search expand

Anfindsen mot Hylland Eriksen: Hvordan kommunisere med meningsmotstandere?

(notater, fortsatt i arbeid) Hvorfor har informatikeren Ole Jørgen Anfindsen, som mener at det finnes raser og at noen raser er mer intelligente enn andre, overraskende mange tilhengere? Hvordan kommunisere med folk som mener at grunnen til Haitis fattigdom er at øya beboes av afrikanere? Hvorfor så mye hat mot kosmopolitter og multikulturalister? Er det i det hele tatt mulig å finne en felles plattform når virkelighetsoppfatningene er så forskjellige?

Slike tanker surret rundt i hodet mitt under og etter lanseringen av boka Selvmordsparadigmet. Hvordan politisk korrekthet ødelegger samfunnet. Møtet var interessant og lærerikt. Lanseringen besto av en paneldebatt med både støttespillere og motstandere. Islamkritiker og Høyremann Hallgrim Berg deltok, dessuten Basim Ghozlan, forstander i Det islamske forbundet i Oslo og redaktør av www.islam.no, skribent Eystein Halle og Thomas Hylland Eriksen.

Det var først og fremst Anfindsens meningsfeller som var samlet i Litteraturhusets kjeller. Lanseringen ga dermed et innblikk i dette åpenbar voksende miljøet.

Vi ble vitne til et av de størst tenkelige clashes of civilisation. Mennesker med så ulikt syn på verden møttes at jeg begynte å lurer på om kommunikasjon fortsatt er mulig. Hylland Eriksen definerte selv engang kultur som det som gjør kommunikasjon mulig. Her var det ikke mye felles kultur.

Hva kan vi lære av møtet? Her noen stikkord og spørsmål

– Anfindsen-miljøet føler seg stigmatisert som minoritet. De ser seg som urbefolkning som blir undertrykt av kosmopolitter og multikulturalister, av folk som ser ned på norsk kultur, på kristendommen, USA, på de hvite. De bruker ordet urbefolkning om seg selv, som en urbefolkning som blir kolonisert av “fremmede kulturer”. På en måte er det en del likhetstrekk i argumentasjonen mellom dem og urbefolkningsgrupper som snillistiske antropologer ofte støtter. Jeg har lagt merke til at de er spesielt opprørt over noe som Thomas Hylland Eriksen sa i et intervju om forskningsprogrammet Culcom som han leder. “Målet var å omdefinere Norge”, sa han. Og: “Den viktigste hvite flekken består nå i å dekonstruere majoriteten og gjøre det grundig slik at den aldri kan kalles majoritet lenger”.

Opplevd marginalisering og undertrykkelse av “tradisjonell kultur” er poenger som ble berørt i masteroppgaver i Culcom om høyrepopulismeog karikaturstriden.

Her kan jeg faktisk følge dem et stykke med på veien. Ofte gir tilhengere av mangfold inntrykk av at Norge kun kan betraktes som “fargerikt” og “spennende” når eksotiske innvandrere er involvert (noe jeg har kritisert selv, bl.a. i et intervju i Klassekampen). Jeg må tenke på antropolog Yara El-Ghadban som stiller spørsmålet om antropologene i sin dekonstruksjonsiver har gått for langt?

Kosmopolitisme og humanistiske verdier betrakter de som elitesaker. Det som Anfindsen kaller “politisk korrekt” kaller jeg humanistiske verdier, sa Hylland Eriksen. Ja, men humanistiske er noe som “eliten” som bor på Ullevål Hageby kan pynte seg med, de som “ikke vet noe om dagliglivets problemer”, svarte publikum. Samtidig er det interessant at Anfindsen-miljøet ikke akkurat består av “folk flest”. Her var det advokater, fysikere, ingeniører og også en sosialantropolog tok ordet (fra eks-Jugoslavia, et “mislykket multikulturelt prosjekt”)

– De ser seg ikke som rasister og det å bli kalt rasist opplever de som nedverdigende og ydmykende. For Anfindsen “hater ikke andre raser”. Først når du kopler rasetenkning med hat og forakt for andres menneskeverd, kan det være snakk om rasisme etter Anfindsens mening. Han konstaterer bare at “afrikanerne er mindre intelligente enn europeere” og at det er “deres egens skyld” at de er fattige (!). Han er – i motsetning til den “politisk korrekte eliten” sannhetssøkende.

