lorenz | antropologi.info | Page 64 of 695

Townshipfotball, antropologi og flørting med andre nasjoner

Published on July 9, 2010 by lorenz Posted in Afrika, globalisering transnajonalt, idrett, master-/ hovedoppgaver, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

– Kriminalitet, kolonihistorie, apartheid, postapartheid, fattigdom og hivproblematikk innskrenker muligheten for et utøylet, personlig og fritt utrykk. Fotballen tilbyr dette etterlengtede frirom.

Dette påpeker Jo Grønlund i sin masteroppgave i antropologi. Han har vært på feltarbeid blant fotballspillere i townshipet i Soweto ikke langt fra Soccer City, der Nederland og Spania skal spille i VM finalen på søndag.

Antropologen fant ut at kolonihistorie og apartheid har skapt en særegen form for fotball som har lite til felles med VM-fotballen.

Fotball slik vi er vant til her i Norge og i VM er først og fremst et lagspill. Slik er det ikke i townshipet. Fotball handler der ofte om på å hevde sin egenhet over det kollektive. Fotballen er der et viktig arena for et individuelt utrykk. Sowetanere har nemlig få andre slike arenaer.

Han utfordrer dermed forestillingen om fotballens universalitet.

“Illusjonen om fotballens universalitet er høyst levende. Det jeg har forsøkt å vise gjennom avhandlingen er mye av det motsatte”, skriver han i oppgaven

Det er ikke slik at et globalt fenomen bare er en større utgave av det samme fenomenet på lokalt nivå. Selv om man forstår hva fotball er, så har man ikke automatisk forstått hva fotball er i Soweto.

>>les intervju med Jo Grønlund og last ned oppgaven

Han er ikke den eneste antropologen som er fascinert av fotball og fotball-VM. For få dager siden kunne vi lese en kronikk i Aftenposten av Hans K. Hognestad. Her skriver han om transnasjonale lojaliteter blant fotballsupportere. “Klubbsupportere lar seg i mindre grad styre av nasjonale gener og følger gjerne opptil flere landslag, oftest med spillere fra de klubbene man er supporter av.” Spesielt nå, når Norge ikke er med, er Fotball-VM i Sør-Afrika en anledning til å flørte uhemmet med andre landslag.

Fotballens kosmopolitisme er noe han skrev mer om i en tidligere kronikk. Jeg kom tilbake fra diverse public viewing arrangementer med lignende opplevelser. Men kosmopolitisme og VM ser ut til å være et underbelyst tema – se saken Football World Cup = an arena of everyday cosmopolitanism?

Sindre Bangstad brukte anledningen til å skrive om hvor lite representativ Nelson Mandela er for dagens Sør-Afrika, og på RORG sine side har vi en kritisk gjennomgang av medienes bilder av Sør-Afrika.

Ellers har antropolog Halvdan Haugsbakken skrevet mye om fotball, og Eduardo Archetti om “Latinos med baller”

SE OGSÅ:

På nett: Masteroppgave om fotballsupportere i Klanen (Vålerenga)

Idrotten bäst på integration – etnografisk studie

Skriver hovedoppgave om italienske fotballsupportere

Forsvarte doktoravhandling om fotball og identitet

World Cup Witchcraft: European Teams Turn to Magic for Aid

Dette påpeker Jo Grønlund i sin masteroppgave i antropologi. Han har vært på feltarbeid blant fotballspillere i…

Football World Cup = an arena of everyday cosmopolitanism?

Published on July 6, 2010 by lorenz Posted in anthropology in the news, cosmopolitanism, sports, Us and Them

Oslo, Saturday afternoon. Several thousands people are watching Germany-Argentina on the big screen. The man opposite to me is wearing the German jersey. He is not German, but Norwegian. He is not the only one who identified with the”others” during the World Cup. Not only teams from the rich “West” are popular. A few days ago, people from all nationalities cheered on Ghana. Norwegian TV2 interviewed fans of the Ivory Coast team in South Africa. Ivory Coast fans came from all over the world, and many of them were neither black nor from the Ivory Coast.

