search expand

Anthropologist: "The proper way of eating is with a spoon and a fork"

(Links updated 7.9.2020) A Montreal newspaper story has rapidly sent Filipino tempers rising around the world. Luc Cagadoc, a 7-year-old pupil, was punished by a lunchtime day-care monitor: “You are in Canada. Here in Canada you should eat the way Canadians eat,” the Quebecois educator allegedly said, and went on to observe that Luc “ate like a pig.” The reason: Luc insisted on eating with a spoon and fork as most Filipinos do.

“Educators and parents alike should find ways to work together to avoid traumatizing children who deserve more than to be made to feel inferior because of their parent’s culture”, the editor (I suppose) of the Philippine Daily Inquirer comments (text no longer online).

In a follow-up article called “Spoon Wars” (no longer online), anthropologist Michael L. Tan gives us more information about food, eating habits and cultural history (that’s the role anthropologists should play, isn’t it?):

For Filipinos, and most Asians, spoons were the greatest invention ever. Throw away the knife and the fork but never the spoon, which we use for soups, desserts, vegetables, even to cut meat.

Anyone with knowledge of culinary history can tell you the spoon was the first eating utensil to have been invented. Knives, well, they were originally invented as weapons, and then got reduced for the dining table. And the fork, the infamous fork that westerners insist is the main eating utensil? They come much later, introduced from the Middle East into southern Europe, but treated with disdain by the northern Europeans.

(…)

Etiquette changes all the time because they’re based on meanings we give to people, events, places. In earlier less civil times, meals could become quite violent so the last thing you needed were utensils brandished like weapons, which is why the Chinese resisted knives and forks and stuck to chopsticks.

(…)

But don’t worry, with 8 million Filipinos living and working in Canada and all kinds of other remote, savage lands, many infiltrating homes as nannies and cooks and housekeepers, we’ll teach the world that the proper way of eating is with a spoon and a fork.

Michael L. Tan is an engaged anthropologist. He publishes most of his columns in a blog called Pinoy Kasi. His older texts can be found at http://www.pinoykasi.homestead.com. His current texts are available here: https://opinion.inquirer.net/byline/michael-l-tan

(Links updated 7.9.2020) A Montreal newspaper story has rapidly sent Filipino tempers rising around the world. Luc Cagadoc, a 7-year-old pupil, was punished by a lunchtime day-care monitor: “You are in Canada. Here in Canada you should eat the way…

Read more

For en multikulturalisme uten kultur

Professor Anne Phillips ved London School of Economics and Political Science ønsker ingen aldersgrenser for familiegjenforening ved ekteskap. Hun mener slike forslag bygger på en forståelse av at kultur fullstendig styrer folks handlinger. En kultur er, sier hun, ikke en “ting” som kan forklare hvorfor mennesker handler som de gjør, leser vi på nettmagasinet Kilden.

Hun sier:

– Jeg mener multikulturalisme er havnet i miskreditt på grunn av en misforstått og statisk forståelse av kultur. Derfor er det behov for å jobbe med en alternativ multikulturalisme, som ikke bygger på en forståelse av kultur som skaper rasisme og stereotypier. Men som samtidig setter fokus på urettferdighet kulturer imellom og tillater normative vurderinger av kulturelle praksiser.

(…)

Det burde være mulig å tillegge kultur vekt, uten å mene at den dikterer alle handlinger. Og det burde være mulig å erkjenne at noen individer utsettes for kulturelt og religiøst press, uten å konkludere med at alle gjør det. Det har vært mulig å skape rom for en slik nyansert forståelse når det gjelder klasse og kjønn. Da burde det også være mulig å forhold til kultur.

Hun syns ikke en burde snakke om kosmopolitisme istedet “fordi det kosmopolitiske tenderer mot en arrogant form for kulturell imperialisme, der et hierarki av kulturer etableres”. Det kosmopolitiske har fokus på åpenhet for andres oppfatinger. Etter hennes mening er det “vanskelig å tenke seg at man med et slik utgangspunkt unngår å rangere kulturer som mer eller mindre åpne”.

>> les hele saken på Kilden

>> Anne Phillips: Multiculturalism, Universalism and the Claims of Democracy (pdf)

Mange ville være uenige i Philipps påstander om kosmopolitisme. Dle fleste forsker framhver at det er særlig på grasrota vi finner kosmopolitistiske holdninger, se bl.a. Owen Sichone: Poor African migrants no less cosmopolitan than anthropologists og oppsummeringen min Kulturkamper og diskriminering: Hjelper kosmopolitisme?