– Thomas Hylland Eriksen betegner de som sjefsideolog for det de anser som elitens multikulturelle prosjekt. Han og forskningsprogrammet Culcom er deres hovedmotstander. Nyheten om at Culcom legges ned til sommeren vakte stor begeistring.

– Hvor utbredt er slike ideologier i anti-innvandringsmiljøet og “folk flest”? Jeg synes at Siv Jensen og Hege Storhaug er snillister i forhold til Anfindsen. Men det ser ut til å være snakk om en overlapping her. Anfindsen blir hyllet på nettet, blant annet av miljøet rundt Document.no. Hallgrim Berg som forfattet den sterkt islamofobe boka “Amerikabrevet” roste boka “Selvmordsparadigmet” høyt opp i skyene, mens Hege Storhaug, som satt i publikum, forble taus under hele møtet. En av de mest leste og i miljøet høyt respekterte anti-islam-bloggerne, “Fjordman“, har faktisk bidratt til boka, han skrev en hel kapittel.

– Hvilken rolle spiller religion, spesielt kristendommen? Flere troende kristne var tilstede på møtet. Anfindsen forteller i boka om oppveksten sin i det han kaller “bibelfundamentalistisk kristendomsforståelse”, leser jeg i en anmeldelse i Klassekampen 8.5. (ikke på nett). Ifølge Tom Egil Hvervens anmeldelse mistet Anfindsen fotfestet på midten av 1990-tallet. Han begynte å forstå at troen ikke lot seg forene med naturvitenskapelig erkjennelse. Terrorangrepene 11.september 2001 ga Anfindsen en ny sak. “Rasebiologien virker som en åpenbaring, et fundament for nye, ekstreme oppfatninger.” Så: Hvilke personlige historier finner vi blant tilhengere av raseteorier?

– Hvor mye interesse er det for dialog på begge sider? Er det i det hele tatt mulig å finne en felles plattform når virkelighetsoppfatningene er så forskjellige? Er det ikke bedre å la være å diskutere med “rasister”?

Kort om innlederne:

Ole Jørgen Anfindsen: Han snakker rolig og gir inntrykk av å være saklig og “sannhetssøkende”. Helt ok å høre på selv om innholdet etter min mening er skremmende.

Hallgrim Berg: Et menneske med mye hat inni seg. Bruker et aggressivt språk. Han virker enda mer ekstrem enn Anfindsen selv om han kanskje ikke er det.

Basim Ghozlan: Snill og vennlig, dialogorientert. Han roste Anfindsen for å ha endret syn på islam: Anfindsen generaliserer mindre og ser nyanser. De har møtt hverandre flere ganger og er blitt venner. Så gikk han gjennom kapittelet om islam og forteller at Anfindsen peker på en del viktige ting, men at bekymringene er overdrevet.

Thomas Hylland Eriksen: Tydelig irritert og opprørt over Anfindsens raseteorier og slaktet boka fullstendig. Viste likhetene med raseideologier fra 1930-tallet, apartheid i Sør-Afrika og sørstatene i USA. Dette likte publikum dårlig, de følte seg stigmatisert og bekreftet i sitt syn på akademia.

Eystein Halle: Latterliggjorte det norske godhetsregimet. Inntok etterhvert – spesielt etter Hylland Eriksen forlot panelet etter to timers debatt – en mellomposisjon og kritiserte Anfindsens dommedagsscenarier.

