search expand

Ethnologie und Fussball: “Der Fußball hat ein Problem mit der Homosexualität”

Kurz vor dem Beginn der Fussball-WM haeufen sich die Berichte ueber gesellschaftliche Aspekte dieser Sportart. In der Wiener Zeitung schreibt Peter Landerl ueber das Tabu Homesexualitaet im Fussball.

Während es in der Kunst kaum Probleme bereitet, sich als Homosexueller zu outen, es selbst in der Politik möglich ist, homosexuell zu sein, ist – obwohl statistisch unmöglich – in ganz Europa kein homosexueller Fußballprofi zu finden. Es gibt sie, aber keiner von ihnen wagt es, sich zu outen. Der Fußball hat ein Problem mit der Homosexualität.

Er zitiert Tatjana Eggeling vom Institut für Kulturanthropologie und europäische Ethnologie der Universität Göttingen. Sie bezeichnet Fussball als “einer der konservativsten Bereiche unserer Gesellschaft”.

Wir erfahren auch von Initiationsriten, die dafuer sorgen sollen, dass Fußball nur von “echten, harten Kerlen” gespielt werden kann.

>> weiter in der Wienerzeitung

>> Habilitiert über “Homosexualität im Sport”

Volkskundlerin Johanna Rolshoven meint:

Je schwieriger das Geschlechterverhältnis wird und je mehr Männer unter Druck geraten, desto mehr halten sie sich vielleicht an traditionelle Männerbastionen wie den Fussball.

MEHR ZU FUSSBALL UND ETHNOLOGIE:

Fussball: Keineswegs nebensächlich für Ethnologen

“Faszination Fußball” im Hamburger Völkerkundemuseum -ueber diese Ausstellung berichtet sogar die Zeitung The National (Papua New Guinea)

Ethnologe Kurt Wachter: Von “Othello” bis Milla – Fußball in Afrika

Marc Auge: Ein Ethnologe bei der Fußball-WM

Aus der Halbdistanz – Fussballbiografien und Fussballkulturen heute (Studienprojekt des Instituts für Europäische Ethnologie der Humboldt Universität Berlin)

Blickpunkt Fussball-WM: eine Form von Religion?

Kurz vor dem Beginn der Fussball-WM haeufen sich die Berichte ueber gesellschaftliche Aspekte dieser Sportart. In der Wiener Zeitung schreibt Peter Landerl ueber das Tabu Homesexualitaet im Fussball.

Während es in der Kunst kaum Probleme bereitet, sich als Homosexueller zu…

Read more

Deutsche Ethnologin hilft der Bundeswehr

Das Thema Ethnologie und Miltaer (oder grundsaetzlich die Kooperation mit Machthabern) fuehrt immer zu heftigen ethischen Debatten. In einem dpa-Bericht lesen wir, dass die Mainzer Ethnologin Anna-Maria Brandstetter der deutschen Bundeswehr bei der Vorbereitung ihres Kongo-Einsatzes hilft. Hier dreht es allerdings lediglich um etwas “Knigge für den Kongo”.

Ob die Bundeswehrler diesem Ratschlag folgen?

“Wir Deutschen kommen bei Gesprächen immer recht direkt zur Sache”, sagt die Ethnologin Anna-Maria Brandstetter von der Universität Mainz. Dagegen gelte es im Kongo als Ausdruck von Respekt und Höflichkeit, eine Unterhaltung mit einer ausführlichen Begrüßung zu eröffnen, um sich aufeinander einzustimmen. “So gehört es zum guten Ton, sich nach dem Wohlbefinden der Familie zu erkunden.”

>> zum dpa-Bericht in der Stuttgarter Zeitung (link aktualisiert)

Das Thema Ethnologie und Miltaer (oder grundsaetzlich die Kooperation mit Machthabern) fuehrt immer zu heftigen ethischen Debatten. In einem dpa-Bericht lesen wir, dass die Mainzer Ethnologin Anna-Maria Brandstetter der deutschen Bundeswehr bei der Vorbereitung ihres Kongo-Einsatzes hilft. Hier dreht es…

Read more

“Play on sterotypical understandings of Africa” – Anthropologist analyses Nigerian scam emails

Email scams constitute the third largest industry in Nigeria, after oil and drugs. These email-scammers succeed because they play on stereotypical understandings of Africa, anthropologist Elina Hartikainen concludes in paper, that she presented at a conference few weeks ago.

