search expand

Hylland Eriksen om typer av kulturell kompleksitet

Pressemelding fra Forum for nordisk etnografi om et seminar om en uke med Thomas Hylland Eriksen:

Det snakkes mye om kultur, men lite om kompleksitet. På dette seminaret vil Hylland Eriksen diskutere tre måter å konseptualisere kompleksitet på, som; (a) Stort gjensidig statusrepertoar, stor skala; (b) Irredusibel kompleksitet (helheten er større enn summen av delene); (c) Kompleksitet som metodisk premiss – enkle kausalkjeder er misvisende og i siste instans falske.

Denne diskusjonen vil han forankre i eksempler fra forskning på norske forhold, som viser nødvendigheten av en flerhetlig metode.

Thomas Hylland Eriksen er professor i sosialantropologi og leder for tiden forskningsprogrammet «Kulturell kompleksitet i det nye Norge».

Seminaret er del av Forum for nordisk etnografis tematiske satsing “Standardisering og kulturell kompleksitet”

Seminaret er åpent for alle interesserte og finner sted på tirsdag 22. november 2005 kl. 17.15 – 19.00, Møterom 648, Sosialantropologisk institutt (SV-huset)

Se også hjemmesiden til Forum for nordisk etnografi og CULCOM: Forskningsprogram med nye perspektiver på Norges kulturelle mangfold

Pressemelding fra Forum for nordisk etnografi om et seminar om en uke med Thomas Hylland Eriksen:

Det snakkes mye om kultur, men lite om kompleksitet. På dette seminaret vil Hylland Eriksen diskutere tre måter å konseptualisere kompleksitet på, som; (a)…

Read more

Kulturwissenschaftliche Weblog- und Technikforschung: Tagungspapiere sind online!

Vom 25.–27. November findet in Hamburg der „Kongress Kulturwissenschaftliche Technikforschung“ statt. Die Veranstalter haben mehrere Texte, darunter auch ethnologische, bereits ins Netz gestellt – sehr vorbildlich!!

Ausserdem, schreiben die Veranstalter in ihrem Blog, hat das kulturwissenschaftlich-sozialwissenschaftliche Online-Journal kommunikation@gesellschaft heute einen Schwerpunkt unter dem Titel “Erkundungen des Bloggens. Sozialwissenschaftliche Ansätze und Perspektiven der Weblogforschung” im Netz veroeffentlicht. Viel zum Lesen, mit anderen Worten!

Vom 25.–27. November findet in Hamburg der „Kongress Kulturwissenschaftliche Technikforschung“ statt. Die Veranstalter haben mehrere Texte, darunter auch ethnologische, bereits ins Netz gestellt - sehr vorbildlich!!

Ausserdem, schreiben die Veranstalter in ihrem Blog, hat das kulturwissenschaftlich-sozialwissenschaftliche Online-Journal kommunikation@gesellschaft heute einen…

Read more

Vil avmystifisere forestillinger om rus – Doktorgrad på lørdagsnarkomaner

(Lenker oppdatert 17.4.2021) Flore Singer Åslid holder på med en doktoravhandling om de såkalte “lørdagsnarkomane”. “Lørdagsnarkomane” er ikke avhengige. De bruker heroin, amfetamin eller cannabis kun i ferier og helger. Akkurat som andre bruker alkohol. Hun er antakelig den første i Norge som gjør nærmere studier av denne gruppen brukere, melder forskning.no. Hun krisierer norsk forskning for å være “bundet opp til samfunnets forenklede forestillinger om narkotika og narkomane”:

Hun sier:

“Jeg er ikke ute etter å romantisere narkotika eller stoffmisbrukere. Jeg ønsker med denne avhandlingen å dekke et sort hull i vår viten om narkotika i samfunnet. Jeg ønsker å ta med brukerne selv i forskningsarbeidet. På denne måten kan jeg bidra til å avmystifisere noen forestillinger. (…) Forskning på rusfenomener har vært dominert av sosial – og helsekomplekset i Norge. En antropologisk tilnæring derimot, kan kaste lys over et tabubelagt skyggeområde.”

>> les hele saken

PS: Det er nok rart at de betegnes som narkomane. På kontinentet, f.eks. i Sveits er denne typen røyking ganske vanlig og alle snakker åpent om det.