Ingen avis har omtalt lanseringen, men det finnes en gode oppsummeringer på minerva.as og document.no:

Kristian Meisingset: Karneval. Når Ole Jørgen Anfindsen slipper bok, snus alt på hodet (minerva, 7.4.10)

Hans Rustad: “Selvmordsparadigmet” og en selsom opptreden (document.no, 6.5.10), En instruktiv seanse (document.no, 7.5.10) og Instruktiv seanse II (document.no, 8.5.10)

Diskusjonen mellom Thomas Hylland Eriksen fortsatte på verdidebatt.no i kommentarfeltet til innleggene “Hva er rasisme” av Espen Utaker og Rasisme av Ole Jørgen Anfindsen (se bare Thomas Hylland Eriksens kommentarer. På verdidebatt.no har Anfindsen sin egen spalte).

Aftenposten har ført et heller ukritisk intervju med Anfindsen idag der journalisten ikke utfordrer Anfindsens raselære. Boka ble også anmeldt i Dagbladet.

Se også intervju i Vårt Land og kommentarer av Konrads tankesmie Skallemalerne børster støvet av instrumentene og av Hjorthen Ønsker debatt om rase og IQ. Astrid Mæland har nylig skrevet en lengre sak Slik forsvant rasisme på fire minutter.

Sigve Indregard kommenterer på indregard.no:

At Ole Jørgen Anfindsen får spalteplass til sine 30-tallsteorier om raser og IQ, viser med all den nødvendige tydelighet at samfunnsforskerne har hatt en riktig magefølelse om at det er farlig å lefle med forenklede, biologiske forklaringsmodeller (á la evolusjonspsykologien). Det er ingen tilfeldighet at Anfindsen får denne spalteplassen i videreføringen av Hjernevask-debatten.

Kombinasjonen av folkelige, biologiske forklaringer, økonomisk stagnasjon og et stort rom for populismen i politikken leder oss raskt i retning av de populistisk-fascistiske skremselsbildene og den medfølgende politikken. Det har vi prøvd før. Det er selvsagt ikke biologien i seg selv som er farlig, men den alt for levende rasistiske resonnansen disse tankene får.

Mohamed fra ars rhetorica kommenterer på Kornrads tankesmie:

Det Anfindsen kommer fram med er den fremste årsaken til at den “hvite mannen” representert av den europeisk imperalisme sto bak koloniseringen av Afrika og Asia. Dette er grunnen til den vestlige slavehandelen. Det er grunnen til kristningen av Afrika. Fordi siden disse menneskene har lavere IQ og er så usivilisert så skulle det bare mangle at den hvite mannen kom og reddet dem fra deres egen undergang. Med sin høye IQ så kommer han og redder dem fra deres egen dumskap.

En oversikt over hele mediedekningen inkludert skannete versjoner av tekster som ikke er på nett, finner vi på http://selvmordsparadigmet.no/media/omtale.html

PS: Oppdaget nettopp vi hadde samme diskusjon for fire år siden. Professor Lars Kolvereid mente dengang at kinesiske innvandrere lykkes bedre som gründere fordi de har høyere “nasjonal intelligens” enn etiopiere. Han ble også framstilt som en helt som tør stå fram med sine meninger, se oppsummering av debatten: Helgeland Arbeiderblad støtter rasistisk forsker

SE OGSÅ:

Marianne Gullestad: Racism – The Five Major Challenges for Anthropology

Thomas Hylland Eriksen: Derfor må vi snakke om “rase”

Fredrik Barth: “Slutt å kalle fordommer for rasisme”

Identity politics: Have anthropologists gone too far?

“Svarte menn rammes av nykolonial rasisme”

Rasetenkning i Språkrådet?

Allierer seg med ytre høyre: Dagbladets nye kampanje mot innvandrerforskningen

(notater, fortsatt i arbeid) Hvorfor har informatikeren Ole Jørgen Anfindsen, som mener at det finnes raser og at noen raser er mer intelligente enn andre, overraskende mange tilhengere? Hvordan kommunisere med folk som mener at grunnen til Haitis fattigdom…

Read more

Protests against Human Zoo i Houston: Africans on display together with chimpanzees?

