search expand

Anthropologists on fieldwork for Microsoft in India

RedNova News / Seattle Post – Intelligencer

Microsoft Corp.’s research unit is turning to social scientists in a new effort to understand the long-term possibilities for computer technology in developing countries.

A Microsoft Research lab, to be inaugurated tomorrow in Bangalore, India, plans to employ anthropologists, ethnographers and others to observe and document the lives of people in India’s rural villages.

A primary aim of the new group is to help Microsoft understand the situation in rural villages before the company tries to create appropriate technologies for them – rather than first creating the technologies and then trying to find areas where they might apply. >> continue

SEE ALSO:
Microsoft hires five anthropologists (Inc Magazine, june 2004)
antropologi.info’s special on Corporate Anthropology

RedNova News / Seattle Post - Intelligencer

Microsoft Corp.'s research unit is turning to social scientists in a new effort to understand the long-term possibilities for computer technology in developing countries.

A Microsoft Research lab, to be inaugurated tomorrow in Bangalore, India,…

Read more

Dagbladets jury kårer Unni Wikan til en av Norges ti fremste intellektuelle

Dagbladet intervjuer Unni Wikan

Unni Wikan er professor i antropologi ved Universitetet i Oslo. Hun har gitt ut fire bøker på prestisjeforlaget University of Chicago Press i USA, og hun har i ti år stått midt i våre debatter om utfordringene ved innvandring og integrering.

– Hva legger du selv i begrepet intellektuell?

– Det syns jeg er et vanskelig spørsmål, for jeg har i alle år tenkt på en intellektuell som det motsatte av det jeg er.

– På hvilken måte?

– Jeg har tenkt på en intellektuell som en person som er veldig lærd, som snakker et høytflygende språk med vanskelige formuleringer og skriver for en elite. Jeg har oppfattet meg selv som å være veldig folkelig, med beina på jorda. Jeg tror på det hverdagslige språk. Jeg tror de dypeste innsikter kan uttrykkes med de enkleste ordene, i hvert fall i samfunnsvitenskap. Jeg syns fortsatt at mange intellektuelle skriver unødig innfløkt. Når vi ikke har flere framstående intellektuelle, er det fordi de skriver for en liten skare. Det blir for internt.

– Skal jeg velge ett stort forbilde som intellektuell her i verden, må det bli indiske Amartya Sen, sier Unni Wikan. Han kombinerer sin faglige kunnskap, sitt sosiale engasjement og kamp for rettferdighet med en dypt forankret humanisme. >> les mer

SE OGSÅ:
Informasjon om Dagbladets kåring (Dagbladet)
Kjetil Jakobsen: Hva er en intellektuell? (Dagbladet)

(LENKER OPPDATERT 9.1.2021)

Dagbladet intervjuer Unni Wikan

Unni Wikan er professor i antropologi ved Universitetet i Oslo. Hun har gitt ut fire bøker på prestisjeforlaget University of Chicago Press i USA, og hun har i ti år stått midt i våre debatter om utfordringene…

Read more

– The Great Andamanese did not sense the arrival of the tsunamis

KUTV.com / ap

PORT BLAIR, India (AP) The last few dozen remaining members of an ancient indigenous tribe in the Andaman and Nicobar Islands said they raced up a mountain to escape a devastating tsunami – and avoid extinction.

“I am the king. They follow what I say,” said Jiroki, the king of the Great Andamanese tribe, wearing a red T-shirt and shorts. Contrary to speculation by some anthropologists, his wife said the Great Andamanese did not sense the impending arrival of the tsunamis. >> continue

Remark: Interesting to see how anthropologists “speculate” … they still dream about the nobel savage. Interesting to see how journalists like the Andamanese to be like. Derogatorily and romantizingly at the same time! they presented them first (example )as “stone age peoples” that want to be left alone. Interesting to read about the king telling us in this article: “We feel nice interacting with the outside world. Earlier our heart was only in hunting,” the king said. “There were no movies, nothing.”