(Lenker oppdatert 17.4.2021) Flore Singer Åslid holder på med en doktoravhandling om de såkalte "lørdagsnarkomane". "Lørdagsnarkomane" er ikke avhengige. De bruker heroin, amfetamin eller cannabis kun i ferier og helger. Akkurat som andre bruker alkohol. Hun er antakelig den første…

Read more

Blog: The Sami People of Northern America

In the 19th century, lots of Norwegians emigrated to America. Among them, there were many Sami people. Today, there’s still a large community of Sami in Northern America. The Sami Siida of North America is the single active representative of the Sami culture in North America. The organization maintains an observer seat on the International Sami Council and promotes the revival of cultural awareness in North America. On their blog they inform us on Sami issues both in America and Northern Europe

In the 19th century, lots of Norwegians emigrated to America. Among them, there were many Sami people. Today, there's still a large community of Sami in Northern America. The Sami Siida of North America is the single active representative of…

Read more

In Journal-Ethnologie: Von Traumfischern und Sibirientestern – Gedanken einer Ethnologin zu Doku-Soaps

Feldforschung mit der Kamera heisst das Schwerpunktthema der neuesten Ausgabe von journal Ethnologie (6/2005). Einer der Artikel handelt um die neuen Doku-Soaps, in denen hiesige Familien in fuer sie fremde / “exotische” Gegenden leben muessen, z.B. in Sibirien oder auf Tonga.

Wie sind solche “Erlebisdokumentationen” aus ethnologischer Sicht zu bewerten? Bringen sie uns andere Lebensformen naeher?

Urte Undine Frömming sieht sowohl negative wie positive Aspekte. Aus ethnologischer Perspektive, schreibt sie, stören vor allem die klischeehaften und einseitig exotistischen Darstellungen der fremden Gesellschaften. Die meisten Familien in Sibirien wuerden relativ modern leben, und muessen nicht im Winter Holz hacken, um zu ueberleben:

Das, was offensichtlich interessiert, sind die eigenen Landsleute und ihre Läuterungsprozesse durch die Fremde. Die andere Kultur wird mehr oder weniger zur Erlebnis- und Abenteuerkulisse für Zivilisationsüberdrüssige.

Diese Erlebnisdokumentationen geben daher interessante Einblicke in die westliche Moderne und “eignen sich als empirisches Datenmaterial für eine Ethnologie der europäischen Moderne.”

Auch haben diese Filme nichts mit ethnologischen Filmen gemein, da sie weder die Gefilmte selbst sprechen lassen und einen Dialog zwischen Filmemachern, Gefilmten und Zuschauern herstellen. Ausserdem:

Die visuelle Anthropologie stellt darüber hinaus die Forderung an FilmemacherInnen, sie sollen sich selbst in den Film einbringen und keine Pseudo-Objektivität vorgaukeln. Dazu gehört auch, dass, wie im Filmstil des Direct Cinéma, auf Interviews und Off-Kommentar verzichtet wird, denn die Bilder sollen für sich selbst sprechen. Bei Sternflüstern und Traumfischern haben wir es mit einer radikalen Verabschiedung des Direct Cinéma zu tun.”

Einige Forderungen der ethnologischen Methodenpraxis wuerden jedoch im Reality-TV umgesetzt werden, schreibt sie: Zum Beispiel die teilnehmende Beobachtung: Die deutschen Familien nehmen aktiv am Leben in ihren jeweiligen exotischen Orten teil; sie arbeiten in der Fischfabrik, die Kinder besuchen den Schulunterricht.

Die extrem gewählten Drehorte der Dokumentation, so Urte Undine Frömming, muten allerdings wie der Versuch an, die westlichen modernen Errungenschaften zu bestätigen.

>> zu Journal Ethnologie (es ist kein direkter Link zum Artikel moeglich!!! Das Magazin benutzt ein voellig untaugliches Publizierungssystem!)

SIEHE AUCH:
Big Brother: Vom Kontainer in die Jurte? (Diskussion bei ethno::log zum Thema)

Feldforschung mit der Kamera heisst das Schwerpunktthema der neuesten Ausgabe von journal Ethnologie (6/2005). Einer der Artikel handelt um die neuen Doku-Soaps, in denen hiesige Familien in fuer sie fremde / "exotische" Gegenden leben muessen, z.B. in Sibirien oder auf…

Read more