Five years ago people from all over the world protested against the “African Village” in the zoo in Augsburg, Germany. Now, a new campaign is being planned against “The African Forest“, a $50 million project in the Houston Zoo, where “African culture” is on display together with chimpanzees and giraffes.

The 6.5-acre exhibit is designed “to give patrons the illusion they are strolling through an open landscape populated with chimpanzees, giraffes and other equatorial animals”. “Through presentations and artifacts, human cultures of the equatorial forests will be included in the exhibit” , landscape architect Jim Brighton told the Houston Chronicle. “Houses fashioned from tree leaves — a form of temporary housing — will be constructed for children’s activities.”.

“This is indeed like the African village in Augsburg – except this is a project that costs tens of millions of dollars and will be permanent – and some of the same anthropologists who protested that human zoo are onboard to protest this one such as Nina Glick Schiller and Data Dea”, explains Shannon Joyce Prince, Dartmouth Lombard Fellow and citizen of Houston, in an email to me.

The Zoo is according to Prince “only showing aspects of Africa that fit Western stereotypes of cultural anachronism and primitivism. It “falls neatly into the contemptible tradition of its human zoo predecessors, replicating a non-white village, a place where non-white humans live, in a zoo among the habitats where animals live”.

“The African Forest is about exhibiting and teaching inaccurate Western conceptions of African indigenous cultures in a place designed to exhibit and teach about animals. The African Forest is also about making and keeping African indigenous peoples conservation refugees. The African Forest and the practices it promotes are neither about respecting Africans nor protecting animals. They’re about claiming authority over African land, wildlife, and human lives”, Shannon Joyce Prince writes in a paper.

In the Zoo’s view, Africans are in conflict with wildlife, she writes. Therefore, African Forest plans to promote ecotourism as a way to “help” Africans and African wildlife. But the consequences of such conservation activities are often devasting specifically for central Africans and pygmies. For in Africa it’s common for conservationists to create refuges to conserve wildlife by simply kicking Africans out. The Zoo is funded by corporations like Exxon, Chevron, Shell that have are involved in this business:

Basically, among the corporations that fund the Houston Zoo are some of the most human and wildlife rights abusing corporations in existence. These same businesses try to clean up their images by creating wildlife refuges – but they create those refuges by forcing indigenous people off their land. Then the Zoo, which receives funding from those corporations, claims that the indigenous people who are getting kicked off their land are the ones who harm wildlife and promotes conservation and conservation refuges.

>> Shannon Joyce Prince: Human Zoos, Conservation Refugees, and the Houston Zoo’s The African Forest (pdf, short versjon)

>> Human Zoos, Conservation Refugees, and the Houston Zoo’s The African Forest (long version)

Shannon Joyce Prince sent a letter to the Houston Zoo several weeks ago which has not received a response.

She asks for “opposing The African Forest, human zoos, and the creation/perpetuation of the conservation refugee crisis in one or more of the following ways”:

1. Tell the Houston Zoo you are against The African Forest human zoo and the creation of conservation refugees as well as the continuation of the conservation refugee crisis by contacting the Houston Zoo here: http://houstonzoo.com/contact/. Tell the Houston Zoo that you will boycott zoos that host human zoos and/or make/keep Africans conservation refugees. Please mention your affiliations. Be sure to send a copy of your message to nohumanzoo (AT) yahoo.com so that we have a record of your letter in case the Zoo doesn‚t respond and to prevent the Zoo from deciding to claim that no one is protesting.

2. Send your name and affiliation to nohumanzoo (AT) yahoo.com if you want to be put on a petition stating, „We, the undersigned, do not support The African Forest human zoo, the creation of conservation refugees, or the continuation of the conservation refugee crisis.”

