search expand

– Norge påvirker islamsk lov

Et nytt forskningsprogram ved Universitetet i Bergen skal undersøke hvordan shariaen har utviklet seg lokalt og globalt. – En viktig del av prosjektet er å bryte ned ideen om at islamsk lov ikke er påvirket av det samfunnet den eksisterer i. Sharia påvirker samfunnet, men den blir også påvirket av samfunnet, sier professor Knut S. Vikør. Historikeren leder forskergruppen som består av jurister, filologer, religionsvitere, sosialantropologer og statsvitere fra flere land.

>> les hele saken i På Høyden

SE OGSÅ:

Islam i Europa: Majoritetssamfunnet som premissleverandør

Doktorgrad på unge norske muslimer: På vei til en transnasjonal islam

Et nytt forskningsprogram ved Universitetet i Bergen skal undersøke hvordan shariaen har utviklet seg lokalt og globalt. – En viktig del av prosjektet er å bryte ned ideen om at islamsk lov ikke er påvirket av det samfunnet den eksisterer…

Read more

Aldri fornøyd: Om globalisering og sammenligningens forbannelse

“Galopperende globalisering har gjort sammenligningens forbannelse til en av verdens største sosialpsykologiske nevroser”, skriver Thomas Hylland Eriksen som for tiden forsker på livskvalitet.

Et eksempel er været: “Vi sammenligner ikke lenger med tidligere somre, men med de greske, spanske og italienske somrene mange av oss etter hvert er ganske så fortrolige med”, mener han og skriver:

Et virkelig nyttig begrep fra utviklingsforskningen er relativ deprivasjon. Det er basert på samme type innsikt som i Karl Marx’ sammenligning mellom det lille huset og det store. Det går kort sagt ut på at man får det dårligere når de man sammenligner seg med får det bedre.

(…)

For et par generasjoner siden fantes det ikke noe mer irriterende i en del norske lokalsamfunn enn hjemvendte amerikafarere. Noen av dem kunne knapt åpne munnen uten å trekke en ufordelaktig sammenligning mellom det lokale og det amerikanske. Alt man hadde hjemme, fantes i en langt bedre utgave i Junaiten.

Nå er verden blitt full av hjemvendte amerikafarere, og de trenger ikke engang å ha reist noe sted. Sammenligningene de trekker, skaper bitterhet og frustrasjon.

>> les hele saken i Ny Tid

"Galopperende globalisering har gjort sammenligningens forbannelse til en av verdens største sosialpsykologiske nevroser", skriver Thomas Hylland Eriksen som for tiden forsker på livskvalitet.

Et eksempel er været: "Vi sammenligner ikke lenger med tidligere somre, men med de greske, spanske og…

Read more

Kadra, æresdrap og nasjonsbygging

(utkast) En blir ikke født som nordmann. Norge og nordmenn må skapes og gjenskapes gang på gang. Blant annet ved å debattere Kadra-saken , æresdrap og arrangerte ekteskap. En konstruerer og definerer seg selv (nordmenn = likestilt, opptatt av menneskerettigher etc) og “de andre” (underutviklet, uopplyst). Ofte styres disse debattene av kulturell rasisme.

Som forsker Urmila Goel sa på et seminar om debattene i Tyskland:

“Argumentasjonen går slik: Vi hvite tyskere fordømmer arrangerte ekteskap fordi de er påtvunget. Krenkelsen av kvinnenes rettigheter er forankret i den “andre kulturen”. Den “andre kulturen” behandler kvinnene dårlig. Vi derimot er liberale og behandler alle som likeverdige. “Vår kultur” er mye mer avansert. Derfor må vi redde “den andre kvinnen” fra “den andre mannen”

Dette er helt klart rasisme, mener hun, selv om denne rasismen er basert på kultur og ikke biologi – ihvertfall ved første blikk. For implisitt blir kultur forstått som noe arvelig, noe som er inne i kroppen og dermed som noe biologisk.

Tre perspektiver på Kadra-saken: Unni Wikan skriver i sin kronikk i Aftenposten om Kadra at hun “kler seg ‘norsk'” og “ter seg ‘norsk'”, kopler “trusselen mot ytringsfriheten” til islam og æreskodekser.

Teologen Anne Hege Grung sammenligner i sin kronikk Kadra-saken med homo-saken i Den norske kirke der en homofil prest i Oslo bispedømme ble fratatt stillingen sin som vikar fordi han var homofil. Saken utartet ikke til en allmenn hets mot kristendommens homofiendtlighet, eller som en diskusjon om kirken skulle fortsette å være statskirke og motta statsstøtte, skriver hun:

Der saken i Den norske kirke om den homofile vikarpresten ble en belastning for biskopen i Oslo, ble ikke alle medlemmer av kirken i Oslo stilt ansvarlig. Man var antagelig ikke engang inne på tanken. Det som skjer når islam og muslimske miljøer blir anklaget for kvinneundertrykkelse, er at alle muslimer og muslimske ledere kollektivt blir utsatt. Dette er uavhengig av den reelle praksis og tolkning av kvinnesynet som skjer – og som naturligvis blir praktisert forskjellig i de ulike miljøene.