SE OGSÅ:

– Kvinneundertrykking handler ikke om kulturforskjeller

Ny bok: Bruket av kultur: Hur kultur används och görs socialt verksam

Plukker fra hverandre vår forståelse av kultur og tradisjoner

– Foreldrenes kultur står ikke i veien for unge etniske minoritetsjenter

Tar et oppgjør med debatten om multikulturalismen – Intervju med Alexa Døving

Professor Anne Phillips ved London School of Economics and Political Science ønsker ingen aldersgrenser for familiegjenforening ved ekteskap. Hun mener slike forslag bygger på en forståelse av at kultur fullstendig styrer folks handlinger. En kultur er, sier hun, ikke en…

Read more

Forsker på hjemmets betydning for danskerne

355 hus ble helt eller delvis ødelagt på grunn av en eksplosjon i et fyrverkerilager i Seest i Danmark. Hva bygger vi i dag, når vi begynner fra bunnen? – Det som brente var ikke bare et hus, det var deres hjem. Et hus sitter i kroppen. Med et nytt hus må man starte forfra, gjenoppbygge fortellingen om sig selv”, sier antropolog Mark Vacher fra Center for Bolig og Velfærd ved Københavns Universitet som forsker på hjemmets betydning for danskere. Han har valgt Seest som forskningsområde.

Til Berlingske Tidende sier han:

Fra 1960 til i dag har Danmark ændret sig fra at være overvejende et produktionssamfund til at være et konsumsamfund. Det typiske menneske i dag er et, der aldrig er helt tilfreds, men arbejder på at blive det, og det forklarer bl.a. de fortløbende forandringer i hjemmet. Men endnu tydeligere afspejler kroppens behov sig i hjemmets indretning.

Tidligere skulle kroppen hvile ud efter arbejdsdagen, derfor var det vigtigt med en opholdsstue med behagelige møbler, hvor man kunne tilbringe aftenen. I dag er arbejdet ikke så trættende, til gengæld er kroppen kommet i fokus, og derfor indretter vi store badeværelser, hvor hele vægge er indrettet med spejle, så vi kan dyrke kroppen. Det er meget typisk, at de renoverede huse i Seest fik nye, store badeværelser. Og særskilte badeværelser til forældrene.

Han har også lagt merke til kjønnsforskjeller:

Køkkenerne er også store, de er den akse, hvorom de forskellige rum drejer sig, og her regerer kvinden. Ikke som en gammeldags husmor, men fordi hjemmet er kvindens domæne. Derfor er det heller ikke påfaldende, mener Mark Vacher, at hun ikke har sit eget værelse, for hun har lov til at være alle vegne. Manden derimod, han må typisk nøjes med et værelse, der er halvvejs et pulterrum, eller han er henvist til garagen eller skuret udenfor. Her kan han stå og sysle med de småting, som er blevet tilbage.

Han mener forresten at arkitektene ikke kan bygge hus idag uten å ha dratt inn en antropolog eller livsstilsforsker inn i prosessen.

>> les hele saken i Berlingske Tidende

SE OGSÅ:

Antropologi og interiør I: Retro som status

Antropologi og interiør II: En studie om hjemmet i Norge og i Sveits

Antropologisk kunnskap hjelper boligmarkedet

Øye ser deg: Hun er sosialantropolog og kartlegger hjemmene våre

355 hus ble helt eller delvis ødelagt på grunn av en eksplosjon i et fyrverkerilager i Seest i Danmark. Hva bygger vi i dag, når vi begynner fra bunnen? - Det som brente var ikke bare et hus, det var…

Read more

"Hodeplagg er obligatorisk": Den skjulte islamiseringen av 17.mai

bunad Hijab-tvang på 17.mai? “Hodeplagg er obligatorisk”, skriver VG i 10 bud for bunadsbruk i anledning nasjonaldagen 17.mai. En skjult islamisering er igang! advarer Muhammad Mohsan Basit i et (satirisk) innlegg i medlemsbloggen på nettstedet underskog. Siden teksten er så bra og en må være medlem for lese den her noen utdrag, gjengitt med forfatterens tillatelse (Bilde til høyre fra Eirik Newth, kilde: flickr, bildet lenger nede fra Atle Brunvoll, også fra flickr)

Advarsel! Skjult islamisering av Norge er i gang!

Av Muhammad Mohsan Basit

Kjære landsmenn, det er med skrekk og gru at jeg skriver om det jeg har oppdaget. Og jeg anser det som min plikt overfor fedrelandet og grunnloven å dele denne erkjennelsen med dere, mine kjære venner: Det land som våre fedre bygget med sine bare hender og oljesølte lommer, mens mødrene har grett, er kuppet av våre egne medier som kjemper for å islamisere landet – foran øynene våre! Og (nesten) ingen taler imot dette, som de fleste ikke engang vil innse!

I dekke av å treffe nasjonaldagsstemningen, trykker særlig papirmediene artikkel etter artikkel for å få oss til å bruke bunad-plagget. Til og med pålitelige og nasjonslojale VG har blitt med i denne kampen.

Bra med bunad-artikler, tenker du? Akk, om det bare var så uskyldig! Faren er helt åpenbar i en Aftenposten-artikkel der bunaden framstilles som et kult plagg for menn. Og oppi denne verbale voldtekten av det norskeste av det norske, legger avisen inn bilder av kvinner som bærer dette satanske kvinneundertrykkende sløret!