3. Raise awareness about The African Forest through your blog and encourage others to write the Zoo and sign the petition.

Please be aware that, naturally, the letter you send or your signature on the petition may be made public.

“The racialization processes facilitated by the Augsburg zoo and other zoos are not benign because they can lay the ground work for discrimination, barriers to social mobility, persecution, and repression”, anthropologists Nina Glick Schiller, Data Dea and Markus Höhne wrote in their report African African Culture and the Zoo in the 21st Century: The “African Village” in the Augsburg Zoo and Its Wider Implications (pdf)

Such “ethnological exhibitions” or “Völkerschauen” have a long history, linked to colonialism. For more than half a century – from the beginning of the 1870s to the end of the 1930s – the exposition of so-called exotic peoples in zoological gardens** and international expositions attracted a huge public.

UPDATE: Interesting debate and round-up at ZooChat: Cultural Zoo Exhibits = Racist? » Houston Zoo

SEE ALSO:

African village in the Zoo: Protest against racist exhibition

In Detroit and London: More African Villages in the Zoo

Thesis: Conservation for Whom? Telling Good Lies in the Development of Central Kalahari

In Norwegian TV: Indian tribe paid to go naked to appear more primitive

Is this anthropology? African pygmies observe Britains in TV-show

Geldof’s Live8 and Western myths about Africa

Five years ago people from all over the world protested against the "African Village" in the zoo in Augsburg, Germany. Now, a new campaign is being planned against "The African Forest", a $50 million project in the…

Read more

Antropologiens grenser: grensenes antropologi – NAF årskonferanse 2010

7.-9. mai 2010, Trondheim

Grenser har lenge hatt en sentral plass i antropologien, både som tema for empiriske studier og som analytisk perspektiv i studiet av identitet, kulturell betydningsdannelse og sosial organisering. I tillegg til å rette oppmerksomheten mot nye grensedannelser i verden – kognitive, politiske, etniske, økonomiske – vil konferansen fokusere antropologiens egne grenser. Det vil gi oss anledning til å reflektere over hva faget er og kan være i en samtid preget av grenseoverskridende interaksjonsmønstre, stadig utvidelse av det antropologiske arbeidsområdet og større krav om at vi skal virke globalt, tverrfaglig og samfunnsnyttig. Konferansen tar sikte på å identifisere premisser, forståelsesformer og erkjennelsesinteresser som er med på å definere fagets grenser i vår tid. Ved å gjøre det kan vi utdype vår forståelse av hvordan nye omstendigheter fører til at faget endres, videreføres og fornyes.

Mer informasjon: http://portal.svt.ntnu.no/san/naf2010

7.-9. mai 2010, Trondheim

Grenser har lenge hatt en sentral plass i antropologien, både som tema for empiriske studier og som analytisk perspektiv i studiet av identitet, kulturell betydningsdannelse og sosial organisering. I tillegg til å rette oppmerksomheten mot nye grensedannelser…

Read more

Ethnologie und Militär: Unkritisches Interview mit Lanik im Schwäbischen Tagblatt

Mir ist soeben das Interview mit Bundeswehr-Ethnologin Monika Lanik im Schwäbischen Tagblatt zu ihrem umstrittenen Seminar Angewandte Ethnologie und Militär an der Uni Tübingen zugeschickt worden. Es ist nicht im Netz veröffentlicht worden.

Es ist ein eher zahnloses Interview, in dem Journalist Hans-Joachim Lang die Ethnologin nicht wirklich herausfordert. Im Gegenteil, gleich zu Beginn macht er sich über den Widerstand gegen das Seminar lustig:

TAGBLATT: Frau Lanik, Sie kommen von der Bundeswehr. Welche Methoden der Gehirnwäsche haben Sie sich ausgedacht, um die studentischen Teilnehmer Ihres Hauptseminars mit kriegstreibender Propaganda zu infiltrieren?

