search expand

More posts next week

I thought I would have some time left for writing a blog post before I’ll go on a short holiday… but anyway there will be more posts next week! By the way, recently I updated the anthropology blog news feeds at http://www.antropologi.info/feeds/anthropology – it gives you an overview over the most recent posts by anthropology bloggers in English – an alternative to the overview at http://www.antropologi.info/blog/ See you next week!

I thought I would have some time left for writing a blog post before I'll go on a short holiday... but anyway there will be more posts next week! By the way, recently I updated the anthropology blog news feeds…

Read more

Doktoravhandling om spilleavhengige: – Heller forbrukerbeskyttelse enn sykeliggjøring!


Casino i Las Vegas. Foto: Marion Cerrato, flickr

Antropolog Lise Hildebrandt-Eriksen fra Aarhus Universitet har vært på feltarbeid i spillehaller. I doktoravhandlingen som hun forsvarte på fredag kritiserer hun måten det offentlige håndterer spilleavhengighet (ludomani) på:

Projektet peger på at forebyggelse af ludomani ikke kun bør udmøntes som terapi. Forebyggelse bør også implementeres som forbrugerbeskyttelse i form af en regulering af varens udformning i både juridisk og designmæssig henseende. Desuden peges der på en styrkelse af lokale fællesskaber uden for forbrugssfæren som en mulig vej til forebyggelse af selvdestruktivt spil.

Hun kritiserer tendensen – som er spesielt karakteristisk for nyliberalismen – å individualisere problemer. Spillemarkedet er blitt liberalisert i 1993. Samtidig har det vokst fram “et bugnende terapimarked” for å “diagnosticere og behandle de af os, der ikke kan styre vores lyster”. I en kronikk i Information skriver hun at “mystificering af spillehallen som vare” medvirker til at kundene fastholdes i spillehallen”:

Forskningsprojektet har vist, at den største risiko for at blive ludoman er kombinationen af at være enten enlig, arbejdsløs eller befinde sig i en presset livssituation, samtidig med at spillehallen udbydes som en dagligvare i ens nærområde. En af konklusionerne er, at det synes mere bekvemt, billigere eller bare mere ideologisk rigtigt at sygeliggøre forbrugeradfærd, end det er at udforme en forretningspraksis og en lovgivning, der tager sigte på forbrugerbeskyttelse.

Avhandlingen ”’There are no ludomaniacs’ – An Ethnography of Gambling With Gambling Machines” er (ennå?) ikke tilgjengelig på nett.

SE OGSÅ:

Fieldwork reveals how slot machines are exploiting people

How gaming wealth is reviving American Indian traditions

– Kampanjer har ofte motsatt effekt

Medicine as power: “Creates new categories of sick people”

Casino i Las Vegas. Foto: Marion Cerrato, flickr

Antropolog Lise Hildebrandt-Eriksen fra Aarhus Universitet har vært på feltarbeid i spillehaller. I doktoravhandlingen som hun forsvarte på fredag kritiserer hun måten det offentlige håndterer spilleavhengighet (ludomani) på:

Projektet peger på at forebyggelse…

Read more

Dårligere kår for tverrfaglig forskning?

Ved universitetene i Oslo og i Bergen er forskere bekymret for framtiden for tverrfaglig forskning. Til tross for fagre ord i festtalene er det blitt vanskeligere å få midler til tverrfaglige prosjekter, sa antropolog Henrik Sinding-Larsen på det allersiste seminaret til det tverrfaglige forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge (Culcom).

Culcom blir avsluttet i disse dager. Det har ikke fått fornyet støtte. De nye tverrfaglige forskningsnettverkene ved Universitetet i Oslo opererer under langt dårligere økonomiske betingelser. De har for eksempel ikke penger til å sette igang forskning, sa Terje Stordalen som leder nettverket Plurel – Religion i pluralistiske samfunn. Det er dessuten ifølge Sinding-Larsen ikke hvilken som helst tverrfaglig forskning som UiO er ute etter. De nye tverrfakultære områdene står under stort press på å formulere forskningsspørsmål som genererer eksterne midler, sa han.

>> les hele saken på Culcoms hjemmeside

Ved Universitetet i Bergen er det stor usikkerhet om framtiden for den tverrfaglige utviklingsforskningen. “Uni Globals anerkjente rolle som flerfakultær pådriver i utviklingsforskning avvikles, og et vakuum av uvisshet oppstår. Ved våre institutter og andre grunnenheter ved UiB er en utbredt bekymring for hva som nå skjer med de flerfaglige forskningsfellesskap”, skriver antropolog Edvard Hviding og statsviter Lise Rakner i et innlegg i På Høyden. Også flere andre forskere ved UiB protesterer.