The Football World Cup is often associated with primitive nationalism. Watching the matches in different public viewing places made me wonder: What about seeing the event as an arena of everyday cosmopolitanism, where people engage with the world, identify with teams, people and nations from far away places?

Even German fans of the German team cheer on players with names like Mesut Özil and Sami Khedira. In the German team, 11 of the 23 players were eligible to play for a different country. What effect does this have on notions of Germanness and identifications in general?

Mesut Özil and his fans in a beer garden in Stuttgart, Germany.

But a quick google search revealed that the cosmopolitan aspects of the football world cup do not seem to be a popular research topic. I haven’t found papers that address this topic explicitly – but maybe a closer look at the 90 journal articles that Routledge Journals made free to access until the end of July will nuance the picture?

Or maybe rather not?

“Academic treatments of football have tended to focus either on the game’s capacity to inspire xenophobic hooliganism amongst its followers or how it has been exploited by politicians for nationalistic purposes”, writes Peter Hough in one of them called “Make Goals Not War“. There he highlights the mostly ignored positive contributions of international football to international relations. But he is not addressing cosmopolitanism either.

Anthropologist Hans Hognestad shares his view.

“Despite the apparent existence of transnational football fandom there seems to be a reluctance in academe to view this as generative of new identities contesting more traditional ones related to the nation as a privileged frame for structuring and reproducing identities”, he writes in the paper Transglobal Scandinavian? Globalization and the contestation of identities in football that is not freely accessible (mostly about club football, though).

Why is this so?

“The lack of understanding of the popular and cultural appeal of sport seems to me linked to the incomprehension about and instinctive dislike of patriotism”, argues Sunder Katwala. In a comment to The football world cup is not xenophobic by Robert Sharp, he criticizes the view “that we will (only) have a better world when people do not identity with national identities, but instead only with the brother-and-sisterhood of humanity.” Instead, cosmopolitanism can in his opinion be achieved “through supporting positive and outward-looking national identities which see the value as internationalism as important to “who we are”.

Maybe the World Cup constitutes such an arena for creating these identities?

For more commentary about the World Cup see the posts by Matthew Durington at Savage Minds, among others Parallels of Ethnicity Inc. at the World Cup and Initial Thoughts on the World Cup.

Khaled Hroub has written a wonderful text about watching the World Cup in Palestinia and Palestinans identifications with other teams

For more texts see the overviews by Erkan Saka, among others http://erkansaka.net/archives/4233 and http://erkansaka.net/archives/4132

There is also a comprehensive overview at GlobalVoices

Or take a look at Steps to an ecology of transnational sports by Thomas Hylland Eriksen and Ambivalent Football. An Ethnographic Approach to Postcolonial Player Migration by Kristian Dyrkorn

UPDATE: Interesting post by anthropologist Martijn de Koning: Orange Fever: Notes on the Worldcup, football, nationalism and Deep Play in the Netherlands

World Cup Enthusiasm: “Need for a collective ritual, not nationalism”

Is the Football World Cup a peacemaker?

World Cup: Cultural representations and why patriotism is not healthy

Identity politics: Have anthropologists gone too far?

– Highlight the connections between people!

For an Anthropology of Cosmopolitanism

Interview with Benedict Anderson: Being a cosmopolitan without needing to travel

Ros og slakt for ny bok om polarforsker Knud Rasmussen

Published on July 2, 2010 by lorenz Posted in Arktis, bøker, faghistorie, inuitter, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Antropolog Kirsten Hastrup har skrevet en over 700 sider tykk og rikt illustrert bok om en av de store polarforskerne – Knud Rasmussen (1879-1933). Boka heter “Vinterens hjerte” og har fått strålende anmeldelser. Bare Knud Michelsen i Information mener at boka fortsetter den i Danmark vanlige ukritiske dyrking av Knud Rasmussen som nasjonalhelt:

