search expand

Why is anthropological writing so boring? New issue of Anthropology Matters

Writing Up and Feeling Down is the topic of the new issue of the Anthropology Matters Journal. The articles outline the challenges involved when moving from fieldwork to writing, when trying to draw an argument out of unwieldy case studies, when you are told that your writing is not academic enough – or when you suddenly face the dangers of writing for a non-academic audience.

Ingie Hovland writes in her introduction:

The first thing that strikes many PhD students when they sit down to start writing up is that there is a strong tension between the very ‘lively’ experiences of fieldwork and the ‘deadening’ process of writing them down afterwards. In the words of one apocryphal PhD student, captured by Jean-Paul Dumont (1978:6): ‘How is the writing going?’ – ‘Oh it should move along quite well, once I get through beating the life out of my material…’

(…)

Anthropology departments try to prepare their PhD students for the intensity of fieldwork, but they come nowhere close to preparing the students for the intense emotions that writing triggers – such as anxiety, loss of self-confidence, and anger, to name but a few – or how to deal with these.

Given the way things are set up, it is perhaps not surprising that the result is, as Mary Louise Pratt (1986:33) notes, that,

For the lay person, such as myself, the main evidence of a problem is the simple fact that ethnographic writing tends to be surprisingly boring. How, one asks constantly, could such interesting people doing such interesting things produce such dull books? What did they have to do to themselves?

>> read the whole introduction

In Anthropology Matters, Melania Calestani, Ioannis Kyriakakis and Nico Tassi recount a part of their own process of being disciplined into what and how to write and not to write in order for their work to be deemed ‘anthropological’.

>> read “Three narratives of anthropological engagement”

Harriet Matsaert, Zahir Ahmed, Faruqe Hussain and Noushin Islam explore expectations and pressures that suddenly and without warning make themselves known if you are one of those anthropologists trying to write for a non-academic (or even just non-anthropological) audience.

>> read “The dangers of writing up: a cautionary tale from Bangladesh”

Paul O’Hare reflects upon his doctoral thesis write-up, and in particular, the writing up of his empirical work. Writing up is not simply a matter of reporting how we “did” the research.

>> read “Getting down to writing up: navigating from the field to the desk and the (re)presentation of fieldwork”

The final contribution to this issue presents new research from Meher Varma about transnational call centres in India’. Her article examines the increasing presence of North American call centres in Bangalore and Delhi and analyses the ways in which these products of transnationalism have impacted notions of Indian national identity.

>> read “India wiring out: ethnographic reflections from two transnational call centres in India”

SEE ALSO:

Six reasons for bad academic writing

The Secret of Good Ethnographies – Engaging Anthropology Part III

Thomas Hylland Eriksen (Savage Minds): What is good anthropological writing?

How To Present A Paper – or Can Anthropologists Talk? A wishlist

Writing Up and Feeling Down is the topic of the new issue of the Anthropology Matters Journal. The articles outline the challenges involved when moving from fieldwork to writing, when trying to draw an argument out of unwieldy case studies,…

Read more

Telepolis über Ethnologen im Irak-Krieg: “Sollten lieber das Militär studieren”

Eines der heissesten Themen in der Ethnologie ist die Zusammenarbeit mit Geheimdiensten und dem Militaer im Terrorkrieg der Bush-Administration. Kuerzlich wurde das Network of Concerned Anthropologists gegruendet, wenige Tage spaeter landete das Thema auf der Titelseite der New York Times.

Nun hat sich Telepolis dem Thema angenommen. “Amerikas Militärführung entdeckt die Ethnologie – möglicherweise von der falschen Seite her”, schreibt Peter Mühlbauer:

Während über die Zusammenarbeit von Militär und Ethnologie bereits zahlreiche Fachaufsätze veröffentlicht wurden, klafft bezüglich der soldatischen Subkulturen im amerikanischen Militär eine auffällige Lücke – was möglicherweise auch mit der Genehmigungsfreudigkeit der Militärbehörden für die Durchführung solcher Studien zu tun hat.

Dabei könnte es für ein US-Militär, dessen in West Point ausgebildete “Elite” ihre ethnologischen Kurse als “nuts in huts” bezeichnet, mindestens ebenso notwendig sein, über Studien zu kulturellen Besonderheiten und Mechanismen innerhalb des US-Militärs zu verfügen, als nur über die von Militäraktionen betroffenen Gruppen. In der Ethnologie existiert solch ein “studying-up” genanntes Untersuchen von Eliten bereits seit längerer Zeit – mit durchaus interessanten Ergebnissen, etwa über das Giri-Konzept bei japanischen Geschäftsleuten.