Manglende satsing på tverrfaglighet er blitt kritisert før. Helge Skivenes skrev for eksempel i Samfunnsvitern:

Ser man bort i fra profesjonsstudiene, er det de tverrfaglige programmene som er de mest populære, med de høyeste karakterkravene, flittigste elevene og mest engasjerte lærerne. Men likevel opplever folk på disse programmene å falle mellom to stoler, å bli usynlig fordi universiteter bygget på en grunnmur av rigide fagdisipliner.

“Det en organisatorisk og strukturell utfordring for et universitet å få til samarbeid på tvers av faggrenser”, sa Desmond McNeill fa Senter for Utvikling og Miljø (SUM). “Dette har blitt forsterket av det faktum at bruk av tid og penger må forsvares og kontrolleres i mye større grad nå enn før”, forklarer han i en artikkel i Samfunnsvitern som heter “Frykten for det tverrfaglige“.

I et spennende seminar ifjor gikk Petter Braathen og Øyvind Vada inn for mer samarbeid mellom real- og samfunnsfagene og et maurtue-system a la Wikipedia

SE OGSÅ:

Flere antropologer inn i naturforskningen!

Antropologi og kunst (3): “Legg til side de akademiske filtrene!”

Social Neuroscience – Psychologists neuroscientists and anthropologists together

Teamwork, Not Rivalry, Marks New Era in Research

Ved universitetene i Oslo og i Bergen er forskere bekymret for framtiden for tverrfaglig forskning. Til tross for fagre ord i festtalene er det blitt vanskeligere å få midler til tverrfaglige prosjekter, sa antropolog Henrik Sinding-Larsen på det allersiste seminaret…

Read more

Vuvuzelas und das ungleiche Verhältnis zwischen Nord und Süd

Foto: Axel Bührmann, flickr

Die WM scheint Ethnologen zu inspirieren. Mehr und mehr Ethnologen äussern sich zur WM in Süd-Afrika, nun auch zu den Vuvuzelas, den Plastiktrompeten, die manchen Fussball-Fans im Norden am liebsten verbieten würden.

Ja, sie sind laut, doch so ist das immer in Fussballstadien. Ist es so schwierig andere Traditionen respektieren? Ist hier ein (antidemokratischer) Trend zu beobachten in West- und Nordeuropa, wo Traditionen, die man nicht mag oder versteht (wie Hijab oder Burqa) versucht zu verbieten?

Doch nun bekommt das Anti-Vuvuzela-Lager Hilfe von zwei Südafrika-Experten. “Kulturlüge: Vuvuzelas sind reiner WM-Marketinggag. Fans gehen vorgegaukeltem Bezug auf Tradition auf den Leim”, meldet die Agentur pressetext.

Gero Erdmann vom Leipzig-Institut für Globale und Regionale Studien sagt:

Die Vuvuzela ist noch sehr jung und wurde vor neun Jahren erfunden. Das traditionelle Instrument, auf das sich der Erfinder in der Vermarktung bezieht, war in der Kultur kaum präsent.

Der Würzburger Musikethnologe Bernd Clausen meint auch, der Anschluss an traditionelle Musikinstrumente sei weitgehend aus der Luft gegriffen und spricht von einem Marketing-Gag.

Doch auch junge Traditionen haben Bedeutung. Vielleicht hätten den deutschen Forscher postkoloniale Perspektiven gut getan?

Graham Hough-Cornwell hat den Diskurs vor allem auf Twitter analysiert und schreibt auf anthropologyworks:

A large portion of the tweets fall along Westerners vs. Africa, neo-imperial fault lines. Some see the vuvuzela issue as Westerners trying to control an important part of South African sporting culture

Er kritisiert auch den “Ethnozentrismus” der Kritiker, die meinen Vuvuzelas “ruinierten die traditionelle Fussballatmosfäre” mit Supportergesängen:

This particular Twitter user fails to recognize that different parts of the world have their own fan traditions, and the songs and chants familiar to many European audiences may not be so “traditional” elsewhere. In other places, drums or horns — a variation on the vuvuzela, the corneta, is popular in Latin America — might create the sound of a soccer match.

Sind es eigentlich nur die Südafrikaner, die mit den Vuvuzelas heruntröten, fragt Norman Schräpel auf wildesdenken.de? Keineswegs. Alle Nationen tröten. “Schlagen die ehemals Kolonialisierten zurück? Ja, denn die Welt trötet mit und das ist gut so”, meint der Ethnologe.