(…)

bunad Også på selveste 17. mai ifjor ble min landsfølelse vanæret, da NRK intervjuet en ”ekspert” på bunader på selveste Karl Johans gate. Det hun fortalte om de tilsynelatende uskyldige “tradisjonene”, var at kvinner ikke skal bruke sminke eller solbriller når de går i bunaden, og i tillegg er ikke bunaden komplett før hodeplagget er på plass. Dette viste denne “eksperten” demonstrativt ved å dekke til de to modellene som hadde stilt opp i bunad. “Nå er dere virkelig fine”, sa journalisten mens modellene forsøkte å bevare det falske smilet.

Jeg er redd vi er under et ekstremt farlig angrep. Disse såkalte “norske” bunadsreglene er blitt gjengitt i VG. Der regel nr 1 er: Hodeplagg er obligatorisk: Dette er en del av alle bunader, både for kvinner og menn. Hodeplagget hører med.

Jeg spør, hvem vet ikke innerst inne at alle kvinner som dekker til sitt hode – om det ikke er med en hatt eller en hjelm på krigens fronter – at disse enten er ofre for tvang eller ikke vet sitt eget beste?

Tidspunktet kan ikke være tilfeldig. Samtidig som Carl I. Hagen trer av, ser vi at den fjerde statsmaktens sanne ansikt tør vise seg. Vi står i gjeld til Herr Hagen som avslørte at norske kvinner kun har båret tørkleet for å beskytte seg mot vær og vind; for sannelig var det norske været hardt i gamle dager; men siden det i vår tid har sluttet å blåse så kraftig er det slutt på bruken av den slags. Med unntak av disse eldre damene man kan støte på, men som sikkert er senildemente alle sammen. La dere ikke forledes til å tro at tørkleet eller sløret eller skautet er en del av vår kulturarv.

Hagen, takk for dine mange år som landets beskytter! Og måtte Dovre unngå fall, også uten deg, i all framtid!!

Artikkelen utløste en lang debatt, hittil er det 72 kommentarer. Muhammad Mohsan Basit presiserer at han ikke har noe imot bunader:

Jeg hater ikke bunader, men det er i stor grad fordi bunaden for meg virker fryktelig unorsk. Faktisk ganske internasjonal. Det er en del indianske tradisjonelle drakter som ligner så mye at de for et utrent øye kunne vært en bygdebunad fra Norge. Og ikke bare blant indianere. Tradisjonelle drakter over store deler av sentral-asia ser ut som bunadene. Derfor er det kult. Nordmenn er asiater de også.

bunad Gudbrandsdalen Jeg kan legge til at spørsmålene og svarene i Dagbladets nettmøte med en Bunads-ekspert er en studie verdt! På nettsiden til Bunadsrådet er det mange norske kvinner med skaut, f.eks. kvinnen til venstre (fra Gudbrandsdalen)!

OPPDATERING:

Teksten ble nå publisert i en post-17.mai-versjon i Dagbladet!

SE OGSÅ:

Et barneperspektiv på hijab – om boka Hijab i Norge

Begrepsforvirring om hijab – om boka Hijab i Norge – Trussel eller menneskerett?

Et flerkulturelt Bunads-Norge og norske stammeidentiteter

17.mai, nasjonale symboler, særtrekk, drømmer og andre pinligheter

17.mai for alle

Haan ji, hume is mulkh se mohabbat hai – For «Ja, vi elsker dette landet» på urdu! (Vårt Land, 15.5.06)

bunad

Hijab-tvang på 17.mai? "Hodeplagg er obligatorisk", skriver VG i 10 bud for bunadsbruk i anledning nasjonaldagen 17.mai. En skjult islamisering er igang! advarer Muhammad Mohsan Basit i et (satirisk) innlegg i medlemsbloggen på nettstedet underskog. Siden teksten er så…

Read more

Three interviews about multiculturalism, arranged marriages, honor and dignity

Three interviews that I’ve conducted earlier this year have been translated from Norwegian to English:

Take on the multiculturalism debate – Interview with Alexa Døving
Does culture exist? What is integration? What defines Norwegianness? Is nationalism excluding? How useful are cultural explanations? Should special rights be awarded on cultural and religious grounds? What groups make up a society? Alexa Døving has chosen to write about the big issues. >> read the interview

Unni Wikan with plans for a new book about immigrant men, honour and dignity
Previously Unni Wikan has been interested in immigrant women and children. She now wants us to be more concerned with the men. Better insights into the mens’ situations could prevent conflicts, says the anthropologist, who is working on the analysis of two court cases to do with honour killing and forced marriage. >> read the interview

To engage the reader with a complex message – Interview with Anja Bredal
Do not underestimate free will and do not trivialize coercion! This is the conclusion in Anja Bredal’s doctoral thesis on arranged marriage. After ten years of research, one doctorate and several journal and newspaper articles this sociologist is still interested in the topic. She wonders about one thing in particular: How is it possible to maintain a nuanced moderate position and yet still be interesting? >> read the interview

Three interviews that I've conducted earlier this year have been translated from Norwegian to English:

Take on the multiculturalism debate - Interview with Alexa Døving
Does culture exist? What is integration? What defines Norwegianness? Is nationalism excluding? How useful are cultural explanations?…

Read more