Lanik muss daraufhin freundlich lachen und antwortet dann:

Ich habe eine gut ausgewogene Literaturliste vorgelegt, einerseits mit Innenansichten aus dem Bereich „Ethnologie und Militär“, andererseits aber auch mit sehr kritischen Stimmen, die aus der Grundlagenforschung der Wissenschaft kommen. Ich will die Studierenden ermuntern, auch selbst im Internet zu recherchieren. Dort ist die Debatte dick vertreten. Die Seminarteilnehmer können dann selbst entscheiden, wie sie ihre Lektüre mit den Ergebnissen ihrer eigenen Recherchen anreichern.

Sie haben die Möglichkeit, ein sehr aktuelles Thema der Ethnologie zu bearbeiten und die Auslandsverpflichtungen der Bundeswehr zu bewerten. Mit allen Diskussionen, die damit verbunden sind, wie etwa interkulturelle Kompetenz in der Bundeswehr und ethnische Konflikte.

Auf die Frage, ob sie überrascht sei von der Resonanz, die ihr Seminar fand, sagt sie:

Was ich nicht erwartet hätte ist diese unglaubliche Polemik, mit der die Kritik verbreitet wird. Und was mir große Sorge macht, ist, dass die eigentliche Problematik verwischt wird. Die vorgetragene Kritik trifft nicht mehr die Kernfragestellung, nämlich ob die Ethnologie im militärischen Gebrauch etwas Gefährliches oder etwas Hilfreiches ist, und wie das kontrolliert werden kann.

Sie betont, dass sie das Seminar als Wissenschaftlerin und nicht als Bundeswehrangehörige leitet.

Wir erfahren einiges über ihre Karriere in der Bundeswehr. Diese startete vor sieben Jahren. Sie bewarb sich da auf eine Stelle für interkulturelle Lagebearbeitung am Zentrum für Nachrichtenwesen. “Damals”, so Lanik, “suchte die Bundeswehr Berater, die fähig waren, schnell und zuverlässig zu recherchieren und kulturelle Expertise für die Lagebewertung abzugeben.”

Ethnologen waren gefragt wegen den zunehmenden Auslandseinsätzen, erklärt sie:

Und im Verlauf der interkulturellen Beratung hat sich gezeigt, dass gerade die Ethnologie mit ihrer Kompetenz für nichtmoderne Gesellschaften eine wesentliche Qualifikation ist. Dies wird künftig um so wichtiger, je mehr asymmetrische Kriegsführung und Terrorismus im Focus militärischer Einsätze stehen.

(Interessant, dass sie den ethnozentrischen Begriff “nichtmoderne Gesellschaften” benutzt – we are all modern now)

Ethnologie ist in verschiedenen Bereichen der Bundeswehr gefragt:

Beispielsweise im Zentrum Innere Führung, in dem mehr und mehr interkulturelle Kompetenz verlangt wird. Dann auch in dem Bereich, in dem ich arbeite, Geoinformationswesen, in der die Schnittstelle sehr interessant ist zwischen Naturwissenschaft, Gesellschaftswissenschaft und entsprechender Expertise, die für weitergehende sicherheitspolitische Bewertungen bereitgestellt werden. Ein dritter sehr wichtiger Bereich ist die interkulturelle Beratung im Einsatz.

Lanik selber hat “sehr viel zu tun mit dem Themen Migration, ethnische Konflikte, Ressourcenkonflikte, die in Bezug stehen zu kulturell konnotierten Konflikten.”

Sie verteidigt die Zusammenarbeit von Ethnologie und Militär folgendermassen:

Ich bin der felsenfesten Überzeugung, dass mit einer ethnologischen Expertise, die Konflikte fachgerecht analysiert und die Ergebnisse wieder in die Ausbildung der Soldaten und des Führungspersonals der Bundeswehr einspeist, weniger gewalttätige Konfliktlösungswege von den Militärs beschritten werden. Und sie ist über alle Maßen hilfreich, um unnötiges Verschärfen und unnötiges Abrücken von zivilen Lösungsmöglichkeiten zu verhindern.

