search expand

Joshua Barker – one more blogging anthropologist!

Most homepages of anthropologists at universities only consist of a boring list of non-clickable publications. One of the few exceptions is the homepage of Joshua Barker at the University of Toronto. Eight papers can be read, including papers that have been published in exclusive journals like Current Anthropology. His research focuses on Indonesia, on urban studies, crime and security, and new technologies. Barker is currently conducting a three-year research project ‘Engineers and Political Dreams: Indonesia’s Internet in Cultural Perspective’.

Some weeks ago, he’s started his blog Metropolis 347

Most homepages of anthropologists at universities only consist of a boring list of non-clickable publications. One of the few exceptions is the homepage of Joshua Barker at the University of Toronto. Eight papers can be read, including papers that have…

Read more

Explores how indigenous peoples interprete Christianity

Carolyn Schwarz spent 17 months in the most remote part of northern Australia to conduct field work for her dissertation on how Christianity and Western religious systems either came together or conflicted with one another. “There hadn’t been much work on introduced religious practices in aboriginal Australia”, she says to the journal Advance at the University of Conneticut:

In Western society, “religion is treated as being something separate,” she says, “But in aboriginal societies, religious beliefs are not as separated – politics and religion are one and the same. Religion is a way of life. It carries over into mundane activities, such as exchanging food, negotiating for money and receiving access to vehicles.”

>> read the whole story in Advance

Carolyn Schwarz spent 17 months in the most remote part of northern Australia to conduct field work for her dissertation on how Christianity and Western religious systems either came together or conflicted with one another. "There hadn’t been much work…

Read more

Månedens antropolog: Fra palestinsk aktivisme til merkevarebygging i Telemark

I siste liten før måneden er over har Norsk antropologisk forening (NAF) kåret månedens antropolog for februar 2006. Dag Jørund Lønning heter han, drev tidligere med aktivisme i Palestina-spørsmål og er nå opptatt av merkevarebygging i Telemark ved Telemarksforsking-Bø (fagområdet natur- og kulturbasert næringsutvikling) Høres ut som har har skiftet side og politisk farge, men det stemmer absolutt ikke. Det fins nok faglige bindeledd og skriver han.

Det er eit stort sprang frå Palestina til norsk bygdeutvikling og småskala landbruk. For mitt vedkomande var likevel det personlege engasjementet for minoritetsinteresser og –verdiar, eit soleklart bindeledd. Den norske småbrukaren er sjølvsagt ikkje fysisk undertrykt slik palestinaren er det, men har likevel stridd mot ein stendig meir urbanisert offentleg debatt, der bygd og småbruk vert kommunisert som noko fortidig og utgåande. (..) For meg har bygdebakgrunnen alltid vore noko eg har vore stolt av, og det vart såleis eit naturleg prosjekt å arbeida profesjonelt mot strukturar og holdningar som nedvurderte denne lokale kunnskapen.

Han er særlig opptatt av den han kaller den “postmoderne bygda”:

Garden er ikkje først og fremst næring, men ein måte å bu på, trivast på, uttrykkja personlege interesser på. Nokre av desse vidareutviklar garden for å kunna henta inntekter frå denne, andre kompenserer fallande landbruksinntekter med eksternt arbeid. Men alle gjer dei bygdene rikare, nettopp gjennom arbeidet med å redefinera: Bort frå tal og teknikk, over på trivsel, kultur, identitet, og menneskenære verdiar.

(…)

Først og fremst talar me om sjølvkjensle og trua på at det lokale er noko verdt! Det viktige er såleis å skapa interesse for staden, for det lokale landskapet, for dei lokale ressursane. (…) Kva kan me her som få eller ingen andre kan? Fokus ligg ofte på lokal mat, lokal bygningsskikk, lokal musikk, myter, forteljingar, det spesielle landskapet. Her legg me stadleg kultur og kunnskap i botn for ny utvikling. Det ikkje-standardiserte går frå å vera ei moderne ulempe til å bli ei postmoderne føremon! Forsking på økonomisk utvikling i europeiske bygderegionar syner det same; dess sterkare lokal identitet, dess betre er og den økonomiske utviklinga.

Antropologien har også vært nyttig i landskapsutviklinga. I den offentlige debatten og kulturlandskapsforskninga (dominert av biologer og kulturminnevernere) er menneskene blitt glemt, påstår ag Jørund Lønning.

Når me set mennesket i sentrum for landskapsutviklinga, får me ein alvorleg og dramatisk korreks i høve til rådande regime. (…)

Gjennom omgrepet det kulturelle landskapet har me synt korleis mennesket set kvalitative krav til landskapsutvikling. Det kulturelle landskapet engasjerer, identifiserer, og gjev rom for deltaking. Det moderne og standardiserte produksjonslandskapet kvalifiserer derimot ikkje til å bli kalla kulturelt landskap! Dette er eit privatisert landskap utan kollektiv appell. For det norske landbruket er det heilt avgjerande at det landskapet ein produserer har slik appell. Samstundes kan ikkje dette sikrast utan at kollektivet faktisk slepp til. Me arbeider difor no med fleire større prosjekt der mennesket, som einskilindivid og medlem av kollektiv, får vera med og avgjera korleis landskapsmidlane skal nyttast.