Bogen igennem bekræftes det oprindelige velkendte billede af et enestående helstøbt menneske, der med sin charme og livslyst lægger alle ned: »Det var som om selve Knud Rasmussens vitalitet drog andre ind i hans sfære; han hypnotiserede dem eller ‘forheksede’ dem ligefrem, som det er blevet sagt,« står der. Således har han tydeligvis også hypnotiseret og forhekset Kirsten Hastrup, hvad hun mange steder smukt giver udtryk for, men det er selvsagt ikke det bedste udgangspunkt for en videnskabelig eller blot analytisk tilgang.

“Mesterligt portræt af Knud Rasmussen og den arktiske magi”, mener Jes Stein Pedersen i Politiken og gir boka terningkast seks. Anmelderen framhever at “det overdådigt stimulerende og horisontudvidende ved Kirsten Hastrups blik på Knud Rasmussen er, at hun insisterer på at se hans ualmindelighed som i høj grad betinget af mødet med andre mennesker.”

Den grundigste anmeldelsen finner vi på historie-online.dk. Der får vi vite at forfatterens hensikt er ”at vise, hvordan Knud Rasmussens historie er dybt indvævet i en større historie, som i mit perspektiv omfatter koloni-, forsknings-, ide- og litteraturhistorien”. Erik Ingemann Sørensen skriver:

Knud Rasmussen var – om nogen – barn af sin tid. Han blev ”dannet i det 19. århundredes billede, mens der endnu var hvide pletter på kortet, og mens driftige europæere kunne undres og begejstres over mødet med andre folkeslag, samtidig med at de ville forandre og modernisere hele verden”. Det er en grandios pædagogisk tilgang, da læseren herved føres direkte ind i den verden, Knud Rasmussen voksede op i. Traditioner og tankegange, nyopdagelser og erfaringer som det ellers ville være noget uoverskueligt at møde i en anden sammenhæng. Nu får vi den historiske, politiske, videnskabelige og kulturelle baggrund og hører de mange stemmer, der beretter om egen indsats. Størst blandt disse Nansens, der da også blev Knud Rasmussens store idol.

Ingen har tidligere beskrevet Rasmussens liv “med så stort et udsyn og så stor en indsigt” ifølge anmelderen.

Han gir oss også en link til Det kongelige Bibliotek hvor man kan lese de digitaliserte utgavene av Knud Rasmussens dagbøker.

For fire år siden kom filmen The Journals of Knud Rasmussen ut. Den kan ses og lastes ned i sin helhet – også i HD på filmselskapens side Isuma.tv

Antropolog Kirsten Hastrup har skrevet en over 700 sider tykk og rikt illustrert bok om en av de store polarforskerne - Knud Rasmussen (1879-1933). Boka heter "Vinterens hjerte" og har fått strålende anmeldelser. Bare Knud Michelsen i Information…

– Han moderniserte antropologien

Published on July 1, 2010 by lorenz Posted in antropologi allment, faghistorie, feltarbeid metode etnografi, portretter og intervjuer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, teorier

I Klassekampens lørdagsutgave finner vi et lengre essay av antropologen Theodor Barth om antropologen Fredrik Barth. De er ikke i slekt.

Han portretterer Fredrik Barth – en av de store innen antropologien i Norge og i verden – som en tverrfaglig orientert forsker. Barth hentet inspirasjon fra blant annet økonomi, matematikk og geologi.

For Theodor Barth var Fredrik Barth en representant for modernismen i antropologien, leser vi:

Han tilhørte den yngre generasjonen av antropologer i den britiske skolen som brøt med de tidligere oppdagelsesreisende – med deres hang til det eksotiske – og søkte å forankre antropologien i moderne sosiologi: andre folk er rett og slett folk. De er ikke til utstilling, de er vanlige folk som lever andre liv enn oss. Veldig mye av det kritiske arbeidet innenfor denne nye antropologien etter andre verdenskrig, bestod i radikalisere denne kursendringen. Etter hvert som antropologien fikk fartstid på dette sporet, så var ikke målet bare å lære om andre, men å lære av andre.

