search expand

Ethnologen und Oeffentlichkeit: “Moderne und weniger entwickelte Gesellschaften”

Ethnologe Oswald Iten stellt seine Bilder von diversen Urbevoelkerungen aus und der ausgesandte Swissinfo-Journalist kommt mit diesen Gedanken zurueck in die Redaktion:

Die Bilder von Oswald Iten dokumentieren, wie sich moderne und weniger entwickelte Gesellschaften mit der Lebenswirklichkeit der indigenen Völker schwer tun.
(…)

Wie nie zuvor werden heute die Kulturen der indigenen Völker der Erde durch bewaffnete Konflikte, Kriege und durch den Rohstoffhunger der Industrie- und Dienstleistungs-Gesellschaften des Nordens verdrängt und zerstört. Dadurch verliert die Menschheit immer mehr den Blick auf Lebensweisen und Produktionsformen, die während Tausenden von Jahren in Urwäldern, Steppen und Hochländern auf allen Kontinenten überlebt haben.

(…)
Wo einst Lebensfreude, Spontaneität und Animismus herrschte, regiert jetzt religiöse Strenge, Verschämtheit und Zucht.

(…)
“Die Welt der Yanomami – der Indianer auf allen Kontinenten überhaupt – ist nicht heil”, scheint uns Oswald Iten mit seinen Bildern zu sagen. Trotzdem sollen sie ein Recht haben, ihr geistig-kulturelles Erbe und Eigentum parallel zur rasend-mobilen Weltgesellschaft zu leben.

Liegt es an der Ausstellung oder am Journalist? Jedenfalls eignet sich der Text sehr gut, um Vorurteile und Klischees gegenueber Urbevoelkerungen sowie die hartnaeckige Dominanz von Denkweisen aus der Kolonialzeit zu studieren.

>> zum Text in Swissinfo

Alex Golub hat soeben seine Dissertation veroeffentlicht, in der er u.a. zeigt, dass indigene Gesellschaften nicht unbedingt Opfer der oekonomischen Globalisierung sind

SIEHE AUCH:

Die uebliche Exotisierung: SPIEGEL ueber Garma-Festival der Aboriginees

“Leben wie in der Steinzeit” – So verbreiten Ethnologen Vorurteile

Die SZ und die Ureinwohner: Gestrandet im vorsintflutlichen Evolutionismus

Primitive Racism: Reuters about “the world’s most primitive tribes

Ethnologe Oswald Iten stellt seine Bilder von diversen Urbevoelkerungen aus und der ausgesandte Swissinfo-Journalist kommt mit diesen Gedanken zurueck in die Redaktion:

Die Bilder von Oswald Iten dokumentieren, wie sich moderne und weniger entwickelte Gesellschaften mit der Lebenswirklichkeit der indigenen Völker…

Read more

Årskonferansen i Norsk antropologisk forening: Programm og påmelding klar

NAFs årskonferanse finner iår sted i Trondheim fra 19.21.mai. Tema er Homo faber – redskapsbrukeren. Det handler om samspillet mellom språk, teknologi, natur og samfunn – slik tolker jeg den kryptiske temabeskrivelsen:

Det er en av konferansens ambisjoner å få fram de ressursene faget råder over i studiet av redskapsbruk i vid forstand og se hvordan endringer i dette feltet både viderefører og fornyer faget som et studium av Homo faber.

Fra nå av er det mulig å melde seg på. OBS: Stive priser!

>> mer info på konferansens hjemmeside

NAFs årskonferanse finner iår sted i Trondheim fra 19.21.mai. Tema er Homo faber - redskapsbrukeren. Det handler om samspillet mellom språk, teknologi, natur og samfunn - slik tolker jeg den kryptiske temabeskrivelsen:

Det er en av konferansens ambisjoner å få fram…

Read more

“Sett fra Arabia”: Unni Wikan om Muhammed-tegningene

Antropolog Unni Wikan har vært på tur i Oman og prøver å analysere konflikten rundt Muhammed-tegningene fra et arabisk perspektiv:

Tumultene har ikke spredd seg til Saudi-Arabia, Oman, Kuwait, Emiratene, Qatar, Bahrein eller Yemen. Dette er ikke en siviliasjonskonflikt mellom arabere og Vesten. Men striden vitner om en grunnleggende ulikhet i synet på trygghet, makt og autoritet.

På dene ene siden kritiserer hun de kristnes sterotype syn på islam. På den andre siden generaliserer hun selv i altfor stor grad og kommer med slike tvilsomme uttalelser:

Jeg tror ikke det er mulig, for mennesker flest med arabisk bakgrunn, å forstå – eller akseptere – prinsippet om ytringsfrihet. Til det lever de i en for turbulent verden hvor menneskeliv trygges og konflikter holdes i sjakk ved begrensninger på frihet.

