search expand

Vom Sinn einer Streitkultur

Berliner Zeitung

In Burkina Faso zanken sich Bauern und Hirten ständig. Vielleicht ist das besser, als sich aus dem Weg zu gehen: Wenn es zwischen zwei Volksgruppen zu Konflikten kommt, liegt es nahe, die Streitenden voneinander zu trennen. Doch so plausibel diese Lösung erscheint – sie kann zu erheblichen Problemen führen. Darauf weisen zwei Forscher des Max-Planck-Instituts für ethnologische Forschung in Halle an der Saale hin. Michaela Pelican und Andreas Dafinger haben die Landrechtspolitik in Burkina Faso und Kamerun verglichen und dabei untersucht, wie sie sich auf das Zusammenleben der ethnischen Gruppen auswirken. Ihr Ergebnis: Werden Konflikte künstlich reduziert, sind die verbleibenden dafür um so gewalttätiger. >> weiter

SIEHE AUCH:
Das Max-Planck Institut hat beeindruckende Internetseiten. Besonders erfreulich: Sie listen nicht nur ihre Papers auf, sondern stellen sie zum Download zur Verfuegung. Mehrere Working Papers kann man in voller Laenge lesen >> weiter zum Max Planck Institute for Social Anthropology
Department I – Integration and Conflict

Berliner Zeitung

In Burkina Faso zanken sich Bauern und Hirten ständig. Vielleicht ist das besser, als sich aus dem Weg zu gehen: Wenn es zwischen zwei Volksgruppen zu Konflikten kommt, liegt es nahe, die Streitenden voneinander zu trennen. Doch so plausibel…

Read more

Verdensomspennende solidaritet for anarkistisk Yale-antropolog som fikk sparken

Det er en del antropologer som sympatiserer med anarkismen, men få har vært like engasjert som Yale-antropologen David Graeber. Han har vært involvert i diverse demonstrasjoner mot Verdensbanken, støttet fagorganisasjoner (som er forbudt for Yale-ansatte) etc og er bl.a. forfatter av boka Fragments of an anarchist anthropology (linken fører til anmeldelser av boka) som kan lastes ned gratis som pdf-fil.

Det er blitt satt opp en solidaritets-nettside og en petisjon som allerede har mer enn 3000 underskrifter. Saken har fått mye omtale på diverse blogger – bl.a. på Savage Minds, en ny fellesblogg av seks antropologer.

De viser bl.a. til et intervju med David Graeber der han hevder at en kan observere “a shift from the ‘neoliberal university’ to the ‘imperial university’” i USA.

Se også teksten “Support Graeber” i ZMag, der Andrej Grubacic drøfter spørsmålet hvorfor det er så mange marxister, men så få anarkister på universitetene.

Det er en del antropologer som sympatiserer med anarkismen, men få har vært like engasjert som Yale-antropologen David Graeber. Han har vært involvert i diverse demonstrasjoner mot Verdensbanken, støttet fagorganisasjoner (som er forbudt for Yale-ansatte) etc og er bl.a. forfatter…

Read more

Ogsaa vi, naar det blir krævet … Ny bok om skolebøker og nasjonsbygging

Thomas Hylland Eriksen, Morgenbladet

Skolen er en nøkkelinstitusjon i nasjonsbyggingen. Den bidrar til kulturell og språklig standardisering, den etablerer nasjonale opprinnelsesmyter og felles, nasjonale referanser innen kunst og litteratur, og formidler en verdiorientering, implisitt og eksplisitt. Langt fra alle land har en like nasjonalistisk orientert skoleideologi som Norge.