Ethnologie im Militär ist ihrer Meinung nach “kontrollierbar so lange die Kommunikation ins Fach aufrecht erhalten wird”.

Quelle: Schwäbisches Tagblatt, 23.4.2010, Seite 29.

SIEHE AUCH:

Bundeswehr-Werbung im Ethnologie-Seminar?

Friedensbewegung protestiert gegen “Ethnologie und Militär” Seminar

Ethnologie und Militär: Der Protest hat genutzt

Immer mehr Ethnologinnen bei der Bundeswehr

Correction (and Update): “Army-Anthropologists don’t call Afghans “Savages”

Anthropology and CIA: “We need more awareness of the political nature and uses of our work”

Cooperation between the Pentagon and anthropologists a fiasco?

When should anthropologists work for the military?

Militarisation of Research: Meet the Centre for Studies in Islamism and Radicalisation

Mir ist soeben das Interview mit Bundeswehr-Ethnologin Monika Lanik im Schwäbischen Tagblatt zu ihrem umstrittenen Seminar Angewandte Ethnologie und Militär an der Uni Tübingen zugeschickt worden. Es ist nicht im Netz veröffentlicht worden.

Es ist ein eher zahnloses Interview, in…

Read more

Ethnologie und Militär: Der Protest hat genutzt

In der Kontroverse um ein Hauptseminar einer Bundeswehrethnologin über Angewandte Ethnologie und Militärin Tübingen hat man sich auf einen Kompromiss geeignet. Der pensionierte Tübinger Ethnologe und Pazifist Volker Harms wird “als Korrektiv” am Seminar mitwirken, meldet das Schwäbische Tagblatt.

“Ich bin immer dabei und bringe weitere alternative, konträre Literatur ein. Und bemühe mich, dass sie von den Seminarteilnehmern auch zur Kenntnis genommen wird. In den Diskussionen werde ich mich dann auch einbringen”, sagt der Ethnologe.

Das Blatt unterhält sich ausführlich mit Harms über ethische Fragen in der Ethnologie. Der Ethnologe kritisiert u.a. die schwammige Ethik-Erklärung der Deutschen Gesellschaft für Völkerkunde (siehe früherer Beitrag dazu, besonders im Kommentarfeld).

Selber kann er es nicht billigen, dass ein Ethnologe für die Bundeswehr arbeitet – “zumindest nicht mit solchen Aufgaben wie der, fremde Gesellschaften zu erforschen und dann dieses Wissen dem Militär zur Verfügung zu stellen, das per Definitionem dieses Wissen gegen diese Gesellschaft nutzen will”.

Er hätte Bundeswehr-Ethnologin Monika Lanik keinen Lehrauftrag über Angewandte Ethnologie und Militär erteilt – obwohl sie sich als langjaehrige Kollegen sehr gut kennen. “Ich hätte ihr gesagt, dass es hier Grenzen gibt. Ich hätte nicht das Thema ausgeschlagen, sondern sie nur für einen Vortrag im Rahmen eines weiter gefassten Ethik-Seminar eingeladen.“

>> weiter im Schwäbischen Tagblatt

SIEHE AUCH:

Bundeswehr-Werbung im Ethnologie-Seminar?

Friedensbewegung protestiert gegen “Ethnologie und Militär” Seminar

The dangerous militarisation of anthropology

Cooperation between the Pentagon and anthropologists a fiasco?

In der Kontroverse um ein Hauptseminar einer Bundeswehrethnologin über Angewandte Ethnologie und Militärin Tübingen hat man sich auf einen Kompromiss geeignet. Der pensionierte Tübinger Ethnologe und Pazifist Volker Harms wird "als Korrektiv" am Seminar mitwirken, meldet das Schwäbische Tagblatt.

"Ich bin…

Read more