Det har oppstått en myte om islam, slik Edward Said beskrev myten om Orienten: Den er enhetlig, statisk, bakstreversk og må fryktes og kontrolleres.

(…)

Det er all grunn til å kjempe mot kvinneundertrykking som legitimeres av islam der det skjer, slik det bør kjempes mot kvinneundertrykkelse som legitimeres teologisk i deler av den kristne tradisjonen og i andre religiøse tradisjoner. Denne kampen bør skje både i den åpne offentligheten og i de indre rom i trossamfunnene. Men det er også grunn til å kjempe mot den tilleggsdiskrimineringen overfor muslimske kvinner som lett blir resultatet slik den norske diskursen forløper.

Dersom du blir diskriminert av storsamfunnet fordi du er muslim, og deretter får et stempel som undertrykt eller dum fordi du som muslimsk kvinne ikke bryter med din egen tradisjon, har ikke den norske likestillingsdiskusjonen ført til annet enn at majoritetens selvgodhet øker, og muslimske kvinners situasjon i Norge forverres.

Kanskje det mest originale perspektivet på saken finner vi i Morgenbladet der Simen Sætre har forsøkt å skrive De provoserende ytringers norgeshistorie. Vi leser blant annet om et slagsmål i gatene etter at Det Norske Teateret åpnet og satte opp et stykke på nynorsk. Eller om Frelsesarmeens hornmusikanter som ble banket opp da de prøvde å etablere seg i Norge.

Landhandler Sigvardt Nilsen streker over ordet “religion” i sin sønns karakterbok, tilføyer “skit i den”, og får 20 dagers fengsel. Så sent som i 1977 ble Hedningesamfunnets Arild Karlsen banket opp av Aril Edvardsen i misjonsselskapet Sarons dal. Edvardsen hadde sagt fra talerstolen: “Rekk hendene i været dere som har opplevd Herrens mirakler her i Sarons dal.” Karlsen meldte seg, gikk opp på podiet, og fikk en knyttneve i ansiktet.

OPPDATERING: Se også Monica Five Aarseths kommentarer:
Overfallet på Kadra Yusuf – og idiotiske og farlige uttalelser fra Månefestivalen og Kontroversielle utspill

SE OGSÅ:

Æresdrapsdebatten: Manglende kunnskap eller uttrykk for norsk nasjonalisme?

Ogsaa vi, naar det blir krævet … Thomas Hylland Eriksen om ny bok om skolebøker og nasjonsbygging

Statsborgerseremonien: “Føler du deg norsk nå?”

(utkast) En blir ikke født som nordmann. Norge og nordmenn må skapes og gjenskapes gang på gang. Blant annet ved å debattere Kadra-saken , æresdrap og arrangerte ekteskap. En konstruerer og definerer seg selv (nordmenn = likestilt, opptatt av…

Read more

“But We Are Still Native People” – Tad McIlwraith’s dissertation is online

Our fellow anthro-blogger Tad McIlwraith has successfully defended his dissertation “But We Are Still Native People’: Talking about Hunting and History in a Northern Athapaskan Village” that now can be downloaded from his website (The graduates in his year are the first who are able to request open access publication)

His dissertation is a study of hunting in the northern Athapaskan village of Iskut, British Columbia, Canada. Iskut hunting is a source of pride for Iskut people. Yet, hunting is sometimes stigmatized by outsiders with interests in the lands and natural resources of northern British Columbia. For some outside observers, he writes, modernization and acculturation are one-way processes. Traditions are better left in the past. At times, he found out, Iskut talk about hunting conveys those sentiments too. At other times, Iskut people strongly reject the stigma of labels like ‘impoverished’ or ‘nomadic’ that resonate in the words that have been written about Iskut people.

Tad McIlwraith indicates that the ethnographic inquiry into an Iskut culture was a profitable way to identify the importance of hunting to Iskut people and, thus, to offset the racism and stereotypes that are frequently associated with native lives.

He also argues that ethnoecological research and the Ethnography of Speaking both contribute useful methodological alternatives to Traditional Use Studies particularly when the documentation and interpretation of the varied expressions of hunting in Iskut Village is of concern.

>> download the dissertation

>> visit his blog

Our fellow anthro-blogger Tad McIlwraith has successfully defended his dissertation "But We Are Still Native People’: Talking about Hunting and History in a Northern Athapaskan Village" that now can be downloaded from his website (The graduates in his year are…

Read more