UPDATE: Michael I. Niman, Alternet, writes:

“The indigenous populations of the Andaman and Nicobar islands have had extensive contact with the outside world. These descendents of African peoples were first visited by Marco Polo who described them as “No better than wild beasts.” European slave-traders later raided the islands for slaves. Anthropologists report that slavers continued to raid the islands well into the second half of the 20th century, long after the international slave trade was thought dead.”

KUTV.com / ap

PORT BLAIR, India (AP) The last few dozen remaining members of an ancient indigenous tribe in the Andaman and Nicobar Islands said they raced up a mountain to escape a devastating tsunami - and avoid extinction.

"I am the…

Read more

Hvor er Ghandi, King og Mandela i europeisk debatt om multikulturalisme?

I en kronikk i dagens Klassekampen skriver sosiolog Mette Andersson ( UiB ) at vi må se kritisk på vår egen historie når vi diskuterer om humanisme og multikulturalisme. Hun forteller om en konferanse der en EU-skisse om kjennetegn ved europeisk kultur ble diskutert. I skissen var det flust av referanser til grekerne, romerne, europeisk kunst, humanisme og demokrati.

– Hvis vi ikke er villige til å innrømme de folkemord, den rasisme og den økonomiske utbytting kolonialismen førte med seg, kommer vi neppe lengre, mener hun. Det er nettopp det som mange mennesker i den såkalte tredje verden assosierer med EU og USA.

Sosiologen mener tenkere som Mahatma Ghandi, Nelson Mandela og Martin Luther King har mye å bidra i debatten om multikulturalisme. De framhevet individets ukrenkelighet og motarbeidet den form for gruppetenkning som reduserte mennesket til kun en bestemt identitet, som for eksempel religiøs eller etnisk identitet. (Klassekampen, 11.1.05, side 9, ikke online)

SE OGSÅ:

Mette Andersson: Rasismedebatten handler ikke om raser, brukes til å definere folk ut og inn av felleskapet (På Høyden, UiB )

Det er typisk norsk – om Mette Anderssons nye forskningsprosjekt (forskning.no)

I en kronikk i dagens Klassekampen skriver sosiolog Mette Andersson ( UiB ) at vi må se kritisk på vår egen historie når vi diskuterer om humanisme og multikulturalisme. Hun forteller om en konferanse der en EU-skisse om kjennetegn ved…

Read more

Rika världens hjälp kan slå sönder lokala initiativ och varaktiga lösninger

Dagens Nyheter

Är den sydostasiatiska traditionella arkitekturen möjlig att återanvända i moderna sammanhang, också i en traumatisk återuppbyggnad? Ja, kanske, men då måste alla inblandade inse att det lokala engagemanget är kärnan i all återuppbyggnad.

Några av de främsta typexemplen finns på ön Nias utanför Sumatras västkust och på skrämmande kort avstånd från det epicentrum som skapade den förödande tsunamin. Nias ursprungsarkitektur reser sig mot trädtopparna som frimonument men är långt mer rationellt och långsiktigt byggda än man kan tro. Konstruktionerna är gott och väl lika starka som de äldsta svenska timmerhusen med väldiga stockar som sträcker sig upp genom huskropparna som tältpinnar.

Vad finns inne i Nias trähus? En australiensisk forskare och antropolog, Roxana Waterson vid National University of Singapore, har sedan 1980-talet dokumenterat dem och bland annat publicerat resultatet i “The Living House. An Anthropology of Architecture in South-East Asia” (1990). Det har blivit en resa i en mycket exotisk och annorlunda värld. >> les mer

SE OGSÅ

Asianettverkets omfattende kronikksamling om Tsunami-katastrofen i Asia

Traditional houses in Indonesia (Bilder og tekst) (artasia, privat hjemmeside)

Peter J.M. Nas: Ethnic Identity in Urban Architecture. Generations of Architects in Banda Aceh (pdf) (Leiden Universitet)

Dagens Nyheter

Är den sydostasiatiska traditionella arkitekturen möjlig att återanvända i moderna sammanhang, också i en traumatisk återuppbyggnad? Ja, kanske, men då måste alla inblandade inse att det lokala engagemanget är kärnan i all återuppbyggnad.

Några av de främsta typexemplen finns på…

Read more