bitch. Come down here now.” I came down from the roof slowly, terrorized by the sight of the boys being beaten in the head. Two police officers took hold of me and pulled me forward while others beat me on the chest, back and legs with their clubs.

She was then arrested and expelled from the country.

>> read her whole account on NarcoNews

UPDATE (23.5.06)

Global Voices author David Sasaki has made an impressive research on this topic – read >> Mexico: Violence and Backlash in San Salvador Atenco

MORE INFO:

Foreign women photographers beaten and abused by Mexico City police (Reporters Without Borders)

Police Attack Mexico City Students Protesting the Violence in Atenco

Students Maintain Blockade Despite Repression. Police Beat and Gas Students at the National School of Anthropology and History (Narco News)

Police raid in Mexico exposes deep rift (Mercury News)

Protesters choke Mexico City (Washington Post)

London says ‘We are all Atenco!’ (Indymedia UK)

Subcommandante Marcos: Either Release All Prisoners from Atenco, Or We All Go to Jail” (Narco News)

There has been a lot of focus on anthropologists and human rights recently. But being engaged is easier said than done. Police Beat and Gas Students at the National School of Anthropology and History is the headline of a story…

Read more

Å leve med hijab – to nye studier

Kanskje inspirert av nasjonaldagen der vi kommer til å se mange norske kvinner med slør, har Mina Hauge Nærland i Dagblad Magasinet gått gjennom flere studier om bruken av hijab i Norden. Og hun har gjort en god jobb.

I følge en ny studie av det svenske Integrationsverket opplever mange kvinner i Sverige at de ikke bli hørt fordi de går med hijab, at de blir umyndiggjort og at det antas at de er lavt utdannet og dårlige til å snakke svensk selv om de har bodd i landet hele livet.

Kristin Engh Førde (som også er redaktør i det feministiske tidsskriftet FETT) er i ferd med å avslutte sin masteroppgave i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo. Hun har gjort feltarbeid ved en videregående skole i Oslo, og fulgt ti jenter som bruker hijab i et halvt år. Hun har gjort lignende funn i Norge.

Informantene hennes opplever at folk kobler bruken av hijab til det motsatte av det moderne:

De opplever at folk rundt tror de er spesielt tradisjonelle, at de lever under sterk patriarkalsk undertrykking. Folk regner med at jentene ikke har bestemt selv om de vil bruke hijab eller ikke. Jentene sier de møter mye misforstått medlidenhet, og at de opplever dette som veldig ubehagelig.

(…)

Det finnes selvfølgelig påvirkning, som det gjør i alle miljøer. Men mitt udiskutable inntrykk er at de fleste jentene bruker det fordi de vil det selv. Den tvangen man ser for seg at jentene er utsatt for er nok mindre vanlig enn man tror.

Mina Hauge Nærland siterer også Randi Gressgård i en artikkel i Tidsskrift for Kjønnsforskning:

Mange assosierer sløret med kvinnens underordning. Men flere muslimske kvinner, særlig de som har vokst opp i et vestlig samfunn, mener på sin side at sløret frigjør dem fra mannens seksualiserte blikk.

>> les hele saken i Dagbladet Magasinet

SE OGSÅ:

Et barneperspektiv på hijab – om boka Hijab i Norge

Begrepsforvirring om hijab – om boka Hijab i Norge – Trussel eller menneskerett?

“Hodeplagg er obligatorisk”: Den skjulte islamiseringen av 17.mai

Kanskje inspirert av nasjonaldagen der vi kommer til å se mange norske kvinner med slør, har Mina Hauge Nærland i Dagblad Magasinet gått gjennom flere studier om bruken av hijab i Norden. Og hun har gjort en god jobb.

I…

Read more

Eksilkunnskap krever tid – ny bok om vietnamesiske flyktninger

– Flyktninger gjør nordmenn usikre. Ikke fordi de er så ulike oss, men fordi de er så like, sier sosialantropolog John Chr. Knudsen, som har fulgt vietnamesiske flyktninger i over 20 år. Nå har han satt et foreløpig punktum for det tjueårige prosjektet med boken ”Capricious worlds” – lunefulle verdener, melder På Høyden.

Han har i løpet av disse årene forstått at det nesten er umulig for andre å forstå hva det vil si å måtte forlate alt man har kjært. Han tror at en av grunnene til at vi frykter det fremmede er at vi kjenner oss igjen. Å møte flyktninger minner oss om hva vi kan miste, sier han til På Høyden.

Vietnamesere oppleves ofte som lukket gruppe. Antropologen forklarer:

Det er viktig for et menneske å få bekreftelse på hvem man er – og det kan man ikke få hvis man er alene. Mange opplever nemlig at avstanden til nordmenn er stor.

Det er viktig for flyktningene å finne ro:

– Når alt har vært omskiftelig, lunefullt, blir det viktigste å temme tilfeldighetene, skape ro rundt seg og finne mening. Men også slå seg til ro med at noe er meningsløst.

>> les hele saken i På Høyden

SE OGSÅ:

Sosialantropologens hjertelige møte i Vietnam

Studerer livet til vietnamesiske båtflyktninger over en periode på 23 år

Religion spiller en avgjørende rolle når flyktninger fra Rwanda skal etablere nye liv i eksil

Intellektuelle flyktninger: Det norske samfunnet er ekskluderende

Nettet som hjem. Antropologioppgave om internett og den tibetanske diasporaen

– Flyktninger gjør nordmenn usikre. Ikke fordi de er så ulike oss, men fordi de er så like, sier sosialantropolog John Chr. Knudsen, som har fulgt vietnamesiske flyktninger i over 20 år. Nå har han satt et foreløpig punktum for…

Read more