Fredrik Barth utfordret antatte dikotomier som tradisjonelt – moderne. Han var tidlig ute med å rette søkelyset mot at det ikke finnes ett moderne samfunn (for eksempel det vestlige), men flere.

Som forsker bør man være udogmatisk. Barth foretrakk å gjøre nye feltarbeid på steder der empiriske forholdene stilte hans tidligere erfaringer på prøve.

>> les hele essayet (hjemmeside til Sosialantropologisk institutt ved UiO)

Fredrik Barth er også blitt intervjuet i dagens Klassekampen om situasjonen i Afghanistan, se – Krigen kan ikke vinnes

SE OGSÅ:

Fredrik Barth: “Jo tyngre NATO-krigføring, jo mer støtte til Taliban”

Intervju med Fredrik Barth om moralistisk forskning og antropologi som motefag

Fredrik Barth: “Slutt å kalle fordommer for rasisme”

Envisioning a More Public Anthropology: An Interview with Fredrik Barth

Johannes Fabian: Kritisk oppgjør med seg selv og antropologien

“For teoritung antropologi” – Espen Wæhle intervjuer Georg Henriksen

Norsk antropologi i forfall? Thomas Hylland Eriksen intervjuer Harald Eidheim

I Klassekampens lørdagsutgave finner vi et lengre essay av antropologen Theodor Barth om antropologen Fredrik Barth. De er ikke i slekt.

Han portretterer Fredrik Barth - en av de store innen antropologien i Norge og i verden - som en tverrfaglig…

– Highlight the connections between people!

Published on June 30, 2010 by lorenz Posted in aboriginees, anthropology (general), anthropology in the news, cosmopolitanism, globalisation, history, journal articles / papers, migration, Pacific Oceania, Us and Them

It happened already around 200 years ago: Aboriginal Australians marry Indians. Afghan cameleers open up the interior of Australia for transport and development. Indian seamen fight for Indonesian independence. And long before Australia was colonised by white settlers in 1788, Aboriginees have had longstanding relations with the Indonesian archipelago.

A few weeks ago I met Devleena Ghosh. She is conducting interesting research about the movements of people and ideas in the Indian ocean. We often link transnationalism to today’s world, but Ghosh shows that people have lived globalised lives already several hundred years ago. Australias history consists of more than white settler history.

– It is important to highlight the connections between people, she told me. It is important to challenge the popular belief that migration is something new, that people lived seperated from each other, hating each other. Because that’s not true.

I totally agree with her.

Relationships between South Asians and Australians during the colonial period and earlier have been little investigated. The same can be said of Norwegian history. It was not more than seven years ago, that the first history of immigration was written.

Because of this lack of transnational history writing, the incorrect view of the world as consisting of isolated and self-sustaining societies has been able to dominate the public and scientific discourse. This view has been a fruitful breeding ground for ethnic chauvinism, racism and – in social science – methodological nationalism (pdf).

Devleena Ghosh and her colleagues have published some open access papers:

Devleena Ghosh, Heather Goodall, Lindi Renier Todd: Jumping Ship: Indians, Aborigines and Australians Across the Indian Ocean (Transforming Cultures eJournal, Vol 3, No 1 (2008)

Devleena Ghosh, Stephen Muecke: Cultures of Trade: Indian Ocean Exchanges (Introduction) (pdf)

Goodall Heather: Port Politics: Indian Seamen, Australian unionists and Indonesian independence 1945-1947 (Labour History 94, 2008)

For an Anthropology of Cosmopolitanism

Owen Sichone: Poor African migrants no less cosmopolitan than anthropologists

Beyond Ethnic Boundaries? Anthropological study on British Asian Cosmopolitans

The Double Standards of the “Uncontacted Tribes” Circus

Doctoral thesis: Towards a transnational Islam