(…)

Dass Abu Ghraib ein Skandal wurde, deutet (ebenso wie die Tatsache, dass keine Massenvernichtungswaffen “gefunden” wurden) zum einen darauf hin, das die USA noch kein totalitäres System sind. Es deutet aber auch darauf hin, dass es beim amerikanischen Militär Subkulturen gibt, deren Werte diametral entgegengesetzt zu denen sind, welche die amerikanische Nation als Wunschbild von sich selbst hegt.

>> weiter bei Telepolis

Diese Meinung vertritt auch Hugh Gusterson in seinem Paper Anthropology and Militarism im Annual Review of Anthropology 2007 (mehr dazu im Laufe der Woche)

Mehr Beitraege auf antropologi.info zum Thema Ethnologie und Militaer (eine Auswahl):

The dangerous militarisation of anthropology

Anthropologists at war: “No wonder that anthropology is banished from universities in the ‘decolonized’ world”

Anthropology and CIA: “We need more awareness of the political nature and uses of our work”

Oppose participation in counter-insurgency! Network of Concerned Anthropologists launched

Zwei Tage im Leben der Bundeswehr Ethnologin Barbara Mück

“War on terror”: CIA sponsers anthropologists to gather sensitive information

Protests against British research council: “Recruits anthropologists for spying on muslims”

Bush, “war of terror” and the erosion of free academic speech: Challenges for anthropology

Embedded anthropology? Anthropologist studies Canadian soldiers in the field

Secret rituals: Folklorist studied the military as an occupational folk group

Eines der heissesten Themen in der Ethnologie ist die Zusammenarbeit mit Geheimdiensten und dem Militaer im Terrorkrieg der Bush-Administration. Kuerzlich wurde das Network of Concerned Anthropologists gegruendet, wenige Tage spaeter landete das Thema auf der Titelseite der New York Times.…

Read more

Redselen for HIV/AIDS: HIV-smittede holder sykdommen hemmelig

Av frykt for omverdenens reaksjon holder de fleste danske Hiv-smittede sin sykdom for sig selv. Dette går fram i en undersøkelse av HIV Danmark. Myndighetene må svare på denne stigmatiseringen med opplysningskampanjer, sier antropolog Anders Dahl, en av forfatterne av rapporten, til Politiken. Stigmatiseringen kan nemlig føre til at flere blir smittet.

Antropologen forklarer de hiv-smittedes stigmatisering med bluferdighet overfor en sykdom som er assosiert med sex, men også med en “overraskende uvitenhet” om denne sykdommen:

Jeg tror jo ikke på, at folk er onde. Selv om folk bredt set kender til sygdommen, og hvordan de beskytter sig seksuelt, er der en alt for stor frygt for, hvordan hiv smitter. Folk ved ikke, om bedstemor, som er smittet, må give barnebarnet et kys på munden, eller om man kan bruge samme toilet som en hiv-smittet.

Så bliver man som hiv-smittet utrolig isoleret. Folk burde jo have på rygmarven, at ingen af de situationer er farlige, hvis man vil have, at hiv-smittede ikke skal trække sig fra andre mennesker.

Tragedien i det er, at da behandlingen kom, og folk ikke længere døde som fluer, så forsvandt dramatikken om hiv og i løbet af ganske få år også den politiske opmærksomhed. Jeg håber, Sundhedsstyrelsen på baggrund af vores rapport og den store stigmatisering genindfører de brede oplysningskampagner om sygdommen.

>> les hele saken i Politiken

Saken minner meg om et innlegg på bloggen Marte den smarte. Mine opplevelser på feltarbeid om HIV/AIDS i Zambia. Der spør forskeren:

Hvorfor er AIDS unntaket fra sykdommer? Hvorfor oppfattes den som, og behandles som, annerledes enn andre sykdommer? Hvorfor er folk så redde? Hvorfor er stigmet så sterkt? Hvorfor gjelder ikke de vanlige reglene for forebygging, som for andre infeksjonssykdommer; syfilis, tuberkulose eller meslinger?
(…)
Stigmaet har blitt som et stort tre med dype røtter. Det suger vann fra de andre plantene som prøver å brødfø sunne verdier og et fornuftig sinn. I tillegg skygger treet for lys og innsikt i hvordan ting er og burde være. Folk er redde, der i skyggen av treet. Folk er redde for andres reaksjoner og for egne reaksjoner. (…)Hvis du er HIV positiv, må du være en prostituert, du må være promiskuøs. Du har gjort ting du ikke burde gjort. Du blir dømt.
(…)
Men på et tidspunkt må unntakstilstanden opphøre. For vi blir alle syke. In this world we are all sick. Vi blir alle syke. Vi skal alle dø. På et tidspunkt må AIDS bli som andre sykdommer.

