search expand

Ny Antropress ute: Cuba, lesesalsplasser, pris til årboka

Antropress er den eneste norske antropologiske studentavisa som er igjen. Igår ble den nyeste utgaven publisert. I lederen skriver redaktør S. Rahima Parvin:

Vi samfunnsvitere skal være opptatte av hva som skjer, men også være aktive i det samfunnet vi lever i gjennom ”formidling”. Aktivt samfunnsengasjement kan være mangt, foto, film, det skrevne ord, dans og andre former for videreformidling av våre budskap er alle likeverdige metoder. Videreformidling med et klart budskap uten der med fornekte andres gode ideer, er viktig i arbeidet med en ”ny” og mer rettferdig verden.

>> les lederen

Redaktøren skriver også om den uendelige historien om lesesalsplassene og foreslår bl.a. å ta i bruk digital teknologi: Bærbar PC til alle med (antagelig trådløs) internettilgang >> les teksten “Faste lesesalsplasser og studentenes kamp i å avskaffe disse”

Ellers får vi vite at antropologistudentenes årboka Betwixt and Between (med bidrag fra hele landet!) ble kåret til årets studentpublikasjon på Universitetets årsfest. Den nye årboka er også ute! Og Kathrine Veland har intervjuet en deltaker av en brigadereise til Cuba.

>> til Antropress’ forside

Antropress er den eneste norske antropologiske studentavisa som er igjen. Igår ble den nyeste utgaven publisert. I lederen skriver redaktør S. Rahima Parvin:

Vi samfunnsvitere skal være opptatte av hva som skjer, men også være aktive i det samfunnet vi lever…

Read more

Bedrohliche Schweiz: Tamilen fürchten “Kulturverlust”

Ein Interview im St.Galler Tagblatt mit Damaris Lüthi, Ethnologin an der Universität Bern undLeiterin eines Forschungsprojekts zum sozialen Wandel der tamilischen Flüchtlinge in der Schweiz.

Sie erzaehlt von den grossen Unterschieden zwischen den frueheren Einwanderern und deren Nachkommen:

Für die erste Generation ist die Hoffnung auf einen eigenen Staat in Sri Lanka wichtig – so wichtig, dass sie ihre Kultur im Gastland konservieren und die Anpassung vermeiden will. Diese Generation bleibt durch tamilisches Fernsehen und tamilische Zeitungen, traditionelle Rituale und Feste stets mit der Heimat verbunden. Die Schweizer Gewohnheiten gelten als bedrohlich – die Sexualmoral und die Geschlechterbeziehungen, aber auch Trinken und Rauchen.

Fuer die “zweite Generation” spielt der Rueckkehrgedanke keine grosse Rolle mehr:

Die zweite Generation wird durch das Schweizer Bildungssystem stark integriert. Damit wird sich auch das Verhältnis der tamilischen Gemeinschaft zur Gesamtgesellschaft «normalisieren».

>> zum Interview im St.Galler Tagblatt

>> Buchbesprechung: “In der Heimat ihrer Kinder. Tamilen in der Schweiz”.

>> Damaris Lüthi (2005): Soziale Beziehungen und Werte im Exil bewahren. Tamilische Flüchtlinge aus Sri Lanka im Raum Bern (Arbeitsblatt 30 des Instituts fuer Sozialanthropologie, Bern)

Ein Interview im St.Galler Tagblatt mit Damaris Lüthi, Ethnologin an der Universität Bern undLeiterin eines Forschungsprojekts zum sozialen Wandel der tamilischen Flüchtlinge in der Schweiz.

Sie erzaehlt von den grossen Unterschieden zwischen den frueheren Einwanderern und deren Nachkommen:

Für die erste Generation…

Read more

Ny bok: Døve som etnisk gruppe?

Døve er ingen avvikere fra det antatt “normale”. De er en del av en global bevegelse som har fellestrekk med etniske minoriteter og burde plasseres innenfor en etnisitetsdiskurs. Dette mener sosialantropolog Jan-Kåre Breivik som er ut med ny bok “Deaf Identities in the Making. Local Lives, Transnational Connections” som bygger på sin doktoravhandling, skriver På Høyden.

Breivik sier om det antropologiske perspektivet:

– Mens andre fagdisipliner i dette feltet er mer opptatt av å forandre studieobjektet enn å forstå, har antropologien en tradisjon for fordomsfri beskrivelse av marginaliserte grupper. Vi har blant annet tradisjon for et majoritet-minoritetsblikk som problematiserer det vante, det normale og det allmenne. Mye av den tidligere forskningen har bygget på en forståelse av døve som funksjonshemmede.

– I stedet for å plassere døve innenfor en avvik-normalitetsdikotomi, har jeg valgt å se på døve som en språklig minoritet med etniske trekk og med globale forbindelser.

>> les hele saken på På Høyden

SE OGSÅ:

Kva vil det seie å vere funksjonshemma?

Døv identitet over alle grenser (Forskningsrådet)

Døve er ingen avvikere fra det antatt "normale". De er en del av en global bevegelse som har fellestrekk med etniske minoriteter og burde plasseres innenfor en etnisitetsdiskurs. Dette mener sosialantropolog Jan-Kåre Breivik som er ut med ny bok "Deaf…

Read more

Etnisk fattigdom i Norge?

Sosialantropolog Long Litt Woon (tidligere direktør av likestillingssenteret) drøfter i en kronikk i Aftenposten ulike definisjoner av fattigdom. Hun spør: Barn står i matutdelingskøen i verdens beste land å leve i. Hvordan skal vi forstå dette?

Da jeg leste Aftenpostens reportasjer i sommer, merket jeg meg likevel at ingen av barna i køen var etnisk norske. (…) Skiller innvandrerens fattigdom seg fra den etnisk norske fattigdommen? Er den mer prekær? Her er det flere spørsmål enn svar.

>> les hele saken i Aftenposten

SE OGSÅ:

Hva er fattigdom? (Aftenposten, 9.9.05)

– Vi trenger mer kunnskap om fattigdom

Sosialantropolog Long Litt Woon (tidligere direktør av likestillingssenteret) drøfter i en kronikk i Aftenposten ulike definisjoner av fattigdom. Hun spør: Barn står i matutdelingskøen i verdens beste land å leve i. Hvordan skal vi forstå dette?

Da jeg leste…

Read more

“Jede Zeit hat die Klo-Wände, die sie verdient” – Ethnologe forscht ueber »Kunst am Klo«

“Wortgefechte zwischen Neonazis und Kommunisten, Stab- und Schüttelreime, Kontaktanzeigen und Beziehungsberatungen: Die Wände öffentlicher Toiletten sind Orte florierender Kommunikation. Die Zeichen, die hier gesetzt werden, sind ein Spiegelbild der Gesellschaft. Denn jede Zeit hat die Klo-Wände, die sie verdient”, sagt Christoph Daxelmüller, Prof am Lehrstuhl für Europäische Ethnologie an der Uni Wuerzburg. Er forscht über »Kunst am Klo«. >> weiter auf der Seite von con.text

"Wortgefechte zwischen Neonazis und Kommunisten, Stab- und Schüttelreime, Kontaktanzeigen und Beziehungsberatungen: Die Wände öffentlicher Toiletten sind Orte florierender Kommunikation. Die Zeichen, die hier gesetzt werden, sind ein Spiegelbild der Gesellschaft. Denn jede Zeit hat die Klo-Wände, die sie verdient", sagt…

Read more