Most of us have received emails from African chiefs and businessmen, or relatives of them, with pleas for assistance in retrieving large sums of money that for some reason is inaccessible for them. As compensation we are promised a sizeable percentage of it. In 2001 alone, “Nigerian scammers” have earned around 500 million dollar from victims all over the world.

The spam filters at Hartikainens university are not that good, so she received lots of these scam-emails and started collecting them. There is no thing on earth that cannot be of interest for an anthropologist! When she finally read through one of the emails, she was totally fascinated by the ways in which it played on stereotypical understandings of Africa.

She writes:

The power of these e-mails to engage their recipients in further interaction is centrally founded on the senders’ artful calibration of both the content and form of the e-mails to Western stereotypes of Africa and African cultural practices. It is by representing themselves as embedded in webs of corruption, oil wealth, religious piety and traditional inheritance customs that the senders of the requests for assistance construct themselves as imaginable characters to their Western audience.

She provides this example. “Mrs.Princess Mawa” writes to her, telling about the death of her father, a wealthy businessman:

Following his death, his family members insisted that I am not entitled to his property (Assets and money) since I am a woman and my offspring is all girl as I do not have a male child for my late husband claiming that it is what our tradition entails. Well, because of this barbaric traditional law here in COTE D’IVOIRE which doesn’t permit a woman to inherit her Husbands property incase of death if she has no male child, the relatives of my late Husband are expected by tradition to take over the management of his business and other properties including myself who automatically becomes a wife to one of his immediate brothers.

Hartikainen comments:

This description of Princess Mawa’s situation in terms of traditional, barbaric kin and inheritance customs plays a dual role in enticing the recipient of the request into responding to it. On the one hand it serves to reinforce stereotypical understandings of African tradition that circulate in the popular media. (…) On the other hand, Princess Mawa’s condemnation of her own society’s “barbaric traditions” and particularly her claim to invest her share of her money in her daughter’s education (…) create the possibility for the recipient of the letter to claim that in the final run their decision to cooperate in the scheme is not motivated by financial profits alone, but it is also morally justified.

One can expect that no one takes these mails seriously. But those who do, respond on the basis of impressions of the senders’ intellectual inferiority, Hartikainen supposes. Many of the victims, she writes, consider themselves to be scamming the scammers only to realize that it was not they who were playing the scammer for the fool, but the opposite.

>> read her entry: Writing on Nigerian Scams

The paper is not yet available online. But she has an interesting blog called becoming an anthropologist – about me and my life somewhere between bahia, chicago and helsinki where she will publish the paper when she has “cleaned up the paper”, since it is “still in more of a presentation format”.

Email scams constitute the third largest industry in Nigeria, after oil and drugs. These email-scammers succeed because they play on stereotypical understandings of Africa, anthropologist Elina Hartikainen concludes in paper, that she presented at a conference few weeks ago.

Most of…

Read more

Urfolk ønsker patent på kultur

Patent på samisk joik, på maori design og didgeridoo musikk? Kulturell opphavsrett er blitt en del av utkastet til FNs erklæring om urfolksrettigheter. Må vi putte urfolk i samme bås som Microsoft som ikke vil dele kunnskap som andre? Hvordan kan det ha seg at urfolk ønsker den samme beskyttelse som store kommersielle selskaper?

Dette er spørsmål som antropolog Gro Ween, stipendiat ved Sosialantropologisk institutt ved Universitetet i Oslo, tok opp under en debatt på årskonferansen i Norsk antropologisk forening i Trondheim. Eksempler på urfolksdesign i kommersiell er ifølge antropologen didjeridoo i plastikk på gata i Sydney, sørsamiske perlebroderier i gjør-det-selv-pakker på Panduro, og urfolksmusikk som for eksempel- Samiid Ædnan som norsk bidrag i Melodi Grand Prix i 1980.

Hvorfor engasjerer seg urfolkene for dette? Mange urfolkaktivister er blitt lei av at urfolkskultur blir kommersielt utnyttet, tilegnet (“approprierte”) av folk utenfra – det er en type kolonisiering, mener Ween:

Urfolk opplever at de i lang tid har blitt tappet for ressurser. Når store farmasøytiske selskaper tar patent på urfolkskunnskap, når plateselskaper tjener fett på opptak fra den brasilianske regnskogen som selges som chill out musikk for clubbere, eller når hvem som helst kan selge lavvoer, didjeridooer eller drømmefangere, understreker dette for urfolk at de fremdeles er sett som en naturressurs – en kulturell allemannsrett, som vesten fritt kan benytte seg av.