>> les hele innlegget “All of us in this world, we are sick”

SE OGSÅ:

Forsker på hiv-smittedes levekår i Danmark

Film skal forebygge HIV i Tanzania

“There’s no AIDS here because men and women are equal”

The emerging research field of medical ethnomusicology: How music fights AIDS

Male circumcision prevents AIDS?

AIDS:”Traditional healers are an untapped resource of great potential”

Av frykt for omverdenens reaksjon holder de fleste danske Hiv-smittede sin sykdom for sig selv. Dette går fram i en undersøkelse av HIV Danmark. Myndighetene må svare på denne stigmatiseringen med opplysningskampanjer, sier antropolog Anders Dahl, en av forfatterne av…

Read more

– Flerkoneri handler om solidaritet

På landsbygda i Gambia er de fleste gift med nære slektninger. Mennene har minimum to koner. Men han må sørge godt for sin første hustru, før han kan ta sin neste. Antropolog Tone Sommerfelt tar doktorgraden om ekteskap og flergifte blant folket Wolof på landsbygda i Gambia.

Hun tilbrakte to år i feltarbeid i en gambisk landsby for å studere ekteskapsrelasjoner. Til forskningsmasinet Apollon sier hun at flerkoneri handler om solidaritet:

– Ekteskap dreier seg ikke bare om relasjonene mellom dem som skal gifte seg, men mellom begge familiene. Allerede fra de er små, gjøres barn oppmerksomme på hvem de kan og ikke kan gifte seg med. Det skjer derfor mye flørting fra man er liten.
(…)
– Flerkoneri i Gambia handler om solidariteten med hus og familie. Det dreier seg om å gjøre familieenheten sterk og motstandsdyktig. Lojalitet til den store boenheten er viktig. For å få fred og fordragelighet i et hus, gjøres det helhetsvurderinger. Det er derfor viktigere å velge hva slags ektefelle som passer inn, enn å følge de strenge reglene for hvem man kan gifte seg med.

Et hus består av mange hushold. Brødre holder til i samme hus, men danner ulike hushold. Rekorden i landsbyen var 111 medlemmer i ett og samme hus. Samholdet i huset er viktig. Det er undervurdert i den sosialantropologiske litteraturen, sier hun.

Antropologen forteller også at de verste konfliktene ikke alltid er mellom hustruene til den samme mannen, men mellom hustruene hans og hustruene til de andre brødrene.

>> les mer i Apollon

Tone Sommerfelt har skrevet landprofilen Gambia og har utgitt FAFO-rapporten Domestic Child Labour in Morocco

SE OGSÅ:

Kærlighedens gidsler: Sanselig bog om livet i Gambia

Flerforeldreprinsipp blant samene – Doktorgrad på rituelt slektskap

Where women rule the world and don’t marry

Anthropologists: U.S. Marriage Model Is Not Universal Norm

På landsbygda i Gambia er de fleste gift med nære slektninger. Mennene har minimum to koner. Men han må sørge godt for sin første hustru, før han kan ta sin neste. Antropolog Tone Sommerfelt tar doktorgraden om ekteskap og flergifte…

Read more

MANAO – new Open Access repository for anthropology to be launched

As the open access to Annual Review of Anthropology only was a temporary pleasure, it is good to know that the Department of Anthropology at the University of Hawai’i is going to launch MANAO – an Open Access repository for anthropology:

The Mana’o project combines anthropology’s commitment with the ideal of ‘open access’ with open source software’s focus on free technology. The goal is to provide tools that allow scholars to better communicate with each other and with the world.

Mana’o will ‘soft-launch’ in late-November 2007 during the annual meeting of the American Anthropological Association in Washington D.C. We are currently inviting early adopters to submit work that will be featured in this launch.

(…)

Anthropologists have long been concerned with making their world available to the public, including the communities with whom they have lived and conducted fieldwork. Mana’o represents an important step forward in creating concrete open access solutions for anthropology. I hope that you will be part of our initial program, and I look forward to receiving your submission!

>> read the whole announcement over at Savage Minds

SEE ALSO:

antropologi.info survey: Six anthropologists on Anthropology and Internet

Open Source Anthropology : Are anthropologists serious about sharing knowledge?

The unacknowledged convergence of open source, open access, and open science

Open Access to Indigenous Research in Norway

2006 – The Year of Open Access Anthropology?

American Anthropological Association opposes Open Access to Journal Articles

As the open access to Annual Review of Anthropology only was a temporary pleasure, it is good to know that the Department of Anthropology at the University of Hawai’i is going to launch MANAO - an Open Access repository for…

Read more