>> les hele kronikken i Dagbladet

SE OGSÅ:

Mohammad Azhar: Mediene preges av islamofobi (Aftenposten)

Intervju: Unni Wikan med planer om ny bok om innvandrermenn, ære og verdighet

Raseri og nedlatenhet – Hylland Eriksen om karikaturene

Et forsøk på å samle kloke ord om Muhammed-tegningene

Antropolog Unni Wikan har vært på tur i Oman og prøver å analysere konflikten rundt Muhammed-tegningene fra et arabisk perspektiv:

Tumultene har ikke spredd seg til Saudi-Arabia, Oman, Kuwait, Emiratene, Qatar, Bahrein eller Yemen. Dette er ikke en siviliasjonskonflikt mellom arabere…

Read more

For mer realfag og mindre sosialantropologi?

Atle Andersson i Bergens Tidene svermer for “attraktiv hjernekraft” fra Asia. Der satser de på realfag, det gir penger i kassa:

Mens norske ungdommer søker seg til mediefag og sosialantropologi, er Arpita og hennes Powergas-kolleger en del av den fremrykkende asiatiske høykompetansehæren innen IT og annen teknologi. I India gir ingeniørtittel status, og foreldre flest er opptatt av å pushe den oppvoksende slekt inn på matnyttige utdanningsveier.

Han fortsetter slik:

Skrekkscenarier fra trendanalytikere har advart at Norge frem mot 2010 kan mangle opptil 10.000 ingeniører. Skal Norge komme seg ut av knipen må drastisk flere ungdommer velge realfag på bekostning av såkalte kreative yrker.

Journalisten har et tvilsomt (dog moteriktig) syn på utdanning. Men også for sånne folk som er primært opptatt av penger, avkastning og sånt, er det jo nyttig å vite at det faktisk er mange folk fra sånne mindre “matnyttige” utdanningsveier som antropologi som jobber i IT-bransjen. INTEL er for tida på jakt etter antropologer fordi antropologene har åpnet nye markeder og ga ideer til nye produkter. Nylig sa økonomen Oskar Korkman at antropologer forstår forbruk og salg bedre enn markedsførere

>> les hele saken i BT: Overflod av attraktiv hjernekraft

>> INTEL is hiring more than 100 anthropologists

>> Anthropologist Patricia F. Cleary on Education as commodity

Atle Andersson i Bergens Tidene svermer for "attraktiv hjernekraft" fra Asia. Der satser de på realfag, det gir penger i kassa:

Mens norske ungdommer søker seg til mediefag og sosialantropologi, er Arpita og hennes Powergas-kolleger en del av den fremrykkende asiatiske…

Read more

Available for download: Alex Golubs dissertation on mining and indigenous people

In his dissertation (published on his blog yesterday), anthropologist Alex Golub challenges popular notions on indigenous peoples, mining and globalisation. He has done research in a region that has gone through major transformations and fulfills every stereotype going “from the stone age to the jet age”. Now, the third largest gold mine in the world resides in the once remote valley. Golubs dissertation is about the relationship between the Porgera gold mine and the Ipili-speaking people on whose land the mine is located.

His findings are very interesting and challenge stereotypes among both the general public, political activists and anthropologists. For example, indigenous people are not always “victims of economic globalisation”:

While many would expect the intersection of a world-class gold mine and a relatively naïve indigenous people to result in a ‘fatal impact’ (Moorehead 1966), in fact the Ipili have been very successful at
extracting concessions from the mine and government.
(…)

[P]reconceptions of the Ipili as ecologically noble savages (Buege 1996) trampled on and degraded by global capitalism do not capture the complexity of Porgera’s politics.

(…)

[The Ipili] have actually became “one of the most active and successful fourth world people in the world today in terms of pressing claims against the state and transnational capitalism.

Another interesting point: Golub thinks that Papua New Guineans are much further along the road to understanding how “globalization” works than most anthropologists and that anthropologists have more to learn from them than they from us:

Where we see a dizzying flow of transnational entities and fractal, hybrid postmodern geographies, they see ‘Harry.’ Could it be we have something to learn from them rather than the other way around? ‘Landowners’ ability to sniff out the small knot of people behind stories of globalization is an incisive analytic move from which anthropologists who study “globalization” could learn.

Alex Golub goes an writing that studying globalization would require a very particular kind of academic discipline:

A discipline which delivers a richly detailed account of the lifeways of a small network of people as it is actually lived. A discipline attentive to the stories these people tell of themselves without uncritically accepting them as true. A discipline willing to recognize its entanglement in their lives without lapsing into either epistemological paralysis or the easy lie of a comfortable objectivity. In a world where our discipline is beset with doubts about its relevance, ethics, and epistemology, it may be that an anthropology which seeks to make itself feasible may have more to learn from Papua New Guineans than the other way around.

>> download the dissertation “Making the Ipili feasible: Imagining local and global actors at the Porgera Gold Mine, Enga Province, Papua New Guinea” (pdf, 1,5MB )

PS: I have just started reading the 436 pages

SEE ALSO:
Fieldwork in Papua New Guinea: Who are the exotic others?

In his dissertation (published on his blog yesterday), anthropologist Alex Golub challenges popular notions on indigenous peoples, mining and globalisation. He has done research in a region that has gone through major transformations and fulfills every stereotype going "from the…

Read more