Appropriering er en del av et større fenomen – som innebærer alt fra å plassere hodeskallen til Mons Somby som ble hugget hodet av etter Kautokeino opprøret (1857), på museum i Oslo, til å kopiere Maori krigerdesign på engelsk porselen. Historiske beskrivelser av slik appropriering er ofte sentrale i nåtidens urfolksdiskurser, og sentrale for urfolks identitet. En slik forståelse av opphavsrettens problemområde viser lange historiske linjer, og understreker at mange urfolk fremdeles ser kolonisering som en pågående prosess, om enn i endret form.

Men skaper ikke bruk av opphavsrett fremmedgjøring, fryser kulturelle objekter og fjerner dem fra kontinuitet med fortid og fremtid? Blir ikke kultur rikere ved at den blir delt? Har ikke kultur alltid blitt kopiert (se greske akantusranker i norsk rosemaling etc) Er ikke derfor kulturelle uttrykk et felles produkt? Skal ikke kunnskap være fri? Og – som Thomas Hylland Eriksen sa – er det ikke bedre å bli utnyttet enn å bli ignorert?

Gro Ween er ikke enig i dette. Kulturell eiendomsrett er et svar på den pågående koloniseringen og kan ikke ses løsrevet fra dette:

Finnes ikke urfolksforfatteren? Kunstneren? Klart han og hun gjør. Skal ikke urfolk få ta i bruk vestlige juridiske strukturer for å beskytte seg mot bruk av deres kultur og kunnskap uten å bli anklaget for å bli inautentiske? Jo, selvfølgelig. Det mer interessante i denne diskusjonen er i min mening hvordan opphavsretten selv blir appropriert og gitt et urfolksuttrykk.
(…)
Et fokus på urfolks approprieringer av vestlige juridiske strukturer vil understreke hvordan urfolk former opphavsretten i sitt bilde (uten at noen anklager den for å bli mindre autentisk av den grunn), og hvordan urfolk gjennom lovverk, og som forsvar mot kommersielle interesser, forsøker å skape en struktur som beskytter deres kulturelle uttrykk, og gir dem rom til å utvikle seg, også med det utgangspunkt at kultur kan være grunnlag for økonomisk overlevelse og gevinst.

Oppdatering: Hele innlegget er nå lagt ut på hjemmesiden til Norsk antropologisk forening.

Saken er kompleks og omdiskutert. Antropolog Sabina Magliocco har tidligere kritisert slik patentering. Hun skriver først og fremst om bruken av urfolkskunnskap i New Age sammenheng:

The idea that the right to spiritual practice is determined by blood violates everything we know about the constructed nature of race, ethnicity and culture. As anthropologists, we cannot turn our backs on our most fundamental assumptions, even to protect indigenous groups whose spiritual traditions have been fetishized. Taken to its logical extreme, it leads directly to essentialization and racism.

>> les hele saken: Indigenousness and the Politics of Spirituality

For mer informasjon se også Who owns native culture – A book with an excellent website

OPPDATERING: Se også kommentaren på tiram.org og linken til Bling Ladens innlegg “Det er for få samer i Norge”

Patent på samisk joik, på maori design og didgeridoo musikk? Kulturell opphavsrett er blitt en del av utkastet til FNs erklæring om urfolksrettigheter. Må vi putte urfolk i samme bås som Microsoft som ikke vil dele kunnskap som andre?…

Read more

Tilbake til steinalderen: Ingen forskningsformidling på nett

Underlige nyheter fra forskningens verden. Forskere og institutter som formidler forskning på nett skal ikke belønnes for innsatsen sin. Dette foreslår et utvalg som skal foreslå indikatorer for å belønne formidling i finansieringen av universitet og høyskoler, melder UiBs nettmagasin På Høyden. Grunnen er at “det vil være for store utfordringer hva gjelder kvalitetssikring og dokumentasjon, til å kunne ta det med som en indikator.”

Som UiBs formidlingsdirektør, Torny Aarbakke sier, så er internett “nåtidens og fremtidens hovedkanal for allmennrettet formidling”, så hun er nok ikke den eneste som rister hodet over beslutningen av byråkratene i Utdannings- og forskningsdepartementet.

>> les hele saken i På Høyden

Forskningsfinanseringen har møtt mye kritikk i det siste, se derfor også Opprop: Forskningsfinanseringen en trussel mot vitenskapen og demokratiet

Underlige nyheter fra forskningens verden. Forskere og institutter som formidler forskning på nett skal ikke belønnes for innsatsen sin. Dette foreslår et utvalg som skal foreslå indikatorer for å belønne formidling i finansieringen av universitet og høyskoler, melder UiBs nettmagasin…

Read more