Fra rundt 1860 begynte en høyrøstet, separatistisk og bonderomantisk nasjonalisme å bli synlig i lærebøkene. Det blir færre konger og mer sosialhistorie, der myten om den rakryggede, selvstendige norske bonden står sentralt, parallelt med en stadig tydeligere glorifisering av storhetstiden i middelalderen. Svein Lorentzen dokumenterer i sin bok om skolebøkene som nasjonsbyggere en forbløffende kontinuitet fra 1860-årene til annen verdenskrig med hensyn til hvilke sentralmyter som fortelles og hvilke historiske perioder som prioriteres. >> les mer

SE OGSÅ:
Lærebøker og identitet: Mange lærebøker i historie gir et inntrykk av nordlendingen og i enda større grad samen som bakstreverske i utviklingen fram mot dagens moderne Norge (Håkon Rune Folkenborg i Dagbladet, 1.11.99)

Thomas Hylland Eriksen, Morgenbladet

Skolen er en nøkkelinstitusjon i nasjonsbyggingen. Den bidrar til kulturell og språklig standardisering, den etablerer nasjonale opprinnelsesmyter og felles, nasjonale referanser innen kunst og litteratur, og formidler en verdiorientering, implisitt og eksplisitt. Langt fra alle land har…

Read more

Et flerkulturelt Bunads-Norge og norske stammeidentiteter

“Bunaden samler Norge til fest. Men samtidig viser den hvordan vi kan opprettholde enhet gjennom et stort mangfold. Siden bunaden har så store lokale variasjoner og slik viser at mange forskjellige kulturer og tradisjoner kan leve innen én og samme stat – og feire Grunnlovsdagen i fred og fordragelighet. Det lover godt for det flerkulturelle Norge”, skriver Per Normann Waage i en interessant artikkel i Dagbladet.

Waage nevner den søramerikanske antropologen Julian Kramer som i boka Den norske væremåten (Oslo 1984) sammenligner 17. mai med markering av stammeidentiteter i sitt hjemland. Men Kramer ser mindre positiv på vektleggingen av norske stammeidentiteter enn Waage. Den legger alvorlige hindringer i veien for utviklingen av et pluralistisk samfunn i Norge, skriver han.

Fokuset på lokale stammeidentiteter er også grunnen til at selv innflyttede nordmenn ikke blir integrert og blir ansett som fremmede selv om de har bodd i bygda i mange år, skriver Kramer:

“Man ble norsk fordi han eller hun var trønder eller hedmarking, og ved denne understrekningen av at man enten var trønder eller hedmarking ble det mulig å bevise sine ekte norske røtter. Man kan med andre ord ikke bli regnet som ekte norsk uten at røttene er iorden og festet til det rette sted. Det er fremdeles slik i dag at mange nordmenn vil si at selv om de bor i Oslo, kommer familien deres egentlig fra Setesdal, Telemark osv. (…) Det kan med andre ord ikke eksistere en kategori med svarte nordmenn – i alle fall ikke slik Norge er idag og slik norsk identitet knyttes til opprinnelse” (side 94-96).

SE OGSÅ:
Norge i rødt, hvitt og bunad (Aftenposten, 18.5.05)
Også nordmenn er flerkulturelle (egen tekst, 20.11.2002)

"Bunaden samler Norge til fest. Men samtidig viser den hvordan vi kan opprettholde enhet gjennom et stort mangfold. Siden bunaden har så store lokale variasjoner og slik viser at mange forskjellige kulturer og tradisjoner kan leve innen én og samme…

Read more

Arbeidsledig antropolog innkaller til inspirasjonsmøte

Moss Avis

Nicole Rezende (31) har hovedfag i sosialantropologi, men er arbeidsledig. – Slike situasjoner vil vi gjøre noe med, sier Anita Elsrud Lauli. Hun innkaller til inspirasjonsmøte. – Ideen med det åpne møtet på Son kro 31. mai er å samle folk som føler at de ikke er der de ønsker å være rent karrieremessig i yrkeslivet. Vi søker arbeidsledige, studenter, eller folk som vurderer å starte noe eget. Vi skal utveksle erfaringer, og så får de som møter bestemme hvordan fortsettelsen skal bli, om det er behov for en jobbklubb eller andre typer nettverk. >> les mer

SE OGSÅ:

Akademikere uten jobb

Generasjon P: Tyske antropologistudenter aksjonerer mot arbeidsledigheten

Moss Avis

Nicole Rezende (31) har hovedfag i sosialantropologi, men er arbeidsledig. – Slike situasjoner vil vi gjøre noe med, sier Anita Elsrud Lauli. Hun innkaller til inspirasjonsmøte. – Ideen med det åpne møtet på Son kro 31. mai er å…

Read more