For tida driver han med et doktorgradsprosjekt om bygda som nyskapningsarena.

>> les hele saken på NAFs hjemmeside

MER OM DAG JØRUND LØNNING

Hjemmeside ved Telemarksforskning

Dag Jørund Lønning: Stemningar til sals: Landskap som ressurs i kulturøkonomien

Lanserer Telemarkskua i Europa. Telemarkskua er eit viktig symbol for fylket vårt, sier Dag Jørund Lønning

Bygdeforskinga får juling: Bygde- og region-forskarane har hatt ei tradisjonell og defensiv grunnhaldning til Bygde–Noreg, seier bygdeutviklingsforskar, Dag Jørund Lønning.

Lønning: Mer lønnsomt å la folk fiske gratis

Dag Jørund Lønning gir Telemark stryk for turisme

To rapporter av Dag Jørund Lønning kan lastes ned i fulltekst:

Sykkelturisme i eit kulturøkonomisk perspektiv

Tankar om ungdom og Bygdenoreg i ei brytningstid (pdf)

I siste liten før måneden er over har Norsk antropologisk forening (NAF) kåret månedens antropolog for februar 2006. Dag Jørund Lønning heter han, drev tidligere med aktivisme i Palestina-spørsmål og er nå opptatt av merkevarebygging i Telemark ved Telemarksforsking-Bø…

Read more

Runar Døving: Er vi blitt så frigjorte at det ikke er noe vi støtes av?

Runar Døving kritiserer i Drammens Tidende kristne nordmennenes arroganse overfor muslimenes følelser i Karikatur-saken. Han mener nordmenn er langt fra så frigjorte som de tror:

“Mange nordmenn holder flagget og kongefamilien høyt. Det betyr ikke at vi ikke kan spøke med det, men det er helt klart at ikke alle andre kan gjøre det. For eksempel liker vi dårlig at svenskene spøker med kongefamilien vår, eller flagget. Mange ville også reagert om tyskere spøkte med flagget vårt. Og dersom noen laget en tegning av en araber som gjorde sitt fornødne på flagget vårt, og deretter tørket seg bak med et bilde av kongefamilien, ville mange nordmenn funnet det svært krenkende. Vi ville ikke synes at det var et verdig uttrykk for ytringsfrihet.”

Men en ville kanskje ikke ty til vold?

I Skien fikk en palestiner unngjelde da en norsk mobb gikk løs på ham og stakk ham ned med kniv. -Dere brente flagget vårt! ropte mobben. Dette viser at også nordmenn er i stand til å besvare en symbolsk handling med vold.

>> les hele saken i Drammens Tidende

SE OGSÅ:

“Sett fra Arabia”: Unni Wikan om Muhammed-tegningene

Raseri og nedlatenhet – Hylland Eriksen om karikaturene

Et forsøk på å samle kloke ord om Muhammed-tegningene

Runar Døving kritiserer i Drammens Tidende kristne nordmennenes arroganse overfor muslimenes følelser i Karikatur-saken. Han mener nordmenn er langt fra så frigjorte som de tror:

"Mange nordmenn holder flagget og kongefamilien høyt. Det betyr ikke at vi ikke kan spøke med…

Read more

Ethnologie und Oeffentlichkeit II: Das ambitioese Projekt der Muenchner Ethnologiestudierenden

Es gibt kein Fach, das so hart um seine wissenschaftlichen Grundlagen zu kaempfen hat wie die Ethnologie. (…) Es ist ein Kampf gegen die Kritiker, die unserem Fach akademischen Autismus und Praxisangst vorwerfen. (…) Um den Gegnern zu zeigen, dass an Ethnologie sehr wohl was dran ist, muessen die Sinne angesprochen werden: Ethnologie muss greifbar, fuehlbar und sichtbar werden.

Dies lesen wir im Editorial von Ethnologik, der Zeitschrift der Muenchner Ethnologiestudierenden. Das Blatt wird sich von nun an verstaerkt mit dem Thema Ethnologie und Oeffentlichkeit beschaeftigen. In der kommenden Ausgabe, die derzeit geplant wird, soll dies Thema noch mehr im Vordergrund stehen, eine Sonderausgabe ist geplant, erfahren wir auf ethno::log:

Bei der letzten Podiumssitzung zur miserablen Lage der Ethnologie entstand die Idee einer Sonderzeitschrift, an der sich verschiedenste Fachrichtungen beteiligen sollen. Diese soll der Öffentlichkeit (und vor allem einflussreicheren Personen) einen kurzen Einblick in unser Fach vermitteln. Dabei sind vor allem die Geistes-, Religions- und Kulturwissenschaften angesprochen, da gerade sie sich bei der derzeitigen wirtschaftlichen Lage unter starken Profilierungsdruck befinden.

ethnologik

Ganze 60 Seiten stark ist die erste Ausgabe der neuen Redaktion geworden mit Interviews mit Einwanderern, Buchbesprechungen, Reiseberichten – dazu recht professionell gestaltet. Mann und Frau auf der Strasse wird das Blatt vielleicht nicht unbedingt ansprechen, fuers Fach muss man sich naemlich schon interessieren.