Derweil untersucht Ethnologe Matthias Gruber einen anderen Aspekt der WM, der das ungleiche Verhältnis zwischen Nord und Süd problematisiert: gefälschte Markenartikel, sogenannte Fong Kongs. Darunter befinden sich auch Trikots. Der Preis eines Original-Trikot kostet in einem Sportgeschäft in Abidjan 35 000 Francs (knapp 54 Euro) – mehr als ein durchschnittlicher Monatsverdienst, erfahren wir im Handelsblatt. Kein Wunder also, , dass die große Nachfrage nach den Hemden der Nationalmannschaft eine ganze Fälscherindustrie hervorgebracht hat

Der Handel mit Fong Kongs sei seit der Weltmeisterschaft auf Druck der Fifa zur Zielscheibe täglicher Polizeieinsätze gegen Händler und Kunden geworden. Verkäufer würden abgeführt, die Waren vernichtet, berichtet der Ethnologe:

“Diese Einschränkungen werden von vielen als ungerecht wahrgenommen und als Beispiel asymmetrischer Hierarchien zwischen dem globalen Norden und dem globalen Süden verstanden.”

Von Matthias Gruber gibt es auch den Text Fussball in Südafrika (Journal Ethnologie)

SIEHE AUCH:

Ethnologen: WM-Berichte verbreiten Vorurteile über Afrika

Zidane’s Kopfstoss: Helfen ethnologische Erklärungen weiter?

Ethnologe: “Deutscher WM-Patriotismus positiv”

Fussball: Keineswegs nebensächlich für Ethnologen

Foto: Axel Bührmann, flickr

Die WM scheint Ethnologen zu inspirieren. Mehr und mehr Ethnologen äussern sich zur WM in Süd-Afrika, nun auch zu den Vuvuzelas, den Plastiktrompeten, die manchen Fussball-Fans im Norden am liebsten verbieten würden.

Ja, sie sind laut, doch…

Read more

Etnifisering av forskningsresultater? Vårt Land om anti-barnehage foreldre

Antropolog Marie Louise Seeberg har undersøkt hvorfor noen (få) foreldre ikke sender barna sine til barnehagen. Sammen med en del kollegaer intervjuet hun foreldre i Oslo, Østfold, Vest-Agder og Finnmark.

Vårt Land omtaler rapporten og oppsummerer slik:

Foreldre som velger bort barnehage kan deles inn i tre grupper: Samiske foreldre som er opptatt av å bevare samisk kultur og livsform, flerkulturelle foreldre og innvandrerforeldre som ønsker at barna skal ha et solid grunnlag i morsmålet sitt før de lærer norsk – og verdikonservative foreldre som er opptatt av at familien er den beste rammen rundt et barn.

Saken ble plukket ut av NTB / forskning.no.

Jeg var litt overrasket over disse “resultatene”. Går det an å omtale disse gruppene så så upresist? Er dette virkelig de mest relevante kategoriene?

Når man tar en titt på selve rapporten, vil man finne en helt annen oppsummering:

  • Vårt materiale indikerer at foreldre som ikke benytter barnehage for sine barn, i hovedsak har god kjennskap til barnehager.
  • Foreldrene er kritiske til at barnehager tilsynelatende er tilrettelagt for arbeidslivets behov, snarere enn for barnas behov for ro og omsorg.
  • Foreldrene var opptatt av at barna skulle være godt forberedt til skolestart og var positive til barnehagens pedagogiske tilbud, men var kritiske til at barnehagens måte å løse denne oppgaven på, var den eneste rette.
  • Foreldrene ønsket selv å overføre grunnleggende kulturell kunnskap, språk og verdier til sine barn før denne oppgaven ble overtatt av barnehage eller skole.

Og ikke minst kan vi lese denne konklusjonen:

Den sterkeste fellesnevneren blant våre informanter er av ideologisk karakter, og går på tvers av klasse, etnisitet og bosted.

Dessuten er det interessant at antropologen ikke bruker betegnelsen “verdikonservativ” om informantene sine.

Jeg minner på en interessant debatt i Morgenbladet for to år siden. Der utfordret Simen Tveitereid – forfatteren av boka Hva skal vi med barn? – norsk barnehagepolitikk. Hvem er barnehager for? Er de til barnas beste? Eller handler norsk barnehagepolitikk først og fremst handler om å tilrettelegge for at våre voksne liv skal gå rundt? Hvorfor denne stilltiende enigheten om barnehagens fortreffelighet?

Seeberg er også forfatteren av boka Når velferdsstaten møter verden

SE OGSÅ:

Integrering: “Barnehagene kan gjøre mer skade enn gavn”

Antropolog for mindre lek med barna

– Ikke stakkarsliggjør foreldreløse barn!

Anthropologist calls for a greater appreciation of child labor

“We want children to be their own ethnographers”

Antropolog Marie Louise Seeberg har undersøkt hvorfor noen (få) foreldre ikke sender barna sine til barnehagen. Sammen med en del kollegaer intervjuet hun foreldre i Oslo, Østfold, Vest-Agder og Finnmark.

Vårt Land omtaler rapporten og oppsummerer slik:

Foreldre som velger bort…

Read more