Sehr interessant ist Wolfgang “anthronaut” Wohlwends Beitrag zum Borderfilm-Projekt. Obwohl nicht von Ethnologen initiiert, ist es ein gutes Beispiel dafuer, wie unser Fach “greifbar, fuehlbar und sichtbar” wie im Editorial gefordert, werden kann. Migrationspolitik ist ein komplexes und polarisiertes Thema. Wie laesst sich sowas ansprechend vermitteln, ohne dass man zu sehr vereinfacht?

Rudy Adler, Victoria Criado und Brett Honeycutt haben Migranten und Grenzwaechtern Einwegkameras in die Hand gedrueckt, damit sie ihren Alltag dokumentieren. Wohlwend schreibt:

“Was da nun troepfchenweise wieder eintrifft, ist Bildmaterial, dessen Intimitaet und Direktheit vereinnahmt. (…) Bilder, die nur jemand machen kann, der sich nicht erst in eine Situation einfuehlen muss, sondern mittendrin ist. Sie sind wertvoll und eine Eintrittskarte fuer eine emische Sichtweise.

(…)

“Es ist eine simple Idee mit einer grossen Wirkung. (…) Die Bilder sind Dokumente, die nicht nur neue Ansaetze in die Immigrationsdebatte fuehren und die Fronten erweichen wird, sondern auch einen interessanten Ansatz fuer zukuenftige Aktionen in aehnlichen Kontexten.”

Wie Daniel Wagner im Eroeffnungstext “Going Public. Der lange Marsch der Ethnologie durch die unbekannte Welt oeffentlicher Meinung” schreibt, gibt es genug Gelegenheiten, uns in gesellschaftliche Diskurse einzubringen. Doch finde ich nicht, dass sich Ethnologen auf Themen beschraenken sollten, die mit “Fremden” (wer auch immer damit gemeint sein soll) zu tun haben. Denn ethnologisch lassen sich auch Ethnologiestudenten untersuchen und wie wir wissen tragen Ethnologen zur Entwicklung von High-Tech-Geraeten, Webdiensten oder Espressomaschinen bei.

Wagner zitiert C.Lenz:

[w]enn ich zeigen kann, dass die Lokalpolitik in einem nordghanesischen Dorf nicht grundsaetzlich anders funktioniert als in einem hessischen Dorf, ist das noch berichtenswert?

Selbstverstaendlich. Denn in der Ethnologie geht ja nicht darum darzustellen, worin sich Leute in Nordghana von jenen in Hessen unterscheiden. Es geht darum, ihr Leben zu dokumentieren, um so ethnologische Theorien weiter zu entwickeln und Menschen im allgemeinen besser zu verstehen. Einsichten in ihr politisches System liefert wichtige Informationen fuer eine generelle Theorie von Politik (die auch fuer Politologen und Soziologen relevant ist).

Das Potential der Ethnologie bestuende darin, die westliche Perspektive erweitern zu helfen, schreibt Wagner weiter. Das hoert sich ethnozentrisch an. Sollte Ethnologie nicht auch die oestliche, suedliche und noerdliche Perspektive, ganz allgemein die Perspektive aller Menschen erweitern helfen? Schliesslich kritisiert er ja selbst die Zurueckhaltung vieler Ethnologen, wenn es darum geht, andere Gesellschaften zu kritisieren. Abgesehen davon gibt es ja genug Ethnologen ausserhalb des “Westens”.

Wie Thomas Hylland Eriksen in seinem Buch Engaging Anthropology: The Case for a Public Presence, bemaengelt Daniel Wagner die Sprache, in der ethnologische Texte verfasst werden:

“Vor allen Dingen muessen wir schreiben lernen. Und zwar so, dass uns auch diejenigen lesen wollen, die uns bislang aus gutem Grund mieden.”

Ethnologik ist schon mal ein vielversprechender Anfang!

PS: Es soll auch bald eine Webversion der Zeitschrift geben – und zwar auf www.ethnologik.de

ethnologik

Es gibt kein Fach, das so hart um seine wissenschaftlichen Grundlagen zu kaempfen hat wie die Ethnologie. (...) Es ist ein Kampf gegen die Kritiker, die unserem Fach akademischen Autismus und Praxisangst vorwerfen. (...) Um den Gegnern zu zeigen, dass…

Read more